SAMFUNNSKRITIKK FRA SYTTITALLET ( 7.06.13 )
«Prokon» av Peter Haars regnes som et viktig verk blant norske tegneserier. Hvordan er leseopplevelsen når tegneserien nå er gjenutgitt over førti år senere?
Skal man se nærmere på norsk tegneseriehistorie, er det ingen tvil om at vi akkurat nå er inne i en gullalder. Økomomisk sett har Frode Øverli gode dager med «Pondus», og serieskapere som Lise Myhre («Nemi»), Torbjørn Lien («Kollektivet»), Børge Lund («Lunch») og Øyvind Sagåsen («Radio Gaga») er blant dem som kan leve av tegneseriene sine. Utenom disse mer kommersielle tegneseriene er det mye interessant som skjer i tegneserienorge, og det har vært mange gode utgivelser de siste årene.
Tidlig på syttitallet var situasjonen på mange måter en helt annen. Norske tegneserier var helst en marginal del innen den niende kunstart i Norge. Joda, Norsk Barneblad hadde sine tegneserier, og en og annen serieskaper hadde tegneserien sin på trykk i lokalavisen, men i hovedsak var det langt mellom de norske tegneseriene. Dermed var julehefter med for eksempel «Smørbukk», «91 Stomperud» og «Vangsgutane» i hovedsak utbudet i et marked dominert av utenlandske tegneserier.
Som en kontrast til denne situasjonen kom kunstneren Peter Haars inn i norsk tegneserieverden. Haars mente at tegneserier var en viktig uttrykksform, og han valgte å lage det som VG i 1971 kalte Norges første tegneseriebok, «Prokon». «Prokon» ble i sin tid utgitt av Pax forlag, som nøyde seg med ett opplag av utgivelsen. Det betyr at «Prokon» for mange tegneserieinteresserte mest har vært en mytisk utgivelse som det har vært omtrent umulig å få tak i. Med dette utgangspunktet har Magikon forlag i år tatt tak i «Prokon», og nå foreligger det en ny utgave der tegneserien presenteres for et moderne publikum.
Grafisk sett virker «Prokon» ved første øyekast meget spennende. Dette er en tegneserie der det kunstneriske uttrykket står i sentrum. Haars er uten tvil en stor tilhenger av popart, og inspirasjonen fra den amerikanske kunstneren Roy Lichtenstein er det vanskelig å ikke legge merke til. Det er bare det at Peter Haars gjør det motsatte av Roy Lichtenstein. Der Lichtenstein tar utgangspunkt i enkeltruter fra amerikanske tegneserieutgivelser velger Haars å lage en historie der bildespråket til Lichtenstein er utgangspunktet for en tegneserie.
Historien er i aller høyeste grad politisk. Peter Haars introduserer leserne for byen Prokon, der produksjon og konsum står i sentrum. Haars er opptatt av samfunnskritikk, og han bruker tegneserieboken til å forklare problemene med forbrukersamfunnet. Dette gjøres blant annet i form av en superhelthistorie der superhelten Ultrahelten tar et oppgjør med den skumle motstanderen Doktor Dracenstein.
Som fortelling er «Prokon» mer eller mindre uinteressant. Den baserer seg på superhelttegneserienes formspråk og legger vekt på utsagn i futurum med mye bruk av utropstegn. Replikkene er i tillegg klisjépregete og føles ofte som et unødvendig bakteppe til tegningene. Samtidig finnes det i boken en overtydelig forteller som ønsker å understreke det politiske budskapet. Kombinasjonen gjør at «Prokon» blir mer en kuriositet enn en viktig utgivelse.
Magikon skal ha ros for å presentere «Prokon» for et nytt publikum, men kanskje minnet om utgivelsen er bedre enn det tegneserieboken faktisk fortjener? Samtidig er «Prokon» noe unikt i Norge, der tegneserier med et politisk budskap helst er underprioritert blant forlagenes utgivelser.
«Prokon»
Av: Peter Haars
ISBN : 978-82-92863-50-3
104 sider
200 Kroner
Magikon Forlag
(Anmeldelsen er tidligere trykt i avisen Lyderhorn 31. mai 2013)
LUNCH FÅR EGET BLAD <- Eldre | Nyere -> PROFET I UKJENT LAND
Tar du livsløgnen fra et menneske….ja, da vet du hva som hender, les gode Henrik!
Boken er nok fortellingen om illusjonen som brast, og passer derfor ikke inn i det mønsteret som ligger bak forståerne her i Serienett. Derfor ingen debatt om dette mesterverket!
Forståerne vil jo helst være med sine sirkler i sin bobble!
Så, her i Serienett står verden stort sett stille og står der trygt! Triste greier!
— Bjoulv 8. June 2013, 22:18 #
Bjoulv, viss du meiner at Prokon faktisk er eit meisterverk og at vi på Serienett har misforstått så kan jo du starte debatten?
— knut robert knutsen 9. June 2013, 06:21 #
“vi på Serienett”??
Hvem er det, en gruppe?
Hvem er med i den gruppen?
— Bjoulv 9. June 2013, 18:14 #
Bjoulv, det er du som snakkar om “forståarane her i Serienett”. Eg snakkar som ein av Serienetts anmeldarar som har gitt Prokon negativ kritikk.
Kan du no slutte med å late som om du er tungnem? Viss du ynskjer ein debatt, formuler eit motargument og presenter det.
— Knut Robert Knutsen 9. June 2013, 19:03 #
“ein av Serienetts anmeldarar”, ergo en av “forståarane her i Serienett”
Ja, som sagt:
“Boken er nok fortellingen om illusjonen som brast, og passer derfor ikke inn i det mønsteret som ligger bak forståerne her i Serienett. Derfor ingen debatt om dette mesterverket!”
Jostein har gitt en grundig anmeldelse av boka, en positiv anmeldelse.
Jeg har ikke sett at den er blitt imøtegått av noen. For det blir kanskje for ubehagelig?
— Bjoulv 9. June 2013, 20:33 #
Bjoulv: Jostein har ikkje “gitt ein grundig anmeldelse av boka”, han har ikkje gitt ein anmeldelse av boka i det heile. Han har sitert Thorstein Hoffs 40 år gamle anmelding.
I den anmeldinga eg skreiv som han svarte under så sa eg spesifikt at eg meinte dei som roste den opp i skyene for 40 år sidan (og seinare) ikkje synast å ha begrep på kor langt design-medvetet i teikneseriane var kome til 1970.
Å framheve Haars sine greier som “bra design” er omtrent som å sitte på 1970-talet og okke og bere seg over kor nyskapande ein film er som vel å klippe mellom fullfigurbilete og nærbilete istadenfor berre å filme alt i fullfigur.
Så Jostein kom ikkje med noko nytt i det sitatet som der var noko behov for å svare på.
Men for all del, Bjoulv, viss du har eigne meiningar og klarar å uttrykkje dei, så gjer det.
Fortel meg kvifor eg tek feil. Fortel meg at Haars ikkje plagierte Buscema. Fortel meg at han er ein betre designer enn nokon av eksempla eg nemnde i anmeldinga (og kvifor). Fortel meg at han er flink til å fortelje historier. Fortel meg kvifor dei tinga eg påpeikte om hans “politiske analyse” er feil.
For at eg skal kunne imøtegå noko, så må de gi meg noko å imøtegå. Tom synsing høyrer ingen stad heime.
— Knut Robert Knutsen 9. June 2013, 21:15 #
For å si det som det er, Knut R.
Du har gitt din anmeldelse, som forståer (vi på Serienett (dine ord)) og gitt dine kommentarer til Josteins anmeldelse (Torstein Hoff) og forstår helt tydelig at denne boken traff deg midt i solar plexus.
Jeg konstaterte videre at det er ingen debatt og deltar gjerne, hvis det er en eller annen som har noe mer fornuftig å fare med enn slik – synsing!?
” Å framheve Haars sine greier som “bra design” er omtrent som å sitte på 1970-talet og okke og bere seg over kor nyskapande ein film er som vel å klippe mellom fullfigurbilete og nærbilete istadenfor berre å filme alt i fullfigur”
Og sist, men ikke minst, ikke fortell meg, hva jeg skal fortelle deg, det blir for dumt!
— Bjoulv 9. June 2013, 21:51 #
Bjoulv:
La meg svare deg slik du svarar andre her:
Vi veit alle at du har særs lite peiling på serier, Bjoulv, og at du manglar dei intellektuelle evnene og ordforrådet til å uttrykkje din eigen smak, så istadenfor har du funne deg eit snevert felt med teikneserier som du meiner at du forstår og så bjeffar du mot alt anna.
Viss du hadde leseforståing over kompetansemåla til 7. klasse så ville du sjå at eg peikte på fleire ting som du kan gi di meining på.
Men å berre vise til at nokon annan har klipt og limt ein 40 år gamal anmelding som reint sagt ikkje viser noko særleg forståing av seriemediet og så breie deg som du er storkar?
Det som vert for dumt er å svare deg som om du er eit vetugt menneske, Bjoulv.
Det er ei tabbe eg allereie har gjort alt for mange gonger.
— Knut Robert Knutsen 9. June 2013, 22:00 #
Det er nok ingen som gidder å diskutere med deg Knut R., til det er du for usaklig!
Her i Seienett er det ingen, absolutt ingen, har ikke det slått deg?
Dine diskusjonsfeller kan du ikke telle på en hånd, snaut nok en finger!
— Bjoulv 9. June 2013, 22:55 #
Siste setning fortjener en slags pris.
— Audun 10. June 2013, 13:22 #
Eg kan snaut nok telle Bjoulv på ein finger?
Steike! Det kan berre bety ein ting!
Bjoulv er den hemmelege identiten til “Negativt Tall Mannen”.
Eg visste det!
— Knut Robert Knutsen 10. June 2013, 13:42 #