NY VÅR FOR FOTBALL OG HESTER? (28.01.12 )
Det som en gang var Norges største serieforlag er tilbake i bladhyllene, etter en pause på 20 år.
På Serietreff forrige uke innvidde daglig leder i Stabenfeldt forlag, Jens Otto Hansen, oss i planene om å relansere forlagets blader i kiosken. Stabenfeldt var som kjent en sentral tegneserieutgiver i årtier, men siden 1991 har forlaget bare publisert tegneserier (og ymse annet materiale) gjennom klubbene Boing, Penny og TK. Klubbene fortsetter som før, med den forskjellen at hovedbladene fra nå av blir utgitt i to utgaver, en for abonnementer og en for løssalg. Innholdet stort sett det samme, bortsett fra enkelte rent redaksjonelle innslag.
I går var de første utgavene på plass i Narvesen (bladene er distribuert av Interpress, og blir derfor ikke å se i de fleste dagligvarebutikkene). Ser vi på de enkelte titlene er Boing stadig Boing, men i samband med kiosklanseringen har Penny skiftet navn til PennyGirl, mens TK-klubben har skiftet navn til GIRL:IT. Bladet GIRL:IT inneholder ikke tegneserier (skjønt det inneholder en gammeldags fotonovelle, med snakkebobler og alt), så det skal vi ikke bry oss med her. Derimot inneholder både PennyGirl og Boing mye tegneserier (henholdsvis ca. halvparten og ¾ av bladene).
PennyGirl er Stabenfeldts hefte for jenter med hesteinteresse (i motsetning til GIRL:IT, som er for jenter generelt), så alle tegneseriene er selvsagt fra hestemiljøet. Jessy fylte dette tomrommet en stund, men så vidt jeg vet eksiterer det ikke som månedsblad lenger, og kanskje Stabenfeldt fyller et tomrom her. Øyvind Sagåsen og Sveen & Emberland har fått med hver sin serie, men hovedinnslaget er ”Vinterdrama”, en 24 siders spenningsserie med overnaturlige element. Historien er laget av noen som kaller seg Ketil Jacobsen Productions. Hvis det er noen som vet mer om denne Ketil Jacobsen så mottas opplysningene med takk; en rask google-runde sa meg ingen ting. Tegningene er litt stive, men fargeleggingen er ypperlig, og historien er et helt kompetent produkt. Den har mer sjarm enn de tyske syndikatseriene i Jessy, i hvert fall. PennyGirl har også langsiktige planer for når det gjelder tegneserier: En ny serie som heter Pennys Angels blir presentert med stolthet og stor ståhei i dette nummeret, selv om første episode ikke kommer før i marsnummeret.
Sportsseriene levde lenge ganske godt i norske bladkiosker, ikke minst på 80-tallet. Men siden Boing gikk over til å bli et rent abonnementsblad har det ikke kommet noen nye arvtakere. Om Boing fyller et tomrom med denne relanseringen, gjenstår å se. Sikkert er det at om kvaliteten på de ulike seriene kan diskuteres, scorer bladet høyt på diversitet. Der bladet tidligere var avhenging av innkjøpte syndikatserier fra det skotske forlaget DC Thomson, inneholder dagens Boing så ulike ting som Supa Strikas – en sørafrikansk fotballserie med for så vidt realistisk innhold, men med estetikk og tegnestil som i en superheltserie – , Ronaldhino Gaucho – en brasiliansk humorserie for barn – , norske Sveen og Emberlands velkjente og respektløse humorserie Sleivdal, og den samme duoens mer ”streite” fotballserie Dennis Kickstart. Mens den svenske serien FC Svartviken framstår som en kuriøs blanding av Sveen & Emberlands to stiler: Figurer og fakter er komisk karikerte, men historien er ganske seriøs.
Så vil bare tida vise om det fortsatt er marked for månedsblader med barnevennlige, men sterkt sjangerbestemte serier i kiosken.
OPPDATERING 29.JANUAR : Etter jeg skrev omtalen av PennyGirl fant jeg ut at heste-og seriebladet Wendy (utg. Emont) fortsatt er i butikken, visstnok på en hver-tredje-uke basis. Så Stabenfledt har allerede en (tilsynelatende) stabil konkurrent på dette markedet.
PennyGirl 1/2012 (løssalgsutgave)
60 sider
29 kr. (introduksjonspris)
Stabenfeldt
Boing 1/2012 (løssalgsutgave)
72 sider
29 kr. (introduksjonspris)
Stabenfeldt
BALDER OG ROBOTEN <- Eldre | Nyere -> FANTOMET NETTOPP NÅ
Nytenkning?
Ironifilteret mitt er visst ikke skrudd riktig sammen denne søndagen, men for min egen del er jeg glad for hver ENESTE tegneserieutgivelse som gir barn og ungdom en viss innsikt og glede i tegneserienes mangfoldige verden.
Det være seg Tom & Jerry med utålelige (for reflekterte voksne) plastleker, Donald Duck & Co med likeså, kort sagt: alle plastpakkede blad med leker og tegneserier.
Dette omfatter også heste- og fotballblader.
Et forlag som er avhengig av løssalg og abonnement har ett mål for øye: å tjene nok penger på utgivelsene slik at de overlever og aller helst tjener gode penger for forlaget. Hvis de ikke gjør det er det noe feil et eller annet sted.
Slike forlag har som regel en viss peiling på hvilke kjøpere de har (eller kan få) og utgir blader mer eller mindre innrettet mot dette.
Derfor har vi funny animals, sport, hester, superhelter og action, western m.m. Alt dette er underholdningsblader som er utgitt for å selge. Og alle sammen har et visst publikum som kanskje finner SITT blad i denne fargerike jungelen.
Et publikum som kanskje – KANSKJE – fortsetter å kjøpe voksnere serier som årene går. Et stadig krympende antall tegneserielesere lover ikke bra for fremtiden, men sjangerblader for de yngste gjør i alle fall ikke situasjonen verre.
Forlag som ikke er avhengig av løssalg, men som finansierer driften ved at de aller fleste utgivelser er statsfinansierte via innkjøp og/eller støtte, trenger ikke ta slike hensyn. De kan være nytenkende og kreative, utgi serier med (som oftest) høyt kunstnerisk innhold som har sitt marked blant eldre ungdom og voksne som søker noe annet enn plastpakkede sjangerblader.
Hurra for mangfoldet!
— Arild 29. January 2012, 14:55 #
Kristian? Har du prestert å redigere vekk Flus kommentar når du reinska vekk Spam? Nei til Flu-Sensur på Serienett! ( ;-) )
— Knut Robert Knutsen 29. January 2012, 22:52 #
Hmmm. Merkelig. Jeg har fjernet en god del spam nå i kveld, men jeg finner ikke noe som er skrevet av Flu i databasen fra de siste to døgnene. Beklager så mye hvis det er jeg som er synderen.
Flu: Kan du skrive inn kommentaren din på nytt?
— Kristian Hellesund 29. January 2012, 23:12 #
Da var kommentaren til Flu dukket opp igjen. Han skrev følgende:
“Nytenkningen ser ingen grenser.”
Denne skal leses før Arild Wærness’ kommentar.
— Kristian Hellesund 30. January 2012, 09:36 #
Hvorfor må det hele tiden være nytenkning? Hmmm…? Greit med nytenkning så lenge vi slipper voldelige tegneserier, det er det vi trenger minst av i dagens voldelige samfunn. Det er ofte fantasiløst og lettvint, så lenge vi ikke ser konsekvesen av handlingene.
Enig i alt Arild skriver, med unntak av at det blir stadig færre tegneserielesere i dette landet. Utlånstallene fra bibliotek, og antall besøkende som sitter og leser tegneserier på samme sted viser med all tydelighet at det leses voldsomt mye tegneserier i dette landet, i alle kategorier og sjangrer. Problemet er at det er færre som kjøper serier enn før. Er vi blitt mer gjerrig, er serier for dyre, eller er det for enkelt å låne?
— jostein hansen 31. January 2012, 14:29 #
Apropos priser, jeg kjøpte Boing, Donald Duck & Co og Nemi i Narvesen til en pris av under hundrelappen. Narvesen har en kampanje der du får det dyreste heftet til halv pris, ved kjøp av to av et utvalg spesifiserte hefter fra Egmont.
Boing har jo også en fordelaktig pris, og førsteinntrykket viser et meget forseggjort produkt. Seriene skal studeres nærmere, selv om forventningene ikke er altfor store. Det kan være en fordel…
— jostein hansen 2. February 2012, 23:15 #
Prisen for et serieblad er ikke høy – om bladet holder kvalitet tvers igjennom. Men noen hefter vurderes kanskje som for “tynne” til å betale for? Hvis biseriene stort sett er flau bris man blar forbi. Og hovedserien blåst opp til fire ruter pr. side …? Eller 95% “klassikere” en har lest før … Jeg kan bare svare for meg selv, og tanken har slått meg mang en gang etter et fortlest hefte: Herregud, brukte jeg virkelig penger på dette.
— Bodil Revhaug 2. February 2012, 23:34 #
Jeg må innrømme at enkelte hefter kjøper jeg mer eller mindre på rutine, men også fordi det noen ganger kommer uventede godbiter. Vi i så måte anbefale serieinteresserte å støtte opp om “Godt Nytt” prosjektet til Egmont, om de ser at nysatsning gir uttelling, vil de kanskje fortsette med dette. I tillegg er det kanskje noen av fremtidens store serieskapere som får debutere i dette bladet…
Ellers er Boing på tilbud denne gangen, så for de som vil se hva det er for noe bør benytte anledningen nå.
Personlig har jeg ikke så mye overs for sportsserier som sjanger, men har litt sansen for Emberland og Sveens “Sleivdal” som nærmest er en parodi på slike serier. Den er også den lengst publiserte regelmessige (månedlig!) langserie (Dvs. ikke stripe- eller ensidere, selv om Sleivdal i tillegg går som stripeserie…) av norske serieskapere som fremdeles kommer ut i Norge i dag, med Dennis Kickstart som nummer 2!
Ja, serien har sine svakheter, men produktiviteten til teamet er det lite å si på!
— Frank Flæsland 4. February 2012, 03:53 #
Mitt forhold til sportsserier stoppet da jeg sluttet å lese BUSTER for mange mange år siden.
Fotballserier er nokså uinteressante, bortsett fra verdens beste fotballserie som jeg sluker hvis jeg kommer over gamle utgaver av VIZ; “Billy the Fish”, sagaen om Fulchester Uniteds keeper, som tilfeldigvis er en slags karpe. At FCU også har en spiss som er en brystblottende indianerprinsesse gjør serien enda bedre :)
Tradisjonelle fotballdrama som Roy of the Rovers etc. er så erkeskoleguttbritiske at de nesten er uleselige.
Men at fotballserier er en flott måte å introdusere unge gutter og jenter til en verden UTENFOR Donald Duck & Co. må understrekes.
Så får vi krysse fingrene for at Billy The Fish kanskje kommer i norsk oversettelse…
— Arild 4. February 2012, 18:55 #
Husker med glede flere meget gode fotballserier fra de britiske øyer, som f.eks. “Silkemasken” fra Fantomet i 1975.
Og så var det en annen fengslende serie fra Buster, ikke Benny Gullfot men en annen…
“The Gunners” av Jose Luis Salinas var forøvrig meget veltegnet, publisert i Tempo her hjemme.
“The Fists of Danny Pike” av Alan Grant og John M. Burns fortjener også oppmerksomhet, den gikk forresten i norske Tippen.
BOING holder koken, men nå har bladet skiftet navn. Både PENNYGIRL og GIRLS fortsetter, så mangfoldet er der.
Men hvorfor er ikke disse oppført under nye utgivelser hos portalen minetegneserier.no? Hele bladet består ikke av tegneserier, det gjelder også Norsk Barneblad (fåes kun i abonnement), men så er heller ikke det noe kriterium, slik jeg forstår det.
— Jostein Hansen 8. October 2013, 12:07 #