MERKELIGE MIRA ( 2.10.11 )
En sann moe feirer sin myndighetsdag.
Moe er et japansk begrep, ofte brukt i manga og anime, for en søt figur som utstråler ungdommelig uskyld, og som umiddelbart vekker publikums sympati og beskyttelsestrang. Kort sagt, en figur som du skulle ønske du kunne gi en god klem.
Arne Byes Mira er norsk tegneseriefloras mest fullkomne moe.
Mira, for den som ikke er oppdatert, er den figuren Arne Bye har konsentrert seg mest om etter at han sluttet med Holger Og Hagbart. Og kanskje det er like greit, for mens Holger og Hagbart var velbrukte erketyper inne norsk serieflora (dvs. at de var dagdrivere med en nærmest religiøst forhold til ”rettroende” rockemusikk), var Mira mer av et friskt pust: En hemmelig lesbisk moe omringet av folk som ikke forstår henne: To tanketomme mannlige klassekamerater, en aktivisme-fiksert klassevenninne som Mira er hemmelig forelsket i, og et monster som lever i skapet hennes (og ja, Bye har for lengst gjort den uunngåelige ”komme ut av skapet”-vitsen). På toppen av alt må hun bo med sin bortskjemte kusine og en strengt kristenkonservativ tante som Bye hevder at han tonet ned i forhold til personen han modellerte henne etter.
Bye har brukt mye tid og krefter på å bygge opp denne figuren. Etter mer enn 200 striper på nettserier.no (flere av dem samlet i fargealbumet Ustabil?) og en håndfull småhistorier i antologier, har han gått til det skrittet å lage et album med en helt ny, sammenhengende historie i europeisk albumformat. Albumet heter ganske enkelt Atten, fordi historien tar for seg Miras attenårsdag fra morgen til kveld. Innimellom dukker det opp flashbacks fra Miras åtteårsdag, som fikk en mer tragisk utgang. Men det er ingen tåreperse som rulles opp. Det er en bittersøt historie med trøndersk bygdehumor, populærkulturelle referanser, forsiktig seksuell innuedo, og passelig med alvor på bunn. Her er det mye følelser, men ikke for mye føleri. Atten er en sterk og fin historie som virkelig trengte det ”ordentlige” albumformatet for å komme til sin rett.
Når det gjelder tegningene så er Bye strek ennå ikke perfeksjonert. Han er dyktig på å tegne folk (framfor alt ansiktsuttrykker; der han en av de beste serie-Norge har), men når vi ser folk mot større bakgrunner, har proporsjonene en tendens til å bli ujevne. Ved overgang fra stripeformat til lang albumhistorie byr dette på utfordringer. Stort sett håndterer Bye denne utfordringen bra, men han ser ut til å ha litt problemer med enkelte detaljer, f.eks. kjøretøy i fart. Men det jeg først og fremst savner i Atten er farger. Jo, jeg er klar over at det virker smålig, men det første Mira-albumet (egenutgivelse) var i farger, og høstens andre store satsing fra Laksevåg Forlag, Dadaph Serraph Vs. Mørkets Hersker, likeså. Så hvorfor ikke dette?
Mira: Atten
ISBN 978-82-92886-16-8
52 sider
80 kr.
Laksevåg Forlag
STATUS TEX <- Eldre | Nyere -> SERIENETT PÅ FACEBOOK
To kommentarer fra serieskaperen:
1) Dadaph fikk kulturstøtte. Det gjorde ikke Mira. Derfor har ikke Mira farger.
2) Selv om denne anmeldelsen er fordelaktig for meg, så kommer jeg ikke til å linke til den fra hjemmesiden min. Den inneholder nemlig spoilere, og ingen tjener på en anmeldelse som bare kan leses av folk som allerede har lest albumet.
— ABye 2. October 2011, 22:43 #
Da har jeg valgt å redigert bort de direkte spoilere, så langt det lot seg gjøre.
— Trond Sätre 2. October 2011, 23:16 #
Prima! Da skal ikke jeg si noe mer :)
— ABye 3. October 2011, 10:11 #