Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

FANTOMET NETTOPP NÅ ( 9.02.14 )

Et lite tilbakeblikk på det første året med månedshefter (2013), og nærmere gransking av årets to første hefter.

Av: Arild Wærness

Fantomet er for tiden ett av de få gjenværende action/eventyr-tegneseriene i Norge, og deler dermed hylle med western (Tex Willer) og krim (Agent X9). Bladet ble reformatert fra og med # 1 2013, der redaksjonen forlot det mangeårige oppsettet med (stort sett) 2 hefter pr. måned til fordel for rene månedsutgivelser. En noe forvirrende dobbelthefte-nummerering henger fortsatt igjen, men røster vil ha det til at dette går mot slutten nå.

Vi er dermed i gang med det andre året med rene månedsutgivelser, der hver utgave er tjukt som et album, med mange sider og flere historier. Jeg anbefalte denne løsningen for minst 7 år siden, så det er kjekt at redaksjonen lytter til fornuft :).

Hva kan man si om dagens Fantomet, og det første året som månedsblad?

Det siste først: Det har vært en ubetinget suksess, og bidratt til at bladet er «mer synlig» i butikkhyllene enn før. Med en måneds profilering står hvert hefte så lenge (dersom det ikke blir utsolgt) at de vanligvis gode forsidene får markert seg visuelt kraftigere enn før. Ta for eksempel bladet «Donald Duck & Co»: med kaotiske, nye, men merkelig likt utseende forsider hver uke blir heftene til slutt umulig å skjelne fra hverandre – alle er like. Fantomets Ikoniske forsider med en del tilleggsinfo – som får stå 4 uker – er en bedre salgsplakat.

Mer forside: Første halvår 2013 var forsidene forsynt med et gildt, rødt banner øverst som proklamerte: «Mer Fantomet enn noensinne!». Til å begynne med stusset jeg litt over dette bruddet med tradisjonell design, men satte etter hvert mer pris på denne fargeklatten, som også viste godt igjen i bladhylla. Da den forsvant ble jeg litt skuffet… Kanskje bladet av og til burde benytte noen slike riktig ropende blurber for å bli lagt merke til. For «røster» som vet sier at bladet fremdeles sliter i faresonen salgsmessig. Mine informanter i bruktmiljøet forteller ellers at Fantomet rangerer helt nederst på aktivitets-skalaen, interessen er liten; det få som leter etter backissues.

Forsidene ellers har vært av jevnt god kvalitet, med slående og direkte illustrasjoner som med et dramatisk uttrykk signaliserer at «here be action!». Om historiene ellers holder det forsidene lover er en annen ting… Forsidene pleier også å ha en ekstra blurb hva angår tilleggs-seriene, noe som er svært viktig for en kjøper – disse seriene er ofte av høyere kvalitet enn hovedhistorien, (dessverre).

Tykkelsen på bladet holder seg jevnt godt over 100 sider, noe som ber om papiromslag a la Tex Willer, lett kartong som med rygginfo, da kunne «albumene» fått plass i hylla i stedet for en kasse. Tykkelsen borger uansett for variert og underholdende innhold, et blad som gir mye valuta for pengene.

Hvordan er nå innholdet, da? Fjoråret bød på ca. 1/3 «fortidshistorier», altså forfedre til dagens helt. Disse rangerer aldri høyt hos meg, malen som ble grundig lagt på 80-tallet har ikke endret seg nevneverdig bortsett fra fargeleggingen. Jeg synes man stadig maler det gamle kornet med vår helt ikledd flosshatt og firkantede blå briller, i tåkelagte storbyer eller europeiske eller landsbygder, i kamp mot de samme karakterene, korrupte makthavere eller onde prester.

Moderne historier, som heldigvis er i flertall, bød på lik dose frittstående eventyr og «kontinuitetsdrama». Sistnevnte med henblikk på Rhodia, Bengals naboland som strir med borgerkrig og annen maktkamp. Disse tre Rhodiahistoriene var kanskje årets høydepunkt i en ellers god årgang.

Fantomets biserier har de siste årene holdt et jevnt høyt nivå, og som regel bydd på bedre underholdning enn hovedpersonens eventyr. Av ting som merker seg ut positivt finner vi Thorgals eventyr, en kronologisk presentasjon av en av de viktigste actionseriene fra Europa de siste 25 år. For meg, som aldri tok seg tid til å lese/skaffe disse albumene tidligere, er dette kostelig underholdning, kun skjemmet av redusert format; fra euro-album til bladformat. Rosinski (og de andre illustratørene) har et svært detaljert uttrykk som av og til er vanskelig å nyte i fulle drag i «småformat». Men bedre med «liten» Thorgal enn ingen!

Redaksjonen innførte for noen år siden en presentasjon av Wilson McCoys klassiske historier bakerst i bladene, noe som jeg syntes var en god idé i starten. Men etter å ha lest det fjerde eller femte «rikmannspike/filmstjerne/prinsesse forsvunnet/sjalu på Sala»-eventyret mener jeg at slike historier bør presenteres for spesielt interesserte og ikke i hovedheftet. For å dagens lesere som er noe yngre enn oss gammel-fantomer må dette stoffet virke både komisk og musealt, nokså støvete. Og man bør så visst lokke til seg nye kjøpere, ellers har man et problem. Det hviskes ellers i sivet at det går mot slutten for disse klassikerne, muligens av samme årsak som jeg antyder?

Annet materiale pleier å være «Sjefen svarer/informerer», som så lenge jeg kan huske har vært en kilde til mye bra stoff, både underholdende og informativt. Gadd vite hvor mange historielærere som vet hvor mye nyttig info man finner på disse sidene!

La oss se nærmere på årets første to hefter, der # 3-4 (altså #2) i salg nå:

#1 hadde en guffen forside med en uhyre grim helt i kamp mot okkulte krefter. Det mest interessante med hovedfortellingen er møtet med en ny motstander, forkledningsmesteren Kiziil Kaan. Forkledningsmestere er alltid interessante fiender, for de kan dukke opp hvor som helst og være hvem som helst. Vi møtte en slik fyr for en tid tilbake, som faktisk forkledte seg som Fantomet for å ramme sin gamle fiende. En god helt trenger «gode» fiender, og Fantomet burde ha enda flere slike «arch-enemies».

Bladets Thorgal er av ypperlig kvalitet, og så avrundes et meget bra hefte med nok en god Fantomet-fortelling; Black Fagin, der motstanderen er en kar som styrer barnebander og lommetyver i Morristown. Har du det ikke, KAN du være heldig og finne bladet i en brukthandel nær deg!

#2 er enda bedre enn årets første, løp og kjøp! Bak en ikonisk og dramatisk forside av Sal Velluto finner vi «De dødes dag». Det er en OK historie der helten rydder opp blant meksikanske forbrytere på selveste «El dia del Muerte», meksikanernes hodeskallefest. Dette er jo et miljø som skapt for den skalleprydede helten, og han ordner sakene på beste måte, godt hjulpet av en lokal politikvinne som ser ut som Cat Claws mørkhårede søster. Hvorfor? Jo, det er selveste Bane Kerac som tegner historien, og tegnemessig føles det som å bli kastet tilbake til 80-tallet og den seriens gullalder. Slett ikke ille, selv om det på en måte føles gammeldags. Kerac trenger ikke å fornye seg, han behersker denne reine og klare stilen 100%.

Men heftets høydepunkt er uten tvil »The Norseman», en fersk superserie fra svensken Henrik Jonsson. Denne serien har vært lovet en stund nå, og viser seg å være en riktig positiv opplevelse. Man blir jo unektelig noe skeptisk nå man snakker «nordisk superhelt», samtidig som man har «den norske superhelten Urban Legend» i friskt minne.

Men skepsisen forsvinner med en gang; The Norseman er en flott fortelling både skrevet og illustrert av den talentfulle unge svensken. Med sin bakgrunn fra Joe Kubert School og diverse jobber for DC representerer han den elegante, men røffe stilen som preger mange av dagens actionserier fra USA. Det er med andre ord veldig lite trygg skandinavisme ute og går her, det er dramatisk, intenst og moderne.

Fortellingen om den unge Rickard Nord, resultat av gamle norrøne guders lek med menneskeætten, er en lang og solid opprinnelseshistorie, komplett med en hemmelig gruppe likesinnede og utlevering av superdrakt. Akkurat drakta kunne jeg styre meg litt for, disse «Tre Kronor» blir svært royalistiske – men så er jo svenskene som regel litt adelige av seg, da. Men øksa, laget av Yggdrasil-bark, er et fortreffelig våpen. Elementene fra nordisk mytologi , kultur og historie forankrer serien i vår fantastiske virkelighet. Vi finner til og med et høflig nikk til Norge!

Flott serie, og heftets desiderte høydepunkt. Det sies ingenting om videre historier, men jeg håper virkelig at dette ikke er det siste vi ser til The Norseman og Henrik Jonsson. (Tips til Raptus: denne svensken burde være selvskreven gjest til høstens festival!)

Årets to første hefter lover godt for 2014-årgangen av Fantomet. Anbefales!

divider
  1. Og i nr 3 (nr 5-6) kommer, for meg, årets høydepunkt: en ny Jerome-historie.


    Øyvind B    10. February 2014, 19:51    #
  2. Kerac!! Tack för att du nämnde detta i artikeln Arild! Köpte i dag min första Fantomet på många år…. har gått och snusat på “The Norseman”, men när Kerac blev nämnt här var det ju inget att fundera på. Kommer med glädje ihåg hans Kobra som gick i bland annat svenska Seriemagasinet. Önskar dock att Keracs Fantomen hade varit tecknad i samma stil han tecknade Kobra i…..det hade vart nått :) ! Se t.ex. http://bkerac.tripod.com/kobra/papan.jpg.

    Ingen som har lust att ge ut en Kobra Omnibus? Anyone ;)?


    Jonas O    11. February 2014, 10:05    #
  3. Rikmannspike, filmstjerne, prinsesse forsvunnet, sjalusidrama…
    Herlige ingredienser!

    La oss litt nærmere på hva de elleve (egentlig 12) dagsstripeklassikerne fra 2012-2013 har hatt av ingredienser:

    * Diana Aviatrix Lost (1940-41) – Sala er forsvunnet i jungelen og Fantomet finner en hemmelig flybase i jungelen under letingen. Episoden har et påheng der et artig drama i storbyen utspiller seg. En av de lengste dagsepisodene som er skrevet av Lee Falk og tegnet av Ray Moore.

    * Phantom’s Treasure (1941-42) – tre kjeltringer stikkker av med Fantom-skatten. Hvordan disse blir hjemsøkt av Ånden som går er fascinerende lesning, fortalt av Falk/Moore.

    * Lago, the Lake God (1945) – den første av Falks fortellinger hvor en hvit mann opptrer som hersker for å skaffe seg materiell vinning. I dag foregår svindel og korrupsjon i litt andre former, ikke alltid så godt synlig.

    * The Wild Girl (1945) – den unge jenta som lever blant dyrene i jungelen kunne blitt en klassiker men er det ikke.

    * Princess Valerie (1946) – en mye omtalt serie som har sin sjarm, og vi blir minnet på hvor sjelden barn opptrer i spenningsserier. Falk gikk ikke av veien for å gi barn en hovedrolle, og lyktes alltid med å skape gode plott og gode dialoger. En ANNERLEDES prinsesse denne gang, det er jo noe å ta med seg.

    * Queen Asta of Trondelay (1946) – en herskesyk og tyrannisk dronning og en fjær er ingrediensene her. Fantomet må utkjempe en minneverdig kamp, men ingen klassiker.

    * Romance (1947) – her er det endelig et sjalusidrama, og hvilket drama! Slike eminente dagsserier lages ikke lenger, dessverre. Humor, spenning, forviklinger, mystikk og treffende replikker. En av Lee Falks beste fortellinger i dagsserien, på topp 20 ihvertfall, det forteller sitt.

    * The Devil Road (1947-48) – noen mystiske spor i jungelen er opptakten til mysteriet. Mye action, men spenningskurven avtar litt for fort.

    * The Flirtatious Princess (1949) – her kommer prinsessen igjen, denne gang er hun midtpunktet for en konflikt mellom to naboland. En av Falk/McCoys beste, en ekte klassiker som gikk synkronisk som hverdags/søndagsserie.

    * The Thuggees (1949-50) – forlengelsen av denne episoden er “Prince Tydore’s Daughter”, og mye skal handle om Tydore og kvelersekten. Igjen er av Falk/McCoy i topklasse i hverdag/søndagsutgave.

    * The Movie Stars (1950) – to kranglevorne filmstjerner dukker opp i jungelen og lærer en lekse eller to. En favoritt og en veldig bra story, med en fin moralsk setting. Hvis noen klager på at Fantomet fremstiller de fargede som primitive innfødte på 40- og 50-tallet, skulle stripen for 10. august motbevise dette en gang for alle. Kongen for hodejegerne snakker sju språk, er en dyktig matematiker og en kløpper i poker!

    Lee Falk visste nok hva hanskrev om.


    Jostein Hansen    11. February 2014, 12:19    #
  4. I Fantomet er det alltid gitt plass til å presentere nye talenter og nye biserier, som gjerne kan tre frem i spotlighten og gjøre karriere senere. Ånden som går gir alltid en håndsrekning til sine venner, som han har gjort det med Frode Øverli og Nils Axle Kanten. Noe som kommer hele Serie-Norge til gode.

    Eventyr fra Mirakelbyen er tittelen på gjesteserien i 2014-årgangen, av Maria Frøhlich.

    Hovedserien denne gang er et samarbeid mellom Philip Madden og Hans Lindahl: “Veien til sannheten”.

    Klassikerne er tegnet av dyktige kunstnere som Sy Barry og Graham Nolan.


    Jostein Hansen    14. June 2014, 14:11    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)