DILBERT - ET NYTT BLAD? (16.01.11 )
Arne And er erstattet av Dilbert i bladhyllene. Hvordan er det nye heftet?
Av: Are Edvardsen
Schibsted kommer med nytt blad nå i januar, nemlig Dilbert, og dermed har alle kontor-rotters helgen nå sin egen tittel i bladhyllene. Dilbert overtar etter Arne And, som overtok etter Larson. Sistnevnte ble nedlagt da Gary Larson satte ned foten og Schibsted måtte finne en erstatter, noe som viser seg å ikke være så lett. Det faktum at Larson holdt på i så mange år etter at serien ble avsluttet viser at den var lønnsom for Schibsted, og det at de satser på et nytt blad sier at de gjerne vil beholde sin trio av humorblader. Hvorfor Arne And ble nedlagt er uklart. Det kan være fordi tittelen ikke solgte nok og de måtte forsøke seg med et annet trekkplaster.
Men Schibsted fortsetter heller ikke Arne And som bi-serie i det nye Dilbert-bladet med referanse til at de enda ikke har en ny avtale på plass, så det kan være grunnen til at de skifter tittel. Men det er strengt tatt bare spekulasjon og det som er interessant er at Schibsted fortsatt forsøker å holde i gang sin tredje humortittel. Så hva er det de tilbyr?
Dilbert inneholder en lett blanding av tidligere serier, ingenting revolusjonerende nytt. Dilbert skal holde fortet og trekke til seg lesere av bladet. Det gjør den greit nok. Dilbert er morsom og har sjarm, og passer kanskje bedre til trekkplaster en Arne And. Tiden da Arne And var bra var på 90`tallet, da Anden var ekstremt bitter og hatsk mot alt og alle. Nå er Anden bare en avdanket middelklassesosialist som kverulerer over prisen på bananer. Så det er et klart bedre valg.
De andre seriene er det så som så med. Vi har svenske Lindstrøm, “Non Sequitur”, “Fox Trott”, en dansk serie ved navn “Robinson”, av Rasmus Julius, “Lagunen”, det eneste norske innslag med “Singel og sugen”, “Fyllosofene”, en serie som heldigvis heter “Små Forventninger”(og innfrir løftet), “Monty” og til sist; “I Korthet”.
Av disse så er Lindstrøm, Non Sequitur og Monty ok nok for meg. Det er ikke heidundrende morsomt, men jeg humrer. De andre seriene i bladet står laglig til for hugg. Singel og Sugen, av Charlotte Helgeland, gjør ikke det helt store for meg og jeg tror den er bortkastet på stripeformatet. Hvis de skulle fortsatt å bestille inn SogS så burde de gå over til korte historier på 2 til 3 sider. I tillegg har den har en uheldig Photoshopfargelegging som ikke gjør det visuelle særlig bedre. Kort sagt, de burde stille litt høyere krav til Charlotte Helgeland.
Så konklusjonen er at Dilbert ikke er noe nytt blad, bare et hamskifte. Jeg tror hovedserien har litt større sjanser for å lykkes enn Arne And, men bi-seriene skorter det på og det er der Dilberts akilleshæl ligger. Om Dilbert-bladet skal holde på lesere, så må det få inn bedre bi-serier. Men om bladet ikke oppnår profitt, hvilken serie skal Schibsted da satse på?
Dilbert nr. 1/2011
44 sider
35,50 kroner
Schibsted Forlag
IRON MAN ER TILBAKE <- Eldre | Nyere -> FORBRYTELSE OG STRAFF SOM TEGNESERIEROMAN
Veldig, veldig skuffa.
Dilbert er OK, men det er ei skarp satirestripe, og den er flankert av mykje vassent materiale.
Hadde dei fylt opp med Doonesbury, Bizarro, Statsministeren og kjøpt inn nokre gamle Rita Bloid striper frå Knut Nærum, så hadde eg kanskje fatta at dei køyrde “Dilbert” som gallionsfigur. Men detta virkar som eit reint restemåltid.
— Knut Robert Knutsen 16. January 2011, 19:35 #
Ditto, Knut.
I utgangspunktet var det veldig synd at Arne And ikke kunne fortsette, det bladet hadde et minimum av tæl og tenner.
Å benytte en av verdens mest kjente og ikoniske avisstripefigurer som tittel/fanebærer er et godt valg for et nutt blad.
Men innholdet? Vassent, som Knut sier. Tannlaust. Og da melder spørsmålet seg: trenger vi flere slike blad? (Gonzo trenger ikke å svare på det retoriske spørsmålet).
Norge har hatt en lang og trøstesløs rekke av vasne humorblad med utbyttbare titler og serier, og dette er nok et nummer i reka. Her er hele forskjellen at Dilbert bærer logoen. Synd.
— Arild Wærness 16. January 2011, 22:41 #
Slutter meg til anmelderen her. Dilbert, Monty, Lindström og Non Sequitur forsvarer et abonnement, mens resten av biseriene er restefyll. Lagunen har fått skvulpe på tomgang alt for lenge. Og jeg gremmes langt inn i ryggmargen over det norske innslaget. Av alle seriene som lages her i landet nå om dagen, virker det som om de har valgt den de fant mest pinlig platt, uoppfinnsom og stereotyp.
— Bodil Revhaug 17. January 2011, 03:31 #
Selvsagt trenger vi ikke slike blader. Men forlagene mener vel de kan tjene penger på dem, og da gir de dem ut. Det hender jeg kikker på Dilbert når jeg leser VG, men noe behov for å kjøpe et Dilbert-blad har jeg aldri hatt. Spør du meg har et blad som dette like lite å gjøre på et nettsted som presumptivt besøkes av genuint tegneserieinteresserte som et vitsehefte har å gjøre på et litteraturnettsted.
— Tor 17. January 2011, 11:14 #
Kunne tenkt meg et nytt hefte spritet opp med en spenningsføljetong innimellom humoren, det kunne absolutt gitt mer variasjon og liv. F.eks. Judge Parker av Woody Wilson og Eduardo Barreto. Eller avisserien med Spider-Man… Men formatet burde kanskje vært i EON/NEMI-klassen.
Nå har Schibstedt forsøkt så mange ulike humorkompilasjoner at de har ingenting å tape på å lytte til forslag fra leserne, for en gangs skyld…? Det er tross alt leserne som gir forlaget muligheten til å utgi seriehefter.
— jostein hansen 17. January 2011, 11:48 #
Bodil: Syns du det feil av Serienett å anmelde første utgave av et nytt blad fra et av de største forlagene i Norge?
Spesielt når kommentarene fra våre kyndige serievitere her illustrerer hvor mange spørsmål man kan stille om en slik utgivelse – hvilke (ultimate) ønsker man kunne ha til en ny utgivelse, og hvor viktig det er å bringe inn norsk utgivelsespolitikk i den offentlige debatt?
Vi har aldri før hatt et debattforum for tegneserie(kall det gjerne politikk) i Norge før denne bloggen til Kristian så dagens lys.
Før hadde man leserbrev og kommentarspalter i fanziner og TEGN, men det er lenge siden, og de var like vanskelige for “vanli’ folk” å komme til orde i som i avisenes kommentarspalter – hvis nå avisene hadde hatt kommentarspalter om tegneserier, utover synsingen fra den lille håndfullen tegneserie”eksperter” som styrer offentlig diskusjon om serier.
— Arild 17. January 2011, 18:08 #
Gonzo: Du har et flott poeng i nest siste avsnitt – det finnes fantastisk bra humor/lett spenningsmateriale fra europiske serieskapere som vi aldri får sett her. Til og med i Storbritannia kan man finne flotte serier om andre ting enn ugagnskråker og fotball.
Spesielt franske serier bugner over av materiell som ville kunnet fornye norske blader, dette har jeg ved selvsyn sjekket ved besøk på bok- og litteraturmesser på jakt etter materiale til vårt (nå nedlagte) forlag Westwind). Og redaktører fra forlagene i Oslo har da vært observert på de samme messene, opptil flere ganger :)
Er det bare Jippi som syntes at Lewis Trondheim kunne passe i norsk utgivelse? Jeg kjenner mange unge og eldre voksne som ville ha storkost seg med Trondheims serier i et bra humorblad.
Når man til de grader går oppgåtte stier som med seriene i Dilbert (riv av omslaget og se om du ser forskjell på et tilsvarende blad fra 1985, 1995 eller 2005) blir det bare resirkulert møl, for å bruke et forslitt uttrykk.
Det finnes også fabelaktige serier fra USA utenfor avisstripene og syndikatenes leveransekataloger. Og nettserier, ikke minst.
— Arild 17. January 2011, 18:19 #
Arild: Nei, jeg synes en anmeldelse av dette bladet absolutt er berettiget! Er det ikke Tors kommentar du har tillagt meg, mon tro?
— Bodil Revhaug 17. January 2011, 19:10 #
Sorry. Lang avstand fra kommentar ned til signatur forvirret meg et svakt øyeblikk. Så min første comment var nok stilet til Tor. Hilsen Arild :)
— Arild 17. January 2011, 19:57 #
Faen ta Schibsted “Forlag”, som gidder å bruke resurser på å gi ut gammalt møl, i stedet for å opptre som et ekte forlag, og gi ut serier de har troa på og som de kunne skapt et market for. Faen ta deres reaksjonære, mageløse, rettningsløse, hjelpeløse, patetiske opptreden på bladfronten. Om man ikke engang prøver, så lykkes man selvsagt ikke. Dette er bare trist. Skam over alle redaksjonelt involverte surrebukker. Måtte dere råtne i helvete.
— Flu Hartberg 17. January 2011, 21:56 #
Med all respekt for utblåsningen din, Flu; det kan jo hende at de som redigerer og leder et slikt blad har fått beskjed fra dem som betaler lønna deres, omtrent slik: “Lag et kjipt blad med en kjent frontfigur/tittel, fyll det med serier vi har lisens på som ikke koster all verden – og se hvordan det går”.
Da har man jo ikke all verdens spillerom.
Om du eller jeg hadde orket å jobbe under slikt styre er et annet spørsmål…
— Arild 17. January 2011, 23:22 #
Hvordan redaksjonsmedlemmene orker, har jeg mange ganger lurt på. Skulle tro at folk som søker jobb i en tegneserieredaksjon, har et minimum av faglig interesse. Hvor er yrkesstoltheten når det gis ut så mye rask? Egmont har sitt å svare for, de også. Billy tok nettopp inn Pusur som biserie …
— Bodil Revhaug 17. January 2011, 23:48 #
Flu: Jeg er ikke jurist, men jeg føler at kommentaren din grenser til å være injurierende. Siden den er fremsatt under fullt navn, velger jeg å la den bli stående. Kommentaren står fullt og helt for din regning.
— Kristian Hellesund 17. January 2011, 23:49 #
Det er forståelig at forlagene trenger kjente tittelserier for å trekke kjøpere til humorbladene sine. Og det vil nok stort sett si avisserier. Men når de først har fått folk til å kjøpe bladet er det rart de ikke benytter sjansen til å by på flere serier som ikke finnes i avisene. Jeg vil tro det er lettere å holde på lesere med en blanding av kjent og ukjent hvis bare kvaliteten er høy nok.
Det er sikkert lurt å satse på en del europeiske biserier. Det er letter å finne gode serier her som ikke så mange har lest andre steder.
For øvrig har Trondheims “Kaput & Zösky” gått i M.
— Jo Fougli 18. January 2011, 00:44 #
Kristian, jeg vil jo ikke at de stakkars folka skal råtne i helvete for evig og alltid. Bare en liten svipptur dit, og så tilbake til kontorene sine med ny giv. Hvor er skapergleden? Stoltheten? Kreativiteten? Nytenkningen? Visjonene? Langsiktigheten? Moroa? Aktualiteten? Hvor er… ett eller annet? Dette er jo… ingenting!
— Flu Hartberg 18. January 2011, 09:23 #
Jo: Jeg slutta å lese M da bladet gikk inn i sin reprintørken som varte mer enn et år. Så at Lewis hadde vært der har jeg oversett…
Det finnes mye som kan glede vanlige bladkjøpere og serie-elskere som er gått skamlei av pils og poteter og tutt & fjas og smågrynt og nisse nuff m/familie.
Jeg lurer på om forlagene i det hele tatt lytter til sine lesere, eller snakker med noen representanter for arten? Min erfaring (15 år med Raptus etc.) er at redaksjonsfolk (høy og lav) er uhyre paranoide for posisjonene sine og nekter å kommentere eller snakke om utgivelsene de er medskyldige i. De blir blanke i øynene og ser bort når man – i “embeds medfør” ønsker å prate litt om slikt. Da får man en kjapp følelse av “dette har du ikke noe med – eller skjønner ikke noe av, gutten min”.
Den ene flotte unntagelsen er “gamle gode” Dag Kolstad, som mer en gjerne diskuterte sammensetningen av de mange bladene han jobbet på.
Gjennom alle åra på Raptus, og en del år før det, har jeg snakket så ofte jeg kan MED bladkjøpere (for tegneserielesere er OK folk, sånn vanligvis). Og jeg har hørt mange kommentarer om forskjellige serier og blader de er/var opptatt av.
Når folk får høre at jeg er han “tegneseriegubben” i juleheftestria kan de ikke la være å fortelle om favorittserier og hefter, og hvorfor de har slutta å kjøpe dagens utgivelser.
Sjølsagt finnes det mange grunner til at markedet krymper, og forlagene har ikke sjans til å gjøre noe med alt, men hvorfor gjør de ikke noe med det de vitterlig KAN gjøre noe med?
F. eks kvaliteten på et nytt hefte som DILBERT, som vi nå har gitt et samla “tommelen ned” for.
Overlever bladet 2011? Jeg undres…
— Arild Wærness 18. January 2011, 17:27 #
Man kan bli motløs av å snakke med folk som jobber i de store tegneserieforlagene. Med unntak av et lite knippe kreative redaktører føles det å besøke Egmont som å delta i en live-utgave av nettopp tegneserien Dilbert.
Schibsted forlag har i løpet av få år både mistet norgeshistoriens to største stripesuksesser og noen av sine beste medarbeidere til konkurrenten. Da er det på tide å tenke grundig gjennom hva grunnene til dette kan være, for det handler ikke kun om økonomi.
— TSO 18. January 2011, 18:15 #
Serien min ble refusert av Schibsted i dag…
De kom forsåvidt med en del kritikk som jeg kan ta til etterretning.
Det vil si i utgangspunktet. Men, så tok jeg en titt på DILBERT-bladet på jobben…
Slik tilstandene tydeligvis er for Schibsted nå, ville jeg ikke blitt overrasket om forlaget omfavnet meg dersom jeg kom inn med en serie strekmenn som dro “come an ketchup”-vitsen. Fy faen.
— SBM (Norman) 18. January 2011, 20:41 #
Arild har en del betraktninger som jeg kjenner meg meget god igjen i, men da holder vi oss kun til ett bestemt forlag.
Rett skal være rett, og ære være Dag Kolstad, men han er langtfra alene. En rekke av Egmonts redaktører lytter mer enn gjerne til sine lesere. Husk at de har årlige leseravstemninger i flere blader og hvem som helst kan si sin mening om innholdet i f.eks Agent X9 om hvilke type serier de ønsker inn i bladet. Hele blekka redigeres fra norsk hold, og innholdet (meget variert sådann, bare ta en sjekk i årets nummer uno) de siste årene viser at leserne BLIR lyttet til. Verre er det selvfølgeig med Fantomet som blir styrt fra Sverige.
Kan ikke huske at Schibsted har invitert leserne på samme måte, men det kan hende jeg tar feil.
Uansett, hansken er kastet, så det er fullt mulig for redaksjonen også her å vende et lyttende øre til. Og kanskje endre holdninger en smule…?
— jostein hansen 18. January 2011, 23:19 #
Som Jostein skriver, Egmont fortjener ros for sine leseravstemninger. Men så spørs det, er det helst de aller yngste leserne som tar seg tid til å besvare skjemaene? Selv kaster jeg meg entusiastisk over slike spørreundersøkelser, men hvor stor pleier svarprosenten å være? Stiller meg spørsmålet etter at Richard Thompsons Alice ble utstemt fra Billy. Og nå har de altså tatt inn Pusur! En må bare akseptere at folk har forskjellig smak. Når sånt skjer, får jeg likevel lyst til å gråte.
— Bodil Revhaug 19. January 2011, 07:18 #
Gjetter at inntagelsen Av Pusur i BILLY betyr at Pusur-bladet er gått inn (merkelig at det holdt ut så lenge?) og at man derfor ser seg nødt til å vie plass til den i et annet humorblad, fordi Pusur er en så forankret serie at den liksom ikke “kan” forsvinne fra markedet.
“Forankret” er Pusur også i en annen forstand; ikke mye kreativitet som rører på seg…
— SBM (Norman) 19. January 2011, 11:39 #
Pusur er best uten Pusur
— Knut Robert Knutsen 19. January 2011, 13:39 #
Skjønner, utfra et økonomisk synspunkt, gjenbruken og flyttingen av figurer og serier over i nye blader. En velkjent figur er liksom for ille å forkaste.
Fakta er at 90% av den stadig minkende kjøpermassen kjøper det kjente og vil ikke kjøpe noe ukjent, ettersom de ikke er tegneseriefantaster, som oss.
Derfor stemmer bruken av Dilbert som logo/frontfigur på det nye bladet. I det korte to-sekundsøyeblikket den tilfeldige seriekjøper stopper foran Rimi-veggen med comics trenger forlaget et flagg som sier: “Trygt kjøp!”. Et blad som Dilbert er dermed et mer økonomisk forlagsvalg enn ett som heter “Kamikazekaniner”.
Det er dermed ikke sagt at ikke Kamikazekaniner (eller annet slikt gods) kan være med i Dilbert!
— Arild Wærness 19. January 2011, 14:07 #
Ja, fullt forståelig at de bruker en kjent serie, som Dilbert, som “lokkeand”. Det er ramlet de fyller opp med, som gjør det så trist. Hvis de satset på kvalitet tvers igjennom, ville kanskje flere av leserne etterhvert blitt tegneseriefantaster. Og Schibsted er helt klart verstingen av de to store. Egmont har tross alt både Nemi og EON, som trykker biserier av høy kvalitet. Og Donald-bladet er per i dag bedre enn det noen gang har vært.
— Bodil Revhaug 19. January 2011, 15:37 #
Det har ikke vært noe Pusur-blad siden 2004 (tar ikke med julehefte-Pusur).
Selv liker jeg formatet til Nemi og Eon. Og de er nå de eneste humorbladene jeg kjøper fast. I nyeste Nemi har vi en flott historie på 8 sider av Evan Dorkin og Jill Thompson.
I Eon har vi nettopp fått den ferskeste historien av Blacksad. Og jeg er litt spent på hva som kommer isteden i neste nummer som er ute førstkommende mandag. Litt synd at Eon fremdeles kjører med slik ulogisk opdeling av Eonstripene. Kanskje de kunne trykket stripene loddrett isteden for å dele de opp?
I Danmark har de nå fått flere ferske albumforlag, og for en albumsamler så blir det nesten et nytt mekka.
Forlaget Zoom kommer med Blåjakene album og vil også fortsette bokserien om Sprint, etter der Serieforlaget ga opp.
Forlaget Zoom
Forlaget Cobolt kommer med bl.a. album av Smurfene, Doonesbury,og Sprint Spesial.
Cobolt
— Øyvind B 19. January 2011, 16:34 #
Takk for gode Danmark-tips, Øyvind! Faraos Cigarer er i den forbindelse en fet nettbutikk:-)
— Bodil Revhaug 19. January 2011, 17:08 #
Nemi og EON er helt klart to eksempler på tegneserieblad for voksne som setter pris på annet en pludder og fjas. Siste Nemi er veldig bra. Og EON holder alltid mål. Men det kan ha litt med serieskaperen Lauvik, som, etter det jeg skjønner, er en rimelig kompromomissløs serieskaper. Og Lise Myhre har nok en “viss” innvirkning på innholdet i bladet sitt.
— Arild Wærness 20. January 2011, 01:25 #
La meg også få legge inn et godt ord for Rocky – det eneste norske humorbladet jeg kjøper for tiden. Ingen bi-serier – bare Rocky. Enklere kan det ikke gjøres.
— Einar H. 20. January 2011, 09:28 #
Enig i at Rocky er et snavvelblad i elskbart albumformat, Einar. Men det finnes jo et mylder av gode tegneserier som egner seg på trykk i serieblader. Det burde ikke være vanskelig for store forlag å heve biseriestandarden mange etasjer opp fra Pusur og Singel & Sugen.
— Bodil Revhaug 20. January 2011, 09:59 #
Jeg er meget takknemlig for at Rocky kjører uten biserier, da går jeg ikke glipp av noe ved å droppe bladet…
Er ikke fan av hverdagsblogger, selv ikke i tegneserieformat.
— Frank Flæsland 20. January 2011, 20:42 #
Ser at Dilbert nr 2 har eit sitat på forsida: “The more crap you put up with, the more crap you’re going to get.”
Eg tek hintet, og kjem ikkje til å kjøpe det. Det er no hyggeleg av dei å åtvare oss.
— Knut Robert Knutsen 4. February 2011, 10:28 #
Bladde sjøl igjennom heftet på Rimi i dag, og satte det attende i hylla med eit sukk. Triste greier. Norsk humorseriehefte utan berande norske frontfigurar men med amerikanske avisvitsar og -striper. Det er vel slikt me fortener.
— Arild Wærness 4. February 2011, 17:03 #
Vi fortjener vel noe bedre, Arild. Hyllene hos Rimi har bydd på mange gode serieutgivelser denne sommeren, blant annet humoralbum med M, Radio Gaga og Elvis. Marvel-serier for barn og voksne foreligger, side om side med gamle travere som Billy, Fantomet, Tex Willer og X9. Variert og spennende og tildels gjennomtenkt. Så kan man spørre om humorblader som Dilbert er like smart. Nå har igjen bladet skiftet navn, denne gang til Skratt. Schibsted gjør en god jobb med oversettelse og teksting, men de har helt sluttet å ha kontakt med leserne, noe som er meget betenkelig. Mister man kontakten med leserne mister man noe vesentlig. Ikke et ord i lederen engang, omkring hamskiftet.
— jostein hansen 22. August 2011, 08:17 #