KATTEJAMMER PÅ EN LØRDAGS FORMIDDAG ( 9.06.12 )
To verdensberømte rakkerunger engasjerer fortsatt etter over hundre års eksistens, ikke minst blant gjestene på OCX.
Egentlig hadde jeg tenkt å ta med en gaupe i bur eller legge en kinaputt under stolen til Tor Lier for å få den rette stemningen, fortalte Knut Nærum innledningsvis på lørdagens første OCX-arrangement. Samtaleemnet var nemlig Knoll og Tott, og foruten Nærum besto panelet av Tor Lier (serieskaperen tidligere kjent som Waldemar Hepstein), Haakon W. Isachsen (redaktør av den store Knoll og Tott-boka som kom til jul i fjor) og ordstyrer Terje Thorsen
Knut Nærum, Tor Lier, Haakon W. Isachsen og Terje Thorsen
Ikke alt gikk etter planen; et filmklipp som skulle illustrere Knoll og Totts status i de amerikanske avisene på 40-tallet så ut til å ha forsvunnet, og panelet måtte nøye seg med en enkel powerpoint-presentasjon. Men K&T som rent samtaletema er jo rikt. Serien er verdens eldste, og en viktig populærkulturell referanseramme. Som serietegner har Nærum brukt K&T tre ganger, en gang som parodi, to ganger i politisk satire.
Men det er også mange misforståelser om serien. Isachsen, som sitter på alle fakta, kunne bekrefte det. Serien som heter Katzenjammer Kids på originalspråket begynte som en avisserie tegnet av Rudolph Dirks, men etter en krangel med forleggeren fikk Dirks beholde retten til å tegne figurene, men måtte overlate navnet Katzenjammer Kids til en ny tegner, Harold Knerr. Det er nok Knerrs versjon som er mest kjent i Norge, men i hans strek bodde ikke alltid K&T på en eksotisk øy i sydhavet/utenfor Afrika. Guttene, sammen med kapteinen og fru Vom, reiste verden rundt i mange tiår før de endelig slo seg til ro. For øvrig fins det ingen bevis for at kapteinen og fru Vom er gift, eller at det er noe slektskap mellom guttene og nevnte kaptein.
Men spekulasjoner har det sikkert vært nok av. Nærum trakk fram et humoristisk eksempel, en epistel fra Fredrik Stabels Dusteforbundet der forbundsleder Darwin P. Erlandsen antyder et ”uttilatelig forhold” mellom fru Vom og Megler Smekk. Erlandsen går inn for ”en henstilling til kongen om å få Knoll og Tott forbudt”. Nestformannen innvender: ”Men hva om Kongen leser Knoll og Tott?”
Og apropos konger – Negerkongen (vanligvis kalt enten Bongo eller Bumbo) er en ikke helt uvesentlig skikkelse i Knoll og Tott, og en opplagt spore til diskusjon om raseframstillinger i Knoll og Totts univers. Begrepet ble tatt opp av Thorsen (som ga inntrykk av ennå å være litt sår fordi NRK endret på Kaptein Langstrømpes kongetittel). Knut Nærum mener ”negerkonge” er et greit begrep i denne sammenhengen, fordi det er nøyaktig hva Bongo er. Han er en erketype som ikke karakteriseres som noe annet. I den lange perioden da Knoll og Tott reiste verden rundt støtte de på alle verdens folkeslag, og alle sammen ble til en viss grad stereotypifisert. Nærum tillot seg imidlertid å komme med et lite apropos ved å henvise til juleheftet for 2011: I en side er det praktisk talt umulig å se forskjell på Oompa (en svart mann, eller neger, om du vil) og Jokko (en ape).
Det var også Nærum som førte diskusjonen over på temaet forholdet mellom krenkelse, straff og rettferdighet. Knoll og Tott ser ut som de lever etter en soldatkodeks: Alt skal hevnes. Det ble også poengtert at Fredrik bare blir straffet når han er skyldig, mens K&T ofte blir straffet for det kapteinen antar at de kommer til å gjøre, eller for noe Fredrik har gjort.
Avslutningsvis ble det tatt imot spørsmål fra salen – Faktisk kom det flere spørsmål enn det var satt av tid til. Et av dem gikk på hvorvidt Knold og Tots hefte fra 1913 var dansk eller norsk, men henvisning til detaljer i teksten. Dette fikk Thorsen til å utbyte: Det spørsmålet torpederte mine forsøk på å trekke diskusjonen opp fra nerdenivå.”
VEKTARANE - FØR DEI VART KJENDE <- Eldre | Nyere -> INNTRYKK FRA OCX
Takk for denne oppsummeringen! Skulle veldig gjerne fått med meg dette arrangemanget, men festing kvelden før gjorde det tilnærmet umulig å stå opp til rett tid….heh…
At Knerr sin versjon av Knoll og Tott er den som er mest lest i Norge, er velkjent, men jeg synes det er påfallende at juleheftene i flere tiår kun har bestått (så vidt jeg vet) av materiale fra 30-40-tallet, altså tiden etter at familien Vom hadde slått seg ned på sydhavsøya. Det jeg har lest av hans Knoll og Tott fra 20-tallet har vært vel så imponerende. Men kanskje lesere flest forventer at all handling skal forekomme på øya? Dessuten blir jo gjerne referansene i serien mer tydelig daterte når handlingen foregår i større byer (stumfilm, T-Ford, osv).
— S.Smari 9. June 2012, 16:52 #
Mht. juleheftenes innhold: Et stort problem når det gjelder K&T-sider fra før midten av 1930-tallet er materialets tilgjengelighet. Eller mangel på sådann. King Features Syndicate (og dermed Bulls) sitter bare på sporadiske sider og sekvenser fra disse tidlige årene. Eneste mulighet for å grave frem disse sidene blir da diverse obskure samlere rundt omkring som sitter med gamle avisutklipp av høyst varierende kvalitet. Disse måtte da eventuelt scannes, rengjøres, rentegnes og fargelegges på ny. En tidkrevende og kostbar prosess. Derfor har juleheftene de siste årene i det vesntlige brukt de siste 20 årene av Knerrs produksjon.
— Haakon W. Isachsen 11. June 2012, 11:16 #
Dette er interessant å høre, Haakon, ettersom jeg ofte har lurt på grunnen til at Knoll og Tott-juleheftene sjelden går lenger tilbake i tid enn til 30-tallet. Men, angående mulighetene for å trykke opp eldre sider: Personlig ville jeg ikke hatt noe imot om dere brukte samme metode som i den fantastiske “Knoll og Tott: 100 år i Norge”-boken, med andre ord at sidene rett og slett skannes inn og reproduseres med de originale avisfargene. Fargene (og sidene forøvrig) ser generelt nydelige ut i den boken. Er digital kolorering og opprensking virkelig et så stort must i juleheftene? Så lenge avisutklippene som benyttes er av såpass høy kvalitet som mesteparten av sidene i boken, tror jeg nok leserne ville vært fornøyde. (Og helt subjektivt sett: jeg synes uansett de originale avisfargene ser bedre ut enn digital nyfargelegging:)
— Marius Hestness 18. June 2012, 12:51 #
Det er ikke nødvendigvis slik, i vår moderne tid, at det er fru Vom som har et forhold til megler Smekk. Se siste side i Kapteinens jul 1999. Denne kan forsåvidt også antyde indirekte hva frøken Spjåks egentlige rolle kan være. Det viktigste er at de innimellom er lykkelige.
— Vigleik Haga 18. December 2012, 13:26 #