NØDVENDIGE JULEHEFTER? (11.12.11 )
Hvis du er nødt å velge 5 hefter, hvilke ville du se på som nødvendige?
På et begrenset budsjett må man velge nøye, juleheftene er dyre og før eller siden må man velge vekk det som er mer uvesentlig til fordel for de man må ha. For første gang på 15 år er jeg ikke på noen NRK-etc. program for å “mene noe” om årets hefter (og det føles ganske befriende) men da er man i den situasjon at lommeboken styrer utvalget istedet for å få 50-60 mer eller mindre vesentlige utgivelser til omtale.
Her er de heftene jeg bestemte meg for at jeg måtte kjøpe. Hvilke er dine, og hvorfor?
1. Aukrusts jul/Flåklypa
Heftet har vært på “topp 3” siden første utgave i 2004, det holder for meg. At årets utgave er det aller siste med mestertegneren (avdøde) Svein Samuelsen er enda en grunn; “siste runde med mesteren”.
2. Kollektivet Jul
Torbjørn Lien er den av de norske serieskaperne, ved siden av Lars Lauvik, som har klarest innstilling til å yte noe ekstra i et julehefte. Et knippe spesialskrevne sider som serieskaperens gave til leserne er nok for meg. Respekt!
3. Smørbukk
Mer interessant enn Tuss & Troll, som virker svakere enn vanlig i år. Håkon Aasnes er selve juleheftekongen i Norge.
4. Donald Duck av Nærum/Løkling/Midthun
Guttenes produksjon er noe ujevn og tenderer til å være “glatt”. Mangler litt av dybden til de store mestrene Barks & Rosa. Men norskproduserte Disneyducks er likevel “must have”.
5. EON
Se pkt. 2 over. At Lien rangeres over Lauvik skyldes huslige årsaker – begge er eminente fortellere men Kollektivet skårer høyest hos andre familiemedlemmer (og de skal man ta hensyn til i jula).
En kjapp glaning gjennom bunkene i bladbutikken gir ellers melding om en vanvittig overproduksjon. Det går over alle støvler og lester og noen snakker om 70+ utgivelser.
Hvis man trekker fra mediarelatert ræl og sære påfunn konstaterer jeg følgende:
Nemi: ingen hovedhistorie? Kan ta feil her. Desemberutgaven av det vanlige heftet er som vanlig mer interessant enn juleheftet.
Pondus: Trist. Ingen flere kommentarer. “Hyllestsidene” drar opp men hører nok mer hjemme i månedsbladet.
Vangsgutane: Årets verste forside (tegnet av en av landets fremste billedkunstnere!!!) og en parodi av en “gutane”-historie tegnet så glatt og livløst at skamfølelsen på vegne av landets fremste serietegner gjennom alle tider; Jens R. Nilssen, får spyen til å boble i halsen.
Mormor og de åtte ungene: Jeg har sjelden sett så dårlige tegninger i en norsk tegneserie. Juleheftenes norske standard er satt for evig og alltid av mestere som Nilssen, Aasnes og Muren Sanden. Man burde kanskje FORSØKE å nærme seg deres nivå når det gjelder tegnekvalitet før man prøver selv.
Nei, jeg tror jeg stopper der.
LOU OG MUTTER’N <- Eldre | Nyere -> SISTE RUNDE MED EN MESTER
Min liste:
1. Pels og Poter.
Et utrolig koselig julehefte. Det koseligste i hele bunken.
2. Knut Gribb
Det eneste krim-julehefte. Denne utgivelsen fortjener derfor å bli kjøpt.
3. Zits
En av mine favoritter. I det liggende formatet blir stripene store og flotte. Litt for fort lest, og kunne godt hatt flere sider. Men serien fortjener en egen utgivelse, så da så.
4. Mikke Mus og Langbein.
God gammel Floyd Gottfredson i stort flott liggende format. Mikke Mus blir ikke stort bedre enn dette.
5. Fagprat.
Kanskje ikke en tegneserie? Denne er så spesiel, og stilen appelerer til meg, så den må med.
Nå kjøper jeg selvsagt flere enn disse, Juletoget må f.eks. med, og dersom det ikke var lov så ville jeg forlangt å få de som julegave. Jeg trenger ingen andre julegaver. Ifølge minetegneserier.no er det hittil kommet 59 julehefter i år, samme antall som det kom ifjor.
— Øyvind B 12. December 2011, 10:14 #
«Hvis du er nødt å velge 5 hefter, hvilke ville du se på som nødvendige?»
Enkelt. INGEN av dei. Eg kan ikkje tenkja meg eit einaste julehefte som nokon gong har vore utgitt som fortener merkelappen «nødvendig».
— Olaf Moriarty Solstrand 12. December 2011, 11:37 #
Olaf: ja da har du jo levert klar melding, og mer er det vel ikke å si om den saken.
Øyvind: tror det var Egmont som nevnte antallet 70 et sted. Ellers er det jo disse definisjonene, da. Er Nøtter for Askepott et julehefte? Ikke på vilkår, men det havner i opptellingen likefullt.
Merkte meg Gottfredsson jeg også, men denne har jeg fra før, ellers hadde den nok vært uunnværlig, ja.
Gribb: sjølsagt burde man støtte det eneste krimheftet. Men jeg er mer en skeptisk til de glatte illustrasjonene, som ligger så langt ifra denne klassiske Oslo-Noir figuren som mulig. En Westad i god gammel form hadde gjort dette så mye bedre.
Sannsynligvis finnes det andre som også kunne fått det til, men denne forbaska todelingen av det norske serietegnermiljøet, i en ren humor/bigfootseksjon og en “alternativ” seksjon gjør klassisk eventyr/action/krim med rett stemning nesten umulig å få tegnet.
Jason, f.eks., kunne ha gjort Gribb som bare fy. Kim Holm også.
— Arild W 12. December 2011, 16:06 #
Har kjøpt de samme som Øyvind, pluss Wufo og To trøtte typer. Har nesten dårlig samvittighet for å velge bort Juletoget, da jeg i utgangspunktet digger at det kommer et helnorsk Disney-produkt. Og jeg liker Midthuns tegnestil. Men sannheten er at fjorårets utgivelse ikke falt i min smak i det hele tatt. Syntes det var en forsert og anmasende action-historie, type laber Donald-pocket. Jeg mistet totalt interessen ca. midtveis og gad ikke lese ferdig, bare blafret gjennom de siste sidene. En lurkikk i butikkhylla sa meg at årets hefte er i samme gate. Uten at jeg dermed vender tommel ned for utgivelsen. Er nok heller jeg som befinner meg utenfor målgruppen. Som kanskje er guttunger i barneskolealder, ikke damer på nærmere femti.
— Bodil Revhaug 12. December 2011, 19:05 #
Nødvedighet er et relativt begrep. Ifølge min gamle lærer på gymnaset var PC en unødvendighet. Min bestefar hadde aldri julehefter, pinnekjøtt eller dopapir. Jeg synes at alle tre er nødvendige. For meg er julehefter i jula like nødvendig som surkål er til ribbe. “Ingen jul uten julehefter”.
— Øyvind B 12. December 2011, 20:39 #
Uten å rangere, men som et tillegg til listene over (disse er stort sett også innkjøpt):
To trøtte typer.
Christopher Nielsen i fri dressur. Dersom du ikke har seriene fra før…Snorre – verdens sinteste mann.
Katrine Haalands sære typer har fortsatt evnen til å skape god stemning.Jolagrisen Gisse og andre tragiske jolaskjebner.
Linda Eide (“norsk attraksjon”) og Ingebjørg Jensen (“Bomber over barneskolen”) er ute med julehefte på eget forlag . En av de morsomste outsiderene i år.
Og to hefter som kanskje har mer seriehistorisk interesse enn kvalitet, men som i alle fall byr på nye norske historier:
Vangsgutane
Første nylagete historie på mange år. La gå at den byr på krigsnostalgi og litt stive tegninger, og at målgruppen heller er menn på 40+ og ikke dagens ungdom.Mormor og de åtte ungene.
Nye tegnetalenter med klassiske historier fra Vestly. Dessverre virker dette som venstrehåndsarbeid totalt sett.Ellers er det som vanlig mye rart som utgis,
— Frank Flæsland 17. December 2011, 17:31 #
Jeg pleier ikke være grådig når det gjelder tegneserier, men det går en grense for hvor mye jeg er villig til å betale for lite, for å si det sånn. Snorre så ut til å være rekordtynn spikersuppe.
— Bodil Revhaug 18. December 2011, 00:37 #
De fleste juleheftene ifra Schibsted ser i år ut til å være “rekordtynn spikersuppe.”
Dersom Egmont vinner juleheftekrigen er jeg redd for at det ikke lenger er grunn til å gi ut så mange titler.
Er Egmont iferd med å vinne juleheftekrigen helt? Ifjor hadde Schibsted også julehefter med Dilbert, Monty, Lagunen, Arne And, og Professoren. Riktignok ingen høydare noen av dem, men de virker å ha gitt mere opp i år.
— Øyvind B 18. December 2011, 14:22 #
Eg skulle ynskje at “konkurransen” hadde vore meir på kvalitet enn på volum. På den måten hadde lesarane vore vinnarane.
Sjølv om der er ein viss generell forbetring av mediannivåaet i forhold til i fjor,(dvs slik at middels serier som Hårek og Blondie har blitt plukka av betre årgangar og enkelte andre har fått ein betre miks)og der har kome til meir synleg norskprodusert materiale (Knut Gribb, Mormor, Den derre sci-fi greia til Bringsværd og Lunden, Christoper Nielsen, Flu Hartberg, så var der ikkje så mange toppar hos marknadsleiarar som Pondus, Nemi, Eon, M og kollektivet. I allefall i mi meining.
Eg ville sagt at det var positivt med så mange forskjellige norskteikna julehefte (sjølv om kvaliteten varierte), men eg synast det er synd at det drukna litt i unødvendige samlebandsserier.
Eg håpar at dei positive trekka ved årets julehefte-sal vert vidareført, medan forlaga kanskje burde vere litt meir kritiske til andre delar av utvalet.
Sjølv så synast eg det er positivt at slike klassiske serier som Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott og Blondie framleis vert utgitt, så lenge dei plukkar ut dei beste stripene. Dette er gode klassiske serier som det kan vere greit for ungdom å verte utsett for. Når dei er på sitt beste.
Sjølv så skulle eg gjerne sett Krazy Kat og Nemo in Slumberland serier som Julehefte og. Det er einaste måten ein får utgitt ekte klassikarar her i landet i format som er billege nok til å kjøpe.
Julehefte-sesongen er eit utmerka høve til å selje ting som ikkje trenger å vere overfladiske, “hippe” og flashy. Det er eit godt høve til å marknadsføre bredda i teikneserier (som ein no har gjort med To trøtte typer og Fagprat til dømes, i tillegg til Smørbukk og Fiinbeck og diverse andre typar serier ein aldri ser elles).
Eg håpar at resultatene av årets Julehefte-sal er slik at forlaga ser seg interessert i å satse meir på kvalitet og meir på norskteikna hefter til neste jul.
— Knut Robert Knutsen 18. December 2011, 15:30 #
Ja, at ikke forlagene mer benytter denne gylne sjansen til å lansere/prøve ut en god serie for publikum er over min fatteevne. Men det er vel slik at minst mulig arbeid skal brukes på å lage ferdig disse pakkene som bare utgis for å skaffe enda litt mer gryn inn i Egmont-kista. Mange klassiske serier kunne vært utprøvd her i tillegg til de evinnelige Knoll & Tott/Fiinbeck/Snøfte Smith/Hårek etc.
— Arild 18. December 2011, 18:07 #
Det er salgstallene som styrer denne konkurransen. Det er om å gjøre å selge hefter som man tror vil selge bra. De heftene som selger best belønnes med en plass i sjokkselgeren neste år. Haakon W. Isachsen fortalte om dette på årets Raptus. Og det er denne “konkurransen” som fører til at det blir så mange titler.
— Øyvind B 18. December 2011, 18:53 #
SITAT: “Sjølv så skulle eg gjerne sett Krazy Kat og Nemo in Slumberland serier som Julehefte og. Det er einaste måten ein får utgitt ekte klassikarar her i landet i format som er billege nok til å kjøpe.”
Enig – selv om Krazy Kat nok ikke lar seg bli godt oversatt. Det har vært gjort noen hederlige forsøk (også på dansk), men språket er for mangfasettert etter min mening, mange subtile poenger går bort (ei dermed sagt at ikke Krazy Kat er verdt å presentere for yngre lesere bare for tegningenes skyld). Forsøket på å oversette Pogo i Tommy & Tigern noen år tilbake var overraskende vellykket, mener jeg (selv om det selvsagt også da var “noe som manglet”...). Et julehefte med Pogo ville ikke sittet dumt. Heller ikke Nemo in Slumberland, slik du foreslo. :-)
— Smàri 19. December 2011, 00:32 #
Innser at min siste setning i forrige innlegg kanskje ble noe utydelig. Jeg mente altså å si at også forslaget om Nemo in Slumberland-hefte er en god idé. ;-)
— Smàri 19. December 2011, 00:35 #
Hvordan skal de juleheftene som ikke får plass i sjokkselgerne ta opp konkurransen med de som allerede har dette store fortrinnet? En rekke hefter blir dermed “gjemt bort” et sted i butikken hvor publikum sjelden tenker på å se etter julehefter. Dermed virker det nokså håpløst at disse skal kunne selge nok til å komme i forgrunnen neste år. Øyvind nevner at det er om å gjøre å “selge hefter som man tror vi selge bra.” Hvis man da ønsker å prøve noe nytt, hvem kan spå om publikums smak? Husk at Tommy og Tigern ikke var noen kjempesuksess i Norge fra dag en. Hvem har is nok i magen til å prøve og vente…?
Uansett, med så mange titler utgitt på samme tid kan ikke alle bli vinnere, og kravet til toppselgerne må nødvendigvis senkes.
Til sist: Hvorfor 95% av det som utgis må være humorserier er like vanskelig å forstå, år etter år.
— jostein hansen 7. January 2012, 02:05 #
Det juleheftet jeg bare MÅ ha vært år er Carl Barks jul! det er første prioritet, ingen jul uten Carl Barks jul ;)
— Mikkel Hagen 31. October 2012, 13:30 #