SISTE RUNDE MED EN MESTER (18.12.11 )
Det er med stor grad av vemod vi åpner årets Aukrusts jul/Flåklypa. Det er siste gang vi får se mestertegneren Svein Samuelsens unike vri på Kjell Aukrusts univers.
I en årrekke har dette juleheftet for mange vært det aller beste juleheftet. I en stadig voksende haug av likegyldigheter skilte det seg ut med det som egentlig burde definere et norsk julehefte: Original, norsk historie, gode karakterer, gode tegninger, og aller viktigst: jule- og vintertema.
Svein Samuelsen var – for det brede lag av folket – og dessverre også, for tegneserieinteresserte – et nokså ukjent navn for de fleste. Mange ble overrasket over hvilket talent han demonstrerte når han skildret Flåklypa-universet slik det ble forfattet av Haakon Isachsen – han var «mer Aukrust enn Aukrust sjøl». For å bøte på dette ble han invitert til Raptus i september, men døde altså brått like før.
Derfor var det med stor interesse årets hefte ble undersøkt. Han rakk å blyanttegne historien ferdig like før han døde, og dermed måtte altså noen andre tusje blyantstrekene før fargelegging. Og det er også her vi finner den lille, store forskjellen ved årets hefte fra de tidligere. Tusjeren, Olav Asland, har ikke fulgt Samuelsens nitide detaljerte streker så tett som Samuelsen sjøl gjorde, og har valgt å føre en løsere, ledigere strek. Det er tydelig at dette er en annen finish enn før. Annerledes, men jobben er godt utført. «Loose inking» til forskjell for «tight inks».
Historien er et festfyrverkeri av ideer, slapstick, lun humor og sprelske påfunn. Isachsen har som vanlig bakt inn moderne tema i disse typiske bygdehistoriene, og denne gang gjelder det asylmottak-problematikken. Iherdige byråkrater finner ut at gorillaen Emanuel Desperados ikke har gyldig oppholdstillatelse, og så begynner moroa. Utlendingskontoret har alliert seg med en noe suspekt mottaksbestyrer i Flåklypa, en sær og noe brutal sjøkaptein med en flosshattbærende assistent med langt skjegg og to «nevøer» eller noe slikt – fulle av dævelskap og påfunn. Her har altså Isachsen, historikeren, som samtidig er ute med bok om Knoll og Tott og norske julehefters 100-årige historie laget sin egen personlige hyllest til denne lange og ærerike historien. Meget godt gjort!
Et kappløp til Nordpolen for å finne Julenissen er bi-historien, og denne er dessverre noe overlesset med bipersoner og overflødige ideer. Isachsens manus har noen ganger hatt en tendens til å omfatte litt for mange parallelle handlinger og subtekster, og det er interessant at den erfarne redaktøren ikke selv makter å barbere ned egne historier til det essensielle. Her syns jeg at en del historiske polfareres engasjement i kappløpet blir litt for mye. Men bevares, historien sitter som en julekule.
Og Samuelsens unike univers blir godt ivaretatt av den nye tusjeren. Er det denne karen som skal føre arven videre i 2012, eller er det siste gang vi ser dette fantastiske juleheftet (som i år, som så ofte før, rangeres av meg som årets beste)?
Kjell Aukrusts Jul/Flåklypa Julehefte 2011
36 sider
48,50 kroner
Egmont Serieforlaget
NØDVENDIGE JULEHEFTER? <- Eldre | Nyere -> NORSK RUTEJUL
Tør jeg spørre hvor mange av Flåklypa juleheftene herr Gonzales Lund har lest? All konstruktiv kritikk er seriøs kritikk, men kun så lenge “anmelderen” har lest produktet som blir omtalt. Kanskje det til og med finnes en liten mulighet for at serieversjonen av Flåklypa er noe langt mer enn en kopi, kanskje den mot alle odds står fjellstøtt på egne ben…
Den som leser gir seg selv en sjanse, og får se og oppleve noe som andre går glipp av.
— jostein hansen 22. December 2011, 22:47 #
Flåklypa Julehefte har gitt uendelig mye seriemoro til folk flest siden 2004. Bare så det er sagt.
— Arild 23. December 2011, 01:30 #