ER "FOLKEKJÆR" NOK? (13.07.13 )
Arild Wærness tar en god kikk på 91 Stomperuds sommerhefte.
Hvis man skal beskrive Soldat 91 Stomperud, August, med ett ord, må det være «folkekjær». Det virker som om de aller, aller fleste av det (jule)tegneserielesende publikum har et kjært forhold til denne erketypiske kulturdinosauren; soldaten på moen i sin førstegangstjeneste.
En tjeneste som har vart i over 75 år. Mitt eget forhold til soldat 91 strekker seg tilbake til tidlige 60-tallet, med ukentlige helsider i Norsk Ukeblad. Julehefter hadde jeg mindre interesse for, men den tidens familieblader hadde helsides tegneserier, og disse sidene ble sjølsagt pløyet op av en lesehungrig pjokk. På denne tiden hadde 91 en viss relevans, for, på samme måte som sjøfolk, som enhver bygdeby hadde sine eksemplarer av (på landlov med cash eller ute i eksotiske farvann), var synet av en rekrutt eller soldat et vanlig syn. Hver eneste mannsling i riktig alder måtte tjene fedrelandet i minst ett år, og alle familier hadde bilder av gutten på moen og historier å fortelle.
Og historiene fra permbesøkende soldater, eller enda mer – fra hjemvendte «veteraner» satte fantasiene i kok hos unge lyttere. Geværsmell og krakilske sersjanter! Lav kryping i blaute myrer! Vakter i snøfokk og evig natt! Kvinnfolk over alt eller ingen steder! Sprit og slagsmål og kniver uten slirer i Finnmark! Kakebu!
Slike historier – daglig kost i etterkrigstidens «gamle Norge» er milevis fra dagens erfaringer som yrkessoldatene har, der de vender hjem fra fjerne strøk, solbrente og tause, med minner som ikke så lett lar seg viderebringe til heimføingene. I den grad de ikke er hemmeligstemplede «av hensyn til rikets sikkerhet».
Så vi kan vel påstå at historier om glade gutter på moen nærmest er umulige å forstå for unge lesere (under 30), og at soldat # 91 og hans venner nok er å regne som nostalgiske kamerater for folk som har levd et halvt hundre år eller mer.
Juleheftet om 91 & Co. selger visstnok i overkant av 100.000 hvert år, og er bare forbigått i salg av Pondus og Knoll og Tott. Så riktig mange mennesker kjøper juleheftet, og de fleste jeg spør sier at det blir ikke jul uten n’August.
I flere år har vi hatt gleden av å se historiene fra moen fortalt og illustrert av en av landets absolutt beste tegneseriefortellere; Håkon Aasnes. Han har egenhendig modernisert og aktualisert serien, uten at sjarmen og det innlandsnorske bygdelivet – som han kjenner inngående til – går tapt.
Selv i perioden FØR Håkon overtok serien, da den var mye dårligere tegnet og fortalt, solgte dette juleheftet i store antall hvert år. Så kvaliteten på historiene har muligens lite å si for salget, ettersom det er overveiende tradisjonsbasert. Uansett kan man trygt si at Håkon Aasnes på 91 Stomperud ikke er et minus for serien.
Derfor kan man også omformulere et klassisk norsk sitat som heter «å hoppe etter Wirkola» til «å tegne Stomperud etter Aasnes». Ikke noe for enhver, for å si det veldig enkelt.
Grunnen til denne lange og snirklete innledningen er at forlaget har besluttet å gjenopplive en gammel norsk serietradisjon, nemlig sommerheftet. For lenge siden, da man mer eller mindre bare hadde Donald og sjekkheftewesterns i butikken hver onsdag, ga man ut sommeralbum i tillegg til julehefter. Hvor utbredt dette var og hvor lenge det varte skal jeg ikke komme inn på her, men kort fortalt lanserer nå Egmont et sommeralbum med 91 Stomperud. Hvorfor dette albumet kommer nå kan sikkert forlaget svare bedre på enn meg, men jeg har en teori om at man, i et stadig sviktende seriemarked ønsker å satse på kjente figurer som faktisk selger (til tradisjonsglade juleheftekjøpere). Å satse på serier for ungdom ser ut til å være vanskelig, nesten umulig («The Walking Dead» er i så måte en prøvestein for dette markedet) så man satser da heller pengene på et tryggere segment, de voksne. I så måte faller nyutgaven av Pionér inn i samme mønster.
Faller eksperimentet heldig ut kan man kanskje forvente sommeralbum av samme serie i 2014, kanskje sammen med flere gamle kjenninger?
Forfatter av historiene om # 91 og galleriet hans er veteranen Terje Nordberg, som ser ut til å kunne skrive hva som helst for serier
Hovedtegner er Magne Taraldsen, som er mest kjent som vinner av Dagbladets stripekonkurranse i 2011 med serien «Drops». Han har illustrert hele 5 korte historier (alle historiene er kortere vignetter på fra 1 til 5 sider). Andre tegnere er Terje Nordberg sjøl, Tore Strand Olsen og mer ukjente Audun Røberg jr. Ingen Håkon Aasnes å se her, med andre ord.
Hvordan er det så å hoppe etter Aasnes med 91 & Co.?
Ikke helt enkelt, viser det seg. Når det gjelder tegningene, skiller Taraldsen seg klart ut som den som egner seg best, med en til tider klar og tydelig egen definisjon av denne klassiske figuren. Serieteknisk er Tore Strand Olsen i en klasse for seg, selv om figurene ikke er så definerte. Terje Nordbergs sider er også bra utført, mens Røberg Jr. dessverre må rett i kakebu for sine sider, som virker mer som dårlige karikaturer av de klassiske figurene. Taraldsen er altså den som har fått hovedansvaret for seriegalleriet, og det er lett å se at han har tatt oppgaven alvorlig. Her og der er riktig fine tegninger, og spesielt # 91 sitter bra for det meste. Der han svikter en del er nokså statiske ruter og sider, der han mangler f.eks. Strand Olsens erfaring med sidekonstruksjon og fremdrift. Taraldsen skal ha ros for forsøket, og med flere 91-striper under beltet vil kanskje figurene sitte enda bedre. Han har lagt seg nærmere en slags fransk-belgisk stil enn den etablerte Aasnes/Isaksen/Wea-stilen, og således kan nok dette regnes som en modernisering av karakteren.
Om 91 Stomperud har godt av en modernisering er en annen debatt, selve karakteren og miljøet er jo så anakronistisk som det går an…
Hvordan er så historiene? Joda, det er klassiske enkle forvekslingshistorier, små intriger og pussigheter som man forventer av en Stomperud-historie. Men mer enn småhumring blir det ikke, jeg synes ingen av historiene her kan måle seg med Håkon Aasnes’ lune forståelse av det som faktisk rører seg i en (gammeldags?) militærforlegning.
Ellers bryter sommeralbumet nok en barriere: her presenteres pratebobler for første gang i en Stomperudserie! Det fungerer helt OK, ettersom formatet er tradisjonelt A4 stående bladformat med 3 rader/6 ruter pr. side. Boblene er i overkant store etter min oppfatning, og forsterker et inntrykk av mye luft og lite bakgrunn og detaljer på sidene.
Konklusjon: småhumrende sommerlesning for juleheftekjøpere over 50 (håper de ikke er blitt så senile enda at de tror dette er årets julehefte!). Og et stort pluss for å gi plass til mange norske serietegnere i samme hefte.
NR. 91 Stomperud Sommeralbum: Pølsevev og roboter!
Egmont Kids Media 2013
32 sider
kr 49,90
Manus: Terje Nordberg
Tegninger: Magne Taraldsen (inkl. forside), Terje Nordberg, Tore Strand Olsen og Audun Røberg jr.
JUBILERENDE VIKING <- Eldre | Nyere -> JAPAN I PRAHA
Jeg vil sette et spørsmålstegn ved et av hovedpremissene i denne anmeldelsen.
Omtrent en tredjedel av alle gutter gjennomfører fremdeles førstegangstjenesten, så selv om det er langt fra universelt er ikke miljøet enda helt ukjent eller irrelevant for unge lesere.
Man kan jo dessuten spørre seg hvor mange lesere som har første- eller annenhåndserfaring som cowboy, viking, superhelt, eventyrer, jungeldronning, zombiebekjemper, milliardærand eller kunstmaler…
— Andrebyboer 14. July 2013, 19:55 #
“…her presenteres pratebobler for første gang i en Stomperudserie!”
En liten korrigering: Det er faktisk ikke aller første gang. Når Stomperud-serien begynte å gå i Norsk Ukeblad i april 1937, var den faktisk en snakkebobleserie! Overgangen til tekst under rutene skjedde en gang i 1937-38 (den nøyaktige datoen vet jeg ikke, men jeg har sett NU-sider fra 1938 med tekst under rutene, og NU-sider fra 1937 med snakkebobler, så forandringen må ha skjedd på et eller annet tidspunkt der). Her er et eksempel med snakkebobler, faktisk den aller første Stomperud-siden som ble trykket i Norsk Ukeblad, fra nr. 16 – 1937: http://www.julehefter.no/?section=artikkel&id=42
Et eksempel utgitt i nyere tid finnes også: Julen 2008 ble det lansert en adventsserie i avisstripeformat, skrevet og tegnet av Håkon Aasnes, som hadde snakkebobler over hele linjen. Så vidt jeg forstår ble serien bare kjøpt av noen få aviser da den kom, men alle stripene ble trykket i fjorårets jubileumsbok “Nr. 91 Stomperud – 75 år i kongens klær” (et av de få lyspunktene i denne meget skuffende og dårlig redigerte boken). Adventsstripene kan også stadig leses på julehefter.no, der de ble lagt ut sist år i anledning jubileet: http://www.julehefter.no/?section=artikkel&id=19
(I tillegg har Aasnes tegnet noen spesialsider/eksperimenter for Egmont med bobler, men disse teller vel forsåvidt ikke på samme måte som offisielt utgitte serier. Det samme kan vel sies om de gangene han har lagt inn snakkebobler i enkelte julehefteruter, ettersom tekst under bildene stadig brukes som hovedformat der.)
Uansett: Snakkebobler har altså vært brukt i serien før, om enn bare på et veldig tidlig tidspunkt og senere bare i spesielle tilfeller. Derimot tror jeg man med rette kan si at dette er første nylagede hefteutgivelse med Stomperud hvor seriene presenteres i snakkebobleformat. :) Og det i seg selv er jo et interessant eksperiment.
— Marius Hestness 14. July 2013, 21:57 #
Beste helnorske lansering på flere år. Et godt salg for dette prøvenummeret kan gi oss alle et 91 Stomperud serieblad.
Og det er virkelig på tide!
Bladet vil bli et et sikkert lesestoff i alle militærforlegninger i det ganske land, så her er det ikke noe å nøle på for forlaget!
Og alle som har vært i det norske militæret vil finne nok av saker her som de vil kjenne igjen, og det er jo derfor 91 Stomperud har vært et sikkert kort både som julehefte og i Norsk Ukeblad i alle år.
91 Stomperud kan bli en spydspiss for et oppkomme av norske serier. Vi trenger en slik veileder, velkommen til 91!
— Bjoulv 14. July 2013, 22:22 #
Det nye Stomperudheftet er et artig innslag i seriehyllene. La oss bare håpe at det ikke drukner altfor mye i IT (ikke tegneserier) i hyllene og at de som liker tegneserier kan oppdage heftet. Mye av problemet i dag er som nevnt flere ganger før, hvordan tegneseriene blir fremstilt i butikkhyllene. Var på rema i dag og måtte lete litt før jeg fant Stomperud. se bilde under.
— Øyvind B 15. July 2013, 11:01 #
Enig med ØB! Min nabolagsbutikk Meny, som betjener tusen kunder hver dag (og vel så det) fikk to (2) 91 Sommeralbum.
Da diskeChrister, storsamler og kassabetjent, hadde forsynt seg med sin utgave sto det en igjen. Den forsvant sjølsagt i løpet av en time.
Resultat? Et “sommeralbum” som ikke er i salg i DEN butikken (og de selger masse serier, jeg og Christer passer på å rydde og sette fram titler vi vil ha salg på (ikke plastlekeposeblader!).
Distribusjonen dreper nok en gang. Et sommeralbum bør leveres ut med minimum 10 eksemplarer for at det skal få “bein” i løpet av sommeren.
— Arild W. 15. July 2013, 17:18 #
Jeg har ikke greid å finne Zits sommeralbum i noen butikk. Ikke engang hos Narvesen. Begynte å lete samme uke som det visstnok skulle komme ut.
— Bodil Revhaug 15. July 2013, 18:03 #
Jeg lurer på hvor mange som bare kjøper nr. 91, og arkiverer den? Gammel vane vond og vende. Jeg fulgte August i Norsk Ukeblad på 60/70 tallet, og gledet meg over at han hver jul kom “hem te Mor”. Men det begynner å bli lenge siden. Men så lenge det selger …
— IpComics 19. July 2013, 09:08 #
Unner både utgiver og serieskapere at dette heftet selger i bøtter og spann, for all del. Men trøste og bære. Snakkeboblene avhjelper ikke at innholdet framstår mildt sagt gammelmodig i mine øyne. Nå VET jeg jo at det finnes yngre folk som kjøper Stomperud, ellers ville jeg tippet at målgruppen var gubber på 80 pluss. Men hvis det forholder seg sånn at hundretusenvis av lesere vil ha gammelmodig, må dette være midt i blinken.
— Bodil Revhaug 20. July 2013, 01:21 #
Gammelmodig eller ei, sommer-comeback fra Stomperud er et skikkelig positivt sprell. Jeg har vondt for å se noe galt i dette, selv om jeg har en god del tiår igjen til fylte 80. De fleste har vel et forhold til militæret, og har de ikke tjenestegjort selv, kan de uansett relatere seg til det regelrytterske tullingbyråkratiet og den komiske lederstilen som sikkert fortsatt praktiseres der i gården, lenge etter at jeg selv ofret et drøyt år for marinen. Nr 91 er en legende. Cutting edge, nei, men ikke alle utgivelser må på død og liv være skjellbrytende og banesettende. Det er lov å lage serier som selger til fler enn aller nærmeste familie. Har selv alltid hatt lyst til å jobbe med dette soldatgalleriet, så trenger du flere rutinerte serietegnere i 91-stallen, Terje Nordberg, så er det bare å melde seg…
Gleder meg til å lese bladet!
— Øyvind Sveen 20. July 2013, 08:23 #
Kan du forklare dette nærmere, Bodil? Der du sier: -innholdet framstår mildt sagt gammelmodig i mine øyne.
Hvordan fortoner et gammelmodig innhold seg?
Gammelmodig i forhold til hva?
Er det tegningene, teksten (humoren (vitsene)), eller hva?
En klargjøring her, vil foruten andre lesere i alle aldre, både serieskapere og serieutgivere like å høre!
— Bjoulv 20. July 2013, 11:47 #
Øyvind Sveen på Stomperud? DET var en spennende idé! Få med deg Ivan, og så kan vi få en veldig annerledes nr. 91, Egmont!
— Kristian Hellesund 20. July 2013, 13:20 #
Det skal ikke stå på Ivan og meg, Kristian.
— Øyvind Sveen 20. July 2013, 14:51 #
Det er mulig at Kristian har oppfattet meg feil, “bare” vil være morsom på min bekostning, så jeg tar det ikke særlig ikke opp!
Uansett, det skal ikke stå på meg, men ærlig talt, akkurat 91 Stomperud har jeg nok gjort meg ferdig med, sørgelig nok. Jeg har ikke noe i mot serien, bladet i butikken i nå er nok litt fremmed, men det får så være. Stomperud er akkurat som Stomperud var for 50 år siden, mer eller mindre, og det er greit.
Men jeg lurer kun på hvor mange av de som kjøper bladet gjør det av “gammel vane” og er som jeg, ferdig med å lese serien??
Og jeg vil tilføye at Åsnes gjør en god jobb, og han er veldig nøye med detaljer, forteller han, og det liker jeg! :)
— IpComics 20. July 2013, 19:05 #
IpComics: Jeg tror du misforstår. Øyvind Sveens serieskapermakker er Ivan Emberland, og det er ham jeg skriver om og ikke deg. Du kjenner kanskje de to serieskaperne fra Sleivdal og Hinsidige bar og grill? Jeg tror 91 Stomperud med Emberland/Sveen som serieskapere kan bli en meget interessant tegneserie.
— Kristian Hellesund 21. July 2013, 10:18 #
Ja takk! ;)
— IpComics 21. July 2013, 13:19 #
Bjoulf: IpComics kom meg i forkjøpet: “Stomperud er akkurat som Stomperud var for 50 år siden, …”. Datidens kjønnsroller, det meste som det var, den gang da. Også illustrert av bildene i denne anmeldelsen: han kommer ut fra en SLAKTERBUTIKK med PØLSER I LØS VEKT. Jeg tenkte underveis at muligens min far ville syntes dette var OK, om han fortsatt hadde vært i live. For meg, en dame såvidt passert 50, opplevdes innholdet påtakelig uaktuelt. Noe jeg kanskje ville kjent mindre på om vitsene var hylende morsomme. Her ble det aldri mer enn småfornøyelig. Men hva så? Smak og behag! Stomperud må bare få være gamle Stomperud, hvis det er det fansen vil ha. Som sagt, jeg unner aktørene gode salgstall. Utførelsen har jeg ingen store innvendinger til. Ideelt sett ville jeg foretrukket én og samme tegner gjennom hele albumet, men det får vi jo ikke i Donald heller. Synes både Nordberg og TSO kom godt fra det.
— Bodil Revhaug 21. July 2013, 16:11 #
Takk for svar, Bodil, men likevel det er både synd og skam at du har hengitt deg til den industrielle pølsesmak/kjøp.
Enhver by av en viss størrelse i Norge, har ennå en god slakterbutikk, der du kan få kjøpt pølser i løpende meter, på snor som i Stomperud.
Når jeg en sjelden gang skal kjøpe pølser, går jeg selvsagt til til byens slakterbutikk og kjøper ekte pølser, ikke industrielt skip i plast som du finner på et supermarked.
I Tyskland har alle byer, bygder, småsteder sin slakter og sin bakerbutikk. Jeg vet ikke om det er egne lover i det landet som beskytter og støtter disse næringene, men slik er det nå i alle fall.
Finn deg en slakterbutikk, neste gang du reiser i inn- eller utland og kjøp en fire-fem pølser på snor, og få en god og ekte pølsesmaksopplevelse!
Kanskje du bør søke om å få et besøk av Hellstrøm!
— Bjoulv 22. July 2013, 18:14 #
Dessverre, Bjoulv, det er stort sett bare i de aller største byene i Norge du fremdeles kan oppdrive noe som likner en slakterbutikk. Og der tror jeg ekspeditørene insisterer på å legge pølsene i en pose;-) Nå er jeg i og for seg vegetarianer, men deler din holdning til industrimat, og Hellstrøm er i mine øyne en superhelt:-D Har lånt bort bladet, men husker det var flere ting jeg reagert på. GAMMELDAGS kan være fint, hvis det er gjennomført. Men i dette albumet ble det spist kjøpepizza samtidig som poteter ble tatt opp for hånd … En gigantisk potetåker, bonden var moderne kledt og hadde nymotens traktor. Så skulle potene pelles opp for hånd i en bøtte! Hallo, bøndene brukte potetopptaker allerede i min barndom på sekstitallet. Mens pizza ennå var ukjent fødevare. Og når opplegget blir sånn kvasigammeldags, virker det bare flaut gammelmodig.
Beklager overfor Magne Taraldsen at jeg rotet bort den siste bisetningen i mitt forrige innlegg. Det skulle stått: “Synes både Nordberg og TSO kom godt fra det, men Taraldsen imponerte meg rett og slett.”
— Bodil Revhaug 27. July 2013, 15:25 #
I Sverige tror jeg 91 Karlsson selger ganske bra som eget hefte. I tillegg har de et hefte med 87:an som trykker repriser av 91:an. Og så har de årgansbøker med 91:an akkurat som vi har med Donald. Hadde vært moro om vi kunne fått til noe slikt i Norge også.
Jeg syntes det var moro med et slikt hefte. Mulig det ikke hadde vært like moro om det kom mange slike, men mulightene for variasjon kunne vært der.
Også i Sarpsborg kjøper vi pølser på snor, selv om de er produsert i Fredrikstad. Klart at pølser skal være på snor.
— Øyvind B 27. July 2013, 22:42 #
Re: Pølser. Er sjølv ikkje akkurat frå storby, og har mange gonger kunne kjøpt pølser (på snor) i lausvekt. Poenget er at det må vere ein butikk med betjent kjøtdisk som sel i lausvekt, som ofte utelukkar billigkjedar som Rema.
Men det er definitivt ikkje noko som eg trur ungdomen kjenner seg att i.
Korvidt det går an å finne butikkar som sel pølser slik er ikkje poenget, det er inntrykket som kanskje ikkje er heilheitleg for enkelte lesarar og det er verdt å tenke over.
— knut robert knutsen 27. July 2013, 23:55 #
Jeg kaster meg inn i “den store pølsedebatten” på Serienett, og konstaterer at agurktid kan også sees som “pølsetid” :)
Hele konseptet med # 91 & Co. er at det er bevisst anakronistisk. Det er derfor serien eksisterer. Re: mine betraktninger om dagens usynlige “menn på moen” i forhold til seriens glansalder, for ca 40-50 år siden.
At noen kunnskapsrike serienettere hang seg opp i dette får være deres sak, hele ideen med en serie om rekrutt-tjeneste er idag en anakronisme. På godt og godt. Så lenge vi ønsker en serie om slike forhold må vi akseptere de føringer forfattere og tegnere legger for oss.
På samme måte som vi “må” akseptere at Supermann kan fly og har røde truser utenpå blå tights. Og stramme, røde skoletter!
I 91s verden SKAL pølsene henge sammen på en snor slik at sultne bikkjer kan få anledning til å løpe etter pølsebæreren i håp om å få jafse en bit eller to.
Gata i småbyen skal være nesten fri for trafikk, bortsett fra snille, eldre menn i små røde lastebiler der en rekrutt kan få sitte på lasteplanet hjem til brakka.
I de samme gatene finner man iskremselgere, blomsterbutikker, skomakere og bakere som alle driver for seg sjøl, ikke et kjøpesenter å se.
Og 4 rekrutter i permuniform vandrer lystelig nedover det koselige smale fortauet mens de kikker etter jenter (og pølser!).
Altså en virkelighet som er totalt fjern for 95% av befolkningen i Norge i dag.
Det er dette som gjør at serien om 91 fungerer, det er seriens fundament.
Problemet med sommeralbumet er at disse korte vignettene nødvendigvis må bygge på klisjeer om dette livet, ettersom forfatteren og de fire tegnerene ikke får mulighet til å “bre” seg over mange sider og skape et mer helhetlig verk som forteller en større historie, slik Håkon Aasnes gjør hver jul.
Dermed blir det enklere for kritikere å finne disse små uregelmessighetene i et slikt sommeralbum, der enklere løsninger ofte må benyttes.
Ellers er sommeralbumets aller største problem at det ikke finnes i salg denne sommeren. Jeg har tidligere fortalt om mitt lokale kjøpesenter som fikk 2 hefter – ett til meg og ett til kassa-Christer, som kjøper ALT på norsk. Etter en samtale med meg ringte Christer til BC og ba om flere album, fikk sjølsagt svar at dette var umulig pga. logistiske årsaker.
En annen samler; Frank Flæsland, har trålet Bergen for å finne det, og fant ett (1!) hefte i salg.
Når samlere og serievitere har problemer med å finne heftet, hvordan i alle dager skal “vanlige” kjøpere finne det? Og hvordan skal forlaget kunne vite hvordan salget og interessen går?
Mer distribusjonselendighet: I samme MENY (stor butikk!) kan Christer nå fortelle meg at på mandag kommer en ny, stor Tex-bok. 2 eksemplarer, sukket han. Den ene skal han ha, den andre er lagt av til meg. Resultat: Ingen Maxi-Tex i denne butikken resten av sommeren.
Men sjølsagt: bra dekning av plastposelekeblader, det skal BC ha ros for.
— Arild W. 28. July 2013, 12:15 #
Godt innlegg, Arild W!
Punktene om distribusjonen tar jeg med til intern bruk på Egmont når jeg er tilbake fra ferie.
— Haakon W. Isachsen 28. July 2013, 13:01 #
Kjekt å høre at noen “der oppe” tar tak i dette. I alt for mange år har vi – som faktisk elsker tegneseriemediet – jamret oss over distribusjonsproblemene som har tårnet segg opp på denne siden av tusentallet.
Hver gang får vi (kanskje) høre at “vi vet om det”.
Det er sjølsagt ikke nok, med mindre høge herrar på innerste kontor faktisk tar tak i probemet og bestemmer seg for å gjøre noe med det. “We have our methods”…
Faktum er at dårlig distribusjon dreper alle forsøk fra forlag til å sikre overlevelse for sine produkter, og det virker rimelig bortkastet å bruke tid, energi og masse penger på å lage et album som ikke når fram til kjøperne.
Vi snakker ikke om en småbutikk ved fjord eller fjell, men store varesenter i Norges nest største by. Hvordan det er i Oslo vet jeg ikke noe om, her er det ingen som sier noe, men vi i Bergen er i alle fall så idealistiske og naive at vi tror at en runde rundt for å finne ut hva som vitterlig skjer på grunnplanet – betyr noe.
Etter min mening bør et kjøpesenter som har over tusen kassainnslag pr. dag (dette er en smal sak å finne ut for BC) få inn minst 10 sommeralbum og 5-10 Maxi-Tex.
Christer på Meny forteller meg at blader selger BEDRE hvis det er flere eksemplarer i hyla – det virker som om kundene liker å se overflod, en enslig lefse blir gjerne forbigått. Men dette er sjølsagt et regnestykke.
Meny, Kiwi, Rema 1000 og Rimi (4 sentre) dekker hele vestre Bergen/Sandviken/Skuteviken, med 5000 studenter krylende ut av hver eneste ledige kollektivhybel og mange ganger flere fastboende.
(I tillegg har vi flere 7Elevener (som ser ut til å ta over etter Narvesen overalt) men de har my mindre vareutvalg – selv om de har urolige og søkende sjeler på besøk døgnet rundt. Tror et bra utvalg av serielektyre kunne fristet mange her, men der får de bare Donald, dessverre.
Så markedet er her!
Det foregikk en flott og meningsfylt diskusjon på facebook nylig, der Johnsen fra Egmont deltok (tips til redaktøren her: kan slike tekster lagres her på Serinett?).
— Arild W. 28. July 2013, 15:23 #
Diskusjonen på Facebook som Arild W. viser til kan leses her:
https://www.facebook.com/groups/377924145586/permalink/10153001458430587/
— Kristian Hellesund 28. July 2013, 17:43 #
En del av problemet er konkurransen i butikkhyllene. Hos Narvesen utgjør tegneseriene kanskje fem prosent av bladene, og drukner i mengden. Det vil si at de blir trykket sammen slik at man ikke får se hva det er. Selvsagt selger bladene bedre dersom det er flere i hylla. 8 eks. har en større mulighet til å synes enn to eks. som står gjemt bak noe annet.
I min drømmeverden, eller dersom jeg var sjef i en butikk, ville det kun vært tegneserier i bladhyllene, og de ville få god plass til å synes. Men nå er jeg ikke butikksjef, og andre mennesker leser annet enn tegneserier. Maxi-Tex og Tex Willer Spesial er to forskjellige titler.
— Øyvind B 28. July 2013, 23:12 #
Helt riktig Øyvind, men får de som sjekker kassalappen står det faktisk Tex Willer Maxi som “kode” både hva gjelder “Tex Willer Spesial” og “Tex Willer kronologisk i farger”.
Det har noe å gjøre med at for å selge inn ulike serier i ulike format av en og samme tittel, så må “Maxi-Tex” være en slags fellestittel der de enkelte serier sorterer under.
For øvrig tror jeg du kunne egnet deg bra som en myndig og handlekraftig butikksjef, selv om jeg er overbevist om at du gjør en viktig og oppofrende jobb der du er ansatt nå.
— Jostein Hansen 29. July 2013, 10:05 #
Til kommentarene om spredningen/distribusjonen av Stomperud Sommeralbum: De foreløpige tallene fra BC viser at under 10% av forhandlerne har gått i utsolgt, så sånn sett har vi forhåpentligvis truffet nogenlunde bra med distribusjonen.
— Haakon W. Isachsen 2. September 2013, 07:17 #