LITT NYTT, LITT GAMMELT OG LITT KJEDELIG ( 9.12.10 )
LITT NYTT, LITT GAMMELT OG LITT KJEDELIG
Billy, Blondie og Skippern’n blir ikke så veldig høyt prioritert i årets flora av julehefter.
Med nærmere 70 julehefter i bladhyllene er det mange som strengt ikke fortjener å framheves på noen spesiell måte. Særlig innenfor sjangeren amerikanske stripeserier er det mange som går bare på rutinen (det skal innrømmes at en del norske serier begynner å gå på rutinen også).
BILLY julehefte hører har en litt interessant plass i publiseringshistorien fordi suksessen med juleheftedebuten i 1970 kan ha vært en medvirkende årsak til at Billy med stort hell ble forsøkt lansert som eget blad i Norge. Det er også en av de få seriene som konsekvent har satset på nytt materiale hvert år (i alle fall ”nytt” i betydningen: fra det siste årtiet). Men kanskje er det på tide å ta fram noe klassisk materiale igjen. Årets hefte er kjedelig, og selv om jeg ikke finner like mye gjenbruk av gamle poeng som forrige gang jeg anmeldte et Billy-julehefte, er poengene like fullt uinspirerte. BLONDIE julehefte har en atskillig lenger publiseringshistorie, men akkurat som med Billy er årets julehefte en tilfeldig samling søndagsstriper fra få år tilbake, med bare noen et par poenger som er litt morsomme, og uten noen egentlig høydepunkter.
Begge disse titlene har jeg omtalt i tidligere juleheftesesonger her på Serienett, men SKIPPER’N er et julehefte som jeg ikke har rørt på aldri så mange år. I årets utgave er det slutt på seriene av Bud Sagendorf, og i motsetning til Billy og Blondie går Skipper’ns julehefte bakover i historien denne gangen. Dessverre er det ikke alltid slik at de gamle er eldst. Årets hefte består av søndagssider fra 1947, signert Tom Sims og Bela Zaboly, som tegnet Skipper’n i en overgangsperiode. Forskjellen på disse sidene og Sagendorfs er først og fremst at poengene er mer omstendelig bygd opp – Siden de tross alt er fra 40-tallet, da avisserieen hadde mer ruteplass å boltre seg på. Selve sluttpoengene er faktisk jevnt over svakere enn Sagendorfs. Men kvantitativt er det mer å lese på, om du skulle se på det som en fordel.
Billy Julen 2010
Blondie Julen 2010
Skipper’n Julen 2010
36 sider hver
Kr. 42,00 hver
Egmont Serieforlaget
PONDUS - EN KULTURSTØTTEVINNER <- Eldre | Nyere -> UNNI LINDELL I SERIEFORM
Ifølge
http://www.minetegneserier.no/
er det registrert nesten 60 julehefter i år. Jeg tror man må ta med en del ikke tegneserier for å kome opp i nesten 70.
Jeg har kjøpt en del Blondie julehefter fordi jeg har hatt sans for denne, men årets hefte er vel det minst morsomme av disse.
— Øyvind B 10. December 2010, 00:40 #
Årets siste nummer av seriebladet Billy pleier å være ekstra fyldig og julerelatert, i realiteten et mye bedre “julehefte” enn spesialutgivelsen.
— Bodil Revhaug 10. December 2010, 02:20 #
Apropo Billy. Det bladet som er ute nå har en spsiell forside som er en pastisj på et Nirvana-album. Jeg tror det er første gang vi ser Sjanten naken på forsiden.
— Øyvind B 10. December 2010, 15:09 #
Den spreke forsiden er hentet fra årskalenderen som fulgte med, der Sjanten er “februar-gutt”. En musikkinspirert, snerten liten kalender. Alle månedsbildene er pastisjer over kjente album. À la Rockys hip-hop-forsider.
— Bodil Revhaug 10. December 2010, 16:05 #
Her snakker vi om 60-70 julehefter, kan det virkelig være så mange? Tror vi må lage et skille for hva som er et vaskekte julehefte med tegneserier og hva som ikke er det? F.eks har Cappelen/Damm to album/hefter som mer ligner seriebøker (tykke permer) enn et mykt og godt julehefte, uten at det trenger å forringe kvaliteten av den grunn.
Forøvrig, her er årets julequiz:
Hvilke av årets julehefter er mest krevende å oppspore i butikkene…?
— jostein hansen 10. December 2010, 18:03 #
Jeg FATTER ikke hvorfor det ikke satses på E.C. Segars Skipper’n, i stedet for den senere, sjelløse “gag-varianten”...
— Norman 10. December 2010, 19:02 #
Jostein: de som er verst å finne er vel nykommerne fra Cappelen/Damm og Aller, med dårligere distribusjon enn de som bruker BC, og med lavere gjenkjenningsfaktor hos bestillerne i butikkene.
Selv måtte jeg lete lenge før jeg fant De 4 stores Jul.
Pondus er over alt, i et mengdeforhold 5:1 i forhold til andre titler.
Tykkelsen på omslaget definerer ikke om det er julehefte eller ikke. Hvis det utstilles i juleheftekassene er det et julehefte. Jeg har talt nærmere 70 titler i år. Hvis Gråtass er et julehefte, er Månetoppen/Prøysens diverse hefter etc etc også julehefter. Juletre og Nissens Jul har blitt regnet som julehefter i alle år, selv om de er magasiner. Derfor regner jeg også de to støggisene 3 Nøtter og Grevinnen som julehefter.
— Arild Wærness 12. December 2010, 15:07 #
Skal man også ta med alt som ikke er tegneserier av julehefter så blir det selvsagt atskillig flere. Selv bryr jeg meg ikke så mye om disse.
Tidligere har også avistegnerne kommet med eget julehefte, men i år kaller de det for
Årskavalkade
I Sverige har f.eks. Fantomen gått som julelabum siden 1944, men en god del av disse har blitt til “årsalbum” her i Norge.
Svenske julabum
— Øyvind B 12. December 2010, 17:36 #
Aftenposten for søndag 12. desember har en tosiders omtale av juleheftene, både de med og de uten tegneserier. Kun de som får høyest og lavest score får positive/kritiske anmerkninger. Verd å merke seg er at verken Pels og Poter, Perler for svin eller Zitz får noen omtale, på tross av at disse går som faste stripeserier i Aftenposten. Liker ikke avisen sine egne serier, de burde vel være håndplukket for sine utsøkte kvaliteter…? Eller har ikke anmelderen lest og studert alle (de vesentligste) av årets utgitte hefter? Hmmm…
— Jostein Hansen 13. December 2010, 01:31 #
Hei Jostein, og andre, jeg tror at anmelderne i Aftenposten og andre aviser anmelder de juleheftene som forlagene sender dem. Så min teori er at de enten ikke har fått de heftene som du nevner, eller at de ikke hadde fått de da de skrev anmeldelsen.
Pels og Poter fortjener terningkast seks (les den selv, om du ikke tror meg), Zits er en av mine favoritter, men de utvalgte sidene er ikke av seriens morsomste. Så Zits kan få terningkast fire. Perler for svin appelerer dessverre ikke til meg, så den har jeg ikke lest.
— Øyvind B 13. December 2010, 13:17 #
I overfloden (nei; syndfloden) av julehefter er det viktig å huske på¨at anmeldernes favoritter veldig ofte er nettopp det; deres personlige favoritter. I alt for mange intervjuer vedr. årets julehefter har jeg blitt spurt om “de beste”, som om det er en slags garanti for at “kjøperen” skal føle seg trygg. Så ofte jeg kommer til orde gjentar jeg at “dette er mine personlige favoritter” og at anmeldelsene må forstås ut fra dette. Dermed vil (desverre) aldri Nemi, Billy eller f.eks. Tom & Jerry komme på mine “besteste” liste, kort og godt fordi jeg ikke har noe personlig forhold til disse stripene. Noe har gått ut på dato, noe er bare dårlig mens andre ting rett og slett verken er spennende, morsomt eller særlig bra.
Likefullt finnes det bra ting innimellom serier man ellers ikke har noe forhold til. 2 av disse tre heftene som Jostein nevner er ganske OK, tegneseriemessig vurdert. Verken Pels og Poter eller Zitz er min type serier, men jeg har ingen problemer med å se det tegneseriefaglige nivået her. Potepelsen har en ro og klarhet som virker befriende, bare ta denne for deg etter at du (kanskje?) har prøvd å absorbere en side eller to av Jens von Bustenskjold. Zits har jeg ikke noe forhold til i det hele tatt. Men søndagssidene (som er de som juleheftet består av) er riktig bra tegnserieteknisk. Sjekk sidedesign/komposisjon, her viser serieskaperen at han skjønner hvordan dette skal gjøres. Så det kan finnes gull blant gråstein!
— Arild Wærness 13. December 2010, 15:34 #
Zits fikk jeg virkelig øynene opp for da Jerry Scott var på Raptus (2007?). Hans foredrag gjorde at jeg tok en litt nærmere titt på denne serien. Den er både dyktig tegnet og tar mange tenåringsgutter på kornet. Nå er jeg far til et par tenåringer, men jeg kjenner også igjen mange momenter fra min egen oppvekst. Raptusutgaven av Zits skal ingen få ta fra meg.
— Øyvind B 13. December 2010, 17:57 #
Zits tar tenåringsgutter så til de grader på kornet at det er bare å gi seg over. Og tegnemessig er serien blant de beste av de importere humorseriene vi finner i bladhyllene i dag. Dessverre har jeg ennå ikke klart å finne årets julehefte, men det begynner visst å være det eneste jeg mangler på handlelisten.
— Bodil Revhaug 13. December 2010, 18:37 #
Så hvorfor skal da eldre herremenn anmelde Zits i Dagbladet og Aftenposten? Enten så bør de overlate heftet til evt. tenåringsbarn, eller så kan de la representanter for målgruppen få slippe til med sine klare meningers mot. Seriene i heftet er tross alt fra 2000-tallet og det er ikke alltid så lett å se hvordan ungdommenes verden fortoner seg fra sidelinjen, da går mange gode poenger og treffende gullkorn tapt. Men uansett mener jeg Zits brude hatt en treer kun for tegningenes skyld (ikke minst for oppfinnsomt i layoututformingen), så kan man plusse på ekstra for god og lun humor.
Forøvrig enig med Øyvind i at Pels og Poter fortjener topp karakter.
Her er det bare å kjøpe inn ekstra eksemplarer og gi bort til de som tar vare på våre små (og store) firbente venner. Dermed blir sjangsene også større neste år for at vi kan få en godbit eller to på juleheftemarkedet.
— jostein hansen 15. December 2010, 15:42 #
Et mesterverk som Pels og Poter må tilgodeses de som er glad i dyr eller serier generelt, absolutt en glimrende ide. Her får vi bevis for at en fremragende tegneserie kan være så mangt, både vakker, tankefull, opplysende og langt fra støtende. Tvert imot, serier som kan appellere til flere generasjoner, og samtidig viser allsidigheten innenfor seriemediet kan bare tjene et godt formål.
Om Forresten kvalifiserer i denne retning skal være usagt. McDonnells Mutts tøyser man ikke med, selv om humor ikke er mangelvare overhodet. Den kan til og med gi god helse på kort og lang sikt. Hva kan være en bedre anbefaling og investering? Heller ikke er den reseptbelagt.
— Jostein Hansen 17. December 2010, 00:27 #
Takk for info, Gonzales, jeg hadde ikke oppdaget at det var nytt Forresten ute. Kommer til å kjøpe denne utgaven også, selv om jeg alltid har blitt skuffet over innholdet. Denne gangen ser i det minste forsiden sprek ut.
— Bodil Revhaug 17. December 2010, 21:52 #
Selv om vi sporer av litt her, så er Forresten faktisk ute med et aldri så lite jubileumsnummer. Flere av seriene ser innbydende ut, men samtidig så er det flere sider med noe som ikke ligner tegneserier i det hele tatt, kun enrutes panel med tekst under bildene…?
— jostein hansen 20. December 2010, 00:01 #
Nå vi snakker om tall, i forordet til årets julehefte med Billy hevdes det at serien fortsatt går i over 3000 aviser, noe som stemmer dårlig med hjemmesiden til KFS, der 1800 aviser virker å være et mer jordnært anslag.
For øvrig, hvilken stripeserie går i dag i flest aviser verden over?
— jostein hansen 24. December 2010, 09:58 #
For øvrig, hvilken stripeserie går i dag i flest aviser verden over?
Jeg tipper på Knøttene, eller Tommy og Tigern.
— Øyvind B 24. December 2010, 12:29 #
Jeg tipper på Blondie, Garfield eller Hårek (men har ikke sjekket nærmere). Ellers vil jeg gi ros for mange fine forord til juleheftene, spesielt der vi unngår generelle omtaler og får beskrivelser som henviser til episoder i de enkelte heftene. Noe som viser at skribentene virkelig har lest og satt seg inn i de enkelte stripeuniversene.
— jostein hansen 24. December 2010, 14:15 #
Vanskeligst å finne var Lagunen. Generelt var de tre titlene som kom i uke 50 verst, men selv på en del salgssteder som hadde et eller begge av Spider-Man Kids og Dilbert, var det mange som ikke hadde Lagunen (jeg fant det i alle fall ikke). Cappelen/Damms hefter var derimot greie å finne.
Når det gjelder antall julehefter var vel dette litt færre enn i fjor (tror jeg kom til oppunder 60 når jeg forsøkte å telle). Når det gjelder Arilds kommentar lenger oppe i denne tråden er det normalt underforstått at vi bare tenker på juleheftene som inneholder tegneserier når tegneserieentusiaster snakker sammen om årets julehefter. Forøvrig er det ikke slik at alt det som er plassert i en juleheftekasse (med eller uten tegneserieinnhold) nødvendigvis er et julehefte selv om det som oftest er slik (samtidig som det heller ikke er noe krav/kriterie for at et hefte skal være et julehefte at det stilles ut i en juleheftekasse e.l.).
— Ola Stai 25. December 2010, 21:50 #