DAGBOK FRA FINNMARK (27.06.13 )
Deppedust og Lykketosk ble med da Henry Bronken dro til Karasjok
Serieskaper Henry Bronken, som er mest kjent for den surrealistiske humorserien om Deppedust og Lykketosk, fulgte med på lasset da samboeren reiste til Karasjok for å jobbe som turnuslege i et halvt år. Oppholdet var øyensynlig ganske kjedelig, men det inspirerte ham likevel til å lage en tegneserie i dagbokform. Etter 22. juli mistet konkluderte han med at det er for mye selvopptatthet i samfunnet, og mistet lysten til å fullføre prosjektet: «Se på meg, se på meg!, ropes det i kor», sier han i forordet, og gir inntrykk av at når han utgir boka likevel, er det nærmest i resignasjon. Men kanskje Bronken innerst inne vil at folk skal se på ham også?
Tallet på selvbiografiske reiseskildringer og livshistorier i tegneserieform har nærmest eksplodert på 2000-tallet. Mange av dem hører til blant kritikernes desiderte yndlinger (som «Paying For It» og «Siste Dagen i Resten av Ditt Liv»), og noen av dem har vakt oppmerksomhet også i allmenheten (som Persepolis og Guy Delisles Jerusalem). Det er denne nye serietradisjonen en norsk serieskaper nå tar del i.
Guy Delisles tegneserieroman om Burma ble til da han bodde der sammen med kona, som jobber for Leger Uten Grenser. Dermed er det fristende å sammenlikne Bronken med ham, men Bronken har en annen stil enn den nøkterne og observerende Delisle.
Made in Karasjoks originalitet ligger i at den ikke prøver å fortelle dokumentarisk. I stedet legger Bronken inn det han vil fra dag til dag. En dag nøkterne observasjoner, neste dag personlig refleksjoner – Gjerne litt kyniske, men aldri tilgjort kyniske. Ofte blander han inn de før nevnte Deppedust og Lykketosk. Noen sjeldne ganger innimellom dukker det opp ganske groteske, surrealistiske motiver. Mest oppsiktsvekkende er en tegning som dekker hele juleuka: «Jesus spiser julemarsipanbæsj i helvete». Visstnok var denne inspirert av en kommentar han hørte på byen, men var det nødvendig å gjenskape den fullt så bokstavelig? Det virker trassig og smakløst, særlig sammenliknet med de langt mer reflekterte holdningene til religion som Bronken uttrykker tidligere i boka.
Boka er fragmentarisk, noe som jeg selvfølgelig ikke skal bruke imot den. Det er jo et uunngåelig resultat av konseptet. Men resultatet er at de enkelte delene er mer enn helheten. Fra dag til dag har denne boka svært kløktige observasjoner og ofte også morsomme poenger, men kvaliteten må nødvendigvis variere. I realiteten er «Made in Karasjok» ikke én historie, men 134 (pluss pluss; enkelte sider har to separate tegninger for to separate dager). For å få størst mulig utbytte burde en lese ei side om dagen. Etter å ha lest halvparten begynte jeg å tenke at hele produktet ville gjort seg veldig godt som en webserie, med oppdatering på daglig basis.
Kanskje er Bronken bekymret for at MiK skal være for navlebeskuende, men han trenger ikke bekymre seg for at boka skal bli for pretensiøs. Han hadde et enkelt opplegg, og produktet er godt nok og enkelt nok til å rettferdiggjøre sin eksistens. Bronken vil nok egentlig at folk skal se på ham, men bare litt. Jeg tror jeg skal la tegneren, pluss Deppedust og Lykketosk, selv få siste ordet, så de kan fortelle hva denne boka i bunn og grunn handler om:
Made in Karasjok av Henry Bronken
ISBN 978-82-92226-42-1
146 sider
190 kr.
Jippi Forlag
IKKE TEGNESERIE, MEN HYBRID <- Eldre | Nyere -> FAST LUNCH-AVTALE
Denne boken fortjer å bli kjøpt og lest av et stort publikum. Her er det mye bra for tegneserielikere. Forsiden er dessverre ikke særlig innbydende og bokas største svakhet.
— Øyvind B 13. July 2013, 20:27 #