FANTOMET NETTOPP NÅ ( 2.02.12 )
Det nyeste Fantomet-heftet har en kronglete og uengasjerende hovedhistorie og en biserie som vekker oppsikt.
Hovedhistorien først – en krønikeopplesning med en av vår helts forfedre i hovedrollen. Denne gang i sivil (naturlig nok) der det 16. Fantomet beveger seg over den arktiske isen ca. 1850 for å redde en fastfrosset skipsbesetning.
Redaksjonen skal ha ros for å plukke et miljø for denne «forfar»-historien, som skiller seg fra de sedvanlige historiske europeiske miljøene; landsbyer i England eller Tyskland med slue prester, onde godseiere og fortvilte leilendinger/unge piker i nød/handelsmenn og bakere. Pakkisen i Nordvestpassasjen er absolutt et unntak fra dette. Men historien er forbausende tam og lite engasjerende. Det eneste tilløpet til dramatikk virker underlig oppkonstruert, ved at skipets mannskap, i plutselig overbevisning om at Mr. Walker er en ond «isens demon» går til angrep på ham ute på isen. Noe han selvsagt nedkjemper med ti tigres styrke.
Redaksjonen var særs dyktige med de aller fleste historiene i 2011, men dette kapitlet er ikke i nærheten av disse. Jeg personlig ser mest fram til fortellinger om det nåværende Fantomet, der han (aller helst) utsettes for prøvelser som tilsynelatende er uoverkommelige.
Biserien denne gang drar hovedinntrykket kraftig oppover. Det er første innslag i det forlaget kaller «Thorgals verden», der karakterer fra Thorgal-universet får skinne utenfor hovedserien, som til sine tider er nokså ensformig med den akk så perfekte helten. Kriss fra Valnor er uten tvil den mest interessante figuren i Thorgals univers, og den amoralske bueskytteren har tilført både gleder og (mange) sorger for hovedpersonen gjennom tidene. I denne nye serien, skrevet av Sentes og tegnet av den eminente tegneren De Vita får vi et innblikk i Kriss sin barndom og ungdom, der vi muligens får en forklaring på hvorfor hun endte opp så (tilsynelatende) hardhjertet. Her kommer første del av denne historien, og ettersom disse albumene aldri vil bli utgitt på norsk er det bare å kjøpe dette Fantomet – og neste nummer – for å få med seg denne flotte, underholdende tegneserien. Bravo!
Heftet rundes av med en «søndagsklassiker» fra Falk/Barry som vi har sett litt for mange ganger før.
Med Kriss fra Valnor som beste innslag er heftet absolutt å anbefale, og jeg gleder meg (som vanlig) til neste nummer.
Fantomet nr. 3/2012
«Fanget i pakkisen» (De Paul & Boix) + Kriss fra Valnor: «Jeg glemmer ingenting» del 1 + «Keela-Wee» del 2
68 sider
42 kroner
Egmont Serieforlaget
NY VÅR FOR FOTBALL OG HESTER? <- Eldre | Nyere -> PODKAST FRA SERIETREFF I STAVANGER
Hei
God omtale av Arild!
Når det gjelder Keela-Wee kan det nok virke som disse har blitt publisert altfor mange ganger, men stemmer det? Historien har vært utgitt en gang før, i nr. 5-1986. Og denne gangen uredigert i farger, det betyr noe for noen!
— IpComics 3. February 2012, 10:48 #
Du har rett, lp, det bare virker som om man har sett disse scenene så mange ganger før. Kommentaren min var vel i sleiveste laget, skal skjerpe meg! Vet at det framleis er mange som setter pris på Barry. Men for min egen del syns jeg at det holder for en stund.
— Arild 3. February 2012, 15:28 #
Joda, er ikke uenig. Ville bare være litt konkret.
Selv er jeg stor fan av klassikere, men da bør de være av den “klassiske” typen, helst før Barry.
— IpComics 3. February 2012, 17:18 #
Enig med AW i det meste.
At denne spesifikke, korte søndagssekvensen kun har vært publisert en gang før hjelper ikke på at temaet “banditter oppdager en jungelskatt, vil stjele/stjeler, men stoppes av Fantis” er en av de mest utbrukte i Falks forfatterskap. Legg til at bandittene hans alltid er hvite, og til forveksling likt tegnet av Barry, og forutsigbarheten er total. Når i tillegg hele sekvensen ikke byr på annet enn en kort forklaring på hva Keela-Wee er utenom “formelen” er dette et av de mest forglemmelige avsnittene i Falk/Barrys epoke.
Når det gjelder hovedhistorien, er jeg også skuffet over mangelen på spenning, her er Mr. Walker en biperson i historien, og hans Fantis-opptreden veldig påklistret. I tillegg er ikke funnet av vraket av et treskip etter over 150 år i nordlige farvann troverdig, etterom treverket enten ville bli knust av ismasser eller bli spist av parasitter som vrakene langs norskekysten blir.
“Kriss fra Valnor” legger an til å bli en bra historie, og Giulio De Vitas tegnestil er til forveksling lik Rosinski i denne serien som ikke avsluttes i neste nummer, bind to av Kriss fra Valnor, “Valkyrienes dom”, kommer på fransk i Mars i følge De Vitas hjemmeside
— Frank Flæsland 4. February 2012, 03:17 #
Det jeg siktet til var at Kriss del 1 avsluttes i neste Fantomet, det er altså bok 1 av en ny serie vi snakker om. Får håpe at vi får bok 2 utpå sommeren en gang, få fatt i en fransk oversetter!
— Arild 4. February 2012, 18:57 #
Ja, Frank, det får være måte på fliser her! :)
— IpComics 4. February 2012, 23:05 #
Informasjon om bok 2 var bare ment som en informasjon til dem som (på linje med meg) antok at “Kriss” var over i neste nummer, ettersom serien “Thorgals verden” skulle fokusere på ulike bipersoner. At vi i stedet får en cliffhanger som vi må vente i noen måneder (minst) på var noe jeg tilfeldigvis fant ut da jeg ville sjekke hva tegneren ellers hadde laget. Ut fra tittelen går jeg ut fra at historien til Kriss vil være endelig avsluttet i album 2, og at det deretter vil være andre personer som skal stå i fokus, på linje med XIII-avleggerne.
Jeg bare håper at det ikke blir tilsvarende Valhall-referanser i disse historiene også, en slik rammefortelling er OK, men å bruke det som et fast mønster vil fort bli kjedelig og forutsigbart.
— Frank Flæsland 6. February 2012, 03:45 #
Ja, stakkars oss som må lese alle disse forutsigbare Thorgal og Thorgals verden! ;)
Les forøvrig om Fantomet på egne sider og Facebook, så får du vite hva annet vi har i vente.
— IpComics 7. February 2012, 18:45 #
Tja, personlig falt denne historien om dramaet i isødet i smak. Spenningen er absolutt til stede, men den er underliggende, og det liker jeg spesielt godt; at det ikke nødvendigvis skal være spenning og dramatikk med hjelp av vold, skyting og kamper av ulik art. Dessuten et stort pluss for at vi ser lite eller ingenting til Fantomet i sin blå trikot, det gjør at mystikken blir tatt ekstra godt vare på. Mystikk skaper spenning i seg selv, og det er en kunst å turnere en historie slik at en sitrende spenning bevares gjennom hele fortellingen, uten at det trenger å skje noe veldig dramatisk. Det er noe med å bygge opp forventninger om hva vi tror vi kommer til å oppleve…
En annet godt eks. på nettopp dette er albumet Tintin og Castafiores juveler.
— jostein hansen 13. February 2012, 12:40 #
På en måte har Jostein mye rett her. Det hadde vært OK å lese flere historier der helten ikke ifører seg den velkjente drakten sin, for den har på mange måter utspilt sin rolle.
Men det fordrer samtidig at historien har nerve og drama. Dette syntes jeg manglet her i isødet, det var bare en (tøff og mystisk) mann som tilfeldigvis hjalp de strandede sjøfolkene mens han selv var på leit etter et annet forlist skip.
Mystikken og dramaet i historien besto KUN av at overtroiske sjømenn syntes han var så skremmende. Den blir for tynn som dramatisk konflikt.
Men som sagt: jeg ønsker velkommen historier der helten bare har seg selv å stole på, gjerne en fortelling der drakten blir totalt ødelagt, Ulv og Hero er på rekonvalesens, ringene er forsvunnet og familien er på ferie i USA.
Da er han alene og kan kun stole på erfaring, styrke og mot. Det hadde vært en historie som hadde satt MANNEN Walker i fokus, ikke bare legenden (som så altfor ofte benyttes som hjelpemiddel for å inngi fortellingen litt ekstra).
— Arild 14. February 2012, 13:05 #