17. mai-helgen gikk tegneseriefestivalen Comicdom Con gikk av stabelen på Technopolis i Athen. Den feirer en rik tegneseriekultur som nok er ukjent for nordmenn flest.

Alle fotografier av Kristian Hellesund

Hvor mange greske tegneserier kjenner du til? Sannsynligvis ikke så mange, og det er nok bare en håndfull som er utgitt i Norge. Da passet det bra for meg å få en mulighet ti å besøke tegneseriefestivalen Comicdom Con i Athen. Festivalen er stor, og mange aspekter av det greske tegneseriemiljøet blir vist frem.

Technopolis er et gammelt fabrikkområde som er omdannet til både studiested og kulturområde. Mange av de gamle maskinene og rørene står igjen og skaper en flott ramme der det industrielle møter kunst.

Det spesielle med tegneseriefestivalen er at mye foregår ute. Mange stands og vrimleområder er plassert under åpen himmel. Ulike foodtrucks og kafeteriaer dekket mat- og drikkebehovene, og til og med noen lokale mikrobryggerier hadde egne stands under festivalen.

Mens det startet rolig fredag 17. mai med programposter i vanlig arbeidstid, strømmet det over med publikum de neste to dagene. Til tider var trengselen utendørs heller stor. Det skader neppe festivalen at Technopolis er et yndet besøksområde også når det ikke er tegneseriefestival, og man må anta at kombinasjonen av dette og gratis adgang skaffer tegneseriefestivalen ekstra publikum.

Logistikken rundt festivalen er enorm. Den såkalte Artist Alley bestod av nærmere hundre bord. Flere av dem hadde minst to personer, så det er ikke usannsynlig at 150 tegneserieskapere solgte tegneserier, trykk og annet materiale under festivalen. De fleste holdt til innendørs i en stor og oppdelt sal, mens en rekke andre satt i telt utenfor salen.

En rekke forlag og tegneseriebutikker var representert. Det ser ut til å være et brukbart marked i Hellas for superhelttegneserier fra Marvel og DC, samt western- og skrekktegneserier fra det italienske forlaget Bonelli, i tillegg til Disney. Men man får inntrykk av at greskspråklige tegneserier i veldig liten grad finnes i massemarkedet. Man må i spesialbutikker eller handle over internett for å skaffe seg dem.

Greske tegneserieskapere holder et høyt nivå. Mens enkelte, som for eksempel Mikael Dialynas, beviser dette gjennom jevnlige utgivelser på større amerikanske forlag, er det en underskog av dyktige utøvere som driver med egenutgivelser eller får serier utgitt på små og alternative forlag. Men kanskje er det mange flere som ønsker å være tegneserieskapere enn det er plass til på det greske markedet, Bredden er stor. Mange av de greske serieskaperne har bakgrunn fra universitetsstudier innen kunstfag, og flere av dem er klassisk skolert som malere eller illustratører. For flere av disse var den såkalte Agora viktig. Her kunne de møte ulike mennesker med bakgrunn i tegneseriebransjen som kom med tilbakemeldinger på porteføljer, trykte arbeider eller tegnemapper. De norske støtteordningene med produksjonsstøtte eller innkjøpsordningen gjennom Kulturrådet, ble av flere tegneserieskapere jeg møtte sett på som utopisk i Hellas.

Som så mange moderne tegneseriefestivaler har Athen også plass til andre aktiviteter. Det var flere programposter for cosplayere, og de utkledde satte sitt preg på vrimleområdene. Flere stands hadde fokus på ulike aspekter innen populærkultur, og det var en spillturnering basert på Yu-Gi-Oh. Der kunne man kvalifisere seg til et europeisk mesterskap.

Hugo Pratts tegneserie Corto Maltese er populær i Hellas, og en flott plakatutstilling var dedikert til denne ii utstillingslokalet. Dessuten var det utstillinger basert på manga, og dette kommer Serienett tilbake til i en egen artikkel.

Comicdom Con er en tegneseriefestival som både satser på tegneserier som fag og tegneserier som uttrykk. Dermed var det ikke bare tegneserieskapere man kunne møte i forbindelse med festivalen. Flere tegneserievitere hadde programposter, og selv snakket jeg om norsk tegneseriehistorie og det norske tegneseriemarkedet i dag. Videre var det programposter om britiske tegneserier, manga, superhelter. samt en rekke workshops rettet mot tegneserieskapere i ulike aldre. 

Arrangørene bak tegneseriefestivalen driver både tegneseriebiblioteket i Athen, Athens Comics Library, og forlaget Comicdom Press. Comicdom utgir både tegneserier og tegneserieteoretiske bøker. Gjennom året er det flere arrangementer i regi av organisasjonen. Noen av dem er rene tegneseriemesser, mens andre er utstillinger og presentasjoner. Miljøet knyttet til Comicdom er solid, og organisasjonens leder Lida Tsene har et stort frivilligkorps som stiller opp på festivalen.

At store deler av festivalområdet er utendørs, er trivelig i et vårlig Athen med sommertemperaturer. I det greske tegneseriemiljøet er det mange hyggelige mennesker, , og de fleste jeg møtte på snakket godt engelsk. Mens det meste av tegneseriene som fantes på festivalen var tilgjengelige i gresk språkdrakt, var det flere tegneserieskapere som også hadde særtrykk av tegneseriene på engelsk. Men det aller meste av programpostene foregikk på gresk, så det var begrenset hva jeg kunne få utbytte av under festivalen. At Comicdom Con satser på omvisninger til utstillingene, er til gjengjeld et pluss. Man får mer ut av de ulike utstillingene på denne måten. For eksempel var det Paul Gravett og mangaka Fumio Obata som tok for seg utstillingene basert på japanske tegneserier.

Athen og tegneseriefestivalen Comicdom Con er en god kombinasjon. I tillegg til at Athen byr på vakre omgivelser og flotte attraksjoner, er den at tegneseriefestivalen variert og interessant. Bonusen er muligheten til å bli kjent med et tegneseriemiljø de fleste nordmenn ikke har et forhold til. Vel blåst, Comicdom! Dette er en festival jeg svært gjerne vil besøke på ny.