FABELAKTIG, LEVENDE HISTORIE ( 7.02.12 )
Knoll og Tott 100 år i Norge er en praktbok av de sjeldne. Får den de leserne den fortjener?
I passelig tid før jul 2011 kom den bebudede jubileumsboken om de to rampeguttene og familien deres. Det er blitt en riktig praktbok, med både underholdning og interessant historisk materiale. Formatet er uvanlig, den er verken «julehefteformat» eller albumstørrelse, men nesten kvadratisk, og skiller seg således ut i bokhylla der den så absolutt hører hjemme. I en tegneseriebokhylle, riktignok, jeg tror ikke denne er beregnet på de som bare har et «julehefteforhold» forhold til mediet generelt og Knoll og Tott spesielt.
Boka er hovedsaklig skrevet av historikeren David Gerstein , i norsk oversettelse av Haakon Isachsen (som også står for den oppdaterte «Julehefteboka» fra Vega Forlag i 2011). Isachsen har også skrevet kapittelet «Knoll og Tott i Norge», som tar for seg seriens mangslungne utgaver her i landet siden 1911. Det første heftet – et av norsk tegneseriehistories landemerker; «Knold og Tot i skole» er også gjengitt i sin helhet her.
Over flere enn 200 sider får vi presentert klipp fra hele seriens liv samt presentasjoner av alle serieskaperne – og hovedpersonene i serien. Dermed får vi også et innblikk i selve tegneseriemediets fødsel og tidlige historie, ettersom Knoll og Tott er selve ur-serien – som definerer de fleste arketypene innen humorserier, med ruter, poenger, karakter, personligheter og action. Og de aller første prateboblene i tegneseriene overhodet.
Her finnes et vell av seriesider fra alle tegnerne siden oppstarten i 1897-98 frem til seriens siste ruter i 1983. Det er ikke å komme fra at det mest interessante stoffet er det eldste, spesielt de 30 første årene på 1900-tallet. Både skaperen Rudolph Dirks, og ikke minst hans oppfølger, Harold Knerr, ruver høyt når store seriemestere skal nevnes. Den kreative galskapen som finnes på disse sidene er helt på høyde med andre mestere fra denne perioden (George McManus, Frank King, Winsor McCay, Harold Gray, Harold Foster m.fl.). Disse sidene gir et enestående innsyn i en kaotisk periode i tegneserienes barndom og tidlige utvikling. «Alt går an» var tydeligvis normen.
Presentasjonene av hver tegner er førsteklasses, og sideblikkene til andre «rampegutt»-serier er svært interessante. Det er også blitt plass til en presentasjon av norske sådanne. Min eneste lille innvending er av rent designmessig art; med et overflødighetshorn av eksempler og tegninger blir presentasjonen av disse av og til litt kaotisk, med piler som peker i alle retninger for å knytte kommentarer til rett illustrasjon.
Den Knoll og Tott som folk flest kjenner til, er i fra perioden etter 1950, med tegnere av vekslende kvalitet. Heldigvis får vi jevnlige doser med Knerr nå, fra hans senere år, samt klassisk Dirks i «parallell-serien» «Kapteinens Jul». Men det er vel tvilsomt om fans av disse juleheftene kjøper jubileumsboka, så den er vel mer innrettet mot alle som er interessert i tegneseriehistorie, generelt interessert i tegneserier, og spesielt interessert i Knoll og Tott som seriefenomen.
Alle biblioteker i Norge bør ha den, og den har sin selvfølgelige plass på samtlige av landets skolebiblioteker. Den gir et fascinerende bilde av et medies fødsel og utvikling, og fører dermed til innsikt i mediets form i dag. Det er f.eks. ikke vanskelig å finne fellestrekkene mellom Knoll og Tott og Pondus, noe som burde inspirere mange unge særoppgaveskribenter til å dykke dypt ned i denne fascinerende tegnseriehistorien.
Jeg er glad for å bo i et land som finner det naturlig å ha en slik utgivelse. Det er sannsynligvis ikke mange andre land man finner maken. Jeg minnes et foredrag i England for en ti år tilbake, der Frode Haaland og jeg skulle fortelle britiske serieskapere og fans om norske forhold. Etter å ha presentert det norske tegneseriemiljøet for en lydhør forsamling delte vi ut en bunke julehefter som vi hadde fått fra de norske forlagene. Britene var høflig interesserte i de særnorske utgavene (Smørbukk, Knut Berg, Tuss & Troll, Stomperud etc.) men ble særdeles interessert da de fikk se klassikerne, spesielt Fiinbeck & Fia og Knoll og Tott. Da de fikk høre at det norske folk årlig fikk sine doser med klassisk McManus og Knerr via julehefter – serier som i utlandet bare er tilgjengelige for de meget spesielt interesserte – og at nordmenn flest hadde særdeles god kjennskap til disse figurene – var de skjønt enige om at Norge var et annerledes tegneserieland.
Det synes jeg fortjener en skål. Gratulerer, Norge, med en kjempeflott historiebok!
Knoll og Tott 100 år i Norge
Av: David Gerstein m.fl.
ISBN 978-82-429-4437-5
218 sider
399 kroner
Egmont Serieforlaget
PODKAST FRA SERIETREFF I STAVANGER <- Eldre | Nyere -> DET URBANE APEMENNESKET
Det kommer til å bli en legendarisk time på OCX i år på lørdag 9. juni. Da blir det presentasjon og diskusjon av Knoll og Tott og seriens betydning med Haakon Isachsen, Tor Lier og Knut Nærum, ledet av Terje Thorsen.
— Berit Petersheim 8. February 2012, 16:08 #
Jeg er fullstendig enig i at denne boken er en fantastisk utgivelse:) Selv har jeg drømt om en bok som presenterer de tidligste Knoll og Tott-stripene i over et tiår, så dette var en kjærkommen overraskelse oppunder julen i fjor. Mine komplimenter til David Gerstein, Cole Johnson og Haakon W. Isachsen for et jevnt over fabelaktig arbeid.
Har ikke tid til en lengre/mer utdypende tilbakemelding akkurat nå, men det er én ting i anmeldelsen din som får meg til å stusse: Passasjen hvor du skriver “Her finnes et vell av seriesider fra alle tegnerne siden oppstarten i 1897-98 frem til seriens siste ruter i 1983.” Seriens siste ruter i 1983… hva mener du egentlig med dette? “Knoll og Tott” (The Katzenjammer Kids) produseres den dag i dag av King Features Syndicate som verdens eldste tegneserie, og sendes ut ukentlig til et fåtall aviser og blader rundt om i verden. (Riktignok er dagens tegner Hy Eisman så lat at han ofte bruker sine egne striper fra ti år tidligere om igjen—men offisielt sett er stripene stadig NYE.) Her er en link hvor du kan lese de fire nyeste Knoll og Tott-stripene fra 2012: http://www.nj.com/comics-kingdom/?feature_id=Katzenjammer_Kids
De nyeste stripene vist i boken er riktignok fra 1991 (en av de få kritikkene jeg har mot den; hvorfor ikke inkludere striper helt frem til 2011 når man først skal dekke hele Knoll og Tott-seriens historie), men det nevnes nå ingenting der heller om at serien har sluttet… noe den heller ikke har.
— Marius Hestness 15. February 2012, 00:53 #
Hmmm… skal sjekke opp dette. Vet nokså sikkert at serien er lagt ned – selv om man fremdeles kjører eldre striper på nytt (som f.eks. Tommy & Tigern). Når den ble stoppet? I boka står det 1983. Muligens det var senere, men det skal vi finne ut.
— Arild 15. February 2012, 03:56 #
Beklager, men det står ingenting noe sted i boken om at serien sluttet i 1983. ;) Derimot skriver David Gerstein (på side 23): “Med sine hittil 25 år på serien, har Eisman ført serien frem til i dag.”
— Marius Hestness 15. February 2012, 10:38 #
La oss endelig pirke og kritisere …
på side 186 står det (jeg siterer fra David Gersteins presentasjon av Eisman):
“Eisman overtok serien i 1967 og tegnet den til 1983 da den ble lagt ned.”
Jeg har holdt et par hundre foredrag på skoler over hele landet og bruker alltid Knoll & Tott som en av hovedreferansene innen seriehistorien. Der forteller jeg
at serien er verdens første regulære serie, den er den serien som har blitt produsert lengst av alle, den var den første tegneserien i Norge og går fremdeles (som klassikere i julehefter og som opptrykk i ukeblad) men ble nedlagt på åttitallet.
— Arild 15. February 2012, 16:09 #
Ifølge alle kjeldene eg finner på nettet så var det “Captain and the Kids” som gjekk inn i 1979, medan Hy Eisman framleis produserer “the Katzenjammer Kids.”
Her finner du til dømes ei Hy Eisman stripe frå 1997 til sals på ebay:
http://www.ebay.com/itm/KATZENJAMMER-KIDS-ORIGINAL-SIGNED-ARTWORK-1997-ARTIST-SIGNED-HY-EISMAN-/380410771691?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item58923fb8eb
Håpar det hjelper.
— Knut Robert Knutsen 15. February 2012, 17:44 #
Da er det feil i boka? Hmmmm.
— Arild 15. February 2012, 18:17 #
Arild: Ja, LA oss endelig pirke og kritisere. Det ser ut til å være behov for det her. Hvis du faktisk hadde lest avsnittet du siterer fra boken skikkelig, ville du sett at de årstallene angår en helt annen serie, nemlig Jimmy Hatlos “Little Iodine”. For å sitere boken igjen: “Little Iodine tegnet av Hy Eisman [med pil til et bilde av serien]. Hy Eisman overtok serien [altså Little Iodine] i 1967 og tegnet den til 1983.” (Sitat side 186.)
Først i 1986 begynte Eisman å tegne Knoll og Tott, som han altså ennå holder på med. Årstallet for Eismans overtakelse av denne serien spesifiseres på side 190.
Dette er ikke for å være vrang; men det at Knoll og Tott-serien skal ha sluttet på 80-tallet er en ganske stor feilopplysning, som jeg føler trenger å rettes på. Spesielt når du beskylder boken for å fare med feilopplysninger, noe som ikke i det hele tatt er tilfelle. Og helt ærlig; hvis du virkelig har sagt i hundrevis av skoleforedrag over hele landet at Knoll og Tott ble nedlagt på åttitallet… ja, da skylder du alle de studentene og elevene å korrigere denne vranglæren. ;)
Ellers er det helt sant som Knut Robert Knutsen sier at Rudolph Dirks’ alternative versjon av sin egen serie, “The Captain and the Kids”, ble nedlagt i 1979. Kanskje du har forvekslet “Knoll og Tott” med denne? Hy Eisman får i hvert fall den dag i dag betalt av King Features Syndicate for å levere nye Knoll og Tott-striper på ukentlig basis… selv om han som nevnt jukser iblant og bruker noen av 90-tallsstripene sine om igjen.
(Beklager igjen å måtte bli så pirkete, men jeg er veldig enig i det meste du ellers skriver i anmeldelsen, og det er vel derfor jeg følte det var synd at en så stor faktafeil skulle snike seg inn.)
— Marius Hestness 15. February 2012, 20:50 #
Korreksjon tatt imot med takk! Ser at jeg har forvekslet de to seriene her. Må rette dette opp nå! Håper elevene overlevde feilinformasjonen :)
— Arild 16. February 2012, 00:20 #
Hvor ble det forresten av rettingen? Ser at det ennå står “…frem til seriens siste ruter i 1983” i artikkelen. ;)
— Marius Hestness 4. July 2013, 02:35 #