Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

LOU OG MUTTER’N ( 8.12.11 )

Den lille, franske sjarmbomben Lou! ser stort sett ut til å ha forsvunnet under Serie-Norges radar.

Av: Trond Sätre

Årsaken kan være at den er markedsført som barnebokserie, ikke som en tegneserie. Ikke så rart, ettersom albumene blir distribuert av bokhandlere, men ikke av Narvesen. Men som vinner av Angoulême-festivalens pris for beste barne-og ungdomstegneserie to ganger – og ikke minst som et sjeldent eksempel på at en ny fransk-belgisk albumserie som blir oversatt til norsk – er Lou! et fenomen vi bør se litt nærmere på.

Serien, som ble skapt av den franske illustratøren Julien Neel i 2004, handler om Loulette – bare Lou blant venner – en ung jente (hun er 12 når serien begynner), og alenemammaen hennes. I utgangspunktet kan den fortone seg som en ren humorserie, men viser seg etter hvert å gå litt dypere enn så, noe som blir tydelig når jeg tar for meg albumene etter tur. I løpet av 2011 har Pantagruel gitt ut tre av albumene på norsk:

Bind 1: Dagboksdager er en samling med korte sekvenser, stort sett ensiders gags, som gjør oss kjente med hovedpersonene i seriene: Lou er ei veslevoksen jente som ikke greier å få fortalt nabogutten at hun er forelsket i ham, mens moren hennes er en god, om enn noe barnslig alenemamma som ikke greier å få fortalt naboen at hun er forelsket i ham (ser du et mønster her?). Poengene varierer fra det banale til det ganske oppfinnsomme, men Neel er ikke slave av dem. Han bryter gjerne mønsteret hvis han trenger å fortelle noe som er viktig for karakterutvikling eller kontinuitet. Midtveis i albumet er det for eksempel en fire siders julehistorie der Lou forteller bestevenninnen sin om hvordan foreldrene møttes, og hvorfor hun aldri har sett faren.

I Bind 2: Sommerblues dreier handlingen seg rundt Lou og morens sommerferie hos mormor på landet. Dette albumet er en overgang: Forholdet mellom flere av karakterene blir etablert eller utviklet. Albumet begynner som sist med en serie gags, men etter hvert konsentrerer Neel seg fullt ut om historien. Strukturen er fortsatt episodisk, men serien fokuserer på noen få, sentrale handlingselementer. Historien behandles med engasjement og alvor, og persongalleriet blir stadig mer variert.

I Bind 3: Busskirkegården (en tittel som gir mening i konteksten) har Lou! tatt steget fullt ut fra gagbasert humorserie til komi/dramaserie (er dramedy rette ordet?) med vekt på karakterskildring. Serien er nå i rivende utvikling: Lou har fylt 13, får nye venner, må tilpasse seg at mammas kjæreste flytter inn, og kommer i en pubertal krise. Også moren står ovenfor viktige gjennombrudd, ikke bare i kjærlighetslivet. Dette er det beste albumet så langt i serien, både tekstlig og visuelt. Tekstlig fordi vi kommer stadig dypere inn under huden på figurene, og fordi det i det hele tatt er mye som skjer. Og visuelt fordi Neel også blir mer kreativ på dette området. Han bruker dynamiske vinklinger og gjør aktivt bruk av farger og skyggelegging for å gi tegningene mer dybde. Han eksperimenterer med mer formatet også – Enkelte sider består av bare én stor rute, mens i ett tilfelle har han tegnet en side med 48 ruter.

Lou er altså en oppveksthistorie i tegneserieformat, en sjarmerende og velskrevet barne-og ungdomsbok som balanserer uanstrengt mellom humor og alvor, med elementer som vil appellere også til voksne. For som all god barnelitteratur bryter den aldersbarrierene. Og den er så visst ikke den markedstilpassete ”liten prinsesse”-typen tegneserie som coveret til ”Dagboksdager” kunne tyde på (tvert imot er det et gag i nevnte album som gjør narr av hele liten prinsesse-stilen). Dette framgår også av tegningene, som er rufsete – nesten rå – men samtidig stilsikkert uttrykksfulle. Lou-albumene er et velkomment innslag som fortjener mer oppmerksomhet i (og også utenfor) det norske seriemiljøet.

Lou! 1: Dagboksdager
ISBN 9788279004691
56 sider
129 kr.
Pantagruel Forlag

Lou! 2: Sommerblues
ISBN 9788279004707
56 sider
129 kr.
Pantagruel Forlag

Lou! 3: Busskirkegården
ISBN 9788279004714
56 sider
149 kr.
Pantagruel Forlag

divider
  1. Jeg har et par av disse albumene i hylla. Men hadde ikke lest dem før jeg leste omtalen i “1001 comics you must read before you die”.

    En annen bok som nettopp dukket opp var Logicomix på Arneberg forlag. Denne er også en stor positiv overraskelse.


    Øyvind B    8. December 2011, 23:16    #
  2. Denne virket ganske interessant, tror jeg må få tatt meg en titt. :)


    Guyra    2. January 2012, 12:33    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)