ET HOVEDVERK ( 9.07.13 )
Kvernelands Munch er Munch med egne ord, men tegnerens egen tolkning.
Kristian Hellesund ville gjerne ha også mitt innspill på det som trolig er årets viktigste, norske tegneserieutgivelse, kanskje en av tidenes viktigste. Men hva kan jeg si om Steffen Kvernelands Munch som ikke alt er sagt? Noe som helst negativt, antar jeg. Men jeg har ikke egentlig noe negativt å tilføye. Hvis Serienett brukte terningkast kunne jeg ikke gitt denne terningkast fem uten å føle at jeg måtte redegjøre i detalj for hvorfor jeg ikke ga den en sekser.
Kvernelands mesterstykke ligger ikke først og fremst i at han gadd å lage verket i det hele tatt, men at han helt fra starten av tenkte på hvordan han skulle gjøre det annerledes. Å fortelle historien om Munch ved hjelp av samtidig sitater fra kunstneren er et enkelt, men genialt trekk. Kverneland og hans viktigste, kunstneriske følgesvenn i denne historien, Lars Fiske, får mer enn nok anledning til å komme til orde, men kun i scener der han har tegnet de to i samtaler. Dermed opprettholdes skillet mellom synsing og analyse på den ene sida, og biografi på den andre.
En ting er at dette skillet skaper mer autentisitet, men det forsterker også prinsippet om «it’s in the delivery» – Det er ikke materialet det kommer an på, men hvordan du bearbeider det. For Kvernelands visuelle presentasjon er basert på hans egen tegnestil og kjennetegn: Karikaturer, kubistiske linjer og utstrakt bruk av streker og svetteperler for å uttrykke følelser. Men karikaturen i seg selv blir ofte det sterkeste uttrykket, og jo mer profilert en skikkelse er, dess tydeligere blir karikaturen. Ikke minste ser vi dette i Kvernelands portretteringer av Strindberg og Munch selv.
Derfor blir det samtidig egentlig feil når Kverneland, i sitt nytegnede forord, sier at «det e’ strengt forbudt å omskriva eller legga te noke sjøl», eller at «det einaste eg ska skriva sjøl e’ scenane med oss to [han og Fiske]» For Kverneland skriver mye av historien om Munch sjøl. Han skriver den bare ikke med dialoger, men med hvordan han tolker det skriftlige materialet i tegninger og komposisjon. Tegneseriens form gir ham denne anledningen, som hadde blitt borte i de fleste andre medier. Selv i en film basert på autentiske sitater ville mye av det stiliserte ha forsvunnet.
Kverneland er på en og samme tid dogmatisk og personlig i tilnærmingen til Munch. Derfor er boka derfor den perfekte mellomting: Den er ikke fri fantasi, noe som kunne blitt underholdende uten å ha nytteverdi. Men den er heller ingen tørr lærebok i Munchs liv og virke. Til slutt er den blitt et verk som ikke bare serie-Norge, men også kultur-Norge kan samle seg om. Om den er diskvalifisert fra å vinne neste års Sproing-pris er en debatt vi kan ta senere (og den debatten vil nok komme, selv om reglene skulle være krystallklare). Men den kommer uansett til å framstå som et hovedverk i norsk tegneseriehistorie.
Munch av Steffen Kverneland
ISBN 978-82-8255-026-0
280 sider
350 kroner
No Comprendo Press
FIN START <- Eldre | Nyere -> JUBILERENDE VIKING
Dette verket er verdt sin pris, for all del, men hadde det kostet bare halvparten, ville jeg trolig kjøpt ti eksemplarer.
— Bodil Revhaug 10. July 2013, 11:44 #
Mammutsalget om 4 år. Julegaver til alle!
— Arild W. 10. July 2013, 18:55 #
Du følger tankegangen min, Arild:-D
— Bodil Revhaug 11. July 2013, 11:04 #
Vi skal ikkje vente på lydboka, då :)
— knut robert knutsen 11. July 2013, 11:32 #
Med Munch selv som snakker? ;P
— Frank Flæsland 11. July 2013, 16:14 #
Da venter jeg heller på filmen. Kverneland og Fiske kan spille seg selv, Munch gestaltes av Agnes Kittelsen.
— Bodil Revhaug 11. July 2013, 23:11 #
Motion comic! (dvs den måten dei pleide å “filmatisere” illustrerte barnebøker før. Med eit dokumentar-kamera som glir sakte over teikninga og zoomar inn og ut medan nokon les “stemmene” over. )
Det hadde vore kult. Ny hit på NRK 3! Gullrute! :)
— knut robert knutsen 12. July 2013, 07:32 #
Idé med potensiale, KR! Kunne blitt ikke bare en kul serie, men en kult-serie:-D
— Bodil Revhaug 13. July 2013, 15:49 #