PONDUS - EN KULTURSTØTTEVINNER ( 7.12.10 )
Tegneserieheftet Pondus er høstens vinner innen kortseriestøtte med 111.000 støttekroner fra Norsk Kulturråd. Innen albumstøtte er Flu Hartberg den som får mest med til sammen 135.000 kroner for henholdsvis Tyrannusaurus Prest og Fagprat.
Tegneserietildelingene fra Norsk Kulturråd for høsten 2010 er klare. I forrige ukes tildelingsmøte ble det delt ut støttekroner til både albumprosjekter og kortserier i tegneserieantologier.
Flu Hartberg er serieskaperen som har fått mest. Han er tildelt 100.000 kroner for Tyrannusaurus Prest og 35.000 kroner for Fagprat. Sigbjørn Lilleeng og Tor Ærlig har fått 100.000 kroner for Apefjes, Gabriel M. V. Modo har fått 100.000 kroner for De litterært mistenkte mens Henry Bronken får ta imot samme beløp for Et halvt år i Karasjok.
Andre som har fått albumstøtte er Marte Thingstad med 40.000 kroner for Dette er Hanne Krank, Roy Søbstad med 30.000 kroner for Ulver i korridoren, Max Estes med 68.000 kroner for Den krokete kanalen, Martin Ernstsen med 52.000 kroner for Kodoks løp, Einar Lunden med 40.000 kroner for Espens hemmelige dagbok 3: Dinosaurjakten og Øystein Runde med 40.000 kroner for De fire stores jul. I tillegg har har Seth Piper og Lars Schwed Nygård fått 70.000 kroner for utgivelsene Wakan og Gnisten.
Innen kortserier har Pondus-heftet til Egmont Serieforlaget fått 111.000 kroner i støtte. Angst 4 fra Jippi forlag har fått 100.000 kroner, mens Jippis Forresten 25 har fått 70.000 kroner. Ellers har heftet Rutetid fått 89.000 kroner, Nemi tar inn 48.000 kroner, Eon støttes med 19.000 kroner mens Humorparaden er beæret med 1.000 støttekroner.
Les mer om årets tildelinger på nettsidene til Norsk kulturråd:
http://kulturrad.no/tildelinger/litteratur_/tegneserier/2010/
JIPPI SLIPPER BLOKK OG LEIK <- Eldre | Nyere -> LITT NYTT, LITT GAMMELT OG LITT KJEDELIG
Det var veldig mykje til Egmont. Det kjennast litt som å gi barnetrygd til Trygve Hegnar, men det må vel framleis til for at dei skal satse på nye norske serier.
Elles ein del ting som verkar veldig interessante. Kva er eigentleg “Apefjes” frå Sigbjørn Lilleng og Tor Ærlig? Nokon som veit?
— Knut Robert Knutsen 7. December 2010, 08:08 #
Veldig mye penger i omløp her, i nokså tydelige retninger. Bra at serier støttes i Norge.
Egmontstøtten kan nok diskuteres, det ville være synd om det er en glipp fra tildelerene at blader som håver inn millioner i omsetning også får mye støtte, på bekostning av støtte til mindreselgende utgivelser…
For min del hadde jeg heller sett tallene for EON og Pondus fordelt omvendt, førstnevnte hefte/album er for meg en mye tydeligere satsning på en estetisk helhet, og andelen av nyprodusert stoff virker også høyere i EON. Uansett er rutene i “normal” størrelse…
Lars Lauvik er en serieskaper som alltid satser optimalt på innhold og utførelse, og kanskje dette heftet hadde fortjent litt av Pondus-kronene?
Ellers er det nesten livsfarlig å mene noe som helst kritisk om disse tildelingene, for da blir man kanskje beskyldt for ikke å unne folk lønn.
Okke som er ser jeg at alle pengene går til Oslobaserte forlag og serieskapere. Er det INGEN ute i provins-Norge som søker – eller søker de, og får avslag?
Med dagens enkle muligheter for design og trykk trenger man absolutt ikke et forlag for å produsere et album. Og med den katastrofale distribusjonen som er tegneserier til del i Norge vil mesteparten av utgivelsene på listene over (unntatt Egmont, da) være nesten umulig å finne, ikke en gang i spesialbutikker (unntatt Tronsmo i Oslo).
Har tidligere snakket (for døve ører, tror jeg) om denne støtteordningen for serier som ikke kan kjøpes uten i et bitte lite antall utsalg, landet sett under ett.
Et klassisk tilfelle av manglende støtte til serieskapere utenfor hovedstøtteområdet er journalisten/serieskaperen Ingebjørg Jensens to hardcoveralbum om den andre verdenskrigs hendelser vedr. norske barn.
Begge bøkene ble refusert etter gjentatte søknader, bøkene ble trykket for egen regning og risiko, distribuert av serieskaperen selv og er i dag i bruk i mange skoler både på Vestlandet og Nord-Norge. (En historielærer i videregående skole fortalte meg en gang at “Bomber over Barneskolen” var en bedre innføring i krigens redsler mot barn enn “Palestina” av Joe Sacco. Ham om det, men han syntes at førstnevnte bok var lettere for ungdom å sette seg inn i enn sistnevnte).
Men hvorfor ikke følge Jensens oppskrift? Med hjelp fra Norsk Kulturråd, altså :)
Lag ditt eget album, søk om tildeling og støtte, design/trykk sjøl (spør gjerne andre hvis du lurer på hvordan) og selg/distribuer sjøl, via Facebook og andre sosiale medier. Ta, som Jensen, arbeidet med å promotere boken via skole- og bibliotekbesøk og bruk presse og media maksimalt. Jeg garanterer at mange vil få et høyere salg, kanskje spesielt i lokalmiljøet, enn mange støttede album får nasjonalt.
En forutsetning for at dette skal lykkes er selvfølgelig at Norsk Kulturråd begynner å tenke nytt, og støtte (gode nok) prosjekt som faller utenfor den oppgåtte lysende sti. Her har sannsynligvis konsulentene som anbefaler støtte/avslag behov for å gå en runde i tenkeboksen, eller kanskje de kan byttes ut med andre, kvalifiserte folk?
Kjetterske tanker? Tror ikke det, men det går an å tenke nytt.
Ofte virker det som at serieskapere med et nytt produkt på “markedet” er omtrent usynlige etter den første omtalen i VG/Dagbladet, etter den første signeringen på Tronsmo er unnagjort. Er virkelig jobben gjort da? Er det ikke et poeng å få sitt flotte produkt ut til flest mulig lesere og kjøpere, eller er man fornøyd så lenge seriestøtten er på plass – og man kan konsentrere seg om neste (søknadsfinansierte) produkt?
At distribusjonen for serier i Norge suger er noe alle vet, og mange klager over, men er det noen som prøver å finne løsninger i stedet for bare å klage?
For eksempel: hvorfor ikke droppe trykk og selge for smartphone/lesebrett? (Hvorfor man i det hele tat trenger forlag i en digital verden er noe jeg ikke skjønner helt).
Mange tanker oppå hverandre her, Serienetts lesere får ha meg unnskyldt men mange tanker melder seg hver gang disse støttepubliseringene kommer….
— Arild Wærness 7. December 2010, 13:54 #
Takk for at du ikke torpederte innlegget mitt (som sjølsagt er alt for langt og vandrende).
Problemet er bare at vi aldri går på Rama/Rimi/Kiwi etc for å kjøpe bøker eller smalere tegneserier, vi går til Norli, Ark eller hva de nå heter, de 2-3 megakjedene som styrer bokhandlerbransjen i Norge. Og der blir det som regel bomtur.
På dagligvaren eller kiosken kjøper vi ukes- og månedsheftene, hos bokhandleren forventer vi å finne tegneseriealbum – ikke bare fra de store forlagene, men fra alle som utgir kvalitetsserier i landet. Og de glimrer som regel med sitt fravær. Dette har vi også snakket om tidligere.
Bokhandlerne satser helt enkelt ikke på tegneserier fordi de tror at det bare er Nemi og Pondus som selger (og det stemmer jo, for så vidt) eller de er redde for at knarkerne skal stjele seriebøkene (og det stemmer også).
Eller – som oftest bryr de seg ikke i det hele tatt om serier, og ser på dette som marginalinteresse (kunnskapsløst, men likefullt en realitet). ((Sidespor vedr. dette: flere bokhandlerkjeder ansetter nå mer og mer ukvalifisert arbeidskraft til en billig penge – folk som er flinke til å spa Pondusbok 12 og Min Kamp 18 ut til folket men aldri har hørt om David B. eller Monsieur Jean))
Et slags fullverdig serietilbud hos bokhandlere finner man kanskje i et par utsalg i de aller største byene, og knapt nok det.
Dermed er vi tilbake til det store spørsmålet; hvordan utnytte seriestøtten slik at bøkene kommer vekk fra lageret og ut til folk som faktisk vil kjøpe og lese dem?
— Arild Wærness 7. December 2010, 17:09 #
Bokhandlernes dager er jo uansett talte.
Bra argument. Som gjenspeiler hva jeg tenkte da jeg så ett-eller-annet forlag som nå er i ferd med å bygge et nytt megabygg i Oslo – hva fan er det de tror? De har uansett ikke innsikt i hva som kommer.
Tower Records var verdens feteste CD/vinylkjede, med superbutikker i London, NYC og i Seattle (den jeg kjente best). Mmmmm.. som Homer pleier å si.
Da denne kjeden stupte som et råttent eiketre i skogen burde alle i mediaformidling våkne opp og tenke seg godt om. Men det var det ingen som gjorde.
Plateselskapene sloss som skolegårdsbøller mot indieband og pirater til de hadde tapt så mye penger at de mer eller mindre ga opp.
Jeg tror du finner mange ledige korridorer i Capitol, CBS og EMI sine megabygg nå, og bedre plass blir det fort.
Forlag er ikke annerledes enn plateselskap, og bokhandlere vil lide samme skjebne som platebutikker. Kjedene knuste indibutikkene akkurat litt for tidlig. Platekompaniet spilte samme rolle som Norli/Ark/Slibris, nå er det deres tur. I Oslo har vi “the little shop that could”; Tronsmo, i Bergen har vi musikkparallellen Apollon.
Når megakjedenes dager er talte og folk greier nedlastingen mer eller mindre sjøl vil en ny generasjon shops sprette opp for å tilby det som kjedene ALDRI maktet: små opplag, sære utgivelser og kule ting som ikke er for alle (les: Pondus/Rhianna).
Jeg er så gammel at jeg er glad for å ha opplevd “Head Shop”-markedet – man kunne reise fra København til London via Seattle, New York eller Amsterdam – og i Headshops kunne man finne (bortsett fra piper og hampgreier) underground comix, tegneseriealbum, brukt og ny vinyl så langt fra mainstream man kunne tenke seg. Sun Ra, ooh la la. Mimre mimre…
Kanskje – hvis husleien er OK – kommer denne tiden tilbake? Kanskje ikke i sentrale handlestrøk, men i de fleste byer vil det være plass til slike “utsalg”. Helst uten piper og bjeller, takk, det greier denne ex-hippien seg uten:)
— Arild Wærness 7. December 2010, 19:23 #
AW nevnte serier for elektroniske medier, der er det i dag enten gratis-steder (som nettserier.no) eller “apps” (som Oxicomics) som gjelder. Og for sistnevnte er Apples amerikanske sensur-regime et hinder for i alle fall en del av serieskaperne…
Og selv om jeg liker Arilds optimisme mht. “alternative” utsalgssteder, tror jeg ikke Norge som sådan kan få nok slike som tør å ta inn alternative serier i stort nok antall til at det vil monne. Og når selv bruktsalg av serier tørker inn, tror jeg ikke det er marked for spesialbutikker med nye tegneserier. Kanskje som en del av et konsept, men faren for å bli sittende med usolgte hefter vil nok ikke gjøre dette til en vekstindustri, på samme måte som storforlagenes juleheftesalg.
Da er vi tilbake til personlig salg (som kan være en krevende prosess), offentlige innjøp (en risikabel sport for små forlag…) eller salg via nettet (av papirutgaver) e.l. som alternativer for nye utgivere. Og, ikke minst, å finne kanaler der potensielle kjøpere kan finne ut at heftene deres faktisk er utgitt kan bli en formidabel opgave for nykommere.
I så henseende kan det være interessant å se hvilke serier “Bobla” greier å grave frem til sine nye utgivelser, det kan bli et sted der nye talenter kan få utvikle seg, men kun hvis redaksjonen evner å gi råd og kreve forbedringer av uferdig materiale. Å bare trykke alt ukritisk vil være en bjørnetjeneste for skaperne.
— Frank Flæsland 8. December 2010, 02:35 #
Ein ting som verkeleg har surna meg på netthandel i Noreg er portoen. Ein ting er at forlaga vil ha 200/250 kroner for hardcover teikneseriebøker på 50 sider, ein anna er at ein i tillegg må bla opp 30-40 kroner i porto. Ein skulle tru at så lenge dei selde det ut frå sin eigen nettbutikk istadenfor å gi avansen til ein bokhandel, så kunne dei ta seg råd til å la portoen vere ein del av prisen.
Har nyleg kjøpt inn ein del bøker som gaver til jul, og har kjøpt frå engelske nettstader. Då er det snakk om 30-40 kroner INKLUDERT porto for enkelte ting på sal.
Og så lurar dei på kvifor dei vert utkonkurrert?
Eg veit at Noreg er ein liten marknad, og at ein må betale meir for enkelte ting av den grunn, og det aksepterar eg. Men netthandel i Noreg er heilt på trynet.
Viss eg vil ha tak i bøker her i Noreg som ikkje er i min lokale bokhandel (og det skjer ofte) så er det billegare for meg å bestille den via bokhandelen, fordi forlagets eigen netthandel krever 30-40 kroner ekstra.
Men viss eg går til bokhandelen, så brukar eg ganske lang tid på å forklare kva eg skal ha, kva forlag det er frå, korleis dei skal få tak i det etc.
Ein skulle jo nesten tru at med den graden av vertikal integrering (dvs at same selskapa eiger trykkeri, forlag,distribusjonsnettverk, utsalsstader etc.) som er i norsk forlagsbransje så skulle det kunne gå an å selje bøker billegare og meir effektivt.
Og det inkluderar teikneseriebøker.
— Knut Robert Knutsen 8. December 2010, 08:21 #
No Comprendo sender portofritt i Norge ved bestillinger fra webshoppen deres.
— jølle 8. December 2010, 12:22 #
Knut & Gonzo nevner to viktige ting; 1: man må vite om publikasjonene, så dermed må man ha en kanal som når frem til potensielle kjøpere med god info. Noe mer enn Serienett, faktisk :) og den er ikke lett å løse.
2. Det er alltid kjekt å bla/ta på publikasjonen, så en fysisk sjappe er nesten alltid å foretrekke, selv om man i tillegg har gode nettbutikker. Denne gamle hippien lurer på når jeg ville ha blitt obs på Philippe Druillet, hadde det ikke vært for at jeg – en vakker sommerdag på Karl Johan i 1974 – kom over YRAGAEL på fransk i bokhylla på (den opprinnelige) Norli Bokhandel. Sjølsagt kjøpte jeg den etter å ha bladd i den i 10 sekunder.
Norli var forøvrig en av de få bokhandlene i Norge som hadde et visst lager av tegneserier på den tiden :)
— Arild Wærness 8. December 2010, 13:10 #
Har ikke lest alle innleggene her, men kort sagt…er de 111.000 kronene egentlig en PR-sak? Kulturrådet vil vise at de satser på norske tegneserier, og ettersom Pondus er så gjennomført folkelig og forankret i norsk bevissthet som den er, blir den serien et naturlig valg for å sikre seg oppmerksomhet. At Pondus de siste 5 årene bare har vært så godt som resirkulering i konseptene gjør ikke saken bedre.
— Norman 8. December 2010, 15:46 #
Tror PR er det siste Norsk Kulturråd tenker på. Uansett er det de (anonyme) konsulentene som foreslår tildelingene.
— Arild Wærness 8. December 2010, 16:44 #