FANTOMET NETTOPP NÅ (18.06.12 )
Trippel dose maskefjes!
Vi ser litt nærmere på de tre siste utgavene av Fantomet, med spesielt fokus på siste nummer ( i salg nå).
En ønskesituasjon: tenk om hver eneste utgave av Fantomet hadde vært lesverdig, spennende og med flott tegnede historier. Dessverre hører dette til sjeldenhetene, og vi må tilbake til forrige dobbeltnummer for å finne en pakke som ga rimelig god valuta for pengene.
De siste heftene har vært nokså ymse. Pga. utenlandsreise og sykdom fikk jeg ikke anmeldt nr. 11/2012, men du trenger ikke styrte til nærmeste brukthandel for å skaffe deg den. Sal Velluto er en gammel superhelttegner, og dette ser vi tydelig her. Historien er av det hårreisende banale slaget; en glemt sivilisasjon av store gorillaer holder til i en utdødd vulkan midt i jungelen. I samme vulkansamfunn finner vi en hvit forskerkvinne som lever i pakt med de snakkende og geværbrukende gorillaene. Fantomet utforsker mysteriet, blir tatt til fange og unnslipper med nød og neppe. Vulkansamfunn og snakkende gorillaer er et tema som jeg trodde vi var ferdig med for mange år siden…
I samme hefte får vi en oversikt over 2011 sine mest populære Fantomet-historier, og Vellutos bidrag havnet nederst på lista. Hans noe svulmende actionfigur er altså ikke så godt likt som andres bidrag.
Neste nummer, 12/2012, inneholder en «klassisk» forfar-historie, en type som vi har sett så alt for mange ganger tidligere. Denne gang kommer Fantomet over fenomenet gravplyndrere, altså folk som røver nylig begravde kadaver for medisinsk forskning. Det foregår i London på slutten av 1700-tallet, er skrevet av Reimerthi, og da vet man hva man får. Dessverre merker ikke denne historien seg nevneverdig ut fra andre forfar-historier over samme tema, selv om Heiner Bade etter min mening er en av de beste illustratørene av figuren.
Heftet inneholder i tillegg første del av en ny Bernard Prince-historie som slettes ikke er verst. Prince har hatt godt av moderniseringen som serieskaperne Dany & Greg har foretatt.
Så er vi over på det mest aktuelle heftet, i salg nå. Og jeg ser et tydelig mønster nå: disse dobbeltnumrene representerer den aller beste valuta for pengene, og etter min mening kunne man kun kjørt 8-12 slike hefter i året, gjerne med stivere omslag (vi snakker tross alt om over 130 sider) og droppet de regulære utgavene. En skikkelig Big Book-utgave, omtrent som et album.
Selv om hovedhistorien ikke er fra aller beste skuffe merker den seg ut som den beste fra disse tre heftene. En moderne historie, der skruppelløse interesser ødelegger jungelen i sin jakt på «det sorte gull»; olje. Dette kan ikke fortsette, selvsagt, og vår mann tar opp kampen. Et morsomt poeng her er at Dødningeskallegrotten tydeligvis ikke har Internett, så Mr. Walker må ikle seg hatt og frakk og oppsøke Morristowns hovedbibliotek for å oppdatere seg på nyhetene, herunder oljeutvinning via «fracking» og selskapene som driver med slikt i Bengal. En fornøyd Walker gleder seg over hva man kan finne i avisene og skjønner nok at dette bør han gjøre oftere. Mitt forslag vil være å få lagt inn Internett i hjemmets lune hule, for alt han finner i bibliotekets avisarkiv ville han kunne ha snappet opp enda hurtigere via Google og Wikipedia. Skal du først vie ditt liv til å bekjempe skurker og pirater fjernt og nært, bør du satse på å være oppdatert.
Kanskje dette kunne blitt et tema for en fremtidig Fantom-historie? Vi husker jo alle de gamle historiene fra 50-tallet, der Fantomet har 2 muligheter for å orientere seg: fjernt, via kortbølgeradio m/hodetelefoner, og nært; via jungeltrommene. Begge disse elementene har dessverre gått tapt i de moderne historiene… (En annen kommunikasjonsklassiker, også fra 50- og 60-tallet, var «klatre opp i telefonstolpen-trikset» og ringe direkte til lederen for Jungelpatruljen (som alltid sover, med hvit nattlue, i jungelvarmen!!!). Akk, tiden flyr…
Et annet poeng i denne historien er det urgamle overtro-fenomenet: stammens medisinmann sverger at de onde åndene i skogen har gjort opprør og forårsaket jordskjelvene som tar livet av buskap og folk. Men en oppegående høvding avfeier dette med en gang og henviser til vitenskapelige fakta. Bra!
Selve historien er grei nok, men spinner videre på det vante opplegget: Fantomet oppdager et mysterium, tar kontakt, blir tatt til fange, unnslipper og ordner så opp. Skulle virkelig ønske at forfattere kunne finne på en annen vri, dette er utgått på dato, selv om problemet denne gang er akk så aktuelt.
Resten av heftet er stappfullt av godsaker; siste del av Bernard Prince-historien, en liten Sy Barry-klassiker samt et gjensyn med en fin Falk/Moore-klassiker, ombrukket til opprinnelig svart-hvitt format og servert sidelengs pga. rutenes størrelse: «Mysteriet med sjøguden».
Og rosinen i pølsen (for de som liker rosiner i pølser) – Thorgal vandrer videre i historien «Jotnenes land», først som Kriss fra Valnors elsker; piraten Shaigan, via et møte med valkyrier, guder og troll – der han til slutt får sin opprinnelige identitet tilbake. En flott rekke med historier fra Van Hamme og Rosinski, der de bryter alle normer for tradisjonelle vikingeventyr – blander barbar-action sammen med SF og Åsatru – og ender opp med en sær-europeisk heltemytologi.
Alt i alt et saftig og velfylt dobbeltnummer. Mer av slike, takk!
Fantomet 11/12; «Apenes dal» av DePaul og Velluto
Fantomet 12/12; «Gravskjenderne» av Reimerthi og Bade
Fantomet 13-14/12; «Forgiftet land» av Pellerin & Spadari
KRIM I SERIERUTENE <- Eldre | Nyere -> VEKAS FANGST VEKE 25
Flott og saklig anmeldelse og arrestasjon av Arild! Denne karen ligger i en særklasse når det gjelder å bedømme serier her i dette forumet.
Saklig og et vidsyn om gir tillit.
En ypperlig toppkanditat til en ledende stilling når et kompetansesenter i Bergen kommer.
Så litt til anmeldelsen og bladet som også har en ”neste nummer side”.
I parentes bemerket er ”neste nummer siden” viktig, da en leserundersøkelse for noen år siden satte denne siden øverst av det leserne alltid leste.
Fra og med denne erkjennelsen har derfor denne opplysningssiden alltid hatt en helside!
Denne siden kan fortelle at også neste nummer er en dobbeltutgave. Med hovedhistorien om U –118 som mister bukseringskablen utenfor Hastings ( Da er det å google på U –118 og Hastings), og dramatiske hendelser som da avsløres lover om et fantastisk Fantomet-eventyr!
Og om, ikke det er nok, siden reklamerer også med et forrykende USA-produsert actioneventyr og viser en lovende Moonstone-forside.Amerikansk Moonstone i norsk Fantomet, noen bedre?!
Akk, ja, ventetiden er hele fire uker!
— Bjoulv 18. June 2012, 23:41 #
Jeg skal medgi at “neste nummer” er noe av det mest spennende i hvert blad, ja. For alle liker jo å glede seg til noe bra, sant?
Og jeg skal medgi at “U-118” høres spennende ut, dette ser jeg fram til.
Moonstone-utgavene har vært litt ymse siden starten, og jeg syns at flere av serieskaperne, spesielt ved begynnelsen for ca 10 år siden, ikke helt “fikk tak i” figuren like godt som de som jobber for Team Fantomet. Nå har jeg sett at Mike Bullock har tatt en sterkere hånd om utviklingen av forlagets utgaver med Fantomet, og har igrunnen bare hørt positive merknader om dette. Så denne gleder jeg meg også til å se! (Selv om fremstillingen skulle bryte noe voldsomt med det vante).
Ellers beklager jeg at jeg har en tendens til å røpe litt for mye av handlingen i mine omtaler – men jeg lar kanskje interessen løpe litt av gårde med meg her og der.
Til slutt må jeg kommentere en faktafeil fra meg: Jeg snakker om klassikerstripen “Sjøguden” som kreditert Falk/Moore – dette står oppført i tittellinja. Men alle kan se at det er gode gamle Wilson McCoy som er tegneren. Jeg fulgte bare indicia fra forlaget.
— Arild 19. June 2012, 08:28 #
I 1945 (som er copyright-datoen) er Moore framleis den offisielle teiknaren, men såvidt eg skjøner så var han i krigen, og Wilson McCoy var assistent/avløysar og “Ghost Artist” i periodar fram til han offisiselt tok over nokre år etter. Det kan godt vere at Moore hadde ei hand i noko av dette, eller at McCoy prøvde å halde stilen så nær som mogeleg, men delar av figurarbeidet er veldig likt Moore. Tusjinga er jo ikkje Moores karakteristiske lause drybrush-stil. Så det er vel iallefall formelt korrekt at dette er kreditert Moore, men det er vanskeleg å seie sikkert at han ikkje var involvert. (Simon+Kirby, til dømes, når dei vart kalla opp til teneste, laga modell-ark til serier som Boy Commandos som forlaget kunne gi andre teiknarar til å bruke som paste-ups slik at seriane kunne fortsetje utan dei. Liknande arrangement med lysbord og greier var sikkert i bruk for avløysarane til andre teiknarar som skulle i krigen. Så det kan vere rein McCoy eller ei blanding, vanskeleg å seie).
— Knut Robert Knutsen 19. June 2012, 09:36 #
Ja, her var det litt av hvert! Til Arild; både kortbølgesender og klatring i stolper er noe som hører Barry til, og han kom inn i 1961. På McCoys tid var det mest trommer og en konvolutt til Box 7!
Eller ser jeg at Bjoulv, som i sin tid slaktet Moonstone så til de grader, nå gleder seg! Ja tiden flyr, det kan man si!!
— IpComics 22. June 2012, 10:06 #
Når kreditten i headingen forteller at historien er “Av Lee Falk og Ray Moore” kan det også uten problem forstås som at serien er SKAPT i fellesskap av Lee Falk og Ray Moore; serien er altså ikke alene skapt av kun Lee Falk, de fleste seriekjennere er vel på linje her…?
— Jostein Hansen 22. June 2012, 11:20 #
Vel, først må det jo tenkast over litt… Falk var teiknar sjølv og skapte til dømes Mandrake åleine før Phil Davies kom til, såvidt eg hugsar. Der er mange forskjellige “skaparsituasjoner” og det kan jo hypotetisk sett tenkast at Lee Falk designa Fantomet sjølv men at Moore vart hyra inn som teiknar etterpå. Reint hypotetisk. Slik at Falk teknisk sett (og juridisk, i forhold til kontraktar) er einaste skapar. Det er eigentleg eit spørsmål for dei som kjenner til Falk sin kontraktsituasjon.
I praksis vert vel serien rekna som “skapt” av Falk og Moore saman, og der har ikkje vore noko poeng i å finsikte detaljane der.
Skjønt
ifølge IMDB så er kun Lee Falk kreditert på filmar og teiknefilmar (Utanom serien frå 1943 medan Moore framleis var på stripa). Viss Falk og Moore hadde hatt jamstilte juridiske rettar så ville det vere merkeleg at dei ikkje begge er ført opp som “skapar” av serien.
Men eg trur ikkje det har vore vanleg å kreditere dei saman på den måten utanom på ting dei faktisk har gjort saman. Det er alltid Falk/Moore, Falk/McCoy og Falk/Barry.
Så akkurat i denne konteksten så er det ikkje uproblematisk å oppfatte headingen slik at det er meint som “skapt av”.
Det som er verdt å merke seg er at dei omtalte stripene er frå 1945, medan Moore framleis offisielt var teiknar på stripa. McCoy var kun ein “ghost artist”. Det er difor ikkje uriktig eller problematisk å kreditere desse stripene til Moore, sjølv om det skulle vise seg at kvar einaste linje er teikna av McCoy.
Akkurat som ein kan omtale Batman-serier heilt opp på 1960-talet som “av Bob Kane” sjølv om han ikkje hadde teikna eit slag sidan 1943 og knapt kunne teikne før det.
— Knut Robert Knutsen 22. June 2012, 12:37 #
I følge Sy Barry hadde Lee Falk i starten i 1936 25% av stripens inntjening. Syndikatet King Features eide halvparten, altså 50% av seriens innkomst, mens Ray Moore også hadde 25%, siden han var seriens originale artist. Dette endret seg da Ray Moore ble syk i sluttfasen av krigen.
Da satte han opp en personlig kontrakt med Wilson McCoy, med det resultat at McCoy bare fikk 8%, mens Moore beholdt 17%. Så, da McCoy tok helt over (omkring 1949) reverserte de prosentandelene slik at McCoy fikk 17%.
I 1961, da McCoy døde ble det trøbbel med syndikatet og Moore “was suing over his legal percetage of the strip”. Ved McCoys død hadde altså ikke Moore lenger noen innflytelse over Fantomet-serien.
For Sy Barrys del så fikk han 20% av seriens inntjening (stripen hadde et høydepunkt på omkring 900 avisabonnenter under Sy Barrys regjeringstid, i følge ham selv), Lee Falk hadde 30% mens King Features fortsatt satt på sin 50% del.
Litt tallmagi den gangen, til en forandring, for de som setter pris på det.
— Jostein Hansen 22. June 2012, 15:10 #
Alltid interessant med tall og nummer. Dei gir ofte eit mykje klarare bilete av kva som føregår. I den konteksten synast det som om Moore sin opphavelege kontraktsituasjon burde kunne utløyse ein “created by Lee Falk and Ray Moore” credit, som du seier.
— Knut Robert Knutsen 22. June 2012, 15:29 #
Hei, bare for ordens skyld, noe oppklaring.
Det er ingen tvil om at Lee Falk og Ray Moore sammen skapte serien Fantomet.
Serien ble imidlertid fra begynnelsen i 1936, solgt til King Feature, som derfor eier serien og alle figurene i serien.
Men som skapere fikk Lee og Ray kontrakt for å fortelle (Lee) og tegne (Ray).
Under krigen, fra 1942 til aug/sept. 1945, ble både Lee og Ray innkalt til militærtjeneste. Lee Falk i propagandatjenesten på hjemmefronten, mens Ray Moore, som var flyger, ble leder (major) av en bombeskvadron stasjonert i England og dro på bombetokter over Tyskland.
Falk og Moore hyret da inn stand-ins for jobbene sine, der Alfred Bester skrev for Lee Falk og Wilson McCoy tegnet for Ray Moore.
Verken Bester eller McCoy fikk kredit for jobbene i avisene der stripene gikk, så dette var ikke kjent for leserne, men dem som fulgte med kunne selvsagt se at serien ble tegnet av en annen enn Ray Moore, uten å vite navnet.
I ettertid er det lett å spore opp hvilke episoder, eller deler av episoder McCoy har tegnet, men verre er det for Besters vedkommende.
Lee Falk har alltid holdt tett om dette og Alfred Bester som senere ble en berømt science fiction-forfatter på øverste hylle i såkalt anerkjent finlitteratur, så helst at hans virke som tegneserieforfatter ble glemt.
At McCoy i årene etter fikk en mer aktiv rolle i Fantometserien er en annen historie!
— Bjoulv 23. June 2012, 15:43 #
mmmmmm….. Alfred Bester. Visste ikke at han hadde vært innom de dype skoger. Har flere bøker med/av ham, han var en god sf/fantasyforfatter. En av mine absolutte favoritter fra 70-tallet! Husker fremdeles “The Compleat Werewolf”.
— Arild 24. June 2012, 01:33 #
Alfred Bester var en dyktig serieforfatter og bidro også til Batmans popularitet som ble lagt på tidlig 1940-tall.
Mens han jobbet med Batman i 1943 fikk Batmans tjener sitt navn – ja, vi vet hvilket!
Jeg sier ikke mer!
— Bjoulv 24. June 2012, 20:36 #
Alfred Bester skrev historier til både Mandrake og Fantomet for Lee Falk i årene 1942-45 (dagsstriper og søndagssider).
For DC Comics skrev han til Starman (1941-45), Genius Jones (1942-46), Hourman (1942-43) og ikke minst Green Lantern (1943-47). For Fawcett skrev han til Captain Marvel (1942-45).
Hans eventuelle bidrag til Batman er derimot mer usikkert/tvilsomt…
Romanen “The Stars My Destination” kom på norsk 1973 med tittelen “Mannen som ikke ville dø”. Romanen ble omarbeidet til tegneserie av Byron Preiss og tegnet av Howard Chaykin i 1979 (gjenutgitt i 1992).
— Haakon W. Isachsen 2. July 2012, 17:18 #
Melding fra en fan av Bester:
“At DC, Bester wrote for a number of comics, most notably Superman, Batman, and the Green Lantern. He was credited with coming up with Vandal Savage and Solomon Grundy, as well as being the originator of the Green Lantern Oath:
In brightest day, in blackest night, No evil shall escape my sight! Let those who worship evil’s might Beware my power…Green Lantern’s Light!”
Jeg sier ikke mer!
— Bjoulv 3. July 2012, 01:40 #
Wow! En av superheltmytologiens 3 sterkeste utsagn/monologer.
1: Amazing Spider-Man: “with great power comes great responsibility” (nå var det vel strengt tatt ikke PP som sa dette, men det hører med til opprinnelseshistorien).
2: Green Lanterns ed (som Bjoulv siterer)
3: Batman: “criminals are a superstitious, cowardly lot. … I shall become – - a bat!”
Sterke ord. Noen fler forslag nå i sommertida?
— Arild 3. July 2012, 23:09 #
Nettsidene Grand Comics Database (GCD) og Who’s Who of American Comic Books (Bails project) har ingen oppføring av at Alfred Bester skrev Batman. Heller ikke The World Encyclopedia of Comics eller DCs nettoversikt over kreatører på dc.wikia.com. Så det spørs om ikke sitatene om Besters Batman-skriving nok er et resultat av nettets utbredte “klipp-og-lim” teknikk; en uetterettelig påstand spres på nettsidene og tas dermed for god fisk fordi den dukker opp flere steder.
— Haakon W. Isachsen 4. July 2012, 09:22 #
Bester vart visstnok brakt inn av Julie Schwartz på Green Lantern (for All-American Periodicals) og til National av Mort Weisinger (som redigerte både Superman og Batman). Det som kanskje gjer det mindre sannsynleg at han jobba på Batman er vel at Bob Kane sitt “studio” for sjølvstendig Batman-produksjon varte lenger enn Siegel og Shusters liknande studio-oppsett. Og Bester var visstnok berre aktiv i teikneserier i 1942-1946 (som gir veldig snevre tidsrom i forhold til kortid Schwartz og Weisinger kunne ha brakt han inn på desse titlane.)
Det er litt synd at så veldig mykje går i gløymeboka når det gjelder gamle serieskaparar berre fordi gamle arkiv svinner hen utan at nokon får gått igjennom dei.
Vi står vel overfor eit liknande dilemma her i Noreg. Vi kunne ha trengt eit komplett oppslagsverk over norske seriar og serieskaparar òg. Mykje er vel allereie tapt.
— Knut Robert Knutsen 4. July 2012, 12:19 #
Mener jeg har sett utsagnet om Bester og GL-eden i en eller annen trykksak med intervjuer e.l. Og hvem som skrev hva er om mulig enda dårligere dokumentert enn tegnere, spesielt siden det både var ukreditert “work for hire” og at man ikke kan kjenne igjen den enkeltes stil på samme måte som for tegnerne.
I Norge har i alle fall en del av serieskaperne blitt kreditert når det gjelder egenprodusert materiale, men det har nok vært laget lisensserier uten at verken tegner eller forfatter har vært nevnt. Og i noen tilfeller (som etter sigende for Alfred Bester) har nok ikke disse stor interesse av at dette blir kjent heller…
— Frank Flæsland 8. July 2012, 22:10 #
Kven som skreiv kva burde vere dokumentert i selskapenes regnskap etc. Korvidt dei papirene framleis er å oppdrive er ein annan sak.
Når det gjelder Bester og GL-eden så er den offisiell frå DC Comics si side, den er nemnd mellom anna i Paul Levitz si store “DC – 75 Years” bok.
— Knut Robert Knutsen 8. July 2012, 22:22 #
Hvem sitt regnskap?? I gamle dager kunne en person bli ansatt til å tegne eller skrive, og tok ansvaret for det. Hvem som faktisk gjorde jobben hadde liten interesse for KFS. Rutene var til forveksling like, og mauskriptet holdt seg på det jevne, alle var fornøyde.
— IpComics 14. July 2012, 20:43 #
Eg snakka ikkje om reknskapa til KFS, men om reknskapa til DC Comics, i forbindelse med spørsmålet om nøyaktig kva historiar Alfred Bester skreiv for dei.
Det gjelder jo sjølvsagt berre det som vart laga for DC direkte, sidan sjølvstendige produksjonsselskap (som dei drive av Bob Kane og Siegel og Shuster) ikkje var så ivrige på å dele informasjon om sine arbeidarar med forlaget.
— Knut Robert Knutsen 14. July 2012, 21:51 #
Selvsagt, beklager kommentar!
— IpComics 15. July 2012, 22:03 #