Tenk deg en verden hvor Shakespeares stykker ble spilt i en evig syklus, eller at romerske guder fantes. I «Ontonauts: E Pluribus» lekes det med disse og andre spennende ideer. Konseptet er noe av det mest ambisiøse og fantasifulle, men samtidig også krevende å lese blant tegneserier som har blitt publisert her til lands.

Siden 2011 har tegneserieskaper Lars Schwed Nygård (f.1974) fra Ski publisert historier fra parallelle verdener på nettsiden Ontonauts.com. Høsten 2021 fikk han omsider samlet en håndfull av sine fortellinger mellom to permer. Album-utgivelsen er sofistikert, med tykke glossy, sider, som er behagelig å bla gjennom. «Ontonauts: E Pluribus» består av fem frittstående «hva hvis»-fortellinger satt til ulike verdener. I forkant er det viktig å vite at ordet Ontonaut er sammensatt av to ord fra gresk; onto og naut, som betyr en som reiser i andre verdener. Konseptet til Nygård er fascinerende; nemlig at alt som noe menneske noensinne har trodd på, er sant i en eller annen parallell virkelighet. Som han skriver i introduksjonen har han tatt denne ideen fra den amerikanske forfatteren og futuristen Robert A. Wilson (1932-2007).

Barnas verden
Nygård har utviklet konsept og skrevet manus. For å levendegjøre de forskjellige multivers har han fått hjelp fra forskjellige tegnere. Dette gir hvert narrativ et interessant særpreg. «Let them lead» synes jeg er den beste i samlingen; en historie om «hva hvis alt det naive som barn tror på faktisk stemmer» kler absolutt tegneseriemediet. Her benyttes to tegnestiler. Tegner Charlotte Sandmæl får visualisert den barnslige stilen med store øyner og myke kanter. I hele tatt er hennes fargerike og kreative illustrasjoner virkelig med på å løfte fortellingen. I denne serien fra 2019 aner man et stort talent som i ettertid har fått blomstre i Dragens Øye-serien. Som en kontrast anvendes Jelena Đorđević sin realistiske tegnestil, som viser de voksnes verden. Dette er et virkningsfullt grep, og her viser både Nygård og hans tegnere at de klarer å bruke tegneseriemediets muligheter for hva det er verd.

Katolisme, Shakespeare og Romerriket
Jeg liker også «Under God», som er viet til katolisismens tankegods. En inkvisitor fra Vatikanet skal forhøre en nonne som hevder å ha sett en engel. Ingar Krabbestig sine skisseaktige illustrasjoner er utført i svart-hvit og uttrykker en dyster og dommedagsaktig atmosfære. Mens «Pax Aeternia» er basert på et konsept som Nygård med fordel kunne viet mer plass. Faktisk burde denne novellen vært minst dobbelt så lang for å presentere sin verden ordentlig. Vi introduseres for et fiktivt Romerrike som har ekspandert så mye som mulig. Jeg skulle gjerne hatt litt mer bakgrunnsinfo om hva som har skjedd tidligere i deres historie og hvilket år vi faktisk befinner oss i. At romerne nettopp har vunnet en stor krig mot mayariket i Latin-Amerika burde vært forklart mer inngående innledningsvis.  Her er Nygård altfor subtil etter min smak.  At romerske soldater bruker skytevåpen er en artig detalj, men det er også en viss fare for at det vil forvirre enkelte lesere. I hele tatt blir det mye «hva hvis» for leseren å ta innover seg på 28 sider.

I «Admit One» tar Nygård inspirasjon fra Shakespeares kjente sitat fra skuespillet As you like it; «All the world is a stage, and all the men and women merely players»

For min del var det vanskelig å leve seg inn i en verden hvor hele verden bokstavelig talt er en scene, og alle karakterene der har roller i et storslagent skuespill, hvor de spiller alle Shakespeares stykker i det uendelige. Samtidig foregår det et drama bak scenen.  Selv om denne fortellingen ikke engasjerte meg så mye, har jeg sans for den narrative originaliteten, kreative grep som to forskjellige skrifttyper; ett som brukes til å gjengi dikterens sitater, og en annen font som viser til det som sies bak scenen.

Den innledende historien UNUM er den mest krevende å komme inn i, krydret med avanserte ord og faguttrykk. Jeg vet ikke engang om jeg forsto poenget med denne. Den burde kanskje ikke vært «åpningssporet», men heller vært plassert litt lengre uti samlingen hvor leseren har blitt varmere i trøyen.  I noen ruter presses det også inn for mye informasjon og snakkebobler. Med fordel kunne det vært litt flere «pustepauser» her og der.  Når det er sagt, så har jeg sansen for illustrasjonene. Liv Katrine Steinheim har en burlesk friskhet i sine tegninger som passer til en fortelling lagt til kvantefysikkens verden. 

Et stort potensial
«Ontonauts» er absolutt verd å sjekke ut, med mye inspirerende kreativt tankespinn både for øye og for sinn. Men forvent ikke lettvint underholdning, dette er sjangertegneserier for viderekommende. Noen av historiene bør man lese flere ganger for å få inn poengene. På sett og vis jobber Nygård litt som en filmregissør som bruker forskjellige produksjonsdesignere og kameramenn til å visualisere sine historier.  Som sådan kunne Nygård trengt en litt streng produsent med blikk for en mer pedagogisk formidling av historier. På den andre siden er det dette jeg liker best med Nygård, at han ikke er redd for å utforske tegneseriemediets muligheter. Finurlige grep som at det dukker opp en snakkeboble med grønn skrift i «Under God», mens i «Let them lead» formidles en del av historien via barnetegninger.  «Ontonauts» er fullt av potensiale og jeg ser frem til at flere av Nygårds fortellinger kommer ut i album-form, men forhåpentligvis noe mer lettfattelig fortalt. 

Ontonauts – E Pluribum
Skrevet av Lars Schwed Nygård, tegnet av diverse
Forord av forfatteren
174 sider
200 kr.
Prime Noise Media

Les også:
Reiser i trussystem
Coveravsløring for E Pluribus