GJENGANGEREN (13.05.12 )
Ting vi har sett før, og litt fersk garnityr i mai-utgåva av Agent X9.
Agent X9 er eit av Noregs eldste serieblad, og mesteparten av innhaldslista ovverraskar sjeldan. Så er det no bra at det består av gode serier som sjeldan skuffar heller.
Modesty Blaise er som vanleg hovudserien i bladet, og ein har snudd bunken att for å ta for seg dei tidlege eventyra av Peter O’Donnell og Jim Holdaway. Men den siste tida har dei gått vekk frå den lite flatterande ombrekkinga til 4 rader med oppkutta striper på kvar side til eit 3 raders fromat med enkelte store 2-raders nærbilete.
Jim Holdaways ekstremt detaljerte og spenstige penneteikningar kjem meir til sin rett no, og for dei som berre har fulgt Modesty i Agent X9 så er dette ei stor forbetring. Papiret er framleis litt for ”pulpy” til å fange opp skarpheita i dei finaste strekane og ombrekkinga og redigeringa skjer ein i hjartet, men i fråvere av utgivingar i storformat eller bøker er dette eit godt alternativ for lesarane.
Månadens episode er første del av ”the Black Pearl” (”den Sorte Perle”), eit eventyr som på ein god måte visar fram Modesty på sitt mest humoristiske og sentimentale.
Dette er etterfulgt av ein annan gamal kjenning, Agent X9 Corrigan sjølv, i eit av Archie Goodwin og Al Williamsons tidlegaste eventyr: ”Hjernevaskeren”. Denne historia er haldt i den gamle 4-raders stilen, med svakt trykk og ei god, men lite spenstig spionhistorie. Corrigan vart jo elles mykje meir dynamisk og engasjerande både i manus og teikningar seinare i Goodwin og Williamsons periode, etterkvart som dei vart varme i trøya.
Van Hamme og Vances forrykande spenningsserie XIII har i dei seinaste åra fått ein del Spin-offs. Denne gongen er det den Israelsk-Amerikanske etteretningsagenten Oberst Amos som får arbeide solo i første del av eit albumeventyr av Didier Alcante og Francois Boucq. Historia følgjer malen til XIII med actionscener avbrotne av lange diskusjonar om politiske intrigar, denne gongen vert Oberst Amos gitt i oppdrag å leite etter ein Israelsk spion, noko som opnar gamle sår frå Amos sin eigen periode i Israelsk etterretning. Ei interessant intrige frå Alcante, altså.
Teikningane er av den særs kritikarroste veteranen Francois Boucq som elles er kjend for meir surrealistiske og idiosynkratiske seriar. Boucq har ikkje den same nervøse intensiteten og eksplosive dynamikken i karakterane som Vance, men hans hang til særprega og nyanserte karakterer og uttrykksfull men subtil mimikk er ei velkomen avveksling og passar historias mindre skala perfekt.
Det einaste som skuffar er som vanleg at desse albumhistoriene hadde gjort seg så mykje betre i fargar.
I serien ”Skruppelløse Skrullinger” (ein noko underleg oversetjing av ”Big Book of Weirdos” får vi ein minibiografi over Edgar Allan Poe, skriven av Carl Posey og teikna av Roger Langridge (som i nyare tid har fått mykje merksemd for sine Muppet Show seriar.) . Flott mørk humor her, og ein av dei betre ”Big Book” historiene.
Elles vert bladet avrunda av ein ny korthistorie i ”Ottawa serien” av Antau og Rosanas, denne gongen ei lettare sentimental historie om ein avdanka boksars siste kamp.
Alt i alt, ikkje noko som overraskar, som gamal lesar av bladet har eg lest store delar før, Modesty er i betre format, Corrigan dessverre ikkje og resten av seriane skuffar ikkje, bortsett ifrå at eg gjerne skulle ha sett ”Oberst Amos” og dei andre albuma i XIII-serien i fargar og albumformat. Men der heller ingenting som verkeleg slår ein som noko ein MÅ lese.
Agent X-9 nr. 05 –2012
Diverse
100 sider
Kr 49,50
Egmont Serieforlaget
DOBBEL-SPROING TIL BØRGE LUND <- Eldre | Nyere -> PODKAST FRA TEGNESERIENS DAG
Hva skal en serie inneholde hvis en MÅ lese den…?
Svensk Agent X9 slår innimellom til med en fransk/belgisk albumepisode i farger, i neste nummer (6/12) kommer en komplett albumepisode med LADY S (av Aymond og Van Hamme) i fire farger. La oss håpe den norske utgaven en sjelden gang kan varte opp med lignende godbiter. ALT av krimserier passer ikke i farger, så X9 som helhet står seg (fortsatt) meget godt i sort/hvitt.
— Jostein Hansen 14. May 2012, 11:51 #
Ein serie ein MÅ lese er ein som gir ein ei slik intens leseoppleving at ein ventar i spenning på neste nummer, sitrar av forventning heile vegen heim frå butikken med bladet (om ein ikkje stoppar på vegen for å setje seg ned og lese der og då). Eg vil håpe at der er fleire enn meg som kjenner til den typen serier.
Grunnen til at eg nemnde det i denne samanhengen var at dei første ca 10 albuma av Van Hamme og Vances XIII serie var på det nivået for meg.
Sjølvsagt fullstendig subjektivt.
Men i seinare år så har ikkje albumseriane i Agent X9 vore på same nivået for meg. Framleis gode serier, men generelt mindre engasjerande. Og det er uavhengiga av det at dei er i svart/kvitt.
— Knut Robert Knutsen 14. May 2012, 13:28 #
Modesty i større ruter er en forbedring, men vi har lest det før.
IDW har nylig kommet med flere bøker med Agent Corrigan i kronologisk uredigert form, hvorfor må vi da få repriser på ihjelredigerte utgaver?
Albumhistorier er best i album og denne utgivelsen får meg igjen til lengte tilbake til åttitallet da vi fikk albumserier på den rette måten.
Øverst side 9 i historien om XIII Oberst Amos.
Samme bilde i farger. Det er ingen tvil om at denne bør være i farger. Og at X9 i sort/hvitt på dårlig papir har overlevd seg selv. Bladet bør bytte papir og konvertere til farger, eller så tror jeg ikke det lever så mange årene til.
“Lady S” i farger burde passe i X9. Cinebook har utgitt serien på engelsk, og den burde for lengst ha kommet på norsk.
— Øyvind B 14. May 2012, 18:45 #
Som så ofte før er det mangelen på lett tilgjengelig stoff tilpasset formatet som får X-9 til å virke gammeldags. Hadde ikke den svanske redaksjonen “pusset opp” Modesty, ville vi fremdeles ha sett de gamle versjonene av dette flaggskipet til bladet, selv om de hadde måttet restartet serien igjen. På samme måte vil nok ikke “Corrigan”, Rip Kirby eller da andre avissseriene bli fornyet, om ikke en annen redaksjon gjør jobben først.
Og jeg tviler på at salgstallene er så høye at Egmont vil satse på en fornying av bladet, hverken med farger eller bedre trykk/papir, i alle fall uten at de forventer høyere salg som tilsvarer merutgiftene.
På den annen side skapes det ikke mange nye serier i svart/hvitt som passer i dette formatet. I Italia blir de fleste seriene for lange og i feil format, i USA gjelder dette også “Vertigo Crime” serien. Ellers er det kanskje “Queen and Country” og “Stumptown” som kunne passet her. “100 Bullets” er også en serie som kanskje kunne tåle å utgis i svart/hvitt, men denne blir kanskje litt i råeste laget for X-9?
Ellers er det en del eldre avisserier som kanskje kunne passet inn, som f.eks. “Buzz Sawyer”, men igjen er det tilgjengelighet på (ombrukket) materiale som kanskje er redaksjonens problem.
— Frank Flæsland 14. May 2012, 20:55 #
Det som er litt synd er at det litt størreformatet som vert brukt på Nemi, Rocky, Eon og den siste inkarnasjonen av Tommy og Tigern er eit ganske attraktivt format for den typen serier vi snakkar om. Sjølv om ein deler dei opp, så synast ikkje det å vere eit problem for dei mange landa elles i Europa som køyrer actionserier som føljetongar, i fargar, med masse redaksjonelt materiale.
Elles ein potenseielt god arena for nye norske serier og.
Men dei har vel funne ut at det er for risikabelt til å satse på.
— Knut Robert Knutsen 14. May 2012, 21:07 #
Først, for ordens skyld. Den annonserte Agent X9 historien på forsiden ”Hjernevasket” er ikke historien inne i bladet – der er en annen. ”Hjernevasket” var fortellingen i forrige nummer.
Feil på forsiden med andre ord, altså!
Ingen tvil om at album i farger er flott, men her kan vi selvfølgelig ikke sammenligne slik, da blir det hele feil.
Også dette med at Agent X9 i denne stripeversjonen er utgitt på engelsk i tykke bøker, har selvsagt ingenting å gjøre med dette bladet for norske lesere.
Agent X9 er i sin form et meget spesielt blad, også i verdenssammenheng, du finner ikke maken i hele universet, sammen med sitt søsterblad i broderlandet.
Magasinet selger jevnt og trutt med 13 utgaver i året, og holder stand som forsvarer av spenningsserien. Ikke noe annet land kan oppvise maken.
Albumutgivelser i andre land sliter, og de hard tiltrengte tilskuddene til kreatørene i mange av albumene kommer faktisk fra Norge og Sverige.
En albumutgivelse er uforpliktene, med hensyn til neste nummer og slikt. Agent X9 kommer trofast til fast dag/dato hver måned.
Ekte tegneserieentusiaser har selvsagt sine øyne oppe for et hvilket fabelatig land de er født og oppvokst i, som kan fremvise til slike trykksaker, og det er de takknemlige for!
— Bjoulv 16. May 2012, 00:03 #
Å seie at der ikkje finnast makan er vel å ta litt hardt i.
Javisst, eg ville ikkje ha likt det om Agent X9 forsvann frå hyllene. Men det betyr ikkje at vi ikkje kan påpeike at dei versjonane av seriane som vi får ikkje er dei beste.
Fantomet vert rutinemessig trykt i 80-100 sider i farger, med albumserier inkludert. Selger Fantomet så mykje meir at dei kjem over ei magisk grense for kortid det svarar seg å trykke i fargar? Vil ikkje lesarane akseptere Agent X9 i fargar? Er det slik at ein har mykje serier i svart/kvitt som ein vil bruke i Agent X9 slik at ein uansett ikkje ville ha fått heftet heilt i fargar?
Eg synast det er relevante spørsmål eller problemstillingar å kome med.
Når folk klagar på overgangen til farger i Fantomet, så får ein fortald at utan overgangen til farger så ville ikkje Fantomet ha overlevd. Er det ikkje då rimeleg å tenkje seg at salet av Agent X9 hadde vore betre om det var i fargar? Eller er der noko bestemt som gjer at det som er bra for Fantomet ikkje er bra for Agent X9?
Vi lever i ein global marknad der Modesty Blaise, Corrigan, Spaghetti Bros. og diverse anna er tilgjengeleg i betre format på engelsk. Det einaste unike og konkurransedyktige med Agent X9 har vore at dei utga albumserier som ikkje var tilgjengelege på engelsk, og å gå vegen om Fransk (eller tysk, spansk etc.) er for krevande for dei fleste. Men det held på å endre seg.
Til dømes har Cinebook gitt ut på engelsk i farger Largo Winch, XIII, Linda og Valentin, Thorgal, Blake and Mortimer og anna. Eit kjapt søk på Bookdepository.co.uk på kun det eine forlaget frambrakte over 200 kvalitetsalbum til ein pris av ca 50 kroner stykket (inkludert porto).
I den samanhengen så ser ein at Agent X9 slik det er no gir veldig lite kvalitet for penga. Skal eg ha eit album som vert gitt ut i Agent X9 over to nummer i svart kvitt, så må eg betale 99 kroner for bladene. For same prisen kan eg kanskje få 2 album i farger i same serien levert på døra. På engelsk, javel, men for meg er det ikkje noko problem.
På mange måtar så oppfører Agent X9 seg som NRK før konkurransen på TV marknaden kom for fullt. Ein film på måndag, eit finsk fjernsynsteater på tysdag, og sending frå 1800 til ca 2300 på kvardager.
Agent X9 er ikkje eit dårleg blad, men det er langt frå konkurransedyktig på “value for money”. Det overlever på mangel på konkurranse innanfor sitt marknadssegment.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 01:18 #
At “Magasinet selger jevnt og trutt” er nok et definisjonsspørsmål. Agent X9 har nok et lavere opplag nå enn tidligere, slik som de fleste andre bladene. Det er færre utsalgssteder som fører Agent X9 nå, og jeg blir overrasket om bladet fremdeles eksisterer om tre år.
Bjoulv: “Også dette med at Agent X9 i denne stripeversjonen er utgitt på engelsk i tykke bøker, har selvsagt ingenting å gjøre med dette bladet for norske lesere.”
Nei, men det har selvsagt noe å gjøre for norske redaktører. Disse bøkene gir inspirasjon og en enkel mulighet til å forbedre den norske utgivelsen av Agent X9. Her kan man enkelt se hvordan stripene skal sorteres for at de skal komme i kronologisk ordning.
— Øyvind B 16. May 2012, 15:24 #
Kjære, John og Øyvind, ikke stokk kortene slik! AgentX9 er et norsk løssalgblad, som på mange måter kan sammenlignes med et ukeblad, som Hjemmet, Allers, eller en avis VG, Stavanger Aftenblad og slikt.
Bladet henvender seg altså på norsk til norske lesere.
Hvis det er spørsmål om å spare penger kan det kjøpes den svenske utgaven, den er billigere. Det samme gjelder for øvrig en rekke tegneseieblad, svensk utgave. For ikke å snakke om ukeblad, som Allers osv. Aviser også!
Gammel James Bond tegneserie går med en stripe per dag i Stavanger Aftenblad. Du må altså kjøpe avisen i omkring tre måneder for å få hele historien. Ja, den er å få kjøpt i engelsk album, så du skal få slippe å kjøpe disse omkring 90 avisene.
Poenget mitt er at Agent X9 må behandles for hva det er, et norsk spenningsblad, for norske lesere. Et allsidig sammensatt blad med serier og bakgrunnsartikler. Lesere som faktisk kjøper bladet for å oppleve serier kombinert med grundig bakgrunnstoff, får liten hjelp med å kjøpe franske og engelske album, eller tjukke amerikanske seriebøker (trykt i Kina).
Ja, bladet er unikt i verdensammenheng. Du finner ikke slike blad noen steds på kloden. Tegneserieblad, allsidig innhold, serier og artikler, og som kommer regelmessig hver fjerde uke, år ut og år inn.
Selvsagt kan bladet stoppe opp innen tre år, eller før. Men, det holder ikke med argumenter at en slik ende kommer fordi bladet ikke kjører farger, eller stripene (slik de kom i amerikanske aviser).
Farger koster, og det vil alltid være en vurdering opp mot kostnader (for at bladet ikke skal legge ned på grunn av for store utgifter og går med tap)
— Bjoulv 16. May 2012, 17:15 #
Det tilsvarande tyske månadsbladet ZACK koster 8 euro (60 kroner), er 80 sider med godt papir, magasinformat og farger, har mange spanande albumserier (6-8 i kvart nummer), og mykje fyldigare og meir varierte redaksjonelle sider. Og det er kun det tyske eksempelet. Både Franrike og Nederland har liknande publikasjonar.
Når du seier at bladet er “unikt i verdenssammenheng” så kan det stemme. Fordi alle dei landa vi kan samanlikne oss med tilbyr betre format,farger, nyare serier og meir fyldig og interessant redaksjonelt materiale til ein samanliknbar pris.
Vi betaler Rolls Royce pris for å kjøre rundt i ein gammal Lada, og då synast eg det er veldig kjipt å få slengt i meg at vi skal prise oss lukkelege fordi vi har verdas beste bil.
Viss det er slik at Agent X9 er på sparebluss og grunnen til at det ikkje vert pussa opp er fordi forlaget ikkje ynskjer å ta risikoen ved å investere i farger etc. så får det vere deira val.
Men eg nektar å godta påstanden om at dette er “verdens beste” eller liknande vrøvl.
Det er gode serier i eit billeg (frå forlaget si side, ikkje for kjøparane)format. Det er alt.
Som forbrukar så ynskjer eg meg eit betre produkt, fordi det er ei betre leseoppleving og eg trur det norske seriemiljøet vil tene på å ha skikkelege appellerande actionblad.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 17:35 #
Nå ble det vel aldri sagt “beste”, men kun “spesielt” og “unikt”. Jeg har selv hatt en lada, og den var både “spesiell” og “unik”, men da de innførte eu-kontroll var ikke det nok lenger.
Jeg får sjekke ut ZACK og friske opp tysken.
— Øyvind B 16. May 2012, 18:43 #
Zack er en tysk albumserie – med et nytt album omkring hver måned.
Slikt kan selvsagt ikke sammenlignes med Agent X9, et ener blad, i et land med lesere som interesserer seg for tegneserier og bakgrunnstoff for disse.
Så Knut Robert, gå litt lenger inn enn til vaskeseddelen når du skal debattere!
At Øyvind vanskjøtsler sin egen bil, får selvsagt stå hans egen regning!
— Bjoulv 16. May 2012, 19:44 #
Zack er ikkje ein albumserie. Det er eit månadsblad der ein ca 6 album er delt opp i føljetonger over fleire nummer, ispedt enkelte humoristiske ensidere,artikler med meir.
Eg har dei siste 6 heftene liggande ved sidan av meg når eg skriver det.
Så ja, eg har gått lenger enn til vaskesetelen. Har du?
Når eg seier at Zack er eit blad som kan samanliknast med Agent X9 så er det fordi eg har lagt dei side ved side og samanlikna dei. Antologiar med europeiske albumserier delt opp over fleire nummer. Begge to.
Eg kan skjøne at du ikkje vil at dei skal samanliknast, for den samanlikninga slår ikkje ut i favør av Agent X9.
At du poengterer at Agent X9 er for norske lesarar kan stemme. Fordi det einaste konkurransefortrinnet bladet har er at det framleis er ein del lesarar som ikkje ynskjer å lese teikneserier på andre språk enn norsk.
Vi blir gitt eit produkt som er av mykje dårlegare produksjonskvalitet enn liknande produkt til liknande pris i dei landa som vi elles samanliknar oss med.
Etter å ha lese ein del utgåver av Zack, så meiner eg og at seriane og det redaksjonelle materialet er meir interessant ann i Agent X9.
Det nyttar ikkje å messe på “Prima ei Sekunda”, når vi kan lukte råtelukta lang vei.
Agent X9 er betre enn ingenting. Og seriane er gode sjølv om måten dei vert presentert på er billeg og skuffande.
Men bladet er ikkje betre enn samanliknbare produkt i andre land. Det er mykje, mykje dårlegare.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 20:05 #
Vel, det er din subjektive mening, og den skal du ha lov å ha!
Albumserien Zack sliter med lite opplag (og enda mindre salg) i Tyskland, dessverre!
Det er trist at du må til utlandet for å finne brukbart produkt (for deg) i denne sjangeren.
Og så dessverre for deg er du en outsider (i mindretall) både i Tyskland (ved din favoritt som selger dårlig) og i Norge ved Agent X9 som har bruktbart salg i i lite land, men lesere som setter god pris på bladet. Og, faktisk setter bladet høyt, etter tilbakemeldinger å høre!
— Bjoulv 16. May 2012, 20:49 #
Berre for å bringe det på det reine, her er nettadressa til den månadlege antologien ZACK:
https://shop.mosaik.eu/index.php/zack/zack-magazin-2003.html?p=2
“Albumserien” som Bjoluv masar om er spin-off produktet “Zack Edition”.
Eg plukka det sjølv opp for å verte kjend med det før juni-nummeret, fordi det der kjem ein “Rocambole” serie av Francois Corteggiani og Thierry Capezzone. Som eg ser fram til.
Det eg ikkje skjøner er at det skal vere så vanskeleg å få deg til å skjøne det, Bjoulv, at samanliknbare hefte i andre land faktisk har betre produksjonskvalitet og ein meir tiltalande “pakke”.
Om det er slik at den månadlege antologien i Tyskland sliter med like lite sal som du attributerer til albumserien (som er noko heilt anna) så er jo spørsmålet korleis det kan ha seg at eit tysk blad som sel lite kan ha råd til betre produksjonskvalitet enn eit norsk blad som sel “brukbart”?
Og spørsmålet er ikkje om lesarane setter pris på bladet. Spørsmålet er om fleire hadde sett pris på det, eller sett meir pris på det viss det hadde vore i fargar, eller hadde betre format, eller betre redaksjonelt materiale.
Eg var jævla fornøyd med 14 tommers TV og VHS til eg fekk 40-tommers TV og DVD.
Eg ynskjer ikkje å måtte gå til utlandet for å få gode teikneserier. Men eg har heller ikkje sansen for å betale dyrt for eit billeg produkt som har snudd bunken på dei same hovudseriane i 38 år.
Poenget er ikkje at eg ynskjer å lese eller kjøpe Zack eller eit svensk Agent X9 eller andre, betre, variantar.
Eg ynskjer eit Agent X9 som faktisk latar som om det prøvar å tilby lesarane ein best mogeleg pakke, istadenfor å gamble på at der framleis er nok nostalgiske lesarar som godtar å bli avspist med lite format og svart-kvitt for albumserier laga for farger. Til ein pris ganske nær det ein i andre land betalar for magasin- eller albumformat og fulle fargar.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 21:24 #
>Det eg ikkje skjøner er at det skal vere så vanskeleg å få deg til å skjøne det, Bjoulv, at samanliknbare hefte i andre land faktisk har betre produksjonskvalitet og ein meir tiltalande “pakke”.
For å drive voksenopplæring. Hva som er sammenlignbart er subjektivt og hvor tiltalende de forskjellige produkt oppfattes er ditto. Folk i Norge kjøper norskt. Det kan være ”tiltalende” produkt og ”billigere” blad, bøker og aviser i andre land, men jevnt over forholder nordmenn seg til norske produkter, da spesielt innen trykksaker.
> Om det er slik at den månadlege antologien i Tyskland sliter med like lite sal som du attributerer til albumserien (som er noko heilt anna) så er jo spørsmålet korleis det kan ha seg at eit tysk blad som sel lite kan ha råd til betre produksjonskvalitet enn eit norsk blad som sel “brukbart”?
En annen ting er også at andre land sliter, med finansene og mye annet, Norge har et annet styresett (uansett hvilket parti som styrer), som holder lønninger og priser på et helt annet nivå.
> Og spørsmålet er ikkje om lesarane setter pris på bladet. Spørsmålet er om fleire hadde sett pris på det, eller sett meir pris på det viss det hadde vore i fargar, eller hadde betre format, eller betre redaksjonelt materiale.
Ja, her er mye kjekt vi kan ønske oss, sikkert både hos utgiverne og leserne. Men skal vi beholde den verdien vi har her i landet, med blant annet regelmessig utgivelse av spenningsserieblad, med interssante serier og artikler, må vi ikke la oss forlede ut i konkursens verden. Vårt redaksjonelle materiale er helt på topp, det finnes ikke make i hele verden, og du endrer ikke på et vinnende lag. Så kan du og andre glede seg over høy kronekurs og kjøpe døgnfluer rundt omkring og sette dem på en piestall for outsidere (i Norge).
>Eg var jævla fornøyd med 14 tommers TV og VHS til eg fekk 40-tommers TV og DVD.
Det var vel de fleste, men hva har det med saken å gjøre?
>Eg ynskjer ikkje å måtte gå til utlandet for å få gode teikneserier. Men eg har heller ikkje sansen for å betale dyrt for eit billeg produkt som har snudd bunken på dei same hovudseriane i 38 år.
Det er alltid bunker som kan og må snus. Hvis du har hele samlingen og ikke setter pris på en ny sammensetning med ny forside, nye artikler og vinklinger, ok, da er du igjen i mindretall.
> Poenget er ikkje at eg ynskjer å lese eller kjøpe Zack eller eit svensk Agent X9 eller andre, betre, variantar.
Eg ynskjer eit Agent X9 som faktisk latar som om det prøvar å tilby lesarane ein best mogeleg pakke, istadenfor å gamble på at der framleis er nok nostalgiske lesarar som godtar å bli avspist med lite format og svart-kvitt for albumserier laga for farger. Til ein pris ganske nær det ein i andre land betalar for magasin- eller albumformat og fulle fargar.
Som sagt i min voksenopplæring flyter du og vi andre i dette landet på en høy kronekurs, og at andre land sliter med både priser og lønninger. Vi er kort sagt ikke komfortapel med å jobbe for knapper og synåler, vi forventer en brukbar lønn og pensjon, og innser at utenlandske døgnfluer (som faktisk frir til oss i Norge), ikke kan overføres til vårt stabile system.
— Bjoulv 16. May 2012, 22:27 #
“Vårt redaksjonelle materiale er helt på topp, det finnes ikke make i hele verden”
Viss du faktisk trur det, så finnast der verkeleg ikkje noko håp for Agent X9.
Og viss det er slik at fargar og betre format er val de har forkasta fordi de er redd for at det skal leie dykk til “konkursens rand”, så sei gjerne det: “Vi har ikkje budsjett og inntening til å satse på fargar, betre papir etc.”
Sei gjerne det at folka i redaksjonen får betalt for mykje. Den skal eg vere med på.
Kva er eigentleg det redaksjonelle materialet i dette bladet som eg har anmeldt? Ei side med kort informasjon om seriane som er å finne i bladet og ei lesaravstemming. Javisst.
Kva er det redaksjonelle materialet i siste nummer av ZACK?
1 side med lederartikkel og ei lita historie om at typografen deira går av med pensjon.
3 sider med korte teikneserienyhende.
4 sider med ein artikkel om Eddy Paape.
4 Sider med teikneserieanmeldelser.
3 sider med ein artikkel om Albert Weinberg.
Og eit 1-siders Q+A med teiknaren Michael Vogt.
Javisst, ja. De imponerer med dykkar makelause redaksjonelle materiale.
De køyrer ei billegløysing med marginalt innslag av redaksjonelt materiale og gjenbruk av gamalt stoff, der de satsar på at nostalgi og mangel på konkurranse vil vere nok til å halde på lesarane. Og viss det er slik at ei satsing på betre produksjonskvalitet vil føre Agent X9 ut i konkursen, så er bladet ikkje i så god helse at det gjer noko.
Viss du seier at de gjer det de kan med lite, greit.
Men å påstå at Agent X9 sitt redaksjonelle materiale er heilt på topp, at kvaliteten på bladet er …
eg får meg ikkje til å seie det eingong.
“du endrer ikke på et vinnende lag”? Hallo? Viss de er eit vinnande lag, kvifor er de så, som du seier, så dårleg stilt at satsing på betre produksjonskvalitet vil føre dykk over konkursens rand?
Fantomet klarar rutinemessig å levere 100-sidere i farger til lavare pris enn Agent X9 i farger.
Så det vinnande laget dykkar må ligge jævla langt bak Fantomet. Som ikkje ligger så bra an det heller.
Kva definisjon av å “vinne” er det eigentleg de brukar? Charlie Sheen sin?
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 23:16 #
Det skulle vere :”Fantomet klarar rutinemessig å levere 100-sidere i farger til lavare pris enn Agent X9 i svart-kvitt”.
Sorry.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 23:17 #
Lykke til med tysk Zcak så lenge moderlandet støtter opp deg med høy kronekurs, med tilsvarende kjøpekraft og så lenge denne intetsigende døgnfluen varer!
Og selvsagt flott at du fant ut at du var jævla fornøyd med 14 tommers TV og VHS til du fekk 40-tommers TV og DVD.
Når går din neste harrytur over grensen for billig baconinnkjøp?
— Bjoulv 16. May 2012, 23:45 #
Denne diskusjonen hadde vel eigentleg sitt høgdepunkt i Øyvind Bs skildring av eigen Lada og den påfølgjande påstanden om vanskjøtsel av bil, men det har vore eit sterkt løp.
At omtalen i utgangspunktet ikkje var overdrive kritisk gjer det heile betre.
— Kyrre Matias Goksøyr 16. May 2012, 23:57 #
Det er berre Austlendingar som tar Harryturar over grensa. Eg bur heilt vest i havgapet og det kostar meg så mykje å kome til svenskegrensa at eg må ha med meg ein trailer for å spare penger på baconinnkjøp.
Det er du som påstod at Agent X9 var så bra at der ikkje fantes makan i heile verda. Eg ga deg eit veldig enkelt eksempel på at ikkje berre fantes det makan, der fantes betre.
At du beskylder meg for å vere uvitande når det var du som ikkje var klar over kva ZACK faktisk var, er ein ting.
Men den sutringa du kjem med og den gjentakande ytringa om at Agent X9 er så bra at det er makalaust, det er berre patetisk.
Vi er allereie klare på at det samanliknbare tyske produktet har betre produksjonsverdiar. Som eg har peikt på, så har dei og meir redaksjonelt materiale, og meir interesant og variert redaksjonelt materiale.
Kvaliteten på materialet dei utgir vil eg og halde opp som minst like godt som Agent X9, i nokon tilfelle klart betre og iallefall ferskare, og ikkje reprinta ørten gonger i same bladet.
At du no står avkledd og skriker opp om at det kostar meir å produsere teikneserier her på grunn av lønnsnivået? ikkje så mykje vil eg tru, men javel.
Eg trudde argeumentet ditt var at Agent X9 er så jævla bra at det er unikt i verdssamanheng.
Ikkje at det produktet vi får er alt de har råd til å produsere. At de ikkje har råd til å fylle bladet med nyare serier, at de ikkje har råd til betre format og farger, at de ikkje har råd til å produsere meir redaksjonelt materiale.
At det er det beste de får til på eit begrensa budsjett, det skal eg tru på. Men ikkje lat som om det er objektivt sett verdsleiande eller ein “ener” i den internasjonale forlagsbransjen.
Og som eg peikte på, så er der faktisk eit norsk samanlikningsgrunnlag: Fantomet. Det er i fargar, det er tjukke hefte med albumserier, av og til 100 sider eller meir. Og i fargar så kostar det allikevel mindre enn Agent X9.
Viss det var forskjellen i kostnadsnivå mellom Norge og Tyskland som var bøygen, så skulle Fantomet-bladet etter ditt resonnement ikkje eksistere.
Eg går utifrå at Fantomet selger fleire eksemplar, og at det er der skilnaden i budsjett ligger? At viss Agent X9 hadde solgt like bra som eller betre enn Fantomet så hadde ikkje kostnadsnivået i Noreg vore noko problem?
Men Fantomet sel vel ikkje så veldig godt det heller?
Du seier som forklaring på at Agent X9 ikkje endrer på si nesten 40 år gamle oppskrift at “du endrer ikke på et vinnende lag”, men du svara meg aldri på kva din definisjon av å “vinne” er.
Det biletet du teiknar av eit blad på konkursens rand er ikkje nokons definisjon av å vinne. Det biletet du teiknar av at å satse på auka produksjonsverdiar vil knekke bladet fullstendig, det er ikkje nokons definisjon av å vinne.
Eg har prøvd å bruke metaforar for å beskrive kva problemet med Agent X9 er og kva problemet er med di haldning rundt dei klagene vi som lesarar har på mellom anna produksjonskvaliteten.
Men det synast som om du ikkje forstår kva metaforar er og ler godt av det istaden.For 40 år sidan var sikkert Agent X9 det beste formatet og det beste spenningsbladet vi kunne forvente.
Men det har ikkje endra seg vesentleg på desse 40 åra. Medan trykketeknikken og produksjonsprosessane elles har blitt betre, billegare og enklare.
Når eg som lesar (og fleire med meg) seier at vi ynskjer oss eit blad med litt betre produksjonskvalitetar slik at vi iallefall kan få desse albumseriane i farger, og få desse stripeseriane i eit format der teikningane kjem til sin rett, så er reaksjonen din å latterleggjere klagemåla, påstå at dykk er verdsmeistrarar og seie at viss vi ikkje er nøgd med det vi vert tilbydd så får vi gå ein annan stad?
Det er jo det eg seier. At så lite valuta for pengane som de tilbyr, så kjem fleire og fleire nettopp til å gå ein annan stad.
— Knut Robert Knutsen 17. May 2012, 00:37 #
Må si jeg lurer på hva Bjoulv legger i ordet døgnflue, når et månedshefte med over 150 utgivelser bak seg blir omtalt som døgnflue.
— Chris R 17. May 2012, 01:00 #
I noen tilfeller er det flytende overgang mellom hva som er magasin/albumformat, vi kjenner til Inferno album og James Bond album, som begge var i samme format som X9. Ærlig talt så skjønner jeg ikke hvorfor KRK skal overdrive fokus på de negative sidene ved X9 og overse de mange positive. Dette er ikke noen konkurranse om å ha flest redaksjonelle sider. De få sidene X9 har til å skrive OM serier er meget gode, så kvaliteten er bra. Kanskje publikum er fornøyd med denne balanserte miksen, man skal ikke overdrive. Det finnes altfor mange eksempler på blader som har kommet i ubalanse (serier+annet stoff) og mistet lesergunsten. “Never change a winning team”. Hva som er den beste miksen er veldig subjektivt, altså hva hver enkelt leser mener. På flere områder er X9 oppdatert og modernisert. Og en LANG rekke nye serier har kommet til gjennom årene, flere enn KRK ser ut til å tro. Serier som ellers aldri ville ha blitt oversatt til norsk. De fleste av disse GJØR seg i sort/hvitt, slik jeg ser det. Derimot er det noen fransk/belgiske albumserier som absolutt burde vært i farger. Norsk X9 har kjørt farger tidligere, så la oss håpe de kan få inn en albumepisode i ny og ne som spriter litt opp. Men at hele bladet bladet skal legges om til farger: NEI! Da vil særpreget forsvinne, og glem ikke at flere av seriene opprinnelig er laget for sort/hvitt. Noen flere BURDE vært det. Nye serier som passer inn i formatet finnes det flust av, og X9 lanserer nye serier med jevne mellomrom. Men ikke alt på en gang! Hvilke nye serier foreslo du i leseravstemningen KRK, og ga du beskjed om at du ønsket bladet i farger? Skal vi få et bedre blad må leserne delta aktivt, enig? Og endelig: Corrigan er IKKE bra i den gamle versjonen, please gjør en endring her slik Øyvind påpeker. (Norsk/svensk X9 må få til et fruktbart samarbeid som yter X9-serien respekt, for sørgelig nok bruker svenskene også den utdaterte og amputerte versjonen.)
— Jostein Hansen 20. May 2012, 09:23 #
“Ærlig talt så skjønner jeg ikke hvorfor KRK skal overdrive fokus på de negative sidene ved X9 og overse de mange positive.”
Eg har ikkje oversett de positive sidene. Ei heller (i utgangspunktet) lagt så mykje vekt på dei negative.
Men når Bjoulv framhever det som “unikt i verdssamanheng”, noko som nesten må oppfattast som ein kvalitetserklæring, så kan ikkje det stå uimotsagt.
Javisst, nokon av seriane er i svart-kvitt og fargar hadde ikkje hjulpe der. Men fleire av desse seriane (dvs stripeseriane) er opphøgd og ombrekt. Ikkje ein ideell presentasjon.
I eit litt større format, så hadde ein kunne kjøyrd stripene uredigert. Det har fungert i ganske mange publikasjonar tidlegare, inkludert amerikanske Comics Revue.
Det at dei europeiske albumene ikkje vert trykt i fargar er heller ingen ideell situasjon.
Seriane i Agent X9 er gode, ingen tvil om det. Men presentasjonen av dei er basert på kompromiss. Kompromiss som eg går utifrå kjem av økonomiske årsakar.
Eg ynskjer berre å påpeike at som forbrukarar så ynskjer vi det beste produktet vi kan få for pengane.
Om svaret då hadde vore at: Ja, vi prøver å gjere Agent X9 til det beste bladet vi kan innanfor rammane av budsjett og format, men dei delane av pakken er låst, så er det noko sikkert dei fleste av oss kan akseptere.
Men når Bjoulv prøver å presentere det som eit blad av ypperste kvalitet, som på eit vis skal vere makelaust eller betre enn konkurrentane? Då går det for langt.
For å ta ein ny metafor (sjølv om Bjoulv sliter med dei): Agent X9 er ein Pizza Grandiosa. Greit det, det mettr magen og smakar Okay og så er det (nesten) billig.
Men Bjoulv skal ha det til at Grandiosaen er betre enn det beste du kan få servert på Peppe’s Pizza eller Dolly Dimples.det stemmer jo ikkje.
Okay, så for at metaforen skulle fungere 100 prosent så måtte Pizzaen på Dolly og Peppe’s ikkje koste over enn 10 kroner meir enn Grandiosaen, men eg trur poenget framleis fungerer.
Når det gjelder leseravstemminga? Nei. Eg deltek ikkje i lesaravstemminga. Til vanleg så ville det vere sjeldan at eg i det heile tatt kjøpte Agent X9, for det meste der har eg jo frå før.
Men i tillegg til at eg anmelder serier her så sit eg altså i Sproingjuryen og skal vurdere alt nytt som vert utgitt. For Agent X9 så gjelder det i hovudsak albumseriane sidan slikt som Modesty og Corrigan har vore utgitt før.
Og eg er klar over at delar av X9 har vorte modernisert. Eg har lese bladet i 30 år.
Men det må kunne gå an å seie at i ein global marknad som teikneserier er så må ein vere klar over at det ikkje berre er den norske marknaden ein konkurrerer med.
Utgivarane av Marvel-serier i Noreg har allereie erfart at det er eit problem at mange norske lesarar av superheltserier og andre Amerikanske serier vert utolmodige når dei må vente på nye utgjevingar, og misnøgde med kva som vert utgitt, og at mange istaden kjøper dei amerikanske utgåvene.
Ikkje alle sjølvsagt, men mange nok til at det desse blada vert mindre og mindre lønsame, og nokon til og med har gått inn.
I Agent X9 held Modesty og Corrigan på å verte samla i gode, tjukke samlebøker. Rip Kirby har allereie fullført Alex Raymond perioden og skal snart byrje på John Prentice. Spaghetti Bros har kome ut i fleire tjukke, fine bøker på engelsk.
Kva er det då som står att? Dei europeiske albuma, for dei har det drygs lenge med å få ut på engelsk og veldig få har hatt lyst til å leite dei opp på fransk, tysk på grunn av språket, eller dansk på grunn av importkostnadene og prisen.
Men til dømes XIII er på engelsk allereie nesten ajour med Agent X9, billeg og i fulle fargar. Hundrevis av den typen album Agent X9 fører har blitt gitt ut på engelsk på same måten dei siste åra.
Sjølvsagt vil ikkje alle lesarar vende seg til engelskspråklege versjonar, men kanskje mange nok til at det vert krise for Agent X9.
Eg synast Agent X9 må ta denne konkurransen frå utlandet på alvar, og det har jo Bjoulv sagt klart ifrå om at dei ikkje gjer.
Tenk: Å samanlikne det med Harrytur over grensa for å handle Bacon?
Det er snakk om konkurranse på kvalitet. Ikkje kun på pris.
— Knut Robert Knutsen 20. May 2012, 11:42 #
John Robert er langt ute på de store vidder, og trekker konklusjoner som passer inn i hans skylapp verden.
Agent X9 er et løssalgsblad for norske lesere, ikke for verdensmarkedet.
Det er unikt i sin form, det finnes ikke maken i verdenssamenheng, derfor går det fortsatt der andre har gått under.
Norske Marvelblad går ned fordi de ikke selger, de har liten appell til norske lesere.
Et løssalgblad må selvsagt tilpasse seg markedet med både priser og utstyr for markedet er knallhardt.
John Robert sammenligning med utlandske album og samlebøker ligger i en gate som om at en leser av for eksempel Hjemmet klaget på følgetongen, da han/hun kunne få kjøpt hele romanen på engelsk, trykket på flott glanspapir til en billigere pris, enn å kjøpe sju til ti nummer av det norske ukebladet.
Jeg ser at John Robert bruker en Grandiosa sammenligning som noe nedsettende folkelig uten den gode smak som han tydeligvis tilkjenner seg selv.
Jeg konstaterer kun at Grandiosa, Dolly Dimpe, en rekke andre pizzautsalg og varianter, samt hjemmelaget ditto, lever i beste velgående og selger for det meste til de samme fornøyde kundene. Ingen emigrerer med kjøp til utlandet her, slik som John Robert.
Jeg mistenker og antar at John Robert søker utenlandsk og utilgjengelig (uinterssant?!) norsk, altså lite kontrollerbart stoff, for dermed å heve seg over den geme hop.
— Bjoulv 20. May 2012, 13:54 #
Namnet er Knut Robert, Ikkje John Robert, kor du har det ifrå, veit eg ikkje.
Eg brukar ikkje Grandiosa som “noko nedsettande folkelig”. Eg har spist det ofte sjølv, og har fått det eg har betalt for. Eg reknar det berre ikkje for å vere restaurantkvalitet. Og det gjer ikkje dei fleste andre som kjøper den heller. Men viss metaforen ikkje funka for deg, så skal ikkje eg prøve å dra den noko lenger.
Eg har heller ikkje noko behov for å “heve meg over den gemene hop.” Eg leser Donald, Fantomet og Pondus i full offentlegheit og synast Greys Anatomy er knas. Kor du har fått det ifrå at eg er nokon slags snobb, det veit eg heller ikkje.
Eg har berre ytra det eg meiner er ei legitim uro for at det noverande Agent X9 “produktet” er ille budd på å møte utfordringane som ligger i at norske teikneserielesarar, som forbrukarar elles, meir og meir forholder seg til ein global marknad og globale standardar på innhald.
Det er dykkar produkt og dykkar jobbar, Bjoulv, og viss du meinar at dei er sikra for framtida ved å køyre same løpet framover, så skal eg respektere det.
Den kritikken eg har kome med her er basert på at eg, tilliks med deg, ynskjer at serier som dei som er i Agent X9 framleis skal vere representert på den norske seriemarknaden, på best mogeleg måte.
Viss du har opplevd mine kommentarar som nedsetjande eller urimelege, så beklagar eg det. Eg har berre ynskt å halde diskusjonen om kva Agent X9 er og kva det kan samanliknast med innanfor realistiske rammer.
Men det synast som om vi snakkar forbi kvarandre mykje av tida.
— Knut Robert Knutsen 20. May 2012, 15:35 #
Både KRK og Bjoulv har gode poenger, men førtnevnte overser noen vesentlige poenger. Marvel-blader og andre tegneserier har kommet og gått i mange tiår (så lenge det har vært utgitt tegneserier), lenge før den store konkurransen fra engelskspråklige publikasjoner tok til. Fantomet, X9, Donald Duck, Tex Willer og flere til har imidlertid aldri stoppet opp. Hva kan grunnen være til det KRK? Mange har (feilaktig) spådd at de fleste av disse titlene kom til å gå inn, for mange år siden. Disse spådommene dukker stadig opp. Skal vi ikke heller, i et begrenset seriemarked, forsøke å holde liv i de viktige og livskraftige utgivelsene som finnes, istedenfor å ønske de nedenom og hjem (slik kan det virke ihvertfall)?
Det er altså flere andre mekanismer som er inne i bildet her enn konkurranse utenfra. SEMIC og senere Egmont har gjort meget gode forsøk på album- og bokmarkedet, med ustyr i luksusklassen. Serieverket rakk å utgi en lang rekke ypperlige bøker (var du abonnent KRK?), Largo Winch ble forsøkt lansert både i SSK (hardcover) og i egen albumserie. Regner med at du kjøpte disse KRK (og dermed støttet utgivelsen)? Og XIII var planlagt som egen bokserie fra Egmont, med en spørrerunde om X9-leserne (og andre) ønsket en slik bokserie. Ga du positivt tilsvar her?
Det er åpenbart at et forlag må ha (tilstrekkelig) oppslutning fra leserne hvis de skal lansere albumserier? Hvis ingen gir lyd fra seg, hvordan skal de da tolke markedet? Det er nok av de som roper høyt om flotte album og kostbart utstyr, men når utgivelsene først foreligger sitter de på gjerdet og støtter ikke saken med en krone.
Agent X9 derimot er påliteligheten selv, kommer taktfast hver måned med et bredt utvalg krim-og agentserier (vil man ha andre serier må leserne gi lyd fra seg, slik fungerer det på en enkel og rettferdig måte). Disse svært vesentlige poengene er en nøkkelfaktor som altfor mange overser, merkelig nok.
X9 kan imidlertid forbedres (Det gjelder vel også ZACK; er alle seriene i toppklasse?). Tittelserien MÅ det skje en forbedring med, en skikkelig oppussing må til. Den svenske red. gjorde en ypperlig jobb med nyversjonen av MB (vil ikke betegne dette som et kompromiss), og de må gjøre det samme med Corrigan. Husk imidlertid at det var svenskene som i utgangspunktet klusset det til med den lite skånsomme X9-redigeringen, disse syndene sliter vi fortsatt med. Det er også fullt mulig for den norske red. å foreta sin egen redigering; de har bl.a hatt styringen over mange av bokutgivelsene som er lansert i Skandinavia det siste tiåret, og Steve Canyon-stripene i X9 ble delvis redigert og tilpasset fra norsk hold, lenge etter at danskene ga seg med serien.
— jostein hansen 20. May 2012, 15:44 #
“Skal vi ikke heller, i et begrenset seriemarked, forsøke å holde liv i de viktige og livskraftige utgivelsene som finnes, istedenfor å ønske de nedenom og hjem (slik kan det virke ihvertfall)? ”
Eg har ikkje ønska nokon av desse seriane nedanom og heim. Tvert imot.
— Knut Robert Knutsen 20. May 2012, 16:27 #
La oss se litt på dette tyske Zack, det trykkes i et opplag på 10 000 eksemplarer i et land med en befolkning på 82 mill.
Et tilsvarende opplag i Norge per innbyggere vil bli 650 eksemplarer.
Det sier seg selv at dette ville bli et stort tap.
Selger så dette miniopplaget på 10 000 eksemplarer?
Det vet vi lite om – det vi vet at i Tyskland er det ikke retursystem, så et blad som er havnet ute i en butikk, er ”solgt”.
Slik selges gamle blad som nye, også fra forlaget der en kan få kjøp tilbakeliggende nummer til ”ny” pris. Salget foregår således i beste Alladinsjanger, gammelt går som nytt.
Slik går ikke i Norge, der må du til bruktbutikken for å kjøpe gammel til nedsatt pris, selvsagt.
Det er jo selvsagt trist at tegneserien har så dårlig innpass og interesse i Europas største land (størrelse minus Russland).
Men å pådytte et vinnerland som Norge, et slikt produkt faller på sin egen urealisme.
For øvrig prøvde Zack seg også her i Norge i 1983,med det samme konseptet som Knutsen liker, men det gikk inn etter åtte nummer
— Bjoulv 20. May 2012, 18:20 #
Poenget er vel heller at Zack, ifølge dine tal, klarar å opprettehalde den standarden med eit opplag på 10.000.
Viss Agent X9 er ein vinnar som du seier så har det vel eit enno større opplag?
Det var ikkje råd for meg å finne nyare tal, sidan det berre er større selgarar som Billy, Nemi, Pondus og Donald som vert lista i dei fleste statistikkar.
Eg fann ein Egmont statistikk frå 2008 her:
http://www.creomedia.no/egmontedit/
Der står Agent X9 oppført med eit månadleg opplag på 10 tusen og eit lesartal på 11 tusen. Til samanlikning hadde Fantomet eit månadleg opplag på 13 tusen og 79 000 lesarar.
Trenden generelt for seriar i dei siste åra har vel vore nedadgåande (med unnatak av Pondus og slikt som hadde ein sterk auke, men som og no dalar litt)
Eg må innrømme at for meg så er det ikkje eit teikn på styrke. Eg forstår at de ser det annleis.
Men for å berre oppsummere, Bjoulv:
Er det di meining at dei seriane som går i Agent X9 no vert presentert på beste måte? At dei ikkje ville ha vore betre tent med eit litt større format eller at nokre av sidene var i fargar?
Det er ingen som seier at Agent X9 skal spekulere seg til konkurs. Men det må kunne gå an å vere ærleg om at Agent X9 anten er det beste ein får til på det budsjettet som opplaget og innteninga gir rom for, eller så er det slik at forlaget ville ha brukt dette formatet og denne presentasjonsforma sjølv om ein hadde eit månadleg opplag på 50 tusen.
Du ordlegger deg nemleg slik, Bjoulv, at ein skulle tru at di meining nettopp var det at Agent X9 i si noverande form er så bra at ein ikkje ville ha gjort forbetringar i produksjonskvalitet sjølv om ein hadde nettopp eit opplag på 50 tusen i månaden og eit romsleg budsjett. Det stussar eg over.
Uansett, så om eit opplag på 10 tusen ikkje er noko å rope hurra over i Tyskland, så er det ikkje noko å rope hurra over her heller.
Og det mest foruroligande er at statistikken frå 2008 som eg linka til over viste nesten eit 1:1 forhold mellom kjøparar og lesarar. Medan Fantomet har eit 1:6 forhold.
For meg så betyr det at Fantomet er eit blad som står på trygg grunn og som har eit særs entusiastisk lesarmiljø som dekkjer heile familier.
Og at Agent X9 er eit blad som sliter.
Det kan vere at nyare tal gir oss eit mykje meir positivt bilete av Agent X9 si utvikling, men dei tala har eg ikkje.
Eg kjem ikkje med dette fordi eg prøver å baksnakke Agent X9 eller ønsker at det skal gå på dunken.
Eg seier dette fordi eg er oppriktig bekymra for framtida til dette bladet.
Når eg var ung så las omlag heile familien Agent X9 når vi fekk dei inn i huset. No er det nettsåvidt eg leser det sjølv, det eg har lese før berre blar eg meg forbi.
— Knut Robert Knutsen 20. May 2012, 19:26 #
Hvordan Agent X9 ville tedd seg med et plutselig oppgang i salget, og dermed større inntjening, vet jeg like lite som deg om.
Men et konsept ala Zack ville vært døden, det er jo bevist!
Ellers har Agent X9 forsøkt seg med diverse fremstøt, lansering av serier og til og med kjørt gammel X9 fra tredvetallet, har gjennom tidene følt seg fram med andre ord, og trukket lærdom av det.
Spørsmålet ditt er som vanlig tåpelig: Vil Donald, VG eller Norsk ukeblad, eller Vi Menn endre konsept hvis salget ble større? Jeg tror ikke det.
Da gjelder ikke andre lover for Agent X9 enn disse utgavene!
Som Jostein Hansen klokelig sier og sikkert har erfart, har jeg samme erfaringen – det er personer – som skriker og bærer seg om norsk tegneseriemarked og etterlyser album og slikt, men dessverre ser de ikke markedet, det er bare noe de tror, eller innbiller seg og prøver å innbille andre. De kjøper aldri en norsk praktbok, deltar aldri i norske avstemminger i norske blader, som Billy, Fantomet og Agent X9.
— Bjoulv 20. May 2012, 20:28 #
Det er ikkje “bevist” at eit blad med produksjonsverdiar som tyske Zack ikkje ville fungert. Det norske Zack som du viser til frå tidleg 80-tal er eit konsept som liknar meir på Agent X9 og Magnum, med svart-kvitt og ombrukne stripeserier.
Og eg misliker sterkt at du stadig vekk tillegger meg haldningar som eg ikkje har.
Argumenter imot meg, ikkje den forenkla strådukka du sjølv har konstruert.
Og spørsmålet var ikkje om du meinte at Agent X9 ville skifte konsept om det solgte meir. Spørsmålet var om du meinte at dei kompromissa som er gjort i forhold til produksjons- og presentasjonskvaliteten på seriane er basert på trang økonomi eller uavhengig av dette.
Og slike kompromiss er gjort. Det er berre eit faktum.
Av svaret ditt forstår eg det slik at du meiner desse kompromissa er gjort uavhengig av økonomiske rammer.
Greit. Då veit vi det.
Då er der ikkje meir å seie om den saken frå mi side. Eg veit alt eg trenger å vite.
— Knut Robert Knutsen 20. May 2012, 20:48 #
Knutsen, alle dine arguement er blitt tilbørlig besvart og gjennomgått i detalj!
Beklager, Knutsen, for dem som har giddet følge denne debatten og er oppegående, har du hoppet fra skanse til skanse, der du nå står der helt avkledd!
Få på deg noen skikkelige klær, og te deg blant vanlige folk. Å sette seg selv på en høy hest og piestall forutsetter en helt annen innsikt enn den du forfekter!
— Bjoulv 20. May 2012, 21:45 #
Skal denne debatten forstås sånn at Bjoulv arbeider for eller på noen måte offisielt representerer X9-redaksjonen?
I så fall gir det meg svært liten lyst til noen gang å kjøpe bladet igjen, for maken til usakelig og uærlig argumentasjon og liten toleranse for kritikk må man se langt etter. Å stadig hevde at X9 er suverent i verden når konkrete eksempler (med grundige sammenligninger av kvalitet) er blitt gitt på det motsatte blir bare stakkarslig, og å benekte at norske tegneserier konkurrerer med engelskspråklige utgivelser er rett og slett å stikke hodet i sanden. Enhver som faktisk leser kommentarene igjennom vil kunne gjøre seg opp sin egen mening om hvem som “står avkledd”.
X9 har klart seg (så langt), og andre formater har ikke gjort det, her i Norge. Greit nok. Men det i seg selv gjør ikke bladet til et perfekt format. Du kan si det sånn: hvis Agent X9 går inn, men alle seriene i stedet blir utgitt i samlebøker og fargealbum på engelsk, tror jeg ikke jeg er den eneste som vil synes det var verdt byttet (selv om det naturligvis ville være trist for redaksjonen og for tegneserieindustrien i Norge).
— GH 4. June 2012, 22:19 #
Du kan trygt kjøpe Agent X9 videre, for jeg arbeider ikke i bladets redaksjon. HVor har du det fra?
Prøv å argumentere ut fra agendaen og ikke kom med usaklige avsporinger.
— Bjoulv 5. June 2012, 06:52 #
Nei, jeg fikk bare inntrykk av det av noen av de tingene Knut Robert skrev, så jeg tenkte kanskje han visste noe jeg ikke visste. F.eks.:
“Eg synast Agent X9 må ta denne konkurransen frå utlandet på alvar, og det har jo Bjoulv sagt klart ifrå om at dei ikkje gjer.”
“Det er dykkar produkt og dykkar jobbar, Bjoulv, og viss du meinar at dei er sikra for framtida ved å køyre same løpet framover, så skal eg respektere det.”
Det er forsåvidt betryggende å vite at dette må ha vært en misforståelse. Jeg mener ellers at saken er utdebattert.
— GH 5. June 2012, 09:20 #
Bjoulv er registrert med e-post adressa Kjestee@online.no som er den offisielle e-post adressa til Kjell Steen som forutan å vere ein av toppkandidatane til Demokratane i Rogaland er leder i Fantometklubben og medlem av Fantomet-redaksjonen. Som er same forlag som gir ut Agent X9.
Sidan vi går utifrå at dei som kommenterer her under oppnamn iallefall oppgir ekte e-postadresser så må vi nesten gå utifrå at Bjoulv faktisk er denne Kjell Steen.
Og som eit redaksjonsmedlem hos Egmont Serieforlaget, når han kjem med så bastante meininger som han faktisk gjer, så er det lett å oppfatte det som om han snakker “Ex Cathedra” og gir uttrykk for ein haldning som finnast internt hos redaksjonane i Egmont. Det er ikkje enkelt for oss å vite kva av det han seier som kjem frå “innside-informasjon” og kva som er hans meining som fan. Vi har ingen grunn til å gå utifrå at der er vanntette skott mellom Fantomet-redaksjonen og Agent X9 redaksjonen og Bjoulv formulerer seg jo faktisk her som om han sitter på informasjon og innsikt som resten av oss ikkje har tilgang på.
Her er ein link som viser at den e-posten Bjoulv oppgir som sin eigen faktisk tilhøyrer den omtalte Kjell Steen.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/valg_2009_rogaland/1.6687687
Det er difor resten av oss omtalar Bjoulv som om han jobbar for Egmont, fordi det faktisk er det han opplyser oss om sjølv (om enn på ein vag måte).
— Knut Robert Knutsen 5. June 2012, 10:28 #
Dette er langt ut på viddene og total avsporing av emnet.
Men jeg så gjerne du ga et eksempel på denne påstanden, eller oppspinnet:
“Bjoulv formulerer seg jo faktisk her som om han sitter på informasjon og innsikt som resten av oss ikkje har tilgang på”
— Bjoulv 5. June 2012, 11:03 #
Du snakkar om opplagstal, som om du veit kva dei er for Agent X9. Sjølv så fann eg ingen offentlege kjelder for slike opplagstal. Einaste kjelda eg fann, og som eg òg oppga, var eit gamalt dokument som antakeleg ikkje skulle vere opent tilgjengeleg.
Du snakkar om erfaringar Agent X9-redaksjonen har gjort seg og at der er grunnar til at forskjellige ting ikkje vert gjort. Dette er ikkje offentleg tilgjengeleg informasjon. Mykje av argumentasjonen din baserer seg på informasjon som for dei fleste av oss ikkje er tilgjengeleg, og difor heller ikkje etterprøvbar.
Når GH spør om du er involvert i Agent X9 redaksjonen, så er det eit relevant spørsmål. Og sidan eg, og fleire med meg, kjenner att e-postadressa og namnet knytta til den så er det jo rimeleg for oss å gå utifrå at du er akkurat den Kjell Steen som jobbar i Fantomet redaksjonen. Svaret ditt om at du “Ikkje jobbar for Agent X9” er difor ufullstendig. Det skulle ha vore: “Nei, eg jobbar ikkje for Agent X9-redaksjonen men Fantomet-redaksjonen”.
Det er ikkje uvanleg for redaksjonar innanfor same forlag å samarbeide eller utveksle relevant informasjon, eventuelt snakke saman over lunsj eller anna, avhengig av om dei jobbar i same bygg eller er i kontakt på andre måtar.
Når du held ei lidenskapeleg (om enn lite truverdig) forsvarstale for Agent X9 og presenterer det som om at du veit kvifor ting er som dei er og vi andre (eller berre eg) er “langt ut på viddene” så er det ikkje urimeleg for oss å gå utifrå at dei haldningane du presenterer er representative for forlaget og basert på kjennskap til haldningane og kunnskapen til den relevante redaksjonen. På både godt og vondt.
Som Egmont-ansatt redaksjonsmedlem så er det faktisk slik at når du presenterer slike haldningar og slik informasjon så vert du oppfatta som å representere Egmont.
I alle fall så lenge du ikkje opent seier: “Hei, Mitt namn er Kjell Steen og eg jobbar i Fantomet-redaksjonen, men når eg kommenterer Agent X9 så har eg ingen spesiell informasjon om redaksjonelle vurderingar eller talgrunnlag, eller deira redaksjonelle visjon eller haldningar og uttalar meg difor kun som ein fan.”
Du kan ikkje ha det begge vegar, bruke utilgjengeleg informasjon som vi ikkje kan etterprøve i din argumentasjon og så hevde at di folagsstilling er irrelevant.
— Knut Robert Knutsen 5. June 2012, 11:37 #
Denne siden (som ser ut til å dreie seg om perioden 2011-2012) oppgir at Agent X9 har et trykkopplag på 10,000 og et gjennomsnittlig salgsopplag på 5,600:
http://www.annonseinfo.com/index.php/print/agent-x9/
— GH 5. June 2012, 12:58 #
Takker. Det er ikkje enkelt å finne slikt via google etc.
— Knut Robert Knutsen 5. June 2012, 13:09 #
Jeg har aldri gitt uttrkk for annet enn mine egne refleksoner og meninger.
Jeg holder meg til saken og det burde Knut også gjøre. Han forsøker å ta mannen istedenfor ballen, noe som hadde gitt gult kort, for ikke å si rødt kort og utvisning i andre sammenheng.
— Bjoulv 5. June 2012, 16:30 #
Eg prøver ikkje å “ta mannen istedenfor ballen” Bjoulv. Men når GH spør om du er tilknytta redaksjonen så er faktisk svaret på det ganske relevant. Og når du då er tilknytta ein anna teikneserieredaksjon i same forlag så burde det ha vore ein del av svaret ditt.
Du kan seie at du berre gir uttrykk for eigne refleksjoner og meininger, men du presenterer desse som faktapåstander om bakgrunnen for Agent X9 redaksjonen sine val.
Viss du har tilgang på denne informasjonen direkte frå Agent X9 redaksjonen, så er sjølvsagt informasjonen relevant, men korvidt du har fått den informasjonen gjennom det å vere ansatt hos Egmont er òg relevant.
Viss du ikkje har tilgang på denne informasjonen, men berre har gjetta deg til den, så burde du ha vore mykje mindre bastant i dine påstandar.
Ikkje sant?
Det er ingen som prøver å angripe deg som person, Bjoulv, men du må skjøne at utifrå din posisjon i Egmont så er det ikkje opplagt at du er privatperson når du uttaler deg i slike samanhengar. Det er ikkje på nokon måte naturleg å gå utifrå det.
Og når du kjem med “refleksjoner og meninger” på ein så bastant måte at dei kan forvekslast med faktapåstander om kva som foregår innad i redaksjonar på ditt eige forlag, så er det ikkje usakleg å gå utifrå at du ikkje synsar som privatperson men kjem med faktapåstandar som forlagsansatt.
Verre er det ikkje.
— Knut Robert Knutsen 5. June 2012, 16:58 #
Jo, min gode mann, det er verre – for deg!
Hele din oppkonstruerte verden forsvant under deg som en fillehaug, der du omga deg på nynorsk, som du ikke helt behersker, med fremmedord, som du helt tydelig ikke forstår betydningen av, og tok avstand fra det folkelige norske og gode tegneseriesamfunn, til fordel for noe ukontrollerbart utenlansk. Der du kunne spille den store allviter.
Avkledd med andre ord.
Da gikk du på personangrep for å vri persektivet.
Alt dette er kjent fra psykopatien, nå fikk vi en bekreftelse på teori i virkeligheten.
Og for dem som kommer inn sent, og ikke gidder lese de lange utredningene i denne tråden, gjengir jeg her klippet ut ord for ord, mine opprinnelige to første innlegg, som egentlig treffer spikeren rett på hodet! Mer er det vel egentlig ikke å si!
Mitt første innlegg, ord for ord:
Ingen tvil om at album i farger er flott, men her kan vi selvfølgelig ikke sammenligne slik, da blir det hele feil.
Også dette med at Agent X9 i denne stripeversjonen er utgitt på engelsk i tykke bøker, har selvsagt ingenting å gjøre med dette bladet for norske lesere.
Agent X9 er i sin form et meget spesielt blad, også i verdenssammenheng, du finner ikke maken i hele universet, sammen med sitt søsterblad i broderlandet.
Magasinet selger jevnt og trutt med 13 utgaver i året, og holder stand som forsvarer av spenningsserien. Ikke noe annet land kan oppvise maken.
Albumutgivelser i andre land sliter, og de hard tiltrengte tilskuddene til kreatørene i mange av albumene kommer faktisk fra Norge og Sverige.
En albumutgivelse er uforpliktene, med hensyn til neste nummer og slikt. Agent X9 kommer trofast til fast dag/dato hver måned.
Ekte tegneserieentusiaser har selvsagt sine øyne oppe for et hvilket fabelatig land de er født og oppvokst i, som kan fremvise til slike trykksaker, og det er de takknemlige for!
Mitt andre innlegg:
Kjære, John og Øyvind, ikke stokk kortene slik! AgentX9 er et norsk løssalgblad, som på mange måter kan sammenlignes med et ukeblad, som Hjemmet, Allers, eller en avis VG, Stavanger Aftenblad og slikt.
Bladet henvender seg altså på norsk til norske lesere.
Hvis det er spørsmål om å spare penger kan det kjøpes den svenske utgaven, den er billigere. Det samme gjelder for øvrig en rekke tegneseieblad, svensk utgave. For ikke å snakke om ukeblad, som Allers osv. Aviser også!
Gammel James Bond tegneserie går med en stripe per dag i Stavanger Aftenblad. Du må altså kjøpe avisen i omkring tre måneder for å få hele historien. Ja, den er å få kjøpt i engelsk album, så du skal få slippe å kjøpe disse omkring 90 avisene.
Poenget mitt er at Agent X9 må behandles for hva det er, et norsk spenningsblad, for norske lesere. Et allsidig sammensatt blad med serier og bakgrunnsartikler. Lesere som faktisk kjøper bladet for å oppleve serier kombinert med grundig bakgrunnstoff, får liten hjelp med å kjøpe franske og engelske album, eller tjukke amerikanske seriebøker (trykt i Kina).
Ja, bladet er unikt i verdensammenheng. Du finner ikke slike blad noen steds på kloden. Tegneserieblad, allsidig innhold, serier og artikler, og som kommer regelmessig hver fjerde uke, år ut og år inn.
Selvsagt kan bladet stoppe opp innen tre år, eller før. Men, det holder ikke med argumenter at en slik ende kommer fordi bladet ikke kjører farger, eller stripene (slik de kom i amerikanske aviser).
Farger koster, og det vil alltid være en vurdering opp mot kostnader (for at bladet ikke skal legge ned på grunn av for store utgifter og går med tap)
————-
Verre var det altså ikke!
— Bjoulv 6. June 2012, 00:46 #
Wow. Diagnose.
— Knut Robert Knutsen 6. June 2012, 01:17 #
Bjoulv.
For ordens skuld: Eg har ikkje på noko punkt gått til personangrep på deg. At du kan ha tatt nokre punkt personleg er noko anna.
Eg har iallefall aldri forsøkt å gi deg noko psykiatrisk diagnose.
Eg trur det er best eg avslutter denne diskusjonen her før du seier meir du kan kome til å angre på.
— Knut Robert Knutsen 6. June 2012, 01:32 #
Knudsen:
” Eg trur det er best eg avslutter denne diskusjonen her før du seier meir du kan kome til å angre på.”
Trusssel i tillegg!
Ellers har du aldri vært i nærheten av en diskusjon her, jfr. mine innlegg!
— Bjoulv 6. June 2012, 11:42 #
Det er ikkje ein trussel. Det er ikkje slik at eg truar med at eg kjem til å “få deg til å angre”.
Med mykje av det du seier så plasserer du deg sjølv i eit lite flatterande lys. Eg er redd for at viss vi fortsetjer så kan truverdet ditt få seg ein alvorleg knekk. På grunn av noko du sjølv seier. Og det er noko som eg ville tru at du kom til å angre på seinare.
Eg hadde tenkt å la vere å kommentere meir, men eg kunne ikkje la påstanden om truslar stå uimotsagt.
Det ville aldri falle meg inn å truge nokon med vald fordi eg er ueinig med dei på internett.
Og der setter eg strek.
— Knut Robert Knutsen 7. June 2012, 01:20 #
Godt å høre at du tar avstand fra egne usagn.
— Bjoulv 7. June 2012, 12:06 #
Du veit ikkje kortid du bør gi deg, gjør du?
Eg tar absolutt ikkje avstand frå noko eg har sagt.
I klartekst: Eg har aldri truga deg på nokon som helst måte. Ei heller har eg gått til personangrep på deg.
Eg har kritisert dine påstandar og kome med eksempel på kvifor mange er misnøgde med tilbodet i Agent X9. Ikkje på grunn av at seriane ikkje er gode, men fordi dei vert presentert på ein lite tenleg måte som gjer at mange i den potensielle målgruppa har gitt opp bladet.
Og sjølv om du ikkje signerer med “Kjell Steen” så veit jo dei fleste av oss her som er såpass oppegåande at dei kan bruke google, at den e-postadressa du signerer deg inn med tilhøyrer Kjell Steen, som sitter i Fantomet-redaksjonen saman med mellom andre Agent X9 redaktør Hege Høiby.
Det er difor ikkje mogeleg for oss å sjå på deg som ein “privatperson”, men heller ein representant for forlaget/redaksjonen.
Iallefall så lenge du ikkje byrjar med å signere med rette namnet ditt og seier “Eg jobbar for forlaget og med folk i Agent X9 redaksjonen, men det eg seier her, det er kun mi private meining”.
Å kome med det på etterhand, som om det er sjølvsagt, det er berre rart. Og slik etterpåklokskap vert gitt lita vekt når argumenta dine har blitt tatt såpass alvarleg tidlegare nettopp fordi vi veit kven du er og først og fremst oppfattar deg som forlagsansatt.
Eg har vore klar på at eg, og fleire med meg, er klar over at Agent X9 sliter med lave opplagstal og dårleg sal, og at vi skjøner at det bladet vi får er eit slags kompromiss, basert på nettopp trange økonomiske rammer.
Du blandar korta litt med å bringe inn norske lønskostnader, for sjølve bladet vert trykt i Finland, så dei einaste norske kostnadene som då er potensielt høge er utgiftene til å betale redaksjonen. Om du synast de får for mykje betalt og at det er problemet, så deg om det. Eg synast at viss ein skal ha gode og kvalifiserte folk i redaksjonane (og det har vi jo i alle dei redaksjonane eg kjenner til) så bør dei lønast deretter.
Det er for meg tankevekkjande at ein i redaksjonane til Agent X9/ Fantomet ikkje ser på seg sjølv som i ein slags konkurranse med samanliknbare blader elles i Europa (og der er mange samanliknbare blader, mellom anna Zack, Eppo og À Suivre).
Desse er større land, og som nordmenn så har vi alltid vore vane med at skilnaden i storleik spelar ei stor rolle for potensiell inntening og budsjettrammer.
Men det betyr ikkje at ikkje vi som forbrukarar kan sjå på det vi vert bydd og seie “Skulle ynskje vi hadde den kvaliteten som dei får til i andre land”. Og vi forventar at redaksjonane aktivt tenkjer på korleis dei kan presentere eit best mogeleg tilbod (både på innhald og format) til lesarane. Noko som oftast vil seie eit BETRE tilbod (sjølv dei beste hefta har sikkert rom for forbetringar).
Og sjølvsagt må vi reagere når det kjem påstandar som kan oppfattast dithen at Agent X9 er eit framifrå produkt UAVHENGIG av dei kompromiss som er gjort på grunn av trange økonomiske rammer. At det er prefekt og ein ikkje kan tenkje seg at det kan forbetrast på nokon som helst måte. Som er det inntrykket du gir.
Sjølv meiner eg det er arrogant overfor forbrukarar som i årevis har vist seg solidariske med heftet ved å akseptere denne kompromissløysinga. Vi har jo alltid trudd at viss det hadde vore økonomi til å presentere seriane i eit betre format så ville forlaget ha jobba aktivt for å få det til. Medan du gir det motsette inttrykket. Noko som er særs skuffande.
Spesielt når det kjem frå ein forlagsansatt som er nært knytta til Agent X9 redaksjonen.
Når eg spør om til dømes ein liten formatsendring (som kunne tillatt ein å presentere Modesty Blaise eller Agent X9 Corrigan med 4 ukutta striper på kvar side men framleis leseleg) så er det ikkje fordi eg ynskjer at bladet skal spandere seg til fant på dyrare format.
Det er fordi eg sjølv meiner at det hadde gjort bladet meir attraktivt for både nye og gamle lesarar som berre unntaksvis har fått sjå spesielt seinare Modesty i det flotte uredigerte formatet.
Når eg spør om fargar så er det ikkje fordi eg spekulerar i at Agent X9 vil spandere på seg fargar utan å ha råd til det, for så å gå konkurs, men fordi mange av dei flotte ablbumseriane som går i bladet opphaveleg er i farger og difor er mykje betre å lese i farger. Og eg lurar jo på sidan Fantomet produserer så mange albumserier i fargar, kvifor ikkje Agent X9 kan gjere det òg?
Dette er spørsmål. Spørsmål som eg gjerne vil ha svar på, på ein ærleg og redeleg måte.
Det kan vere at Agent X9 redaksjonen har vurdert dette og funne ut at det ikkje går an i dagens situasjon. Det er forståeleg. Og viss det er det som hadde kome fram, så hadde det vore greit.
Problemet med å seie at vi til dømes kan delta i lesaravstemmingar hoppar jo bukk over det som er problemet: Mange av oss leser ikkje lenger Agent X9 fordi det er blitt uinteressant for oss. Ikkje genren, sjølv elskar eg krim og spåenningsserier. Men resirkuleringa blanda med ein for dårleg presentasjon vert for mykje.
Jostein har nemnd andre faste selgarar som Donald, Fantomet og Tex Willer. Men Donald er jo i farger, og både det og Tex Willer vert jo presentert i dei formata dei er laga for. Reint estetisk sett så er det ein enorm skilnad.
Fantomet består jo mest av Fantomethistorier produsert for dette spesifikke formatet, og albumserier som, om formatet er mindre, trass alt er i farger.
Resirkulering av serier foregår i mykje mindre grad og er soleis mindre merkbar.
Sånn sett så er der ingen andre av dei “gode gamle” heftene som har dei same problema som eg ser i Agent X9 og som her har prøvd å diskutere.
Når du òg byrjar å snakke om “norske spenningsserier” og det “folkelige norske” så må eg spørje kva du snakkar om. Dette er i hovudsak britiske, amerikanske og fransk-belgiske serier. Kva var den siste norske serien i Agent X9? Ein Pia Zawa historie for 20 år sidan? Eller var det i Agent X9 spesial?
Kritikk av Agent X9 er ikkje eit angrep på den norske folkesjela. Det er kritikk av presentasjonen av billege (økonomisk sett) importserier.
Sjølv så har eg vore innforstått med begrensingane til Agent X9 og avfunne meg med måten ting vert presentert på. Og når der er attraktive albumserier i heftet, så har eg kjøpt det. Sjølv om eg er ein av dei som lett kan få tak i det andre stader, på andre språk.Og eg har alltid vore sympatisk til at Agent X9 prøver så godt dei kan innanfor trange rammer.
Men dei haldningane du kjem med,Steen, og måten du uttrykkjer dei på har underminert min tillit til deg spesielt men og Egmont som forlag.
Eg hadde aldri trudd at der faktisk satt folk i norske teikneserieredaksjonar som ville reagere på ein sånn måte på enkle spørsmål om korvidt det var mogeleg å oppgradere formatet.
— Knut Robert Knutsen 7. June 2012, 14:02 #
Det var en lang tirade, med lite innhold, full av floksler til å bortforklare ingenting, i sin egen innbilte virkelighetsoppfatning.
Oppskriften er et skoleeksempel, først bli satt grundig til veggs, deretter personangrep, så trusler, for så å bortforklare seg selv i en lang tirade.
Her kommer ingen tirade, men en repetisjon av hva som virkelig foregikk.
At Knutsen kan ut fra dette grunnlaget kan komme seg så langt ut av kurs med ureelevante påstander må grunne i andre årsaker som jeg ikke kan hjelpe han med.
Sakens grunnlag.
Utsagn: Det einaste som skuffar er som vanleg at desse albumhistoriene hadde gjort seg så, Corrigan dessverre ikkje og resten av seriane skuffar ikkje, bortsett ifrå at eg gjerne skulle ha sett ”Oberst Amos” og dei andre albuma i XIII-serien i fargar og albumformat.
Mitt svar: Ingen tvil om at album i farger er flott, men her kan vi selvfølgelig ikke sammenligne slik, da blir det hele feil.
—-
Utsagn: IDW har nylig kommet med flere bøker med Agent Corrigan i kronologisk uredigert form, hvorfor må vi da få repriser på ihjelredigerte utgaver?
Mitt svar: Også dette med at Agent X9 i denne stripeversjonen er utgitt på engelsk i tykke bøker, har selvsagt ingenting å gjøre med dette bladet for norske lesere.
——
Utsagn: Albumhistorier er best i album og denne utgivelsen får meg igjen til lengte tilbake til åttitallet da vi fikk albumserier på den rette måten.
Samme bilde i farger. Det er ingen tvil om at denne bør være i farger. Og at X9 i sort/hvitt på dårlig papir har overlevd seg selv. Bladet bør bytte papir og konvertere til farger, eller så tror jeg ikke det lever så mange årene til.
Mitt svar: Agent X9 er i sin form et meget spesielt blad, også i verdenssammenheng, du finner ikke maken i hele universet, sammen med sitt søsterblad i broderlandet.
Magasinet selger jevnt og trutt med 13 utgaver i året, og holder stand som forsvarer av spenningsserien. Ikke noe annet land kan oppvise maken.
Albumutgivelser i andre land sliter, og de hard tiltrengte tilskuddene til kreatørene i mange av albumene kommer faktisk fra Norge og Sverige.
En albumutgivelse er uforpliktene, med hensyn til neste nummer og slikt. Agent X9 kommer trofast til fast dag/dato hver måned.
Ekte tegneserieentusiaser har selvsagt sine øyne oppe for et hvilket fabelatig land de er født og oppvokst i, som kan fremvise til slike trykksaker, og det er de takknemlige for!
——-
Utsagn: Vi lever i ein global marknad der Modesty Blaise, Corrigan, Spaghetti Bros. og diverse anna er tilgjengeleg i betre format på engelsk. Det einaste unike og konkurransedyktige med Agent X9 har vore at dei utga albumserier som ikkje var tilgjengelege på engelsk, og å gå vegen om Fransk (eller tysk, spansk etc.) er for krevande for dei fleste. Men det held på å endre seg.
Til dømes har Cinebook gitt ut på engelsk i farger Largo Winch, XIII, Linda og Valentin, Thorgal, Blake and Mortimer og anna. Eit kjapt søk på Bookdepository.co.uk på kun det eine forlaget frambrakte over 200 kvalitetsalbum til ein pris av ca 50 kroner stykket (inkludert porto).
Mitt svar: Kjære, John og Øyvind, ikke stokk kortene slik! AgentX9 er et norsk løssalgblad, som på mange måter kan sammenlignes med et ukeblad, som Hjemmet, Allers, eller en avis VG, Stavanger Aftenblad og slikt.
Bladet henvender seg altså på norsk til norske lesere.
———
Utsagn: I den samanhengen så ser ein at Agent X9 slik det er no gir veldig lite kvalitet for penga. Skal eg ha eit album som vert gitt ut i Agent X9 over to nummer i svart kvitt, så må eg betale 99 kroner for bladene. For same prisen kan eg kanskje få 2 album i farger i same serien levert på døra. På engelsk, javel, men for meg er det ikkje noko problem.
Mitt svar: Hvis det er spørsmål om å spare penger kan det kjøpes den svenske utgaven, den er billigere. Det samme gjelder for øvrig en rekke tegneseieblad, svensk utgave. For ikke å snakke om ukeblad, som Allers osv. Aviser også!
Gammel James Bond tegneserie går med en stripe per dag i Stavanger Aftenblad. Du må altså kjøpe avisen i omkring tre måneder for å få hele historien. Ja, den er å få kjøpt i engelsk album, så du skal få slippe å kjøpe disse omkring 90 avisene.
———
Utsagn: På mange måtar så oppfører Agent X9 seg som NRK før konkurransen på TV marknaden kom for fullt. Ein film på måndag, eit finsk fjernsynsteater på tysdag, og sending frå 1800 til ca 2300 på kvardager.
Agent X9 er ikkje eit dårleg blad, men det er langt frå konkurransedyktig på “value for money”. Det overlever på mangel på konkurranse innanfor sitt marknadssegment.
Mitt svar: Poenget mitt er at Agent X9 må behandles for hva det er, et norsk spenningsblad, for norske lesere. Et allsidig sammensatt blad med serier og bakgrunnsartikler. Lesere som faktisk kjøper bladet for å oppleve serier kombinert med grundig bakgrunnstoff, får liten hjelp med å kjøpe franske og engelske album, eller tjukke amerikanske seriebøker (trykt i Kina).
Ja, bladet er unikt i verdensammenheng. Du finner ikke slike blad noen steds på kloden. Tegneserieblad, allsidig innhold, serier og artikler, og som kommer regelmessig hver fjerde uke, år ut og år inn.
Selvsagt kan bladet stoppe opp innen tre år, eller før. Men, det holder ikke med argumenter at en slik ende kommer fordi bladet ikke kjører farger, eller stripene (slik de kom i amerikanske aviser).
Farger koster, og det vil alltid være en vurdering opp mot kostnader (for at bladet ikke skal legge ned på grunn av for store utgifter og går med tap)
— Bjoulv 7. June 2012, 18:37 #
Jostein hadde en kommentar om svenske Agent X9 6-2012 som kom med et helt album med Lady S i farger (første kommentar i tråden). Jeg fikk dessverre ikke tak i nr 6, men har nå klart å få tak i nr 7, og der er det også et helt album i farger. Serien er skrevet av van Hamme og er en nydelig agent-serie som også burde komet på norsk, og da i farger.
Hittil har 7 album med Lady S kommet i svenske Agent X9:
“Na Zdorovié, Shaniouchka!” X9nr 2–3/2007
“Skål, Suzie!”, Agent X9 nr 6–7/2007
“Skål, Stockholm!”, Agent X9 nr 12–13/2007
“Lockfågeln”, Agent X9 nr 3–4/2008
“En mullvad i Washington”, Agent X9 nr 3–4/2008
“Salada portuguesa”, Agent X9 nr 6/2012
“En evighetssekund”, Agent X9 nr 7/2012
Anbefales
(Hvordan får du tak i de svenske utgavene Jostein?)
Svenske Agent X9
— Øyvind B 6. July 2012, 18:01 #