HoF 47: TREKKFUGLAR (12.05.13 )
Ny Carl Barks bok i Hall of Fame
Hall of Fame er ein bokserie som er dedikert til å introdusere oss lesarar for samlingar med historiane til nokre av dei beste serieskaparane innanfor Disney-universet. Over ein tredel av utgivingane til no har vore Carl Barks og Don Rosa, og det nyaste bindet som dukka opp i postkassa førre veke er enno eit Carl Barks bind.
Sjølv er eg ein av dei som kjøper Hall of Fame for dei andre serieskaparane, sidan eg allereie har alt av Carl Barks. Men det får no stå si prøve sidan Barks sine Donald-serier uansett er dei beste.
Temaet for årets bind er «Andeby tar ferie». Der er ein del informative tekstar her som fortel oss at Carl Barks sjølv var ganske skeptisk til konseptet ferie (noko vi ser att i historiane her) og det vert vist til diverse andre feriehistoriar han laga som har vore utgitt i andre temautgåver av Hall of Fame.
Det viser kanskje litt av kor innhaldsrike historiane til Barks er at dei så lett spenner over fleire kategoriar. Ferietemaet er demonstrert her frå tidleg 40-tal til 60-talet.
Det er mest korte historier her, men det gjer eigentleg ikkje så mykje for Barks kan pakke enormt mykje handling, gags og karakterutvikling inn i ein ti-sider, det er eit kunststykke som ikkje mange gjer han etter.
Dei fleste av historiane i boka er med Donald og Nevøane, men den siste ti-sideren «Moro? Kva er det?» er ei fornøyeleg karakterstudie av Onkel Skrue og Petter Smart, Disney-universets mest uforbederlege arbeidsnarkomane, som prøver å ta seg ferie.
Det er cowboy-historier her, turar i skog og mark og turar til sjøs, så eit godt og variert utval med feriemål. Min favoritt er «Teltturen» på side 43, ein av dei få lange historiane, med eit truverdig og detaljert skildra skogsmiljø, ein infernalsk nemesis, ein irriterande unnsluppen tolv-tagga hjort og mange gode gags og karakterhumor. Her viser Barks til fulle at han mestrar om lag kva det skal vere innan teikning.
Til saman 16 veldig spanande feriehistorier, og trass i den tematiske utvelginga så verkar utvalet godt variert og som ein fryd å lese.
Ei fullstendig oversikt over innhaldet finner ein her: http://coa.inducks.org/issue.php?c=no%2FHOF++47
Hall of Fame: Carl Barks – Andeby tar ferie
Av Carl Barks
ISBN : 978-82-429-4751-2
200 sider
338 kroner (abonnementspris)
Egmont kids Media Nordic
ØSTFOLD FÅR SERIEFESTIVAL <- Eldre | Nyere -> APAR OG ULVAR
Barks er bra, men vi kan ikke drive å bruke en masse penger på flere utgaver av “Library” her og der. H of F er litt billigere, så det hadde vært ønskelig om de kjørte Barks kronologisk i denne serien, slik som Rosa!
Elelr kanskje et veldig billig norsk library?
— IpComics 12. May 2013, 22:13 #
For å vere ærleg: Eg hadde alle “Gullbøkene” til dei fann ut at dei skulle stoppe halvveges til målet. Kjøpte istaden inn heile den amerikanske Carl Barks Library albumserien og gav Gullbøkene til nieser og nevøer. Då trudde eg at eg var ferdig med det.
— Knut Robert Knutsen 13. May 2013, 07:46 #
IpComics: Skulle ein ha utgitt alt av Carl Barks kronologisk i Hall of Fame-bøker med cirka 170 seriesider i kvar bok, hadde det fylt 38 bøker. Med ei Barks-bok i året hadde det altså tatt 38 år å få utgitt Barks komplett i Hall of Fame. Det tyder at dersom ein hadde utgitt historiene kronologisk og serien hadde blitt lagt ned tidleg, noko som alltid er ein risiko når ein lager bokseriar, ville vi berre ha fått den tidlegaste, og etter mi meining kanskje dårlegaste, delen av Barks’ produksjon. Ein annan ting er at 38 Hall of Fame-bøker til 338 kroner stykket ville ha kosta 12 844 kroner, altså berre to tusen mindre enn den prisen Egmont tok for Carl Barks Samlede Verk, og langt meir enn den prisen du kan få kjøpt CBSV for brukt.
— Olaf Moriarty Solstrand 14. May 2013, 18:16 #
Da må du legge ut noen brukt annonser her. Synd ikke matte e subjektivt. Det er joe også noe å tenke over at jeg ikke fikk kjøpt serien hos Egmont, for lite opplag. Noe er feil i regnestykket ditt.
— IpComics 17. May 2013, 09:14 #
Matte er ikke subjektivt, allikevel er d noe galt med regnestykket. Det var ikke mulig å kjøpe hos Egmont, lavt opplag? Noen tilbud brukt under fantasipris har ikke jeg sett. Fordelen med HofFame er at man ikke må ut med 12000 med en gang, kanskje 6 utgaver pr. År? Kanskje en billigere utgivelse av det samlede? I København var settene på utsalg i april, hadde de annen utgivelse enn Norge?
— IpComics 17. May 2013, 09:50 #
altså, nå savner jeg tilbakemelding på hvo man kan få kjøpt CB for under kr 13000, eller brukt for langt mindre enn det!! Sitter Solstrand inne med hemmelig info?? Kan du dele?
— IpComics 25. May 2013, 11:11 #
Dine ord var “vi kan ikke drive å bruke en masse penger på flere utgaver av “Library” her og der. H of F er litt billigere”, og du forventa at eg skulle gjette at du ikkje rakk å kjøpe?
Ingen hemmeleg info hos meg, sånt dukker opp jamleg på Finn.no og QXL. Sist eg såg ein link til ein sånn annonse (for ein månad sidan) var prisen det var bedt om 7000,
. Sjølvsagt finn du dei i den andre enden av skalaen som ber om 30 000,òg, men følger du med på bruktmarknaden bør det ikkje vera u mogleg å finne verket i prisklassen 12-15 000.— Olaf Moriarty Solstrand 25. May 2013, 18:57 #
Kjøp nytt, de tegneseriene du liker og ønsker.
Gneg ikke på grynkene, og vent til utgivelsene foreligger på QXL eller Finn.no, eller kjøp på dansk eller annet språk.
Ved ikke å kjøpe tegneserier som en liker og ønsker når de foreligger, er ingen hjelp og ingen støtte til norske utgivelser.
Kjøp nytt og kjøp norsk, som den ekte tegneseriefans du ønsker å være!
— Bjoulv 25. May 2013, 23:40 #
Greit, B, men nytt finns ikke. Les lengre opp.
Derfor kunne en utgivelse som HofF passe for CBL, en bok med ikke altfor langt imellom. Om det ikke stemmer for økonomen og mattematikeren, så hadde det passe mange lesere godt.
— IpComics 26. May 2013, 08:43 #
Greit, IP, men her ble norsk forkastet til fordel for amerikansk, og QXL, finn.no anbefalt for å spare penger. Les lengre opp.
Så er dette norske tegneseriefans, eller bare ”tegneseriefans”!
— Bjoulv 26. May 2013, 12:20 #
Nu tøve du! CBL eksisterte lenge på amerikansk lenge før den tåpelige norske utgivelsen. Hvordan kan du oppfordre til å kjøpe et norskt produkt som er utsolgt før fansen får høre om det?
— IpComics 26. May 2013, 12:52 #
Rot er roten til mye tøv, og det er rot å si at jeg oppfordrer til å kjøpe norsk når norsk ikke eksisterer.
Men å kjøpe utenlandsk når det foreligger norsk det er tøvet det, og bortforklaringer om at”tåpelig” norsk skal unnskylde amerikansk kjøp ( uten å sikre seg norsk) holder ikke!
Et utsolgt produkt er selvsagt oppkjøpt av fans! Skikkelige fans som følger med i timen!
— Bjoulv 26. May 2013, 16:29 #
Eg synast du fokuserer for mykje på “kjøp norsk”, Bjoulv.
Alle serielesarar vil vel ha dei beste produkta dei kan få tak i, og for mange vil det bety “helst på norsk”, for nokon “berre på norsk”.
Men ein kan ikkje stole på at ting kjem ut på norsk i rimeleg tid, eventuelt at det vert komplett eller tilgjengeleg gjennom anna enn bulk-kjøp og “full serie” abonnement.
Eg hadde CBL komplett på Engelsk 10 år før det kom på norsk. Gudane må vite kor lenge ein må vente på alt anna.
Eg er jo forundra, til dømes, over at Blondie og Fiinbeck, som har vore ignorert lenge i heimlandet og sel i store opplag her kvar jul har fått store samlebøker i USA men ingen her.
Skal vi vente i 10-20 år for å sjå om kanskje norske forlag gjer noko med det før vi kjøper inn?
Kjøp for all del norsk når det norske tilbudet er like bra som eller betre enn utanlandske, eller billigare viss det ikkje er betre. Eller viss det er naudsynt at det er på norsk.
Men ein kan ikkje kjøpe norsk berre for å kjøpe norsk. Det ville i praksis seie at ein anten risikerte å gå glipp av bra serier fordi ein ventar på ei norsk utgåve som aldri kjem, eller ein må kjøpe dobbelt fordi ein allereie har serien på eit anna språk.
— Knut Robert Knutsen 26. May 2013, 16:53 #
Det kan aldri bli for mye av parolen om å kjøpe norske tegneserier, en parole rettet mot selvoppnevnte tegneseriefans som ikke støtter norske utgivelser, og således undergraver og motarbeider et godt tegneseriemiljø her i landet.
Selvsagt skal vi kjøpe utenlandsk og selvsagt skal vi kjøpe hos brukthandlere.
En fan av Fiinbeck og Blondie samler selvsagt på alle julehefter som er utkommet om dem, og for Blondie er også bladene et samleobjekt.
I tillegg vil selvsagt samlerne og fansen kjøpe de to samlebøkene som nylig er utkommet for hver av seriene i USA.
Det jeg har påpekt og vil til livs er såkalte ”tegneseriefans” som nærmest aldri har kjøpt et nytt norsk hefte men som tråler brukthandlere og lignende for å komplettere sin samling.
Og dem som hyller utenlandsk i tid og utid og ikke kjøper norsk, angivelig fordi de har en bok/album om serien på et utenlandsk språk.
— Bjoulv 26. May 2013, 20:38 #
Din parole er rettet mot “selvoppnevnte tegneseriefans”, Bjoulv. Finnes det tegneseriefans som er oppnevnt av andre enn seg selv? Og finnes de egentlig disse menneskene du snakker om, de som faktisk ønsker å “motarbeide” og “undergrave” tegneseriemiljøet? Jeg har aldri møtt noen. Har du? Hvis du tenker deg om?
Ansvaret for hva vi tegneseriefans velger å kjøpe ligger like mye hos forlagene. Når det danske Forlaget Faraos gir ut Corto Maltese som bøker i storformat som kan kjøpes enkeltvis og det norske Egmont gir ut en boks i et knøttlite format med grelle farger, der man må kjøpe 7 bøker samlet, så er valget enkelt. Jeg ville kjøpt den norske dersom formatet var større, de var i sort/hvitt og jeg kunne kjøpt enkeltbøker.
Jeg er generelt sympatisk til norske superheltutgivelser. Men når Schibsted gir ut hefter med dårlig papir og mørk og grøtete trykk så ødelegger de for seg selv. I valget mellom grøtete trykk og sylskarpe farger er også valget enkelt. Jeg ville kjøpt de norske om de hadde vært av bedre kvalitet.
Norske utgivelser kommer gjerne for sent – om de i det hele tatt kommer, hvilket er umulig å vite. Man kan gjerne kjøpe «The Walking Dead» på norsk for å vise sin støtte, men i USA har de kommet til nr. 110 sånn cirka. Den norske bladutgivelsen vil komme dit i november 2018. Hvis de i det hele tatt kommer så langt.
Og jeg er helt uenig i at fans av «Fiinbeck og Fia» eller «Blondie» MÅ kjøpe de norske juleheftene. Ikke hvis man synes at de norske julehefter er overprisete, virker tilfeldig sammenrasket, har glorete farger, er dårlig oversatt og har en uelegant maskinteksting. Da lar man det være. Og klarer seg fint med amerikanske samlebøker.
Jeg tror Knut Robert har helt rett: «Alle serielesarar vil vel ha dei beste produkta dei kan få tak i, og for mange vil det bety “helst på norsk”, for nokon “berre på norsk”.» Og for noen betyr det «samme hvilket språk det er, bare det er et jeg behersker».
— Nestor B. 27. May 2013, 09:48 #
“Gudane må vite kor lenge ein må vente på alt anna”, skriver du Knut.
Vel,det er ikke å lenge, faktisk er veldig mye av det aller beste som finnes av tegneserier utgitt på norsk, for de som ønsker å kjøpe norsk og dermed er med på å utvikle et godt tegneseriemiljø her i landet.
Så lenge vi ikke er historieløse er det ingen tvil om Norge er og har vært et meget allsidig tegneserieland.
Tenk bare på hva som ble utgitt i bokserien Serieverket for noen år tilbake.
Spent på hva du mener med “alt anna”, Knut?
Noe er du inne på selv, med Fiinbeck og Fia som årlige flotte utgivelser, som VELDIG mange (heldigvis) setter pris på (skulle ønske enda flere av disse “mange” kjøpte serier ellers i året også). Det er sågar nevnt på wikipedia at nordmenn er et land hvor “Bringing Up Father” har en spesiell sterk posisjon.
Av en eller annen grunn så er det, slik Bjoulv er inne på, altfor mange som benytter vikarierende motiv for å “unngå” å kjøpe tegneserier utgitt i Norge, og det har sjelden med at kvaliteten er for dårlig med hensyn til valg av titler, utstyr m.m. Som jeg har nevnt før, det er gått litt sport i å klage mye, og etterlyse serier som ikke kommer på norsk (og overse det som finnes allerede), men når det kommer til stykket er de samme personene gjerne avventende og sitter på gjerdet.
Dermed blir det noen ganger en ganske umulig oppgave for forlagene å vite hva de skal satse på. Det glemmes også lett at forlagene HAR satset, de siste årene har det vært flere forsøk på norsk med Støkk, Bygdebeist, Star Wars, The Walking Dead, serier som har høstet gode kritikker blant “ekspertisen”.
Dette er sikkert ikke favorittseriene til så mange, vi har forskjellig smak (og for mye vold trenger ikke skape en god serie).
Men poenget er at det blir for lite vinkling mot det positive ved utgivelsene, hele tiden så kommer det synsinger og spådommer om “at det kommer sikkert ikke til å vare”.
Nei, det varer ikke, så lenge ikke nordmenn vet og er bevisst å støtte en serie de egentlig setter pris på.
— Jostein Hansen 27. May 2013, 10:11 #
Vi har hatt eit godt utval av ein del ting i forhold til at vi er eit lite land. Greit.
Men for ein som er teikneserieinteressert så er det alt for lite.
Viss ein til dømes hadde gitt ein bokinteressert person eit val mellom Bobsey-barna, Louis L’amour, eit par skjønnlitterære romanar og annakvart bind i Harry Potter serien og så kritisert dei for å kjøpe inn bøker på engelsk i staden, så ville ein ha blitt sett på som mentalt forstyrra.
Norske forlag utgir eit veldig snevert utval av seriar. Dette kan stemme overens med smaken og behova til enkelte, men ikkje alle.
Vi kan ikkje forventast å kjøpe serier i genrer, av serieskaparar eller av ein kvalitet som vi ikkje likar.
Ei heller kan ein forvente at vi lar vere å kjøpe 100 framandspråklege seriar som vi finn interessante basert på ein 1% sjanse for at delar av den serien kjem til å kome på norsk ein gong dei neste 10-15 åra.
Ei heller kan vi forventast å kjøpe ein serie på norsk viss vi allereie eiger den komplett på eit anna språk.
“Lojalitet” til norske utgivingar er eit arrogant og forlagsorientert konsept. Og det er einsidig. Norske forlag har ikkje vist “lojalitet” til lesarane ved å fullføre albumserier trass sviktande sal.
Dei har ikkje vist “lojalitet” til lesarane ved å vere raske med informasjon og oversetjing av eksisterande seriar.
Sjølvsagt treng forlaga inntening og dei kan ikkje forventast å utgi ting dei ikkje tener på.
Men ein kan heller ikkje forvente at lesarane/forbrukarane skal sitte og vente på å få eit tilbod frå norske forlag som det ikkje er sikkert dei nokonsinne kjem til å dekkje, når fullgode alternativ eksisterer og gjer seg lett tilgjengelege.
Kanskje de burde fordjupe dykk litt i korleis kapitalismen og forbrukarsamfunnet eigentleg fungerar, Jostein og Bjoulv. Istadenfor å kverne på eit einsidig lojalitetsprinsipp som nokre lyseblå museumsvaktarar.
(eg tenkte eg skulle avslutte med eit smilefjes så de veit at dette ikkje er vondt meint :) )
— Knut Robert Knutsen 27. May 2013, 10:36 #
Det er topp med ulike oppfatninger om seriemarkedet og hvilke mekanismer som slår inn.
Forsåvidt enig med NB omkring TWK, men det finnes også utallige eksempler på at Norge har vært tidlig ute med en ny serie (Vektere, The Dark Knight, Camelot 3000, The Losers, se f.eks. Magnum/Magma-album), men har ofte måttet gi opp pga sviktende salg.
Corto Maltese fortjener flid og omtanke ved norske oversettelser. Cappelen ved Jon Sveinbjørn Jonsson utga fire solide album på 80/90-tallet, verd å sjekke opp. (De kan gjerne leses flere ganger.)
Vedrørende CM-boksen til Egmont Serieforlaget oppfordrer jeg alle fans av klassiske serieperler til å gjøre opp sin egen mening. Her er min, som står støtt på egne ben:
Serien har et utmerket format, som jeg koser meg med selv om synet ikke er det beste.(Med unntak av Corto Maltese i Sibir, som fungerer bedre i Cappelens versjon.)
Fargene gir serien en ekstra dimensjon, de er så langt fra “grelle” som jeg kan tenke meg. Fargeleggingen av Patrizia Zanotti er anerkjent av serielskere i mange land, inkludert Frankrike og Italia. (Faraos Cigarer har også utgitt serier av Pratt i farger.)
Presentasjonen ellers er glimrende, med utmerkede forord og behagelig teksting i boblene. Oversettelsen er på et høyt nivå.
Tekstfonten i disse bøkene er også benyttet i norske julehefter, blant annet Fiinbeck og Fias, så der kjenner jeg overhodet ikke igjen Nestor Burmas beskrivelser.
Derimot finner vi en stiv og tung maskinteksting i en del Disney-hefter, og Donald Pockets. (Men ikke i Hall of Fame-serien, som som er ypperlig tekstet.)
Det kunne vi vært spart for.
— Jostein Hansen 27. May 2013, 10:42 #
Vi kan gjerne være uenige om den norske Corto Maltese-boksen. Fargene er sikkert helt greie, men CM er finere i sort/hvitt synes jeg. De CM-historiene som originalt kom i s/h har Faraos gitt ut i s/h. Når man har Cappelens norske album fra før så trenger man ikke alle bøkene i boksen, derfor er enkeltutgivelser bedre. Poenget er uansett dette: I valget mellom den lille boksen og de store bøkene velger jeg de store bøkene, uavhengig av landegrenser. Hvis det hadde vært et valg mellom like produkter hadde jeg nok valgt det norske, men jeg velger ikke dårlig norsk når det finnes bedre alternativer. I dette tilfellet mener jeg det norske forlaget har gjort en dårlig jobb, uansett om meningen har vært god.
Det finnes mange gode, norske utgivelser, bevares, men det er sannelig mye som ikke finnes også. Det er utgitt litt Tardi på norsk, men det er utrolig mye som mangler, Moebius nyutgis i Danmark snart, dette kommer antagelig ikke på norsk, jeg tviler på om det kommer mer League of Extraordinary Gentlemen, Daniel Clowes og Chris Ware finnes på norsk, men ikke alt – og superheltsituasjon er bare trist. Hvor lenge skal vi vente for å se om TWD overlever før vi begynner å kjøpe den amerikanske versjonen? Skal vi kjøpe begge med de ekstrautgiftene det medfører? Murena kom i en flott bok for noen år siden, skal du ha resten må du til Danmark, Linda og Valentin ble aldri og blir sikkert aldri komplettert på norsk.
Det er noen år siden Magnum nå eller Inferno for den del. Serieverket gjorde en kjempeinnsats med mange ulike tegneserier – jeg har vel omtrent alle – men det begynner også å bli en stund siden. Og The Losers ble ikke komplettert. Ikke 100 Bullets heller. Og John Difool-boken som den kom ut i Danmark omtrent samtidig var finere enn den norske fra Serieverket.
Det er umulig å få en fullverdig tegneseriesamling uten å skjele til utlandet, og de fineste bøkene utgis ikke alltid i Norge. Noen ganger kanskje, men som oftest ikke.
— Nestor B. 27. May 2013, 11:44 #
Hvem skal bestemme hva som er en “fullverdig tegneseriesamling”?
Ta f.eks. listen over Beste serier publisert i Pondus. De fleste som leser tegneserier regelmessig i Norge er neppe enig i at den representerer en viktig del av en “fullverdig tegneseriesamling”.
Det er mange som f.eks. mener at de fleste av Moebius’ sine verker ikke holder mål.
Trenger vi komplette serier av f.eks. The Losers og 100 Bullets?
Er det subjektivt eller objektivt at den danske John Difool er bedre enn den norske (er det ikke positivt at serien er KOMPLETT på norsk, hvis det er det viktigste?)
Har f.eks. alt som ble utgitt i Serieverket blitt utgitt i Danmark eller Sverige?
For andre som har et annet ståsted er en komplett MUMMI (av Tove Jansson, utgitt av Cappelen/Damm) eller PRINS VALIANT-serie vel så viktig som Moebius’ ditto.
Eller Tex Willer (kronologisk fra starten i 18 bind så langt, samt 25 Spesial-bøker), eller Legenden om Blueberry, eller en lang rekke solide bøker utgitt av Jippi, No Comprendo Press og Minuskel?
Hva med serieromanene LAIKA, LOGICOMIX, LANCE, CHE, SKYTTERGRAVSKRIGEN (har danskene en like forseggjort utgave?) og GONZO (de tre siste utgitt av Minuskel forlag)?
— Jostein Hansen 27. May 2013, 15:27 #
Trenger vi 100 Bullets komplett? Nei, vi trenger ingenting. Men denne ønsker jeg komplett. DC (Vertigo) utgir nå serien i fem deluxe bøker. Fikk omtrent de to første bøkene på norsk, det mangler en TP på dette. Den femte og siste amerikanske deluxe boka kommer på slutten av året. Da har vi endelig serien komplett i bokform, delvis på norsk, men mest amerikansk.
100 Bullets: The Deluxe Edition Book
Etter min mening er Corto Maltes boksen på norsk altfor liten, tragisk liten (unnskyld Jostein). Ikke rart den solgte dårlig. Jeg fikk min på rasende billig tilbudspris fra univers.
Til helgen er det Copenhagen Comics, og jeg kommer nok hjem derfra med altfor mange danske utgivelser i store flotte formater.
— Øyvind B 27. May 2013, 17:32 #
Hvem skal bestemme hva som er fullverdig tegneseriesamling, Jostein? Det bestemmer du sjæl. Min tegneseriesamling ville føltes ganske mangelfull uten alle de albummene, bladene og bøkene jeg har på engelsk, svensk og dansk (og tysk og fransk og nederlandsk osv.) Hva listen i Pondus har med dette å gjøre aner jeg ikke.
Mener du at Moebius ikke kommer ut på norsk fordi så mange mener at hans verker ikke holder mål? I så fall understreker det mitt poeng enda sterkere; det norske tegneseriemarkedet er ikke nok. Og da er det godt at det finnes forlag i andre land som ser annerledes på det.
The Losers og 100 Bullets er serier som på forbilledlig vis ble utgitt i flotte bøker av Serieverket. Jeg nevner dem her som eksempler på serier som ikke er blitt fullført. Vil du ha dem komplett så må du til utlandet. Trenger vi disse seriene? Noen gjør det, Øyvind B. for eksempel (Trenger vi Tex Willer? Noen av oss mener at vi ikke gjør det).
John Difool var objektivt bedre på dansk fordi den inneholdt mer materiale til omtrent samme pris. Så enkelt. Hvorvidt Corto Maltese er best på dansk eller norsk er nok mer subjektivt.
Hvorvidt alt som ble utgitt av Seriverket er blitt utgitt på dansk eller svensk aner jeg ikke. Seriverket er en av de flotteste satsningene fra et stort norsk forlag de siste 10 årene, det var synd at det ikke gikk.
Selvsagt er det mye positivt i det norske seriemarkedet, og du nevner mange bra ting i de tre siste avsnittene. Men jeg tror ikke noe på at det finnes særlig mange som «benytter vikarierende motiv for å “unngå” å kjøpe tegneserier utgitt i Norge» som du sier lenger oppe.
— Nestor B. 27. May 2013, 19:41 #
Der er få seriar som kjem på norsk, og sjølv dei som vi vert lovd at vi skal få komplett får vi likevel ikkje komplett.
Dette er ikkje ein måte å bygge ein teikneseriesamling.
Javel, så fekk vi Carl Barks komplett. Men berre etter at gullbøkene vart stoppa halvveges.
Vi har fått Lucky Luke nokonlunde fullstendig i bokform (Rattata, diverse enkeltting og alt post-Morris manglar). Men det var etter at det første forsøket på samleserie feila.
Eg har dei første 28 binda i dei opphavelege samlebøkene av Asterix. For alt etter det så kom det ein ny samleserie.
Blueberry kom i albumserie, lause album, men den vart ikkje fullført fordi ein satsa på bokserien i staden.
Modesty Blaise kom vel til ca nokon og tjue bind. Så: pfft.
Å prøve å komplettere ein serie på norsk er ikkje enkelt. Og å samle ein serie med nokon bøker i eitt format, nokon i eitt anna og noko i album …
Høyrer eg eitt ord til om kor fortreffelege norske forlag er så svergar eg på at eg kontaktar ein av dei organisasjonane som spesialiserer seg på å deprogrammere kult-medlemmer.
Javel, så får vi ikkje betre i den norske marknaden. Det kan eg akseptere, og då går eg til andre kjelder. Det er ikkje ein “moralsk svikt overfor Norske Tegneserier” frå mi side. Det er den løysinga eg er nøydd til å ty til fordi norske forlag ikkje gir meg det eg ynskjer. Det er berre forretningar.
Og den sleivete kommentaren om at “de fleste av Moebius sine verker ikke holder mål”?
Den kunne du ha spart deg, Jostein. Den er berre lavmåls. Sei gjerne at det ikkje er ein stor nok marknad for dei her i landet, det trur eg så gjerne, men elles smakar det av “høgt henger dei, og sure er dei.”
— Knut Robert Knutsen 27. May 2013, 19:55 #
KRK: Å prøve å komplettere ein serie på norsk er ikkje enkelt.
Nei, det skal ikke være enkelt, det er jo det som er fascinerende med å elske og samle tegneserier! Spesielt norske serier!
Som å få Agent X9, Donald Duck & Co, Spøk og Spenning, Helgenen, Agent 007 James Bond, 91 Stomperud, Skippern, Damms billedserier, Min Hest, Hjerterevyen, ja, listen kan forlenges og forlenges, alt etter interesse og smak!
Vi kan og skal saktens kjøpe utenlandsk, som bøker med Blondie og Fiinbeck (KRKs eksempler), eller Tex Willer på italiensk, igjen kan listen forlenges etter interesse og smak, men vi kjøper selvsagt for å studere serien og sammenligne med norsk utgivelse, og utenlandsk forståelse kontra norsk, vise versa!
De norske seriebladene/albumene/(jule)heftene mv. er objekter i seg selv, det vet enhver seriesamler og serieelsker.
Må en absolutt kjøpe utenlandsk, ene og alene av den grunn av de er så mye bedre (subjektivt)?
Eller ikke utkommet på norsk (orker ikke vente på norsk utgivelse)?
I det første tilfelle er det en egen interesse , subjektiv, og kan ofte forståes som en bortforklaring på å kjøpe norsk, for som sagt en norsk utgivelse er en egenart i seg selv, og en ekte elsker av en serie vil selvsagt også kjøpe den norske utgivelsen, og det gjør de også!!!
Det samme gjelder selvsagt når det kommer en norsk utgivelse av en serie som har fartstid i utlandet, og som er elsket av en nordmann.. Igjen kjøper og støtter den ekte seriefansen den norske serien, noe som er helt vanlig.
Alt dette er helt naturlig og slik tingene foregår i det norske seriemarkedet, blant samlere og serieelskere.
Så har vi disse innleggene fra selvoppnevnte seriefans, outsiderne, som stadig forsøker å innskrenke omfanget, og sliter med ømme tær!
— Bjoulv 27. May 2013, 22:29 #
Men kva er eigentleg grunngjevinga her? Å kjøpe norske seriar for å støtte dei stakkars fattige norske forlaga?
“Ekte seriefans”? La meg berre få dette på det reine, Bjoulv, er det din påstand at viss ein ikkje følger di nokså bisarre oppskrift om å kjøpe ting på norsk berre fordi dei er på norsk, så er ein ikkje “ekte seriefans”?
Er det kva du seier, Bjoulv? For det er det eg høyrer.
— Knut Robert Knutsen 27. May 2013, 22:35 #
Om en hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres!
En norsk utgivelse er et objekt i seg selv, det vet enhver samler og det vet enhver seriebladelsker!
— Bjoulv 27. May 2013, 22:48 #
Litt leit Knut, at du ikke ser hva som virkelig er utgitt av serier i Norge.
Det ser også ut til at du ikke oppdatert på hva som er blitt utgitt:
F.eks. hvor mange av de over 200 albumene i Seriesamlerklubben kjenner du til? En rekke komplette serier finnes inkludert her.
Og det stemmer IKKE at LUCKY LUKE-bokserien mangler post-Morris album. Det er utgitt 25 bøker med Mannen som trekker raskere enn sin egen skygge. Og Rattata hører ikke til denne serien (det er en avlegger) for at den skal være komplett.
En del av problemet med de mange tegneseriene (spesielt bøker) som har vært utgitt i Norge de siste ti-tjue åra, har vært at mange oppegående lesere ikke har hatt råd til å skaffe seg alt som har blitt utgitt. Og du nevner at det har vært utgitt altfor lite…?
Andre eksempler: Det et faktum at VALHALL er utgitt komplett på norsk, både i enkeltalbum og i tykke bøker, med ekstramateriale.
MUMMI er komplett av Tove Jansson. De fortsetter muligens med bind også av broren Lars. Du har vel alle Knut?
BLUEBERRY kom i 28 “lause” album i hovedserien, og den ble fullført også der, i tillegg til 17 flotte bøker, som også inkluderte album fra ungdomsserien.
Vær så snill å få frem korrekte opplysninger hvis man først skal male et mørkt bilde av hva som ikke utgis her ti lands, og desssuten gjøre et poeng ut av at alt må være komplett. (Det finnes forlag som bevisst ikke ønsker å utgi alt av en serie, fordi kvaliteten ikke holder mål. Også IDW i USA velger noen ganger å utgi Best of…f.eks. Bringing Up Father.) Hadde vært hyggelig om du heller nevnte hva som faktisk er utgitt av komplette serier, evt. hva som er utgitt av toppserier og som ikke nødvendigvis behøver å være komplett?
Og ASTERIX ble utgitt på nytt i komplett form fordi man ønsket å følge serien i kronologisk orden og med MASSE tilleggstoff. Skal selv det være noe å klage på?
Nå har jeg nevnt en rekke eksempler på serier utgitt i komplett form i Norge. Listen kan gjøres mye lengre, men kanskje andre kan drive litt research?
Til Nestor: Du bemerker at det var synd at Serieverket ikke gikk. Det gikk da faktisk ganske bra, en god stund. De rakk å få utgitt en lang rekke viktige serieromaner på kort tid. Disse blir ikke mindre verdifulle fordi folk ikke lenger hadde råd til å kjøpe alt, eller fordi hyllene var fullstappet av serier. Regner med at du har de fleste seriene som ble utgitt i Serieverket og kan underskrive på at plassmangel kan bli et aldri så lite problem? Bøkene med BONE var jo ganske tykke.
— Jostein Hansen 28. May 2013, 00:35 #
Kan en ikke være tegneseriefan uten å være samler? Og/eller uten å bruke mest mulig penger på norske utgivelser? En aldri så ihuga og lidenskapelig tegneserieLESER som f.eks. kjøper brukt og/eller gir bort eller kaster publikasjonene etter å ha lest dem, er ingen ekte tegneseriefan? Hvem eier definisjonsmakten? Tøvete diskusjon. Alle tiltak som fremmer leselysten er av det gode, så får folk definere seg som de selv vil, prioritere seriekjøp etter eget budsjett, og samle på så mye eller lite en har plass for og interesse av. Personlig har jeg et reddsomt antall pappesker med serier lagret på loftet. Uhorvelige mengder fra flere tiår. Innerst inne vet jeg at jeg aldri vil få tid til å åpne eskene og lese de heftene og bøkene igjen. Det samme gjelder stablene jeg har hauget opp i stua og mesteparten som fyller bokhylla. Så hva er egentlig vitsen? Jeg rekker jo ikke engang over alle nyutgivelsene jeg gjerne skulle ha lest, og kan ikke skjønne at jeg blir verken mer eller mindre seriefan om jeg en dag tar fornuftig grep og kvitter meg med hele det støvsamlende lageret.
— Bodil Revhaug 28. May 2013, 01:39 #
Joda, her får man så ørene flagrer av de “norske” parhestene, skal vi godta det? Nei! Man leser det man vil. Det kunne ikke falle meg inn å fordype meg i Somperud, Valhall eller Finbeck og Fia om det aldri så mye kom ut på norsk. Heller ikke samle på bruddstykker av serier, eller “samleklubber” bare fordi det kom på norsk.
Tilbake til CBL. Jeg mener det var en dårlig satsning fra Egmont. Jeg var litt lunken i starten, mye penger, og serien var komplett i hylle fra før (på engelsk), vent og se. Det skulle vel være mulig å utgi noen tusen eks. ekstra, eller lansere en folkelig utgave, men nei, løpet var fort kjørt. Hvordan passer Bjoulvs påstand inn da??
Jeg skal ikke nevne at vi også leser engelske serier fordi de norske oversettelsene er elendige (gjelder enda mer fransk og italiensk)for da får jeg vel besøk av en kar med et “norskt” balltre snart!!
Mottoet mitt er, les serier som du vil, seriemarkedet er internasjonalt i 2013.
— IpComics 28. May 2013, 10:32 #
Jostein:
Eg reknar Rattata som ein del av Lucky Luke, spesielt dei albuma Morris var involvert i, og då er ikkje serien komplett utan. Og viss dei siste Lucky Luke albuma er komne i bokserien, så har Egmont gløymd å sende dei til meg, eg abonnerte på den.
Blueberry vart ikkje komplett i album. Nett fordi ungdomsserien og William Vance sine album ikkje kom i albumform.
Eg abonnerte ikkje på Seriesamlaklubben fordi eg abonnerte på tegneseriebokklubben og har den komplett. Eg var vel 12 år når den byrja og omlag kvar ei krone av vekeløna mi gikk til å betale for dei bøkene.
Eg hadde difor ikkje råd til seriesamlarklubben samstundes men har likevel mange av seriane og albuma frå laussalsversjonar og bruktbutikkar.
Poenget med nytt ekstramateriale i den nye Asterix-serien er sikkert veldig flott. For dei som ikkje allereie hadde dei første 28 albuma komplett i samlebøker.
For oss var det ikkje eit tilbod i det heile tatt.
Eg reagerer på at Jostein og Bjoulv her sit og oppfører seg som om dei har definsijonsmakt på kva det vil seie å vere “ekte” seriefans.
Og spesielt at det vert sett spørsmålsteikn ved min identitet som nordmann fordi eg seier at eg vel å kjøpe utanlandsk når det norske tilbodet ikkje eksisterer.
Viss det skal vere slik at ein ikkje er norsk viss ein ikkje godtar kva som helst av søppel og rask og ufullstendige samlingar frå norske forlag, attpåtil med lua i handa, så greit. Den typen “norskheit” vil eg ikkje ha noko med å gjere. Den er for brun for meg.
Eg forventar kvalitet. Viss ikkje norske forlag er i stand til, eller enno verre: ikkje er villige til, å konkurrere på kvalitet, så har dei ingen funksjon.
Og ver så snill, Bjoulv, ikkje start opp att med at det er “på norsk”. Norske teikneserieforlag gir ikkje ut nevneverdig med materiale på Nynorsk, som er mitt språk.
For å seie det klart: Mitt språk er nynorsk. Om eg ikkje får teikneseriar på Nynorsk så er det eitt fett for meg om dei er på Bokmål eller Dansk.
Eg les det eg får tak i, på dei språka eg får tak i det. Om eg skulle hatt den haldninga om “berre norsk” som du promoterer Bjoulv så hadde eg ikkje kunne rørt dei fleste teikneserier utgitt i Noreg (på bokmål).
— Knut Robert Knutsen 28. May 2013, 11:38 #
Helt på linje med Bodil, som understreker hva jeg har poengtert gang på gang: Det har blitt utgitt uhorvelig mengde tegneserier i Norge (når vi ser litt utover bare det vi selv foretrekker til enhver tid), for mye noen ganger til å rekke over alt man setter pris på. Når det i tillegg utgis en del bra i det store utland…
Det ene utelukker ikke det andre, er ikke det passende i denne sammenheng?
Når det gjelder at “de norske oversettelsene er elendige” (IpComics), unngår jeg all slik form for generalisering. Mange oversettere har lagt sin sjel i arbeidet og gjendiktet ypperlig fra andre språk (akkurat slik det er i bøkenes og filmenes verden, noe er dårlig oversatt, noe er bra og noe er ypperlig. Alle disse medier stiller på lik linje.) Det er jo nettopp det som er interessant ved anmeldelser på serienett.no; hvordan vurderes nye oversettelser, hvor bra ivaretatt er trykk, oversettelse osv. Slik jeg forstår det har Knut (han har gjort en fremragende jobb som seriøs anmelder) gitt mye ros til forlag som har oversatt serier fra engelsk, fransk og italiensk på fortreffelig vis.
Men konklusjonen til IpComics derimot, er det bare å slutte seg til.
Til Knut: Jeg har ikke tatt opp og diskutert det med “ekte tegneseriefans”. Har kun stilt spørsmål omkring hvem som skal bestemme hva som er en fullverdig tegneseriesamling. Der tok Nestor fint poenget mitt: Det er vi selv. Nettopp. Der finnes ingen fasit eller guide om at f.eks. Moebius’ sine verker må alle godkjenne som del av en fullverdig samling. Eller at man er useriøs hvis man skriver at hans verker blir stemt ned av mange serielesere. (Personlig har jeg sansen for John Difool. Blueberry er imidlertid i egen klasse manus/tegnemessig, hvis vi går over til Jean Giraud, både solo og i tospann med den eminente Charlier.)
— Jostein Hansen 28. May 2013, 11:58 #
Mulig at Jostein misforto mitt tema (som jeg ikke kom inn på). Poenget er at det frister lite å kjøpe en dårlig oversatt serie som man har komplett på originalspråket (og er i stand til å se forkjell). At alle serier er elendig oversatt har ikke jeg noe forutsetning til å mene noe om, men der er mye “sorte hull”, det vet jeg.
— IpComics 28. May 2013, 13:18 #
Sukk.
Norske forlag har ingen forpliktelsar overfor meg der dei er nøydde til å utgi ting eg vil ha, slik eg vil ha dei når eg vil ha dei, og i komplett form.
Men då er eg heller ikkje forplikta til å kjøpe det dei gir ut.
Beste måten å sørge for at norske forlag gir ut bra ting på norsk er å la vere å kjøpe ting som er “dårlege tilbod”.
Viss ein kjøper ting som er “dårlege tilbod”, så får ein berre fleire “dårlege tilbod”.
Det er slik det fungerer.
Ein får ikkje, som Bjoulv synast å meine, betre tilbod ved å godta dårlege tilbod om att og om att.
— Knut Robert Knutsen 28. May 2013, 15:49 #
Siden denne artikkelen ble lagt ut har det kommet et nytt Norsk CBSV. Den nye serien har fått navnet Carl Barks’ Andeby. Les mer på www.carlbarks.no
— Mikkel Hagen 12. November 2013, 19:53 #