LEIKESTOVE? ( 5.02.11 )
“Fe døyr, frender døyr…” og det får leseren til overmål i Nemoloms Leik.
Enda en tegneserie med naive tegninger, ustø marger og dårlig fortellerteknikk er på markedet. Er dette noe dagens unge vil ha? Eller er dette en fjortisdrøm som ikke har fått utvikle seg til et mer modent uttrykk? Hadde dette vært en serie fra en tenåring, kunne det vært en spore til videre utvikling, men fra en kar i 40-årene blir dette bare patetisk.
Også historien er på nivå med dette: En god del ytre dramatikk som skal drive historien videre, men de medvirkende er og blir pappfigurer, karikaturer som det er vanskelig å føle noe for. De har en rolle (muligens to…), og utover denne blir lite eller ingenting fortalt. Fiendens soldater ser oppriktig teite ut med sine sorte B-gjengmasker og gammeldagse geværer.
Mangelen på visuelle virkemidler gjør tegningene livløse og flate, utsnitt i normalperspektiv er hovedsaklig brukt, kombinert med de statiske tegningene og uspennende, til tider rotete, sideoppbygging blir dette en kjedelig leseopplevelse. At han slenger på noen av de verste tegneserieklisjeene fra tid til annen gjør det heller ikke bedre.
Målgruppen for dette heftet blir et mysterie for meg: Tegningene og den enkle fortellerstilen kunne tyde på barn, men innslagene av vold, død og sex (under dynen…) gjør den ikke særlig egnet til dette. For litt eldre unge, oppvokst med film og dataspill, vil tegningene bli for kjedelige og statiske. For voksne vil den overtydelige fortellerstilen, “barnetegningene” og den heller enkle historien bli i tammeste laget.
“En fortelling hvis like De aldri før har lest” står det på omslaget. Dessverre er den så altfor ofte (og bedre) fortalt før.
Leik
Av: Nemolom (Trond Ivar Hansen)
44 sider
40 kroner
Jippi forlag
SERIENETT JUBILERER <- Eldre | Nyere -> FORSIKTIG MODERNISERING
Enda en tegneserieanmeldelse med naiv språkbruk, ustø inndeling og dårlig fortellerteknikk er på markedet. Er dette noe dagens unge vil ha? Eller er dette en fjortisdrøm som ikke har fått utvikle seg til et mer modent uttrykk? Hadde dette vært en serieanmeldelse fra en tenåring, kunne det vært en spore til videre utvikling, men fra en kar i 40-årene blir dette bare patetisk.
— alfons 5. February 2011, 15:39 #
?
Kommentarer fra anonyme brukere er også patetisk. Hva er det folk er redd for? At noen skal stille dem til veggs for meningene sine? Heldigvis er anmelderne på Serienett ikke anonyme og står for det de skriver.
— Arild Wærness 5. February 2011, 15:54 #
Ja, det er nok ikke alltid like lett å være anmelder. En anmelder bør få fram både gode og dårlige sider ved objektet. Nå kan man ha forskjellig smak, og noen liker det andre ikke kan foredra. Nå er det fint at man også kan utgi ting som ikke er perfekt, på den måten har tegneren en mulighet til å trene seg bedre.
— Øyvind B 5. February 2011, 17:02 #
En av de sikreste måtene å få seg stive uvenner på i det lille seriemiljøet i Norge er å si hva du mener om serier laget av norske serieskapere.
Det som er fascinerende er at når man gir vellyd og skryt hører man absolutt ingenting. Tyst. Da er ting slik de skal være.
Men hvis man skulle være så jævlig og ugrei at man mener at en utgivelse ikke faller i smak, da knatrer det fra de anonyme skytestillingene. Bang Bang you’re dead! Eller full of shit, ta det som måtte passe.
Jeg har lest norske tegneserier siden syttitallet, og ved min offentlige oppsummering i SIRIUS i 1990 over åttitallets aller beste serier finner vi Nielsens JAZZBASILLEN side ved side med Batman Year one og Alan Moore’s Brought to Light. Så det er ikke noe feil med norske tegneserier når de er bra laget og med kjerne av ekte fortellerkunst og -glede.
Det som forvirrer meg med en del av norske aktuelle utgivelser, som den høyt omtykte BLOKK, nevnte LEIK og, for den del; deler av Forresten 25 (og hele Forresten 24) er at de virker som om de går bakover, ikke fremover.
På syttitallet var det akseptabelt, i privat printede fanziner, å vise serier som var ubehjelpelig konstruert og tegnet, med manglende fortellerkunnskap og svak story. Det var helt OK, for det var viktig å få fram nye serieskapere fra det vi kalte “undergrunnen”.
Nå ser vi lignende serier, ikke fra amatører, men fra høyt utdannede folk med mastergrad fra det ene og andre. Nå er “naivitet” kult og trendy, og et bevis på at kunstneren kan så mye mye bedre, men ikke ønsker å vise det til leseren, av en eller annen grunn.
En bevisst “dårlig” tegnet serie er et tegn på modenhet og kunnskapsrik tilnærming til seriemediet. Andre vil kanskje mumle noe om “keiserens nye klær” – men slikt er fy-fy i det norske seriemiljøet. Her skal alt roses og holdes fram som kjempebra produkter, og drit i lesere som ikke skjønner noe, eller ikke syns dette er noe stas i det hele tatt.
For da er de jo dumme som naut, eller -?
— Arild Wærness 5. February 2011, 17:36 #
Jeg likte Leik, og det er det gjør de også i Danmark der den blir beskrevet som “uhyre charmerende og dygtigt fortalt.”: http://www.seriejournalen.dk/tegneserie_indhold.asp?ID=5052
— Henry Bronken 5. February 2011, 21:07 #
Altså: det finnes mange unge dyktige serieskapere der ute som sliter med å komme igjennom nåløyet, men så kan en fyr i 40-årene bare komme her og rable ned noe som ser ut som kebabdriten han har klint utover tegnearket etter en fuktig fyllerangel, og kalle det for tegneseriekunst? Fikk dette rælet støtte fra kulturrådet også?
Seriøst, selv en tiåring kan tegne langt bedre enn dette. Her virker det som om man ikke engang har prøvd, og det er bare trist å se at slikt får pryde bladhyllene, og man vet ikke om man bare skal bli flau på tegnerens vegne eller forbanna.
Som anmelder sier: dette er bare patetisk.
— TomR 5. February 2011, 21:54 #
Bergens Tidende ga Leik terningkast 2. Anmelderen til avisen mente dette var “rabbel fra veteran” der gjennomføringen var “trøstesløs”.
http://web.me.com/wehus/Walter_Wehus/Tegneserier/Innlegg/2011/1/2_Leik.html
— Serieleser 5. February 2011, 22:15 #
Ære være anmeldere som tør å avsløre keiserens nye klær. Rablete tegninger og syltynt innhold blir ikke mindre rabbel og sarv om opphavsmannen er aldri så voksen og/eller kunstutdannet. Bare desto mer fornærmende overfor leserne.
— Bodil Revhaug 6. February 2011, 02:33 #
Henry Bronken viser til en enkelt omtale av LEIK fra ett danskspråklig nettsted. Med andre ord finnes det en danske som liker LEIK, og denne dansken synes det også er viktig å referere en pressemelding om heftet i sin helhet. Det er som om en akademiker bruker Wikipedia som kilde.
— Frode 6. February 2011, 02:44 #
Jeg syns at Jippi kan gi seg med det naivistiske tullet sitt nå. Det har kommet til et punkt der det er kommet nok drit fra det forlaget. Man kommer ingen vei med norske tegneserier hvis man skal fortsette sånn.
— Kenneth 6. February 2011, 02:59 #
Så lenge Kulturrådet finansierer utgivelsene kommer det mer fra Jippi. Serienett bringer 2 gg. pr. år oversikt over tildelingene i norsk tegneseriestøtte, og la det være sagt: det er ikke vekslepenger det er snakk om. Bare søk det opp!
Men rett skal være rett; ikke glem at forlaget har laget en del bra materiale også, ikke skjær alt over en (negativ) kam. Og så har de da fått mye oppmerksomhet her da, så nå er det bare å vente på de (vanligvis) anonyme sympatisørne og de saklige utbruddene deres :)
— Arild Wærness 6. February 2011, 12:40 #
Bronken har utelatt en vesentlig del av den danske omtalen, første del av setningen: “hurtigt læst og balancerer på grænsen til det banale”.
Når vi først siterer gullkorn, kan kanskje deler av presseskrivet som medfølger heftet studeres nærmere.
Seriejournalen er så vennlig å trykke hele dette åndsverket, og vi klipper velvillig litt herfra:
“Også visuelt henter serien inspirasjon fra de klassiske historiefortellerne, samtidig som den plasserer seg selvsikkert i en moderne europeisk tradisjon.”
Det kunne vært interessant å høre fra forlagets PR-ansvarlige hvor serien viser inspirasjon fra de klassiske historiefortellerne, samt fortelle oss i hvilken del av den moderne europeiske tradisjon serien har plassert seg.
— Arild Wærness 6. February 2011, 16:59 #
Nei, for vekslepengene fra kulturrådet har jo alltid gått til langt mer ambisøse og trykkeferdige ting til serieskapere som virkelig brenner for prosjektene sine enn rabbeltullet-gjort-på-en-halvtime som Jippi får støtte til. Men nå er det jo hovedsaklig Oslo-forlag som får den største biten av kaka også imens vi i “utkantnorge” får nøye oss med smulene som knapt dekker trykkingen engang.
Tilbake til Leikestoven.
— TomR 6. February 2011, 21:47 #
Helt enig med Gonzales i at dette ikke er kommersielt.
— Øyvind B 7. February 2011, 11:59 #
Dette er i alle fall en digresjon, Gonzales: Jeg tror Serienettfolket er temmelig variert – både geografisk, sosioøkonomisk, utdannelsesmessig og når det gjelder tegneseriesmak. Med over 18.000 treff hver uke kan vi slå fast at Serienett har en bred leserskare.
— Kristian Hellesund 7. February 2011, 13:30 #
Gonzales, du bør lære deg forskjellen på å “ikkje forstå det visuelle uttrykket” og “ikkje setje pris på den handsverksmessige utføringa av eit bestemt tekstlig/visuelt uttrykk i dette tilfellet”.
Dei fleste her er såpass oppegåande at dei forstår kva naivistiske og primitivistiske stilar (og andre stilar som bryt med konvensjonelle teiknetekniske ideal) er for noko, og til og med kan setje pris på dei.
Viss dei fungerer innanfor rammene av sin eigen genre eller estetikk, vel å merke.
Anmeldelsen peiker jo rett og slett på at serien mislukkast med sin “naive, barnslege strek”. Poenget med slike stileksperiment har jo alltid vore å kaste av seg den kalde, statiske tvangstrøya som formelle illustrative kvaliteter kan medføre.
Ved å omfamne den naive stilen tillet ein seg sjølv å ha ein meir direkte, energisk og til tider surrealistisk tilnærming til historien. Ein kuttar vekk formelle gimmickar og klisjeer for å oppnå noko nært, ekte og opphaveleg.
Og når denne typen stil vert brukt til ein historie som ifølge anmeldar er livlaus, statisk, klisjeprega og kjedeleg så er jo heile poenget vekke.
Problemet er ikkje, som du antyder, at dette ikkje er Tex Willer. Problemet er at at bruken av ein naiv stil her (slik eg forstår anmeldaren) er meiningslaus og ikkje har noko å gi til lesaren, anna enn å skape ein illusjon av at ein har skapt noko “alternativt” og “meiningsfullt” fordi det har dei overfladiske kjenneteikna (naiv teiknestil) til andre verk som ein kan vere einige om at er alternative, meiningsfulle og nyskapande. Og ikkje minst: underhaldande og interessante.
Kvifor er det slikt eit tilbakevendande argument med deg at fordi vi likar velteikna actionseriar så skal vi fråkjennast evna til å forstå, vurdere og kommentere alternative seriar?
Til og med “mainstream” lesarar i Noreg har vel fått med seg slike “naivistiske/primitivistiske” mesterverk som strekmann-stripene til Bill Watterson i Tommy og Tigeren? (Eg vel denne fordi det er eit enkelt eksempel å referere til, ikkje fordi den på nokon måte er verdens beste innanfor genren). Her ser ein enkle, men ekspressive, strekmenn i surrealistiske situasjoner. Spist av tigre og liknande. Korte, intense fortellingar der den primitive streken effektivt formidlar innhaldet på ein interessant og underhaldande måte.
Innanfor seriemiljøet så er eit av kjenneteikna på at ein verkeleg har meistra handverket at ein kan redusere ein teikining eller historie til det enklaste, mest uttrykksfulle biletet. Og her kjem og naivistiske og primitivistiske uttrykk inn.
Å tru at dei av oss som legg stor vekt på kvaliteten av handverket i ein serie ikkje kan sjå kvaliteten i dei enklast uttrykte seriane, dei mest forenkla og direkte og mest slagkraftige eksemplene av naivistisk estetikk, kan rett og slett berre kome av at ein ikkje har forstått kva vi meiner med “handverk” i teikneseriesamanheng.
Det kan ikkje vere slik at alternative serier og deira forsvarar skal påberope seg immunitet frå alle former for kritikk, uansett kor relevant den er, med påstander om at kritikeren ikkje “forstår”.
Av og til er det faktisk slik at kritikeren forstår serien, og allikevel synast at han er banal og uinteressant.
— Knut Robert Knutsen 7. February 2011, 13:35 #
Helt riktig, Gonzo. “Dette er ikke Fantomet. Det er ikke Pondus. Det er ikke Donald. Og det er ikke Tex Willer.” Men det er heller ikke Jason, Nielsen, Kverneland eller Fiske, for å nevne fire representanter for norske serieskapere som kan lage spennende, kreative og medrivende historier.
Leik er ingen av delene, det er bare dørgende grått og kjedelig.
Du elsker Leik-aktige serier, det vet vi fra før. Det som er overraskende i denne tråden er at det faktisk finnes mange som er uenige med ditt syn, og som har delt sine tanker med oss her. At du kan kalle det for lynsjemobb må stå for din regning.
Kanskje det var på tide at noen kalte en spade for en spade? Hvis det ser ut som crap er det som regel det det er, selv om det er pakket inn i silkepapir og hyllet som et produkt fra en genial kunstutdannet hjerne.
— Arild Wærness 7. February 2011, 13:50 #
Jeg har ikke sans for verken Picasso, Edward Munch eller Andy Warhol. Nå skal ikke jeg kalle det crap. Det finnes mye som hevdes å være bra uten at jeg riktig ser det, så det kommer mye an på øyet som ser.
Jeg bryr meg heller ikke om Melodi Grand Prix. Nå bor jeg i Sarpsborg og her var helgens tema akkurat MGP, og jeg følte meg litt utafor.
— Øyvind B 7. February 2011, 14:30 #
Jeg beklager ordet “crap”, det er ikke meningen å rakke ned på annens verk selv om man personlig ikke liker det. Skriv det på konto for ubetenksomhet!
— Arild Wærness 7. February 2011, 15:29 #
Eg veit kva du meiner, Øyvind, dei hadde delfinale her i Florø,
òg, ca 500 meter frå huset mitt, men eg vart no mest letta når det var over og folk slutta å mase om det.
— knut robert knutsen 7. February 2011, 18:59 #
som vanling skaper Jippi utgivelsene høye bølger på Serienett…
personlig synest jeg “Leik” var ganske fin, lagt fra det beste fra Jippi, men fin.
— idiot 8. February 2011, 15:23 #
Hei!
Først litt pushing. Om man ønsker å vite hva man uttaler seg om, bestill her: http://www.jippicomics.com/butikk/ferske-utgivelser/leik/ (Jeg skulle gjerne solgt den enda billigere, men 40 kroner var det minste jeg fikk lov til å ta).
For de som måtte være i tvil: Jippi Forlag er et idealistisk drevet undergrunnsforlag, som hovedsaklig gir ut antologier med ukjente norske tegnere og eksperimentelle ting. Det blir nødvendigvis eksperimentelt når hele poenget er at nybegynnere skal få prøve seg der, samt at “gamle” tegnere får spillerom til å gjøre (nesten) hva de vil. Hele 25 nummer med eksperimenter har Jippi gitt ut med Forresten. Det eneste som vel er garantert med en Jippi-utgivelse er at ingenting er garantert. Av og til er det “kunst”, av og til er det kommersielt gangbart og av og til er det bare rart. Dette er grunnen til at forlaget (aller nådigst til tider) får statsstøtte. Utpreget kommersielle serier skulle vel ikke trenge statsstøtte?
Leik er altså i stor grad et eksperiment. Det er interessant (og litt overraskende) å se at det skaper så mye debatt. Jeg ser at meningene er vidt forskjellige på noen områder – uten at jeg regner med å ha lyktes med å lage “stor kunst” av den grunn (det har heller aldri vært noe mål). Det er ikke alt jeg er like fornøyd med i serien selv, ...men jeg er sjeldent fornøyd med egne ting.
Jeg setter pris på at kritikeren “tar bladet fra munnen” og subjektivt sier hva han mener. Det er jeg enig i at en kritiker skal. På den måten ser vi også tydelig hva anmelderen forventer av en tegneserie. Slik skjønner jeg at Frank Flæsland og jeg ser etter forskjellige ting i serier. Og det er jo ikke noe problem, med mindre hans meninger skulle få gjennomslagskraft i kulturdepartementet, på bekostning av variasjonen de i dag er med på å garantere via støtten til Jippi. En variasjon som jeg mener er nødvendig i et så lite land som Norge. En støtte som heller ikke tilbys andre steder.
Jeg tåler endel juling, så ikke vær redd for å fortsette å si hva dere liker og ikke liker med utgivelsen. Det har vært stille i et par måneder siden den kom ut – så dette er velkomment :)
Til Arild Wærness: Det er riktig at Jippi Forlag holder til i Oslo, men tegnerne er fra hele landet. Selv er jeg nordlending som har flyttet til Oslo (via Bergen), mens den hudflettende Henry Bronken over her er eksempel på en Jippi-tegnende østlending som bor i Finnmark. Jippi Forlag ble forøvrig startet av seriegrupper fra Oslo, Bergen og Kristiansand som slo seg sammen. At det er spesielt Oslosentrisk har jeg derfor litt vanskelig for å kjøpe. Om du er enig at forlaget representerer tegnere fra hele landet så er det vel likegyldig hvor det ligger?
— Trond Ivar Hansen 8. February 2011, 16:43 #
Flott innlegg fra Trond Ivar her. Men ser ikke hva du mener jeg har sagt om Jippi/Oslo her? Har lest igjennom kommentarene mine og finner ikke det du sikter til. Eller tar jeg feil?
Ser at TomR nevner dette, men ikke legg det til meg, er du snill. Kjenner godt den opprinnelige Jippi-gjengen, spesielt de som studerte på UiB midt på nittitallet (Styve! Hvor er du!) og det var mange bra folk der!
— Arild W. 8. February 2011, 17:51 #
Jeg beklager så veldig mye, Arild! Du har selvsagt rett – det var TomR som kommenterte angående Oslosentrisme. Jeg har ikke kommentert her før, formatteringen er uvant – det var nok derfor jeg tok feil av hvilket navn som hørte til hvilket innlegg.
— Trond Ivar Hansen 8. February 2011, 18:10 #
Den e go’, TIH! Har gjort samme tabben sjøl, da jeg “krediterte” Bodil R. med en uttalelse en annen hadde kommet med :)
Kjekt å se serieskapere kommentere her på Serienett, det trenger vi mer av!
— Arild 8. February 2011, 19:07 #
Ingen årsak. Ser (med gremmelse) at jeg også tilla Henry Bronken hudfletteregenskaper på grunn av den samme feillesningen av navn og sak… Yurk, håper han tilgir meg.
— Trond Ivar Hansen 8. February 2011, 19:40 #
Neste gang får du lage en serie om Henry Bronken som hudfletter… Henry Skinpleater.
— Arild 8. February 2011, 19:58 #
Trond, du er tilgitt! Hilsen Henry (som altså likte Leik, hvis noen var i tvil.)
— Henry Bronken 8. February 2011, 23:40 #
For ordens skyld: Jeg har ikke noe prinsipielt imot naivistisk tegnestil. Er bl.a. glad i Inga Sætres Møkkajentene, som også utgis på Jippi. (Som Arild W. skriver: Jippi gir ikke ut BARE rask.) Sætres serie framstår gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Ikke som lettvint, meningsløst krot. Vi som leser mye tegneserier, ser som regel forskjell på skitt og kanel, selv når begge deler er påklistret merkelappen “naivistisk”.
— Bodil Revhaug 8. February 2011, 23:49 #
Hei, Bodil. Jeg har ingen problemer med at du ikke liker det jeg gjør, men jeg har også lest mye tegneserier, uten at jeg mener å ha fasiten på hva som er godt og dårlig av den grunn. Jeg har også mange meninger om serier, serieproduksjon, serieutgivelser, serieanmeldelser, genre, markedsføring, lesernes forventninger, hva som er kunst, kommersielt oppgulp, “viktig”, godt og dårlig Etc. Etc.
Når jeg presenterer disse meningene prøver jeg å være ærlig og si “mine” meninger, ikke meningene til “vi som leser mye tegneserier”.
...sånn mens vi er inne på det å kalle en spade for en spade.
— Trond Ivar Hansen 9. February 2011, 01:49 #
Du har rett, Trond Ivar, den sleivete formuleringen min var ment som en sarkastisk returpasning til Gonzales, som båssatte enkelte her som Melodi Grand Prix-tilhengere. Ikke spesielt saklig av meg.
— Bodil Revhaug 9. February 2011, 08:41 #
Det er ikke meningen å sette strek for denne debatten her, men jeg tar et kjapt sideblikk. Først vil jeg takke alle som har bidratt med innspill. Opplevelsen av tegneserier er i aller høyeste grad en subjektiv sak, og vi har alle forskjellige kriterier på hva som er bra eller ikke.
For min egen del må jeg innrømme at jeg ikke har lest Leik. Men det må jeg. Denne debatten forteller meg at dette er en tegneserie som fortjener å bli sett nærmere på.
— Kristian Hellesund 9. February 2011, 09:08 #
Dagbladet starter sin tegneseriekonkurranse.
Dagbladets tegneseriekonkurranse
— Øyvind B 9. February 2011, 20:58 #