FANTOMET NETTOPP NÅ (15.07.12 )
Siste nummer inneholder mye bra og viser oss hvordan Fantomet fungerer i lilla drakt.
Et fyldig dobbeltnummer viser nok en gang at dette kanskje er beste måte å presentere action/eventyrbladet «Fantomet» på. Hva som er hovedhistorien kan nok diskuteres denne gang, men bladet åpner med en «forfar-historie, skrevet av en nordmann under pseudonymet Falco Pellegrin. Ofte leges disse historiene til et 1700-talls Europa, der vår helt havner i klammeri med lokale makthavere, forretningsmenn og kriminelle.
Tidsepoken som er valgt denne gang er mer interessant, nemlig like etter 1. verdenskrig, og det er nåværende Fantomets bestefar som er i hovedrollen. En tysk ubåt skal kasseres i England, men kapres av sjørøvere. Tilfeldigvis er piratenes leder samme mann som drepte heltens far, så her blir det et personlig oppgjør på dekket. Om dette er det siste vi ar sett av denne piraten er usikkert, men historien holder mål både som tidsbilde og stemningsfull røverhistorie. Pellegrin bør få flere oppdrag av redaksjonen, og tegningene er av prima Leppänen-merke. Vi ser gjerne flere forfarhistorier fra samme epoke; 1900-1950.
Jeg må innrømme at jeg leste «The Ghost Killer» først, avdi jeg var meget spent på om dette eksempelet på USA-produsert (Moonstone) material holdt mål. Jeg har lest noen få amerikanske utgaver tidligere uten at de har imponert meg noe særlig, så dette måtte sjekkes ut. Og jeg ble positivt overrasket. Det er en helt annen figur vi blir presentert for her. Den amerikanske utgaven er en ren actionserie, der figuren har mye sterkere paralleller til tradisjonelle superheltserier enn det vi er vant med. Tempo, helsider og ruter, dramaturgi, nærbilder og actionsekvenser tilhører det moderne seriespråket som preger superserier nå, og det finnes tydelige referanser til manga i Blancos tegninger og layout. Til og med den lilla drakten virker helt OK i denne «virkeligheten». Historien er omtrent ti år gammel, så neste gang ser vi gjerne en enda ferskere USA-historie.
Sammenligner vi de to lange historiene i bladet ser vi hvor antikvert den «vanlige» versjonen virker, med et visuelt språk som ikke har endret seg nevneverdig siden 60-tallet, der både manus og tegninger følger slavisk et innarbeidet format som er både akseptert og forventet. Det er solid, traust og muligens litt kjedelig. Kanskje det er derfor løssalget går ned (hvis vi skal tro en del vitere)? Denne amerikanske utgaven hadde nok skapt bruduljer blant trofaste lesere hvis den hadde blitt presentert som hovedhistorie, så det er helt naturlig at dette «snikes inn bakveien». Men det spørs om ikke bladet er overmodent for en fornyelse, kanskje i retning av denne amerikanske stilen. Det skal uansett bli interessant å følge med i bladets leserbrev fremover for å finne ut hva fanskaren mener. Jeg er ikke overbevist om at de faste leserne synes dette er veien å gå…
En klassisk Johnny Hazard og en like klassisk Falk/Barry fortsettelsehistorie runder av en riktig fornøyelig bladpakke. Alt dette til en knapp 50-lapp må sies å være et bra kjøp. Anbefales!
Fantomet nr. 15/16 2012 (dobbeltnummer)
U-118 (Falco Pellerin og Kari Leppänen)
The Ghost Killer (Ben Raab og Fernando Blanco)
Johnny Hazard: Helikoptermysteriet
Diamantbegeret (Falk & Barry)
Egmont Serieforlaget
49,50 kroner
DEN UTRULEGE EDDERKOPPEN I 3D <- Eldre | Nyere -> AN, AUF, ÜBER, UNTER - ZOMBIAR OVERALT
Når Arild nevner antikvert om Fantomet-historien i dette nummeret kommer jeg på at jeg merket meg en lavere kvalitet enn vanlig fra KL denne gang. Stive tegniger og enklere layout. Historien virket også litt surrete på meg.
— IpComics 17. July 2012, 09:13 #
Historien var litt surrete, ja. Men det er vanskelig å se hvor det direkte gikk galt, der manus forsøker å legge opp noen tråder som skal smelte sammen. Kit og frua på etterlengtet ferie til England (hennes hjemland), kapring av først 1 skip som så “byttes” i ubåten, eksplosjoner, reiser frem og tilbake over Kanalen – jo, det var mange plotpunkt som skulle syes sammen. Kanskje den norske forfatteren får mer dreis på reine plotlinjer etterhvert?
KL synes jeg er en av de bedre tegnerne i Team F., men stilen hans har det klassiske uttrykket som har preget serien siden (faktisk) syttitallet. Det finnes andre tegnere i TF som er mer moderne i stilen, men selve strukturen og fortellingsformen følger malen som ble laget for mange år siden. Det er dette som det amerikanske bryter totalt med og gjør at det meste av det “vanlige” virker antikvert, dessverre.
Man skal sjølsagt respektere kvalitet og tradisjoner, men det kan nok være behov for litt modernisering innimelom. Ikke minst for å komme nye lesere i møte, for det er de som skal bringe bladet videre i framtida.
— Arild 17. July 2012, 09:37 #
Fantomet nummer 18-19 er ute nå, altså et nytt dobbeltnummer. I mellom disse to utvidete nummer fikk vi ordinære nummer 17, med historien “Fangen i Hodeskallegrotten”.
En historie som er langt fra ordinær, den har sågar vakt berettighet oppsikt. Av en eller annen grunn er de fleste seriene av Hans Lindahl ikke blitt anmeldt på denne siden. Heldigvis er disse flere nivå bedre enn de serier som ellers går i bladet, langt fra surrete kan man trygt slå fast.
Dobbeltfortellingen om den romerske generalen (Fa 4+18-19) fortjener imidlertid en nærmere studie.
— Jostein Hansen 31. August 2012, 18:34 #
Som fast anmelder av Fantomet for Serienett er det min plikt å gjøre så god jobb som mulig hver gang. Det er imidlertid ikke alle heftene jeg har god nok tid til å skrive skikkelig om, og så er det noen hefter som jeg heller ikke synes så mye om. Begge deler slo inn denne gang…
Forarbeidet med Raptus har sugd mye energi de siste månedene, og de to siste heftene var heller ikke all verden. Jeg pleier å like dobbeltnumrene, men siste utgave skuffet meg en del. Dessverre, Jostein, altså litt uenig med deg her. Men det ser ut til at jeg får litt fri i kveld og muligens greier å levere en fellesomtale av de to siste Fantomet. Vi får se!
— Arild 1. September 2012, 10:16 #
Jeg var kanskje litt uklar i uttalelsene her, fordi det er nummer 17 (altså ikke noe dobbeltnummer) som jeg ønsket fremhevet som et av årets høydepunkt. Endelig en story med en “dobbeltgjenger” som virkelig setter deg som leser på pinebenken. Dobbeltnumrene er derimot meget variable (har ikke sansen for “The Ghost Killer”), med unntak av klassikerne av Falk/Moore/McCoy, “Den ville jenta” er ikke noe unntak i så måte. Men så langt jeg ser er ingen av Lindahls senere serier blitt anmeldt, noe som er helt legitimt. Fra mitt ståsted er imidlertid disse (speielt manus i samarbeid med Janne Lundstrøm) virkelig verd sparepengene.
— Jostein Hansen 2. September 2012, 11:20 #
Hvis jeg blar meg litt tilbake i tid, ser jeg at Fantomet nr. 7/2012 faktisk er anmeldt.
“Piratenes fange” av Lundstrøm/Lindahl er den andre (første) av årets toppserier med Ånden som går. Meget bra!
— Jostein Hansen 2. September 2012, 13:47 #