UTE NO: 19.JUNI 2013 (19.06.13 )
Eit kjapt kikk på ein del blader frå dei siste to vekene.
Billy nr 12 ( 52 sider/Kr 37)
Billy er serien for modne lesarar med påbegynt familie. Billy-serien gir oss som vanleg eit lett og humoristisk blikk på militærtenesten som ein kan le av når ein er godt ferdig med dei dagane. Serier som Betty og Zits handlar stort sett om kvardagslivet til tenåringsforeldre (jada, det er tenåringen som skal vere hovudpersonen i Zits, men perspektivet er eldre). Det skadar ikkje med klassiske striper som Sumpen, Tommy og Tiger’n og eit gjensyn med veldig tidlege Rødøye-striper frå Gordon Bess.
Donald Duck nr 24 (14.juni, 52 sider/39,90)
Bladet har to Midthun historier. Ein «Fantastic Voyage» (i norsk kontekst «reisen til Nyresteinen») type historie skriven av Tormod Løkling som handlar om at Petter Smart krympar Donald og nevøane ned for at dei skal kunne gå inn i kroppen til ein idrettsutøvar og gjere han frisk i tide til ei tevling. Ein morosam vri på eit populært science-fiction konsept.
Elles ei bra to-siders krimgåte av Gunnar Staalesen og Arild Midthun. Dei har verkeleg fått dreisen på desse no, og det hadde vore kjekt med fleire lengre krimhistoriar frå dei. (Eg skal ikkje vere så frampå at eg spør om kanskje det hadde vore sjanse for eit «Varg Veum jr» type hefte frå desse to, sett i Bergen med originale karakterer. Jo, vent litt, det skal eg :) )
Olaf Moriarty Solstrand har òg ei historie her, teikna av Jan Gulbransson. Ikkje ei av hans betre, plot-gimmicken den vender seg på synast eg var for enkel og uinspirert. Ein del av dei andre seriane i bladet gløymde eg etter at eg lukka heftet. Fortsettelsehistoria som starta i dette nummeret, Fast i Fisken, skriven av Mark og Laura Shaw verka OK, medan Wanda Gattino leverer teikningar på Vicar nivå. Pent.
Pondus nr 6 (56 sider / kr 39,90)
Holder det å berre seie «Pondus»? Bra serier over heile linja, Pondus køyrer striper om mellom anna allergi som eg synast var veldig treffande. Lunch girar opp til den nye serien, Hjalmar bygger ut persongalleriet sitt og etablerer seg bra der. Zelda er lett forvirra som vanleg, velteikna og med skarpe poeng. Den siste tida har Radio Gaga vore den store overraskinga, Øyvind Sagåsen køyrer verkeleg fram og til tider så pustar han Øverli lett i nakken. Ikkje heilt klar til toppen på pallen enno, men den hever standarden.
Tex Willer nr 576 (112 sider kr 39/90)
Her har vi andre delen av historia Syndens lenker av Pasquale Ruju og Josè Ortiz. Eg har nemnd den tidlegare her: http://www.serienett.no/article/1498/hemn-flukt-synd-og-femme-fatales
Ganske bra nummer av Tex.
Veke 25 (17.juni)
Fantomet 13/14 (116 sider/ kr 55)
Ei Fantomethistorie av Reimerthi og Boix om sammenbrotet i militærstyret i Rhodia, eit komplett Thorgal album og godt reproduserte striper av Wilson McCoy bakerst (etter å ha vakse opp med dårleg gjengiving av McCoy sine striper så må eg innrømme at det er enklare å sjå kvalitetane til denne teiknaren når stripene vert gjengitt slik som her. Mange delikate strekar som har forsvunne i trykken opp igjennom åra.
Så på det jamne her, eigentleg, ein veit kva ein får.
Minni og Dolly 2 (36 Sider/ kr 54,90)
Dyrt blad for 36 sider, men det er plasta inn saman med eit rosa armband med Minni-pynt, så det aukar kanskje verdien for enkelte. Denne italienske serien bygger ut personlegdomane til Minni og Dolly meir, setter dei i ein gjenkjenneleg setting på ein vidaregåande skule (med idretts- og formgjevingslinjer såvidt eg kan sjå) og er velproduserte småhistoriar i «Disney Channel» stil. Spesielt når det gjelder den kreative bruken av Minni og Dolly er det kanskje ein del å lære for dei som lagar standard-seriane om Donald og Mikke, òg.
Heftet er tydeleg retta mest mot jenter, spesielt med leikane som er lagt ved, men dette heftet er langt å foretrekke framfor Prinsessehefter. Her er det eit vidare spekter av vanlege jenter som er representert,
Zits Album ( 36 sider /kr 49,90)
Borgman og Scott leverer som vanleg sprelske striper om tenåringen Jeremy og hans vedvarande koordinasjonsvanskar. Eg har mista litt oversikta og veit aldri kvar i «løpet» desse stripene er, men underhaldande likevel.
Sprint 60: I Vipers Klør (52 sider /kr 59,90)
Sprint leiker seg ofte med det at Sprint og Kvikk er tilsett i same forlaget som utgir seriane deira. Her dreier heile historia seg kring akkurat det. Ei rettsak gjer forlaget nesten bankerott, ein mystisk investor lurar dei trill rundt og Sprint må løpe verda rundt som ein annan Jason Bourne for å kome seg ut av knipa, medan han møter på andre rundlurte serieheltar som «Batguy». Ein del forlagssatire her i historia av Vehlmann og Yoann (som òg stod bak fjorårets «I Skyggen av Z»), men samstundes ein stram og spenstig thriller med pene teikningar av pene damer og raske bilar.
Eg synast dette var veldig bra Sprint og kan anbefale den på det varmaste.
VERDAS ALLER BESTE TEIKNESERIAR <- Eldre | Nyere -> DEN NESTEN KOMPLETTE CARL BARKS
Verdt å nevne at Rocky har gjenoppstått som hefte (nytt format) på Bestselgerforlaget denne uka. Har bare rukket å lese hovedhistorien, men den holdt mål og vel så det, for en som har hatt Rocky-abstinenser.
— Bodil Revhaug 19. June 2013, 18:11 #
Wanda Gattino leverer tegninger på Vicar-nåvå? Er det ikke Branca som er den store inspirasjonskilden hans tegnemessig?
— Marius Hestness 19. June 2013, 20:17 #
Kort, konsist og rett frå hylla i nærbutikken.
Er denne til ære for ipComics, eller? ;)
— Kyrre 19. June 2013, 20:27 #
Kyrre, hva er det der for noe?? Fikk du problemer med at de fleste ikke “vet om” at det finnes andre kilder enn nærbutikken?
Kan man ikke debatere på generell bakgrunn uten å bli “hengt ut”?
Skam deg!!
— IpComics 19. June 2013, 21:40 #
Knut, hadde McCoys serier vært helt komplette hadde vel utbyttet blitt enda bedre, for alle lesere. Dessverre er den noe skamklippet!!
— IpComics 19. June 2013, 21:46 #
Beklager, det var ikkje meininga å gjere narr. Burde visst betre.
Knut Robert har skrive fleire slike omtalar før, og det er fabelaktig, for det er ingen andre som gjer det.
— Kyrre 19. June 2013, 21:49 #
Bra Sprint-album, ja! Det finst ein omtale av albummet her: http://spiroureporter.net/2013/05/10/review-spirou-53-french-danish/
Eg liker historia, men er ikkje einig med den nemnde omtalen i at det er den beste av historiene til Yoann og Vehlmann. Den beste er etter min meining “Zerkonene kommer!”.
— Odd Eivind Koppang Torp 19. June 2013, 21:53 #
Ingen store baktankar, berre eit ledig augeblikk fordi eg er ferdig med alt eksamens- og karakter-maset, samstundes med at eg fekk sjansen til å stoppe innom ein Narvesen-kiosk midt i veka.
Framleis litt “backlog” frå OCX pluss at det er på tide med ny Tex Willer Round-up for dei neste 6 månadane. Heldigvis sommarferie frå i morgon av.
— Knut Robert Knutsen 20. June 2013, 06:41 #
Sommerferie, da blir det mange omtaler her? Husk det med “tørrprat” som du nevner, dynk dem med det du har for hånden i sommervarmen! :)
— IpComics 20. June 2013, 08:53 #
Lett å være enig med Knut i at McCoy-stripene som er gjengitt i Fantomet i tre-strips format og “full” lengde viser en harmonisk og fullendt oppbygging av en dagsstripe, slik de alltid bør nytes.
Mer usikker på hva leserne mener om selve storyen. Stripene mangler litt av bunnen men det forringer overhodet ikke noe av den store leseropplevelsen, altså selve dialogen og plottet. Det gjør derimot fraværet av søndagssidene, 17 i tallet, hvis jeg har regnet riktig.
“The Flirtaous Princess” og fire andre serier fra samme periode ble laget som en synkronisk avisserie, der samme historie ble fortalt både på hverdager og søndager. Hvis dagsstriper og søndagssider skilles henger ikke storyen sammen, så enkelt er det.
Veldig synd, dette er av av Lee Falks virkelige perler (i komplettt versjon), og ditto fra McCoy.
Ser vi på alle klassikerne fra Falk/ McCoy som har gått i Fantomet de siste par årene er det noen serier som er mye bedre enn de andre.
Prinsesse Valerie fra 1946, Diamantmysteriet fra 1947 og Djevelevognene fra 1948 er meget gode, helt på høyde med Den ustadige prinsessen fra 1949. Derimot er Mysteriet med sjøguden (1945) og Den ville jenta (1945) ikke helt på samme nivå.
Kan det ha noe med at Lee Falk på dette tidspunkt ikke var tilbake etter tjeneste i andre verdenskrig?
— Jostein Hansen 20. June 2013, 19:52 #
Det har vært lansert endel teorier om det ja, og det er ikke vanskelig å tenke seg den muligheten. Det virker som han var til og fra gjennom hele resten av 40 og 50-tallet! Mye å tenke på?
— IpComics 20. June 2013, 21:25 #
Sett utifra Falks råderett over sin egen skapelse ville han nok ikke slippe andre manusforfattere til på sine enemarker hvis han ikke måtte. Under krigen måtte han, han hadde neppe noe valg for å holde seriene gående.
McCoy hadde fullt opp med å tegne både dags- og søndagsserien, uten nevnverdige assistenter, så det å skrive manus i tillegg ville blitt en for stor jobb. (Å tegne krever ofte MYE lengre tid enn å skrive.)
Men først og fremst er det tonen i seriene som vil avsløre hvem som er forfatter. På 50-tallet var det en lang rekke minneverdige serier, om Jungelpatruljen, om småfolk og kjemper, slanking, romanser og piratjakt, noe som har kjennetegnet Falks spesielle stil også senere.
— Jostein Hansen 21. June 2013, 07:43 #
Tror nok McCoy måtte “skrive” en del innimellom!
— IpComics 21. June 2013, 13:50 #
Dette er vel ikke rette forumet til å diskutere McCoys skribentvirksomhet?!
Jostein:
(Å tegne krever ofte MYE lengre tid enn å skrive.) ????
Det var en som kommenterte et fotballresultat, det ble 0-0, men kunne likegodt vært motsatt!
Det gjelder vel her også, Jostein!
— Bjoulv 21. June 2013, 21:13 #
Feil Bjoulv, så lenge dette forumet tar for seg tegnesrier, men kanskje tråen er litt upassenede? Men det ene ordet tar det andre, som ellers når vi diskuterer. ;)
men nå holder det!!
— IpComics 21. June 2013, 22:01 #