DOBBEL-SPROING TIL BØRGE LUND (12.05.12 )
Det ble storeslem for Børge Lund da Sproingprisen ble delt ut i dag. Lunch-serieskaperen fikk pris for både beste norske tegneserie og som beste debutant.
For første gang i Sproingprisens 25-årige historie har samme serieskaper tatt med seg to av prisene. Under prisutdelingen i Oslo i dag, ble Børge Lund utropt til vinner av to Sproing-statuetter etter å ha blitt stemt frem i både kategorien beste norske tegneserie og kategorien beste debutant.
Børge Lund under en signering i Bergen tidligere i år. (Arkivfoto: Kristian Hellesund)
Børge Lund lager tegneserien Lunch, som går fast i tegneserieheftet Pondus og et femtitalls aviser i inn- og utland. Lunch har så langt også vært ute i to album og et spesialhefte. Et nytt album ventes til sommeren, men før det skal Lund være gjest på Oslo Comics Expo i juni.
I kategorien beste oversatte tegneserie vant Evan Dorkin og Jill Thompsons “Hundevakta”. “Hundevakta”, som heter “Beast of Burden” på originalspråket, har gått som biserie i tegneserieheftet Nemi. Thompson er for øvrig aktuell som gjest på tegneseriefestivalen Raptus i september.
Jill Thompson signerer på tegneseriefestivalen New York Comic Con i oktober 2011. Foto: © Luigi Novi/Wikimedia Commons
Det er Norsk Tegneserieforum som deler ut Sproingprisen. Prisen regnes som Norges nasjonale tegneseriepris.
Les om årets Sproingnominasjoner hos Serienett.
http://www.serienett.no/article/1311/sproingprisnominasjonene-er-klare
FYRVERKERI OG PENGEBINGER <- Eldre | Nyere -> GJENGANGEREN
Gratulerer til Børge for velfortjent oppmerksomhet. Men tipper det blir litt diskusjon omkring juryens definisjon av “debutant” etter dette. Lunch debuterte vel i Pondus nummer 6 i 2009?
— Lien 12. May 2012, 14:44 #
Jeg syns egentlig det er litt synd at når det er så få kategorier hvert år at samme serie kan vinne flere av dem. Men gratulerer til vinnerne, selv om jeg personlig hadde vinnerne ganske langt nede på mine favorittlister.
— Chris R 12. May 2012, 15:00 #
Det Chris sa. Ble litt skuffet. Seriene til Jason, Neverdahl og Bye er egentlig bedre etter min smak, men det er da vel dette folket liker da, tror jeg.
— Levi 12. May 2012, 15:23 #
Synes vel bare dette bekrefter alle mine tidligere innvendinger. Årets Sproing framstår som en vits, og er egentlig en skam med tanke på den posisjonen prisen har hatt de senere år. Synd det skulle bli slik.
— Gonzales Lund 12. May 2012, 17:26 #
Hvordan var utdelningen? Var Lund der og mottok hederen personlig? Noen pressefoto?
— Bagera 12. May 2012, 21:52 #
Lund var ikkje til stede, Tormod Løkling mottok prisen på hans vegne. Løkling mottok òg prisen på vegne av vinnar i utanlandsk klasse. Det var heller ingen pressefotografar eller journalistar til stede under utdelinga. Av dei nominerte var det berre Skyllingstad eg fekk auge på.
Prisane blei delt ut av stortingspolitikar Kåre Simensen, som eg trur det blei sagt at hadde noko med kulturkomiteen å gjera, og han nevnte òg at han hadde veldig mykje med museum å gjera (teikneseriar leste han ikkje så mykje av, men han hugsa Kaptein Miki, han leser striper i avisene og han er glad i politiske avisteikingar av typen Roar Hagen i VG). Eg fekk inntrykk av at det var mellom ti og femten publikummarar i salen, inkludert NTF-styret.
— Olaf Moriarty Solstrand 12. May 2012, 22:21 #
Som Gonzales skriver. Bra det knapt var verken publikum eller presse tilstede. Pinlig hele greia.
— Bodil Revhaug 13. May 2012, 04:52 #
Ikkje dykkar favorittar som vann, altså ;-)
— Knut Robert Knutsen 13. May 2012, 07:22 #
Gratulerer til vinnerne, vel fortjent.
— Øyvind B 13. May 2012, 19:14 #
For all del, samtlige vinnere fortjener en pris (eller to), og jeg digger Lunch, men jeg skjemmes over at Norsk Tegneserieforum (der jeg er medlem) ikke vet hva en debutant er for noe.
— Bodil Revhaug 14. May 2012, 11:20 #
Kva ein debutant er, er i mange samanhengar avhengig av kven det er som snakkar. Juryen har sjølvsagt fulgt Sproing-vedtektene, som seier at “Priskategorien skal premiere nye serieskaperes første betydningsfulle verk og kunstneriske gjennombrudd.” Her har juryen vald å rekna K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N som Lunds første betydningsfulle verk. Det er òg openbart at ingen tidlegare juryar har funne nokre av verka til Lund betydningsfulle og gjennombruddsprega nok til at dei har blitt nominerte, så då er det på høg tid.
— Olaf Moriarty Solstrand 14. May 2012, 12:38 #
Jeg er vel fortsatt ikke helt overbevist. Er ikke K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N bare en samling av ting han har gjort tidligere, og ikke et nytt betydningsfullt verk? Dessuten bryter vel dette resonnementet med nominasjonen av Johann S Grimstvedt sin nominasjon i debutantklassen? Sannheten er vel at Lunch-stripene har vært i omløp siden 2007-08? Dessuten er det jo oppgitt på Sproingnettsiden at det er ”Lunch” som er nominert i debutantklassen, og ikke K-O-M-I-N-U-K-I-S-J-O-N.
— Gonzales Lund 14. May 2012, 15:19 #
Igjen: Som Gonzales skriver. Og at Inga Sætres Fallteknikk ikke ble funnet verdig en nominasjon … jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Sproingpris-utdelingen har vært en farse de siste årene.
— Bodil Revhaug 14. May 2012, 15:40 #
Lest vedtektene. Juryen har sitt på det tørre når det gjelder kandidater. Kunne ikke blitt en mer verdig vinner egentlig.
— Bagera 14. May 2012, 15:40 #
Bodil: Kva får deg til å tru at Fallteknikk ikkje blei funne verdig ein nominasjon? Verdigheit har ingenting med dette å gjera, det er på ingen måte slik at juryen medvitent har gått inn for å halde Fallteknikk utanfor nominasjonslista. Men når juryen rangerte kva seriar det var vi likte best i året som hadde gått, viste det seg at Fallteknikk ikkje var i Topp 5. Det betyr ikkje at vi ikkje likte Fallteknikk. Det betyr berre at det var minst fem seriar vi likte betre.
— Olaf Moriarty Solstrand 14. May 2012, 16:05 #
Skal det nå aldri ta slutt da??? :-D
Angående Debutant: Juryen har vektlagt kunstnerisk gjennombrudd og i den anledning har Børge Lund oppnådd både pondusprisen (2010) og egen utgivelse i perioden(2011). Ida Eva fikk internasjonal anerkjennelse for serien sin samt at både hun og Johann gjorde det godt i Dagbladets stripekonkuranse og begge har hatt serie på trykk. Slik sett har alle 3 oppnådd berømmelse og anerkjennelse i perioden samt at de har hatt serie på trykk i perioden.
Om folk var/er uenig med juryen og vil diskutere det kommer jeg til å være på OCX så det er bare å oppsøke meg så tar vi en liten vennskapelig debatt der og da. Og om en har andre meninger om Sproing er det og bare å komme og diskutere med meg.
— Frode H 14. May 2012, 16:11 #
Og skulle det være at kommentarer fra de ulike jurymedlemmene avviker litt i innhold skyldes det at vi ikke sitter på papirene fra debatten vi hadde og dermed referer litt ulikt:-). Svaret blir det samme. Vi har fulgt retningslinjene som vedtektene gir oss (som kan tolkes på andre måter og for de som vil det.) og står derfor for nominasjonene. Så er det folket og elektorforsamlingen som har avgjort hvem som vant!
— Frode H 14. May 2012, 16:15 #
Nei, alt var neppe så mye bedre før. Tar tilbake det jeg skrev om at Sproingprisen har vært en farse de siste årene. Ved nærmere ettertanke har jeg alltid syntes den har vært en farse;-)
— Bodil Revhaug 14. May 2012, 19:58 #
Viss Sproingprisen er ei farse, så vil eg berre vere tidleg ute og seie at eg gjerne vil spelast av Nils Vogt. Eg føreslår då Thomas Giertsen som Olaf Solstrand og Kristoffer Joner som Frode Haaland.
For flashback-scener til perioden då eg og Frode satt på Maos Lille Røde i Bergen og planla vårt femtekolonne-angrep på Sproing-prisen midt på nittitalet saman med Arild Wærness, så føreslår eg Bjørn Sundquist som Arild. Han får sikert fort dreisen på ei flott vossadialekt.
Forslag til casting på dei andre rollene mottas med takk.
— Knut Robert Knutsen 14. May 2012, 20:20 #
Jeg synes også at det er tøysete å gi debutantprisen til Børge Lund når han vitterlig ikke debuterte i 2011. Jeg tviler ikke på at juryen har fulgt statuttene, men da bør man kanskje se på om det er statuttene som må endres.
Men det er også tøys å påstå at Sproingprisen alltid har vært en farse. Dersom man ser på alle vinnerne av Sproingprisen fra 80-tallet og frem til i dag (no.wikipedia.org/wiki/SPROING-prisen) så ser det slett ikke så ille ut. Den rareste tildelingen er kanskje den for beste utenlandske serie i 1999 som gikk til én side av Quino i Larsons gale verden.
Problemet med priser er at uansett hvor mange gode serier som utgis i løpet av et år så er det kun én som kan vinne.
Jeg har en annen innvending mot årets utenlandske vinner som ikke har noe med vinneren eller juryen å gjøre, men derimot handler om norsk utgivelsespolitikk. Dersom “Beasts of Burden” er en så god serie så burde den få en annen skjebne enn bare å være biserie i et middelmådig humorblad. For min del, og jeg er antagelig ikke alene om det, så får jeg den ikke med meg i første omgang fordi jeg ikke kjøper Nemi, og i ettertid er den vanskelig tilgjengelig fordi bladene forsvinner fra butikkene. Slik er det. All ære til juryen for å lete andre steder enn i rene bokutgivelser etter verdige vinnere. Jeg innbiller meg at både Seth, Ulli Lust og Mazzuchelli er bedre enn vinneren, men det har jeg altså ikke fått sjekket.
Det mest bekymringsfulle som kommer frem i denne diskusjonstråden synes jeg er det som Olaf sier om medieinteressen. Beskrivelsen i innlegg 6 høres ganske stusslig ut.
— Nestor B. 15. May 2012, 09:19 #
Debutantprisar er vanskelege, og som jurymedlem synast eg den ikkje passar heilt inn med dei andre prisane.
Ordet “debutant” får dei fleste til å tenkje på serieskaparar som først har blitt utgitt dei siste 1-2 åra, medan kvalitetskrava “betydningsfullt verk” og “kunstnarisk gjennombrot” oftast tar 5-10 år for serieskaparar å møte. Viss dei i det heile kjem dit. For ikkje å nemne det at til dømes digitale serier og nettserier ikkje er omfatta av vedtektene enno.
Vi var forberedt på mykje av kritikken rundt prisane, og vi brukte mange dagar på å finlese vedtektene og argumentere fram og tilbake for å vere på den sikre sida. Men det var aldri aktuelt for oss å stryke legitime kandidatar for å spare oss sjølve for kritikk.
Det er klart at vi hadde spart oss sjølv for all kritikken kring debutantklassen viss vi hadde strøke Børge Lund frå lista. Men det ville og ha vore einaste grunnen til å stryke han. Og det var ikkje eit etisk forsvarleg val for oss.
Men det er ikkje ein prosess eg har lyst til å gjenta.
Der er sikkert mykje som kan gjerast for å få meir merksemd om nominasjonane, valsprosessen og prisutdeling, og involvere pressa og resten av seriemiljøet, frå fans til serieskaparar og forlag, i mykje større grad.
Men kjerna i det heile er at teikneserier generelt sett er uinteressante for pressen, viss der ikkje er ein vinkling eller konflikt som dei trur lesarane vil vere interessert i.
Når vi offentleggjorde prisane i Trondheim, så var kun Adresseavisa til stades, og hadde der ikkje vore ein nominert trønder (Arne Bye) til stades blant dei 6-7 i salen så hadde vi ikkje fått pressedekning i det heile tatt. Og til og med då så måtte journalisten få lista over dei nominerte før arrangementet starta for å nå deadline (han gjekk frå arrangementet før vi kom til diskusjonen av dei nominerte).
Første spørsmålet frå journalisten var faktisk: Er der ein trønder på lista? Ikkje noko rart i det, uansett kor det hadde blitt offentleggjort så hadde ein leitt etter ei lokal vinkling.
Men no som denne nye juryen er blitt litt varme i trøya så håpar vi at vi skal ha eit mykje betre opplegg, og ein mykje raskare førsterunde slik at avstemming og prisutdeling kjem mykje tidlegare.
Presseoppfølging? Vi får prøve vårt beste. Vi får kanskje høyre om Serietreff eller Seriemord kan booke ein journalistpub i Oslo til annonseringa av dei nominerte og prisutdelinga. Det trur eg hadde vore det mest laterale trekket. (dette er reint tankespinn, det er ikkje opp til meg kor slike ting skal offentleggjerast).
Elles finner eg det litt ironisk at eg i fjor sjølv sa at prisen måtte overhalast for å ikkje miste sin legitimitet, og etter det arbeidet vi har gjort i år med å prøve å fange opp gode ting i HEILE bredda av det som vart utgitt, (og der trur eg vi har lukkast) så kjem der mykje kritikk om at Sproingprisen er øydelagd, nettopp på grunn av dei grepa som er gjort for å fikse den.
Eg har sett folk som burde vite betre fleipe om at på grunn av at enkelte i juryen har vore tilknytta Raptus, så kjem nominasjonane berre til å verte Fantomet og Tex Willer heretter.
Åpenbart stemmer ikkje det, men eg veit ikkje heilt korleis eg skal forholde meg til det.
For det første så er det haldninga om at Tex Willer, Fantomet og Agent X9 (pluss biserier) er søppel. Så følger det av det at dei påstår at vi er så inkompetente og forstokka at vi nominerer søppel.
Enkelte har jo vore nesten apoplektiske over tanken på at nokon i juryen i det heile åpnar eit Fantomet blad for underhaldning, for ikkje å snakke om å seriøst vurdere heftene for å sjå om der er verdige kandidatar der.
Og der er faktisk veldig mykje bra der.
Til informasjon: utanom dei kandidatane vi fann i Teikneserieromanform så vart Fantomet, Agent X-9, Tex Willer, Nemi og andre antologihefter lest, inkludert alle norskteikna julehefte, og lister vart sett opp og sirkulert innad i juryen over interessante serier og mogelege kandidater frå fleire av desse. Berre frå desse hefta vart det funne ein stad mellom 10 og 20 kandidatar til ettertanke. Nokre av dei gjekk ganske langt i konkurranse med teikneserieromanar og einskildutgivelser.
Ikkje alt var slik at ein i utgangspunktet trudde dei ville nå så langt heller (det gjelder og for teikneserieromanane), men det var viktig for oss å finne det beste av alt og så arbeide oss nedover til 5 i kvar kategori etterkvart.
Som jury så synast eg det er viktig at vi kan seie at iallefall ein av oss har lese kvart einaste Thorgal album og plukka ut det beste, lese kvart einaste Agent X9 og føreslått årsbeste serie der etc. og at det har vore utgangspunktet for vårt arbeide.
Ein kan ikkje seie om nokon serie at den ikkje er verdig til å vere nominert utan at ein har lese den. Ikkje viss ein eiger samvete.
I år så var dei fleste nominerte innafor den sedvanlege typen serier. Kanon-bok, Jason, Seth etc. hadde vore nominerte av andre juryar og. Dei som kanskje klarast markerer skiljet frå i fjor er nettopp Lunch og Hundevakta, samt Mira og Lou.
Vinnarane hadde stor støtte både blant elektorane og folket. Og dette er ein pris som spesifikt skal handle om ei populær avstemming i siste instans.
Det er mi meining at det forholdsvis store talet på stemmer og kva som er stemt på stadfester at Sproingjuryen si satsing på å fange opp og vurdere bredda i det som vert utgitt har støtte blant norske serielesarar. Og det er eit arbete som vi ynskjer å føre vidare.
Kanskje eg overtolkar det, men eg trur faktisk at kurskorreksjonen vi har føretatt vil sikre Sproingprisen i lengden.
— Knut Robert Knutsen 15. May 2012, 18:39 #
En ting som jeg aldri har sett, er selve avstemmingsresultatet for Sproing. Greit at vi har kåret tre vinnere, men hvordan har resten av de nominerte gjort det?
Ellers, for de som enda ikke har kjøpt Nemi i år, er “Anjas spøkelse” en av mine hete tips til neste års Sproing. Og jeg tviler på at denne kommer i egen utgivelse. En annen er “Bydebeist” i “Støkk”.
Ellers er jo “Godt Nytt” et aktuelt sted å se etter kandidater til nykommerprisen. Så det er verdt å ta en kikk i kiosken (eller nærbutikken) av og til…
— Frank Flæsland 15. May 2012, 22:03 #
Sjølve avstemmingsresultatet veit eg ikkje om ein bør offentleggjere. Det pleier elles ikkje å verte gjort. Då blir det slik at istadenfor at ein kårar EIN vinner så blir det mykje fokus på rangering dei imellom. Og det er ikkje meininga.
Det du seier om “Godt Nytt” illustrerer problemet med debutantprisen. Når folk leser heftet (det som medfølger Nemi 2/2012, for det før kom ut i 2011)utan å tenkje over det så vil vel mange tenkje “debutantar”.
Men med eit mogeleg unnatak for Eirik Eikeland som eg ikkje veit nok om, så har dei andre tre serieskaparane (ifølge diverse nettsøk) vore aktive med å lage serier og vore på trykk ein del gonger heilt sidan 2007 eller lenger.
Det vil seie like lenge som Børge Lund.
Eg kan kanskje argumentere for at eit par av dei framleis ifølge dei gjeldande vedtektene kan reknast som debutantar (Eirik Andreas Vik kan neppe seiast å ha vore valgbar sidan 2008), men då ville ein ha mykje av dei same problema som i år at tidsavstanden mellom første publisering og debutantpris er veldig stor. 5-6 år.
Det er der dilemmaet ligger: Anten må ein akseptere ein rund definisjon av debutant der “sluttpunktet” er første soloutgivelse på forlag elles så må ein nesten stramme tidsrammene inn kraftig og seie 1-2 år etter første publisering nokon stad og heller lempe på krava om “betydeleg verk” eller “kunstnerisk gjennombrudd” til noko meir generelt som “lovande”.
— Knut Robert Knutsen 15. May 2012, 23:00 #
Til informasjon har det blitt besluttet av NTF at 2012 var siste året debutantprisen skulle deles ut. Denne avgjørelsen ble tatt FØR offentliggjøringen av de nominerte i år og er dermed ikke et resultat av denne debatten. Kan si at det gir oss iallefall mindre problemer med tolkning og presisering;-)
Raptus står dermed fritt til å ta opp igjen tradisjonen sin. Det er fint at en kan sette fokus på nye fremadstormende talent uansett alder de er i når de starter.
Anbefaler herved folk til å komme med forslag til vedtekter for hvordan en slik debutantpris skal være… Nå har en jo hatt en debatt gående her så la oss se om det er mulig å komme frem til noen gode statutter… (Raptus får selv velge om de vil ta forslagene til følge)
— Frode H 15. May 2012, 23:51 #
Fint innlegg av Knut Robert Knutsen om bredden i de nominerte. Det er bra at blader som Fantomet og X9 også blir lest. Skal man sitte i juryen bør man ha lest så mye som mulig av det som kommer på det norske markedet.
Nå vet jo ikke jeg hvor mange det er som har stemt i år, men det som bekymrer meg litt er hvorvidt de som stemmer har lest alt i kategoriene. Det er jo f.eks. enormt mange flere tegneserielesere der ute som har lest Lunch enn f.eks. Mira. Dette er ikke et forsøk på å finne en forklaring på hvorfor ikke mine favoritter vant (eller kanskje det egentlig er det :-), men noen tanker jeg ville finne interessant å høre hva andre tenker om.
— Chris R 16. May 2012, 02:28 #
Eg vil tru at dei færraste har lese alt, men det slår begge veiar. Nokon har kanskje berre lest dei hefteseriane som har vore vidast distribuert, nokon har berre lest enkelte av teikneserieromanane. Lunch er vel den som når ut til flest folk via dagbladet og nettet, medan Mira: Atten kom i eit førsteopplag på 300 eksemplarer (sjølv om andre episoder av serien var tilgjengelege på nett).
Ein må hugse på at Elektorforsamlinga består av ein del kritikarar og andre teikneserieinteresserte som i større grad enn “folket” elles har lese nettopp dei dyre, tjukke teikneserieromanane og dei “smale” seriane. Og elektorstemmene vert ganga opp slik at dei utgjer 25% av totalen. Det er ein ganske kraftig justering. Ein serie trenger ganske massiv folkeleg støtte viss den ikkje har nokon på si side i elektorforsamlinga. I år så var det faktisk slik at dei som vann hadde brei støtte i begge grupper.
Men vi føler jo at det ikkje er grunn til å seie at nokon ikkje kan avlegge stemme fordi dei ikkje har lese Asterios Polyp eller Kanon 4, like lite som ein utelukkar folk fordi dei ikkje har lese ting som Lou eller Mira eller Hundevakta i Nemi.
Det vi istaden går utifrå er at lesarane har gjort eit val allereie i det dei vel å kjøpe og lese. Kanskje nokon ikkje las Hundevakta fordi dei bladde igjennom Nemi og ikkje såg noko dei likte. Kanskje folk ikkje las Asterios Polyp fordi dei las litt om den og fann ut at dei ikkje var interessert. Og det valet må folk ha lov til å ta.
Det er juryen som har ei plikt til å setje seg inn i alt og plukke ut det beste. “Folket” må ha lov til å bestemme sjølv kvifor dei stemmer, og om dei stemmer på ein serie fordi det er den einaste på lista dei har lese eller har vore interessert i å lese, så kan ikkje vi oppheve oss til dommarar over det.
Vi i juryen meiner at alle dei nominerte er verdige kandidatar til prisen, og at dei alle er kvalitetsserier. Etter det så er det sjølvsagt rom for at sjølve avstemminga er subjektiv.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 07:13 #
Bra å høre at elektorstemmer og vanlige stemmer var forhodlsvis like. Jeg er kanskje litt vel mye opptatt av å skulle ha lest alt i en kategori før jeg stemmer og stusser ofte på avstemninger på nettet som f.eks. “hvilken film bør vinne Oscar” der 80% av kommentarene under kan kokes ned til “jeg stemte på den filmen fordi den er best (og fordi jeg ikke har sett de 9 andre)”.
Nå regner jeg jo med at prosenten er betydelig lavere ved Sproingprisen enn i en uhøytidelig internettkåring, men likevel.
Men kanskje jeg nå begynner å nærme meg faretruende den “folket er idioter” hodningen Arild snakket om og det er ikke meningen. :)
Ellers så bør jeg kanskje nevne at jeg liker ALLE de nominerte, med unntak av Asterios Polyp som jeg som eneste person i verden syns var dørgende kjedelig. :) Jeg syns derimot det er veldig vanskelig å skulle bedømme en serie som Lunch opp mot en utgivelse som Kanon. Det blir litt epler og appelsiner for meg og for mitt vedkommende vinner alltid appelsinene.
— Chris R 16. May 2012, 10:45 #
Problemet med avisstriper har alltid vore KORLEIS ein eigentleg skal “avgrense” dei til noko som kan vurderast på same måte som eit hefte eller er bok. Det kan ofte bli slik at akkurat avisserier ikkje vert vurdert (for eksempel) etter det som vart utgitt i 2011 men etter det folk las i April/mai 2012 rett før dei avla stemme.
Viss ein til dømes skal nominere bestemte utvalde sekvenser på 2-4 veker, slik at det vert enklare å samanlikne så må ein nesten kunne linke direkte til desse sekvensane ein stad på nettet og seie “denne sekvensen er det som skal vurderast. Eller peike på eit bestemt hefte der sekvensen vart trykt. I tillegg kjem det at der er mange striper og ensidere eller kortere ting der ute som “går under radaren”. Der er vel minst hundre (kanskje fleire) aviser her i landet som køyrer teikneserier, og nokre striper er kun i små lokale aviser og ikkje i Dagbladet eller BT eller Adressa. Eller dei dukkar opp i bransjemagasin.
Der er etterkvart så mange stripeserier at ein kanskje burde hatt ein separat ordning for å vurdere dei.
Problemet ein står overfor i Sproing er at ein helst ikkje vil ha for mange kategoriar (og debutantkategorien vil ein no vekk frå) og viss ein deler opp den norske delen i Striper/Hefte så er kanskje spørsmålet kvifor ikkje utanlandsk er stripe/hefte og.
Det er mykje arbeide berre å halde seg ajour med hefte og bøker, og avisstriper har til no kun vore vurdert når dei har vore utgitt i hefter og bøker.
Juryen kunne der ha gjort det mykje lettare for seg sjølve ved å insistere på at forlag/serieskaparar sjølve måtte informere om at der var komen ut noko som dei ynskte skulle vurderast, juryen har istaden vald å sjå på det som at dei har ein eigen plikt til å halde seg orientert. I forhold til stripeserier i avis er dette mykje vanskelegare.
Ein verkeleg solid stripekategori (dvs einrutere, striper, sundagssideformat/einsidere) må og orientere seg på nettserier og elles på nettet og på alle slike serier utgitt i ei avis eller eit magasin kor som helst i landet.
Det er ein arbeidsmengde som eg ikkje er sikker på at Sproingjuryen er istand til å handtere i tillegg til vurdering av hefter og bøker. Berre logistikken i å leite opp alle serier som finnast der ute og hente inn leseeksemplar av seriar som ikkje eksisterer i enkel tilgjengeleg hefteform er ekstremt krevande.
Å finne løysinger på slikt er vanskeleg.
Det er ikkje til å kome vekk ifrå at avisserier/stripeserier gjerne vert litt stemoderleg behandla, og det at vedtektene ser på publisering i hefte eller bok og ikkje avis eller nett er vel godt nok bevis på det.
Det er ikkje ein ynskjeleg situasjon, det er garantert ikkje rettferdig mot dei mange ypperlege serieskaparane som jobbar med stripeserier.
Det eg trur hadde vore ein måte å gjere det på hadde vore om ein hadde ein ordning der serieskaparane sjølve sendte inn ein kort sekvens på 2-4 veker til vurdering (eller ein avslutta historie, viss ein fortel lengre historier i stripeform), så hadde ein ein fagjury til å gjere ei slags grovsiling, og at ein deretter laga til, med assistanse frå serieskaparane, ei slags linkside til dei 10 “beste” stripesekvensane og deretter opna for nok tid til at informasjonen om avstemming nådde ut til alle dei stadene desse stripene vert trykt og så hadde avstemminga på den måten.
Eg trur ikkje at Sproingjuryen kjem til å få noko eigen stripekategori utan at ein løyser mange av desse logistikkproblema men nokon burde gjere det.
Det store spørsmålet er vel kva stripeteiknarar sjølve synast er den beste løysinga. For uansett så trur eg at ein må ha dei med på laget for å finne forslag til gode måtar å løyse dette problemet på.
For eg trur ikkje vi i lengda kan leve med at stripeserier vert oversett.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 11:47 #
Enig i at man ikke bør overse stripeseriene. Men jeg mener også det blir feil å ha dem i samme klasse som øvrige serier, spesielt når det gjøres så ruskete som i år (”2011-årgangen”).
Jeg synes fortsatt ”Dagbladprisvarianten” fra Raptus i gamle dager er den beste. Pris til det beste avisserie i året som gikk, men ikke lov til å vinne prisen to ganger. På den måten ivaretar man at striper (og andre typer avisserier) kan vinne priser, men man slipper at for eksempel Pondus vinner hvert år.
— Gonzales Lund 16. May 2012, 13:07 #
Det er eigentleg tull. Ein kan ikkje ha ein skikkeleg stripepris viss ein utelukkar dei som allereie har vunne. Det ville strengt tatt vere som om ein utelukka Jason eller Kverneland (eller nokre av dei andre som arbeider i langformat) for livstid straks dei hadde vunne noko. Samt at det juryen må gjere jobben sin med ei hand butte fast bakpå ryggen. Kva om ein etter 5 år finner ut at nominasjonane det året gjekk til dei som rangerte 6-10 av årets beste serier? Tenk om det er ein stripepris som er i bruk like lenge som Sproingprisen, 25 år? Kanskje ein då opererer med dei som er rangert som 26-30 av årets beste?
Det er ein av grunnane til at synast det kunne vere greit å få vite kva stripeteiknarane sjølve meiner er gode løysinger.
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 13:38 #
Syntes det skal være en debutantpris. Trist den blir borte. Håper Raptus begynner med det igjen.
— Bagera 16. May 2012, 15:38 #
Det er nettopp det med verket som er eit snublepunkt. Der er rett og slett veldig få serieskapere som debuterer med eit fullt album eller bok. Der er vanlegvis mange lange år i saltminene før ein kjem så langt.
Samstundes så kan eg skjøne at det verker veldig rart at nokon “debuterer” så lenge etter at ein først kjem på trykk. Men det handlar om at det er slik dei som utforma vedtektene ynska at dei skulle vere.
Det er sett eit bestemt kvalitetskrav på prisen som utelukkar mange heilt ferske serieskaparar og som utvidar “læretida”.
Eg kan skjøne at Raptus ynskjer å få den attende, men viss eg kan få gitt eit forslag: Knytt prisen til dei mange serieworkshopene, fanzinene og liknande for unge og lovande serieskaparar og nominer kun folk under 20. Gjer det til ein pris for kreativ ungdom!
— Knut Robert Knutsen 16. May 2012, 17:12 #
Et snublepunkt for stripeserier har tidligere vært at samlebøkene IKKE har kunnet blitt vurdert til Sproing med den begrunnelsen at disse er OPPTRYKK. Da juryen for skams skyld til sist måtte nominere “Pondus” var det en lengre historie i juleheftet som ble utpekt. Men jeg går ut fra at en rekke av de som stemte den gang gjorde det mer på grunn av serien samlet sett, selv om historien var og er en av de beste Frode hittil har levert.
På samme måte har Knut R. Knutsen et meget godt poeng ved at løpende serier gjerne blir vurdert ut fra det siste LESEREN har likt, og ikke nødvendigvis det hun blir nominert for i større grad enn bok/albumserier. Til gjengjeld legger selve kriteriene til prisen opp til at det er vanskeligere å nominere stripeserier enn album og bøker.
Slik sett ser jeg gjerne at det blir en egen “stripeseriepris”, rett og slett for å gjøre det enklere å ha et noenlunde felles sammenlikningsgrunnlag. Og med såpass mange utøvere i kategorien burde det ikke være noe problem å gi prisen kun EN gang til hver SERIE. Dette kunne forsåvidt gjelde bokserier også, så lenge det er innbyrdes sammenheng i disse. Jeg ser ingen fordel i at noen skal sitte på en drøss av priser for noe som er en del av det samme stykke arbeid. Går ut fra at dere får med dere at det gjelder vinnere, man kan selvsagt nomineres så mange ganger som juryen finner serien blant de fem beste.
Og på samme måte som ved “Debutantprisen” og “Åpen klasse” kan evt. denne avskaffes dersom den ikke svarer til hensikten.
En bieffekt av en stripe-pris vil nok bli at forlagene profilerer Sproing-prisen (i alle fall for de som vinner den), noe som kan gi mer interesse og blest for ALLE vinnerne. Det kan jo se ut som om det trengs…
— Frank Flæsland 17. May 2012, 21:37 #
Det er jo litt rart at sproingprisen er utdelt uten at man har fått anledning til å stemme. Har ikke hørt noe mer om dette siden aprilsnarr flausen! Kunne jo vært en idé å invitere folk til å stemme?
— Sindre 17. May 2012, 21:38 #
NTF har hatt stoff om dette på sine sider, og her på Serienett har det vært nevnt ved presentasjonen på Serietreff i Tronheim, og under overskriften
Sproinginnspurt
Men det burde kanskje også ha vært sendt mail til de som stemte i fjor?
— Frank Flæsland 17. May 2012, 21:43 #
Supert at det nådde de 7 som kom på serietreff i Trondheim. Men for oss andre er det mindre supert.
— Sindre 17. May 2012, 22:02 #
Sindre: Jeg tror informasjonen om Sproing-nominasjonene skal ha nådd det som er målgruppen. Først og fremst er nominasjonene offentliggjort på nettsidene til Norsk Tegneserieforum og prisens egen nettside.
Serienett har hatt flere saker om Sproingprisen i år. For tiden har Serienett i overkant av 15.000 treff hver uke. Podkasten fra Serietreff i Trondheim er lastet ned 1.100 ganger så langt. Serienetts Facebook-gruppe har også hatt stoff om årets Sproing, men der kjenner vi ikke til antall treff eller lesere.
I tillegg ble offentliggjøringen av Sproingnominasjonene i Trondheim dekket av Adresseavisen både i nettutgaven og i papiravisen:
http://www.adressa.no/kultur/article1805796.ece http://www.adressa.no/kultur/tegneserier/article1806377.ece— Kristian Hellesund 17. May 2012, 22:33 #
Sproingprisen er opplyst om gjentekne gonger på NTF sine sider, på Serienett (og Serietreff), i avisa Adressa, på Jippi sine heimesider, på Lunch si Facebook-side, i Egmont Univers sitt regelmessige nyhetsbrev,på Nettserier og ein del andre nettsider, Facebooksider og Twitter-innslag.
Serieblad har ikkje sjans til å få informasjonen inn fordi dei har så lang trykketid.
Det ville ha vore interessant å vite kor elles ein skulle informere om Sproingprisen?
I Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende? Det er ikkje noko som NTF, Sproingjuryen eller andre i prosessen rår over. Det er opp til avisene sjølve.
Teikneserier er veldig sjeldan rekna som nyhende av dei større avisene.
Viss der er konkrete ting som folk meiner Sproingjuryen bør gjere for å få ut informasjon til avstemminga som dei ikkje allereie har gjort, så er det berre å legge det inn på kommentar her eller kontakte juryen via Juryformannen, Frode Haaland. (Som elles skal vere på OCX om nokre veker og har lova å lytte tolmodig på alle klagemål mot Sproingjuryens arbete som han vert konfrontert med der. )
Når det gjelder det med å sende ut e-mail gjennom lister over dei som stemte i fjor, så er det eit problem. E-mailadressene vert kun brukt for å stadfeste at dette er ein “unik person” for å minske sjansen for at nokon stemmer fleire gonger.
Det er mange som er skeptiske til å bruke e-post adressa si til sånt, fordi ein er redd for å hamne på alle mogelege slags postlister om ting ein ikkje er interessert (dvs SPam). Difor vert det oftast lova (det er iallefall regelen, eg synast å hugse at den vart offentleggjort) at ein kun skal bruke e-posten til sjølve avstemminga.
Og sjølv om ein ikkje forplikter seg til det, så er ein oftast tilbakehaldne med å listeføre desse e-postadressene på den måten.
NTF burde kanskje ha e-postlister over alle som er interesserte, men i desse facebook tider er det vel enklare å berre be folk om å følgje NTF på Facebook.
Då bør ein få den informasjonen ein trenger.
— Knut Robert Knutsen 17. May 2012, 23:10 #
Statuttene for hver priskategori bør være så enkle og konsise at opplegget framstår logisk for folk flest. Så en ikke må finlese vedtekter for å begripe hvorfor den og ikke den er nominert.
F.eks.: Beste tegneserieroman i året som gikk, punktum. Beste album, punktum. Beste stripeserie = beste stripeserie på trykk i hvilken som helst publikasjon og/eller i digital versjon på allment tilgjengelig nettsted. Beste debutant = serie på trykk eller på nett for første gang i året som gikk. Det er DET folk forbinder med en debutant. Hvorvidt kandidatene kommer til å gjøre videre karriere, må være revnende likegyldig, det ligger i selve debutantbegrepet. Er du beste debutant, så er du beste debutant, samma eff hvordan du gjør det senere, om du så dauer på første nyttårsdag året etter. En debutantpris kan ikke være tilbakeskuende (i betydning lenger tilbake enn gjeldende år), slik dagens vedtekter legger opp til, det bryter med enhver logikk.
Medieoppmerksomhet rundt prisutdelingen er vel udiskutabelt ønskelig, og da bør ikke Sproing framstå som et mysterium eller noe tullball.
— Bodil Revhaug 17. May 2012, 23:59 #
Eg veit kva du meiner, og Sproingjuryen har jobba sidan i fjor med å utarbeide forslag til nye vedtekter som mellom anna opnar for digitale serier.
Debutantprisen er som sagt ute, det var avgjort for lenge sidan.
Det er ikkje naturleg for ein pris som Sproing å ikkje sette dei krava som ligger i eksisterande vedtekter, og det kjennast ikkje naturleg å ha ein pris kalt “debutantprisen” som stiller krav som krever såpass med modning.
Då må det vere snakk om ein bestemt avgrensing av prisen som “beste debutalbum” eller noko, men er det rettvist? Eller praktisk?
Der er og ei avgrensing i antall prisar, så ei inndeling i “beste album”, “beste bok”, “beste stripeserie”, “beste korthistorie” eller liknande synast ikkje å ligge i korta.
Så slik eg ser det så kjem stoda til å vere slik i framtida at vi har :
ein “beste norske” pris som hovudsakeleg tar for seg bøker, album og lengre serier serialisert i hefte eller på nett og kun unntaksvis nominerer striper basert gjerne på album med nye spesialhistorier (sjølv om dei teknisk sett skal vurderast på lik linje med alt anna).
Ein “beste utanlandske” pris som kun nominerer bøker, album og serier serialisert i hefte.
Eg seier ikkje at det er slik eg ynskjer det skal vere. Og eg har sjølv ikkje som jurymedlem noko ynskje om å oversjå stripeserier. Nokre av dei beste seriane i Noreg er stripeserier.
Men som eg har nemnd tidlegare så trur eg at for at stripeserier skal ha ein sjanse til å vurderast skikkeleg så må ein ha stripeteiknarar eller redaktørar og andre som jobbar med stripeserier med på laget for å finne ei god løysing på korleis det skal gjerast i praksis.
I tillegg så er problemet at med utviding av vedtektene til å omfatte digitale serier, aviser og magasin etc. så vil juryen kanskje vere nøydde til å skyve ein større del av ansvaret for at juryen er klar over dei mogelege kandidatane og i stand til å vurdere arbeidet deira, over på kandidatane sjølve.
Det vil seie at serieskaparane sjølve, eller forlaget, redaktør eller liknande sjølve ville vere nøydde til å sende ein melding til Sproingjuryen om at “hei, mitt namn er Ola Nordmann, eg har utgitt ein serie og vil gjerne vurderast i kategori X for sproingprisen 2013. Serien kan ein få tak i her …”
Det eg er redd for er at eit slikt utspel frå Sproingjuryen kan oppfattast som veldig arrogant. Burde det ikkje vere vår simple plikt å vere informert om kva som skjer? Jovisst. Kanskje det.
Eg synast sjølv at det å utforme kva Sporingprisen er og korleis den skal avviklast er noko som angår heile seriemiljøet, og at det er viktig å få vite kva ein ynskjer. Men enoo viktigare er det å finne ei løysing som virkar i praksis og som har støtte i “SerieNorge”.
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 01:10 #
Nei, jeg synes ikke det vil være arrogant. Tvert imot et godt forslag at hvem som helst, inkludert serieskapere selv, kan tipse juryen om mulige kandidater. Det er for mye forlangt at jurymedlemmene skal makte å holde full oversikt over absolutt alt som publiseres av serier både på papir og nett.
— Bodil Revhaug 18. May 2012, 01:22 #
Når jeg leser alt det som skrives her, så ser jeg jo en del av alle problemstillingene som dukker opp. Jeg har ingen god løsning her og nå. Men lurer på: Hvordan løser man disse tingene når det gjelder seriepriser i andre land?
Helt sånn sikkert veldig teit, men hva om NTF’s seriepris ble litt som Oscarprisen:
Kun mendlemmene av NTF kan stemme. Og for å bli nominert er det visse kriterier for utgivelser som må oppfylles for å bli med i vurderingen. For eksempel så må serien ha vært publisert av et forlag/en avis som står på en liste NTF har godkjent + deres respektive nettsider + Nettserier.no, for eksempel.
— Lien 18. May 2012, 02:42 #
Lunch og hundestriper?! Ikke Kanon og Ulli?! Sproing er jo ikke lenger verdt sin egen ordlyd engang …
— Bendik K 18. May 2012, 04:45 #
Så vidt eg veit så er det slik med til dømes Eisner-prisen at forlaga sender inn til juryen ei liste der det står “vi ynskjer å føreslå Bok X til nominasjon, teiknar Y for hefte 7 av serie Z, handtekstar A for hans arbeid på tittel B nr 4” etc.
Med seriestriper så plukker ein ut eit representativt utval av dei beste stripene, ein historie for narrative striper eller ein god periode for gag-striper.
Og igjen så vert ein forventa å “nominere” seg sjølve.
I slikt som TV-Emmy prisar, så er det produksjonsselskapet som vert forventa å nominere ved å sende inn den beste episoden for vurdering. Det vert rekna som litt arrogant å sende inn sjølv. Nokon skodespelarar har kontraktfesta at produksjonsselskapet skal nominere dei kvart år.
Juryen kan oftast uansett legge til kandidatar til vurdering som ikkje har blitt nominert av forlag etc.
Det som er, er at viss Sproingjuryen skal gå over til ein slik prosess, som vert lettare for juryen men plasserer ein større arbeidsbyrde og ansvar på forlag og serieskaparar, så må det vere i samråd med forlag og serieskaparar. For at dei skal vere villige til å vere med på å dra lasset med å gjere ting klart til vurdering så må dei kunne ha tillit til at dei seriane dei nominerer vert tatt på alvor og vurdert seriøst.
I fjor vart det sagt at Sproingprisen hadde eit kredibilitetsproblem, ikkje berree på grunn av at der var mykje rot med nominasjonslistene, men fordi vinnaren av “beste norske” var ein debutant som omlag ingen hadde lest.
I år vert det sagt at Sproingprisen har eit kredibilitetsproblem fordi vinnarane var serier som veldig mange folk hadde lest (Ok, kanskje litt vel spydig av meg, den der).
Det er difor eg trur det er viktig å få med alle saman på å forbetre ikkje berre vedtektene men heile prosessen. Eg har nokre tankar kring det, nokon av dei har eg vore inne på her, og eg veit at der er andre som strevar med problemstillinga. Men eg trur det er veldig mange i forlag (og veldig mange serieskaparar) som har ein del tankar om Sproing, og gjerne ein del misnøye, som ein ikkje ynskjer å kome for sterkt ut med i eit opent forum. For uansett kor legitim kritikken er, så er det ein sjanse for at det vert vridd til at den er grunna i sjalusi eller at ynskjet om forbetringar er retta mot å få betre sjansar for eige produkt etc.
det vi trenger er eit toppmøte for å forhandle fram fred mellom partane.
;-)
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 09:49 #
Jeg synes egentlig vedtektene man allerede har er greie og oversiktelige nok, om man bare hadde en Sproingjury som kunne forholde seg til dem…;-)
Om man i tillegg ønsker en stripepris eller avisseriepris er sikkert greit nok. Som tidligere nevnt synes jeg den tidligere Dagbladprisen fra Raptus hadde en god form, men herr Knutsen har jo på sedvenlig unyansert vis hevdet at den bare var ”tull”. Om man heller på årlig basis ønsker å stemme på hva som er den beste serien av Kollektivet, Nemi, Lunch og Pondus er det greit nok for meg. Men det framstår i hvert fall som tullete (og uforståelig for folk flest).
— Gonzales Lund 18. May 2012, 10:15 #
Konstaterer at jeg tydeligvis ikke er målgruppen da jeg hverken leser Adresseavisen eller Serienett og aldri har vært på NTF sine hjemmesider. Tidligere år har man fått Mail.
— Sindre 18. May 2012, 10:20 #
Gonzales: Det er tull å ha ein årleg pris som skal framheve kvalitet og som seier at har du vunne ein gong så kan du ikkje verte nominert att. Spesielt når denne avgrensinga kun vert føreslætt brukt i forhold til stripeserier og ikkje bøker og album.
Viss Kollektivet, Nemi, Lunch og Pondus konsekvent er dei aller beste stripeseriene, så er det ikkje unatrurleg om dei vert nominert. Sjølv så synast eg at dei har god konkurranse av M, Radio Gaga (som har blitt veldig bra i det siste), Eon, Reveland, Hakkum, Dadaph Seraph, Wyyrd og ganske mange andre.
Fordi om DU ikkje veit om meir enn 4 serier du tru kan nominerast så betyr ikkje det at ikkje andre veit om fleire.
Sindre: Du meiner at tidlegare år har DU fått mail. Sproingjuryen er meint å nå ut til flest mogeleg og uansett er e-postadresser kun ein liten del av det. Då er det viktigs å nå ut til folk der dei er istadenfor å basere seg på e-postlister. Sjølvsagt skulle ein kanskje i tillegg ha brukt e-postlister som den tidlegare juryen brukte, men noko har sikkert falt igjennom når ein fekk ny jury.
Eg synast uansett at det er merkeleg at ein person som har “dongery” adresse, som vil seie at dei er knyttat til seriemiljøet, ikkje har såpass interesse for serier at dei faktisk følgjer med i det som føregår.
Er der absolutt ingen av dei du kjenner som har nemnt for deg at der vert utdelt ein Sproingpris i år? Som har klaga over dei nominerte?
Eg trur eg såg at Snorre Bryne (teikneserieansvarleg i Dagbladet) klaga over at han ikkje visste kortid det var Sproingutdeling heller. Han følgjer vel heller ikkje med på kva som skjer.
Der kan ha vore ein svikt i rutinene, og Sproingjuryen kjem til å prøve å nå ut så bredt som mogeleg med informasjon neste år.
Men vi har ikkje så mange nettstader eller anna for informasjon om serier her i Noreg, og eg synast det er rart at folk kan hevde at dei er teikneserieinteresserte, men ikkje fekk med seg kortid avstemminga og utdelinga skulle vere.
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 10:39 #
Hehehe. Nå er Knutsen ute og slenger drit igjen. ”Fordi om DU ikkje veit om meir enn 4 serier…” …;-)
Poenget mitt er bare at for ”folk flest” er det nesten umulig å kommunisere forskjellen på Pondus ”2011-årgangen” og Pondus ”2010-årgangen”. Dersom man la opp til nettavstemning ville folk stemme på serien Pondus. Punktum.
Det samme ville skje dersom man på diffust vis valgte ut en sekvens.
Det er mange nok gode avisserier i Norge til at man sikrer konkurransen selv om prisen deles ut ti år på rad. Jeg har selvsagt forståelse for herr Knutsens argument med at det dumt å bare kunne motta den én gang. Men om den er prestisjefyllt nok (og kanskje om man kunne fått litt pengepremier fra en sponsor), tror jeg ikke det er noe problem heller. Det er jo begrenset med folk som har fått Sproing mer enn én gang også. Dersom man føler årlig pris gir inflasjon i priser, kan den jo deles ut annet hvert år.
Det er jo for øvrig et faktum at Dagbladet (og slik jeg tolket et også Raptus) synes Dagbaldpriskonseptet var fornuftig. At herr Knutsen på sitt vanlige bombastiske vis avfeier prisen som ”tull” sier (som vanlig) mer om ham selv.
— Gonzales Lund 18. May 2012, 11:05 #
Det er jo ganske dårlig å ikke klare å nå de få som er i seriemiljøet. Jeg har aldri funnet noe av interesse å lese på serienett. Kjenner kun 1 som fikk med seg avstemmingen. Hvor mange stemmer fikk dere egentlig?
— Sindre 18. May 2012, 11:20 #
Knut Robert: beklager, men mitt inntrykk er at tegneserier skjer alle andre steder en her og på NTFs nettsider ;-)
Bare det faktum at nettstedets redaktør legger ut en aprilsnarrliste(!!) over nominerte til sproingprisen sier mer en nok!
At brageprisvinner Inga Sætre ikke en gang var nominert er jo sprøtt nok, men det var vinnerne av prisen jeg var mest forbauset over i mitt forrige innlegg. Hvordan kan en hundeserie danke ut en av tidenes beste menneskeserier av Ulli Lust?
osv!
Smak og behag osv, men alstå ...
— Bendik K 18. May 2012, 12:21 #
NORSKE tegneserier, skulle det stå i første setning!
— Bendik K 18. May 2012, 12:22 #
Omlag 700.
Og å seie at du aldri fann noko av interesse på serienett er vel ganske naturleg, viss du aldri er inne på Serienett.
Ganske mange i seriemiljøet vart faktisk nådd. I tillegg til dei stadene på nettet som er tidlegare nemnt, så vil eg tru at teikneseriebutikkar som Outland hadde informasjon om Sproing. Eg har iallefall høyrd frå folk som folk var innom teikneseriebutikkar og bokhandlar i den tida at der var lagd til display med dei Sproing-nominerte titlane dei hadde tilgjengeleg.
Så dei i seriemiljøet vi ikkje har fått tak i er dei som ikkje får med seg Serietreff eller Seriemord eller Serienett, som ikkje er innom nettsidene til NTF, Jippi, Egmont Univers, Lunch et alter, som ikkje var innom teikneseriebutikkar eller nettserier …
Javisst, det er synd at folk ikkje fekk det med seg, men sjansane for at folk i seriemiljøet ikkje fekk det med seg må ha vore særs små, om ein ikkje lever i ei boble.
Og det erklart at til neste år vil Sproingjuryen prøve å nå ut med informasjon til dei som lever i slike bobler og.
Men hovudfokuset har ikkje vore på å kontakte eit snevert utval via slike lister, men å nå ut til flest mogeleg.
Gonzales: Eg avfeier ikkje nokon prisar som tull. Eg har tidlegare nemnt ein del av dei praktiske problema med vurdering av serier etc.
Men skal ein ha ein stripeseriepris som skal ha noko som helst tillit, verdighet og relevans så må nomineringa kune vere basert på kvalitet, ikkje korvidt ein har vunne før. Der er nok gode serier til at eg trygt kan påstå at det ikkje er slik at eit lite utval kjem til å få klippekort på nominasjon.
Viss det skulle vise seg at Frode Øverli vinner til dømes 3 år på rad for Pondus og det vert opplevd som eit problem, så går det an å innføre ein karantene-regel om at viss ein vinner 2-3 år på rad så kan ein ikkje nominerast att året etterpå. Men livslang karantene atter å ha vunne eitt år? Nei.
Og ein må hugse på at Sproing prisen, til forskjell frå Dagbladprisen og Raptus sine prisar har ei populær avstemming over dei nominerte. Ein pris der juryen åleine plukkar vinnaren, og i tillegg gir pengepremiar, kan gjerne ha ein slik regel om at ein serie kun kan vinne premien ein gong.
Men ein pris med populær avstemming og utan prispengar fungerer etter andre premisser, der det å gradvis plukke vekk dei mest populære serieskaparane kan underminere truverda og relevansen til prisen.
Eg kan ikkje førestille meg at det er noko stas å vinne ein pris der ein veit at fleire av dei aller beste serieskaparane er eliminert frå vurderinga fordi dei har vunne før. Etter 4-5 år så vert det som ein rein trøstepris å rekne.
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 12:25 #
“Hvordan kan en hundeserie danke ut en av tidenes beste menneskeserier av Ulli Lust?”
Stiller du deg det spørsmålet når Jason vinner? Spør du deg sjølv korleis i all verda Maus kan vere så kritikarrost, det er jo ein dyreserie? Ler du rått kvar gong nokon seier at Carl Barks sine serier er av ypperste klasse? Eller viss nokon rosar Pogo? Lewis Trondheim sine serier? Eller seier at dei likar Peanuts fordi Snoopy var ein fascinerande og kompleks karakter?
Har du i det heile lese “hundevakta”? Hundane vert brukt metaforisk for å problematisere meneskelege tema.
Viss du skal kritisere vinnaren av prisen så hadde det vore kjekt å sjå av kritikken at du faktisk hadde lest den.
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 12:33 #
Jeg syns du har et snevert syn på hva det vil si å følge med. Ingen av stedene du nevner har noen interesse for meg.
Hvis dere prøvde å nå flest mulig, er det bare å konstatere at dere feilet. Det kan jo være en idé å lytte når folk som meg selv og Snorre sier de ikke fikk det med seg.
— Sindre 18. May 2012, 12:50 #
JODA, jeg var selvsagt dundrende urimelig. Hunder og alskens dyr kan være alle tiders. Jeg elsker Jasons lange hunder og Spiegelmans forfulgte mus, jeg skrev det mest i harnisk for å formidle leie følelser for en pris som jeg føler at er totalt på vei ned i grunnvannet!
— Bendik K 18. May 2012, 12:52 #
“Det kan jo være en idé å lytte når folk som meg selv og Snorre sier de ikke fikk det med seg.”
Det har eg gjort, og har jo sagt over at det er noko som vi skal prøve å fikse på til neste år.
Men det må vere lov å seie at seriemiljøet er så lite og der er så få kjelder til informasjon om serier etc. at viss desse stedene har informasjonen så er det litt vanskeleg å sjå korleis ein elles skal få ut informasjon til miljøet.Og det er litt vanskeleg å skjøne at delar av seriemiljøet i Noreg kan vere så totalt isolert frå resten at dei ikkje fekk dette med seg.
Så den tidlegare juryen hadde e-postadressa di og sendte deg ein e-post for å fortelle deg at det var på tide å stemme. Fint for deg.
Dette årets jury har aldri sett eller fått den lista, men eg skal be Frode Haaland om å leite den opp slik at vi har den til neste år.
Den største utfordringa har alltid vore å få informasjonen ut til dei som ikkje er i jurymedlemmenes adressebøker, det har vi og fått kritikk for, at vi ikkje har nådd bredt nok ut, og det er den kritikken som vi først og fremst må forhalde oss til.
“jeg skrev det mest i harnisk for å formidle leie følelser for en pris som jeg føler at er totalt på vei ned i grunnvannet!”
Eg har fullstendig sympati for ein kan verte riven med av slike kjensler. Det er slik eg sjølv har reagert på nokre av tidlegare års nominasjonar og vinnarar.
Men, som sagt, for den juryen som er no så representerer den endringa de no ser i nominasjonslistene og stemmegivinga eit resultat av eit pågåande redningsarbete.
Eg trur nok vi alle, på vår måte, ynskjer å redde Sproingprisen. Men det kan godt vere at vi legger forskjellige ting i det.
Denne juryen er satt saman av folk med veldig forskjellig personleg smak, vi har ei målsetting om å vurdere heile spekteret av teikneserier som fell inanfor vedtektene, og dei nominerte må vere kvalifiserte på kvalitetsgrunnlag før dei kjem så langt som til juryens siste avstemmingsrunde.
Ulli Lust har mange gode kvalitetar, eg stemte på den sjølv i folkeavstemminga. Og det vart rekna som ei elektorstemme, så det vegde tungt.
Men eg pusha og på for å få Hundevakta inn på nominasjonslista, for det er ein flott serie og Evan Dorkin og Jill Thompson er framifrå serieskaparar.
Ein må ikkje miste av syne kva Sproingprisen faktisk er meint å vere. Juryen skal sikre kvaliteten på dei nominerte, men den siste avgjerda er i ei populær avstemming.
Eg går utifrå at dette vert gjort fordi eit demokratisk element i prisen gir den meir truverde og tyngde. Men då må ein akseptere folkets val og.
Det kan ikkje vere slik at ein SEIER at det er ei populær asvtemming, men så vert det “feil” at der er mange som stemmer og at serier med stor sirkulasjon tener på det (skjønt det ikkje berre er det som var utslagsgivande).
Viss ein ikkje vil akseptere “folkets dom” så kan ein ikkje velje seg eit nytt folk. Ein kan avgrense kven som “får lov” til å stemme, slik at ein gjer det enklare for smale serier som er lite kjende utanfor dei mest fokuserte seriemiljøa å vinne. For at prisen skal ha mest mogeleg truverde i desse mindre miljøa.
Men då må ein vere budd på at Sproingprisen vil miste truverde hos “folket”, hos dei som ikkje lenger får lov til å stemme.
Er det verkeleg slik, Bendik, at nokon av dei nominerte er av så låg kvalitet at dei ikkje for seg er verdige nominerte?
— Knut Robert Knutsen 18. May 2012, 13:38 #
Sindre, det at du ikke bare leser innleggene i denne tråden, men er med og debatterer tegneserier her gjør at dette nettstedet blir mer verdt å lese. Og du sier også at du har fått med deg årets aprilspøk (enten direkte eller indirekte).
Da blir det litt merkelig å samtidig å si at det aldri er noe av interesse å lese her på Serienett, noe DU (og andre som leser denne tråden) kan være med å bidra til at det blir.
Om du i det hele tatt er interessert i NORSKE tegneserier, finnes det meste omtalt her. Om du er uenig i det som skrives, enten i hovedteksten eller kommentarene, SVAR på disse, fortrinnsvis på et saklig nivå, og bidra til at FLERE med tegneserieinteresse kan finne noe her.
Vi er tross alt et så lite miljø at vi tjener på å ha en åpen diskusjon, fremfor å la fyllevrøvl og ryktemakeri dominere i tegneseriedebatten. Å sitte på hver sin tue og gjenta hverandres sure oppgulp er bare trist.
— Frank Flæsland 18. May 2012, 19:49 #
Frank: Ikke diss Oppgulp. Den ble tross alt nominert i år. (i aprilsnarr-versjonen, men man tar det man får) :-)
— Lars Lauvik 19. May 2012, 10:30 #