Gode og viktige historier når langt. Sist helg var Ida Larmo i Stockholm for å fortelle om «Rigel», som nylig ble oversatt til svensk.
Fotografi av Trond Sätre
Mens en større Palestina-demonstrasjon paraderte rett utenfor kulturhuset Stadsteatern i Stockholm sentrum, innledet Ola Bremnes Ida Larmos presentasjon med et sanglig innslag inne på Lilla Studion i Stadsteaterns første etasje. Dette er hovedscenen for Stockholm Internationella Seriefestival (SIS), som ble arrangert sist helg.
Bremnes’ sang om Rigel, «Blå fuggel» stammer fra albumet «Ord fra en fjord» (1992). På SIS sløyfet han siste verset grunnet problemer med gitaren han fikk låne. Ida Larmo var invitert til festivalen for å snakke om «Rigel – Urettens ekko». Denne dokumentariske tegneserieromanen ble for kort tid siden utgitt på svensk med tittelen «Rigel – Ekot av en katastrof» på forlaget Kaunitz-Olsson. Ida Larmo og Ola Bremnes har også tidligere opptrådd på felles kulturarrangement. Larmo vokste opp på Bjørkelangen i Akershus, men bor i Nordland.
Fram fra glemselen
Intervjuer Patrik Schylström fra Stadsbiblioteket innrømte av historien var ukjent for ham. -Den var ukjent for meg også, la Ida Larmo til. Hun fikk først høre om den via Roy Jacobsens roman «Rigels øyne». Hvorfor hørte jeg ikke om dette på skolen, spurte hun seg. Hun konsulterte Trond Carlsens fagbok «Tragedien Rigel – norgeshistoriens største skipskatastrofe», og derfra jobbet hun seg fram til tegneserieromanen som kom ut på norsk i 2022.
Rigel-katastrofen var den største enkelttragedien i Norge under andre verdenskrig, og en av de største katastrofer i Norges historie. 27. november ble de to stykkgodsskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes», samt to militære følgeskip, ble bombet av RAF-fly sør for Sandnessjøen i Nordland. Over 2 500 personer omkom, de av dem øst-europeiske krigsfanger. Skipet lå der med baugen opp i 31 år, kunne hun fortelle publikum i Stockholm. – Vi har så dårlig hukommelse, vi må ikke glemme dette.
Fuglemotiv
Bremnes’ blå fugl viser til en episode som også er gjengitt i Ida Larmos bok, der en krigsfange gir et leketøy – en blå fugl – til en lokal unge i bytte for litt brød. Hun kom inn på dette i Stockholm, og på det andre viktige fuglemotivet. De store, svarte kråkene er symbol på død, og i dette tilfellet også metaforer for flyene som bombet Rigel. -Dessuten er jeg dårlig på å tegne fly, la hun muntert til.
Hun kunne videre fortelle om detektivarbeidet hun måtte utføre, og blant annet spore opp Julians datter i USA, for å finne ut nok om bokas hovedperson, den russiske krigsfangen Julian Oresjkin. Jeg lurer på hva den mannen er laget av, kommenterte hun med henvisning til alt han kom seg gjennom. Til slutt fant hun ut av Julian fullførte ingeniørstudiene og gjorde det bra i livet. Han fikk flere patenter, blant annet. -Det er som i en film, konkluderte Ida.
Avslutningsvis kom hun så vidt inn på sin nyeste bok, «O’boy – Min klin kokos tegnedagbok», og nevnte også sitt neste prosjekt, en historisk bøddelbiografi. Kanskje kan også et slikt prosjekt fenge historieinteresserte svensker som nettopp har oppdaget «Rigel».
