VI TRENGER EN STREAMNINGTJENESTE (17.06.14 )
Gjestekronikk om tegneserienes mulighet for å overleve i den digitale revolusjonens tidsalder.
De siste årene har salgstall på tegneserier gått ned. Til og med Donald Duck & Co, som har vært nordmenns store favoritt, sank fra 99 216 til 49 222 i opplag mellom 2009 og i fjor. Hva skal vi gjøre for å hindre tegneseriebladenes død? Hva er det som fører til at tegneserier som sjanger har blitt mindre populært de siste årene? Noen kan mene at kvaliteten har gått ned. Andre mener at det er mangel på gode barneserier som gjør det.
Men det er et tydelig mønster mellom at tegneserier har blitt mindre populært, og vår digitale revolusjon. Istedenfor å kjøpe papiraviser, filmer på DVD og musikk på CD, tar folk heller i bruk streamingtjenester og andre web-baserte plattformer. Om man vil, kan man se en hel sesong av favoritt-serien sin i strekk. Det betyr at man slipper å se det på TV’en akkurat når det går. Den digitale revolusjonen har gjort det lettere for mannen i gata å gi ut kunsten sin og vise den til resten av verden. Indie-artister kan lett bygge seg opp en fan-base ved å slippe en EP på Spotify eller legge ut de hjemmelagde musikkvideoene sine på YouTube.
Ok, hvor jeg hen med dette? Jo, tegneserier er noe man nesten kun får kjøpt i papirform. Kunst og underholdning på digitale plattformer tar fokuset vekk fra bladhylla. Istedenfor å kjøpe et tegneserieblad, tar folk heller i bruk nettet for å fylle sine kulturelle behov.
Nettserier.no og andre sider hvor man kan lese norske digitale serier er sider for spesielt interesserte. Nesten alle serieskapere som legger ut, er fortsatt ikke profesjonelle serieskapere, noe som gjør det vanskelig for mannen i gata å få noe ut av seriene. No offense, det Nettserier.no har vært (og er) for det norske tegneseriemiljøet er uvurderlig, men det er ingen utluking. Det fungerer best for spesielt interesserte.
Norsk tegneseriebusiness trenger en streamingtjeneste! En plattform hvor man kan lese alle de store bladene, de episke tegneserieromanene og de kunstneriske fanzinene for en fast pris i måneden. Nordmenns interesse for tegneserier kunne ha blitt større om en kunne ha lest Pondus eller Nemi på IPad’en.
LANGBEIN-ALBUMENE LEVER IGJEN <- Eldre | Nyere -> TIMEN ER NÆR
Har ikke inntrykk av at “tegneserier som sjanger har blitt mindre populært”, snarere tvert i mot. Min familie drev bladutsalg på 70-tallet, det finnes større utvalg av tegneseriehefter i butikkhyllene i dag enn den gang. Til tross for at konkurransen om publikums oppmerksomhet er blitt ekstremt mye tøffere, med utallige TV-kanaler, web-tjenester som tilbyr film, spill, sosiale medier, alt mulig som folk kan underholde seg med og bruke tid på. Egentlig fabelaktig godt gjort – og et sunnhetstegn – at så mange tegneserieblader likevel klarer å holde det gående. Uansett: streamingtjeneste for tegneserier vil jeg, som leser, ønske velkommen. Hvorvidt serieskaperne også vil være tjent med noe slikt, kommer an på opplegget. På musikkfronten er erfaringene ymse blant utøverne.
— Bodil Revhaug 17. June 2014, 15:40 #
For det første, Bodil: tegneserier er ikke en sjanger, det er et medium! ;) En tegneserie kan være i en hvilken sjanger som helst. Uansett har nok Levi helt rett i at tegneseriemarkedet sliter i dag. Jeg er usikker på en slik digital plattform selv, men det er kanskje mest fordi jeg frykter at det vil fremskynde nedgangen i salget for de fysiske utgivelsene. Personlig foretrekker jeg alltid å lese blader og andre serieutgivelser fysisk hvis jeg kan. Men en norsk nettjeneste for tegneserier i stil med amerikanske Comixology er en interessant tanke (uten at jeg har noen erfaring med å bruke Comixology).
— Marius Hestness 17. June 2014, 18:37 #
Eg veit ikkje om verken streaming eller digitale plattformar er tingen for norske serieblader. Men Comixology er ei teneste eg personleg har hatt stor glede (sjølv om Amazon har gjort bruken litt vanskeligare etter at dei kjøpte plattformen). Unntaket er lenger teikneseriebøker, som stadig er bedre på papir.
— Trond Sätre 17. June 2014, 18:55 #
De store amerikanske forlagene satser på digitale utgaver av heftene sine, men jeg tror at mange av de norske titlene, spesielt de som har oversatt materiale vil ha problemer med å slå gjennom. Egmont har prøvd seg med “Lunch” og et par andre med egne utgivelser kun på nett (ofte engelskspråklige), men heg har ikke hørt noe om disse i etterkant av lanseringene…
Hovedproblemet som jeg ser det er hvordan dette skal betales. De jeg nevnte ovenfor har prøvd seg via iTunes, men der skal Apple kontrollere og sensurere det som skal legges ut.
Ellers er det en del som satser på gratis tegneserier, som f.eks. Nettserier.no og Ontonauts.com, men da blir dette noe som er på hobbybasis, ellers for å promotere seg selv for å komme innenfor til et papirbasert forlag.
Bodil: Om du holder de plastpakkede “Aktivitetsheftene” utenfor er det idag ca. 12 månedlige utgivelser + Donald som kommer ukentlig. På 70-tallet var det 2 ukentlige, 1-3 som kom annenhver uke pluss 8-10 månedlige utgivelser, alt etter når i tiåret du ser på dette.
I tillegg kommer i dag sporadiske album hefte- og pocketutgivelser, spesielt med Disney-serier, men albumutgivelser av ulike slag var også begynt å bli vanlig på 70-tallet, der.
Bortsett fra at i dag produseres en god del av stoffet i Norge, kan jeg ikke se at vi er noe bedre stilt, og spesielt siden opplagene har falt dramatisk for bestselgerene.
Situasjonen er bedre med det som IKKE kommer i butikkhyllene, men dette er et fenomen som først kom til Norge på 80- og 90-tallet.
Ellers er det kanskje en ide for forlagene å se etter serier som IKKE er utgitt på engelsk, da det er lett for at publikum ikke vil vente på neste norske utgivelse, men skaffe seg de engelske utgavene for å kunne lese videre med en gang.
— Frank Flæsland 17. June 2014, 20:23 #
Ein har alltid faren for at digitalversjonar av hefteserier med marginal inntening kan kannibalisere papirmarknaden og føre til total kansellering.
Der Streamingteneste verkar mest attraktivt er for serier av profesjonell kvalitet der det stor økonomiske hinderet er trykkeutgifter og der det ikkje er tillit til at ein kan selje nok papireksemplar til å forsvare utgivinga.
Men det må vere ei betalteneste, og ei betalteneste som gir mykje direkte til serieskaparane.
Ganske mange ligger på ca 24 striper /6 sider i månaden, i 32-48 siders månadlege hefter til ca 40 kroner.
Viss ein reknar om lag 50 prosent i “driftsutgifter”, så ville ein trenge mellom 6 og 10 tusen abonnentar for å drifte eit slikt blad viss ein har ei målsetning om at serieskaparane skal ha ei “ganske så beskjeden” årsinntekt på 300 tusen.
Mange forskjellige “modellar” ein kan rekne med, men eg vil tru at ein del serier kunne klart seg veldig bra med ei slik løysing. Noreg er berre for lite til å drifte ei slik teneste på profesjonelt nivå utan sterk satsing på utanlandsk materiale eller rein tilknytning til ei stor eksisterande (utanlanmdsk) teneste /software-opplegg.
Trur eg.
— Knut Robert Knutsen 17. June 2014, 22:34 #
Marius: Du har selvsagt helt rett ang. “sjanger”. Og som du ser brukte jeg også anførselstegn i min første kommentar, da setningen var sitat fra Levis innlegg.
Frank: Jeg kan ikke huske at det var så mange månedlige utgivelser på 70-tallet, men tror deg selvfølgelig på det. Den heftige konkurransen fra andre medier tatt i betraktning, synes jeg likevel at tegneserieutvalget på markedet i dag er mer enn respektabelt. Men synkende opplagstall og dermed lav inntjening er et ubestridelig problem for utgiverne.
Om digitale utgaver vil bety noe fra eller til for de heftene som sliter økonomisk, aner jeg ikke. De fleste av landets aviser + en hel rekke fete magasiner ligger imidlertid digitalt tilgjengelig på buyandread.com, jeg vet ikke hvorfor tegneserier skal være noe unntak.
— Bodil Revhaug 18. June 2014, 03:13 #
Eg kan ikkje snakke for 70-talet, men 80-talet var årtiet då einkvar serie med noko internasjonalt støtteapparat fekk prøve seg på det norske markedet. Amerikansk licensing og fransk-belgiske Franquin-kopiar en masse – Alt skulle med. På dagens norske marked er det ikkje plass for eksperimenter lenger – Når Walking Dead ikkje varer lenger enn tre utgåver kan ein ikkje vente at norske forlag vil gi Saga eller East of West ein sjanse. Multimedialaderen gir eit større utval av underhaldning, men ein blir også i større grad forventa å leite det opp sjølv.
— Trond Sätre 18. June 2014, 08:46 #
Som mange her er inne på er det økonomien i dette som hindrer norske utgivere i å satse på en slik tjeneste. Skal man komme seg ut over rene amatørutgivelser laget på fritida, må serieskaperne tjene penger på arbeidet de gjør hver dag. Da er spørsmålet hvordan dette skal løses i et marked så lite som det norske. Jeg har ingen fasit på dette og avventer at noen smartinger skal komme med et godt forslag. Jeg vet bare at dersom en streamingtjeneste sparker beina under papirutgivelsene, uten å kompansere for dette økonomisk, vil dette aldri i verden kunne fungere – tror jeg. Men igjen, jeg er åpen for smarte forslag.
— Lien 18. June 2014, 09:39 #
Ifølge statistikken til minetegneserier.no var det i 2013 656 utgivelser og i 1974 var det 1072 utgivelser. Jeg har da justert for nye opplag og reutsendelser.
— Øyvind B 18. June 2014, 17:11 #
Oi, beklager, Bodil, aner ikke hvordan jeg overså den delen da jeg leste gjennom selve artikkelen! Men da må jeg nesten rette på meg selv og si: “Levi: tegneserier er ikke en sjanger, det er et medium! ;) En tegneserie kan være i en hvilken sjanger som helst.”
— Marius Hestness 18. June 2014, 18:36 #
Hei, jeg leser tegneserier på min galaxy tab 3. Fungerer helt utmerket. Mitt forslag er at man får inn en tegneserie funksjon i lese-appen til noen av de store norske nettbokhandlene. Så kunne man gjøre avtaler med dem om medlemsskapsavtaler, en slags nettbokhandel ebokklubb med lavere priser for medlemmer. Tronsmo kunne kanskje gjort noe slikt, men jeg tror ikke de har råd til å utvikle noen app. Digitalbok.no, bokkilden.no og mange andre har jo allerede en lese app.
— michael wynn 30. June 2014, 00:21 #
Når det gjelder tittelen på innlegget, er vel “strømming” ikke særlig relevant for tegneserier som, i alle fall i tradisjonell form, er et statisk media.
Teknisk er det ikke noe i veien for at tegneserier skal kunne uitgis digitalt, men det er i alle fall tre ting som må løses før dette vil bli aktuelt for utgivere:
1. Betaling og evt. kopisperrer så serieskapere og forlag kan tjene noe på dette. I lengden vil ikke annonsesalg være nok for slike nisjeprodukter som dette tross alt er. Enkelte stripeserier kan nok overleve som en del av nettaviser, men slik det er i dag, vil det kun være et fåtall serier som kan få betalt for dette. Uten at dette punktet løses, vil det kun være idealister og amatører som kan gjøre dette. En løsning på dette er å selge papirutgaver av seriene via samme nettside, i mine øyne blir det omtrent det samme som de amerikanske forlagenes ordning med samlebøker av hefteserier. Dette vil også kreve et MYE større publikum enn det er i Norge i dag.
2. Nettsteder for å finne frem til serier, helst med vurderinger av disse. Hvis jeg f.eks. skal finne frem til serier JEG kan komme til å like, er det å se på popularitet ikke nok. En referanse fra noen jeg vet har omtrent samme smak som meg vil telle mer enn 10.000 “likes” fra fremmede. For eksempel blir ofte seriene jeg liker best fra amerikanske forlag lagt ned etter en relativt kort periode, mens andre, i mine øyne likegyldige, titler får dominere markedet. Steder som Serienett.no kan kanskje fungere som drahjelp til noen av seriene, men uten en portal der man kan orientere seg vil ikke dette fungere. Uansett vil det være enklere å finner serier på andre språk (spesielt engelsk) enn norsk.
3. Markedet mp være stort nok. Ikke alle har nettbrett i dag, og telefoner har generelt ikke stor nok skjerm til visning av mer enn enkeltruter eller korte striper. Å skulle utvikle applikasjoner for en håndfull nordmenn (de som både har nettbrett og er nok interesserte til å KJØPE tegneserier for disse) vil være avgjørende for at en slik satsing skal lykkes. Selvsagt kan en utvide markedet ved å inkludere andre språk, men da har du ikke en NORSK tjeneste. Kanskje et SKANDINAVISK samarbeid kan fungere, men det er igjen en annen vurdering.
Til slutt: Jeg har lest en del serier på PC, men der blir ofte et vanlig sideformat feil og jeg må krympe dette ned eller scrolle rundt på en side. Å lese albumserier på et nettbrett vil i mine øyne bli verre enn nedskalerte versjoner i Fantomet, da du enten kan se hele sider i miniformat, eller zoome inn og miste oversikten på siden. Serier i hefteformat vil fungere bedre, men også her kan det bli litt i minste laget. Jeg har også sett serier det man klikker for å få nye tekstbobler, enkle animasjonseffekter o.l. uten at jeg er overbevist om at dette er veien å gå. Jeg kan anbefale Scott McClouds “Reinventing Comics” for flere ideer om dette temaet. Spørsmålet er også hvor langt man kan gå med slikt før det ikke er tegneserier lenger. I Japan har de lenge hatt spill (eller “Viaual Novels”) som er et sted i dette grenselandet.
Jeg vet ikke hvordan lese-appene takler mye grafikk, men gjør de dette, kan kanskje tegneserier bli en del av sortementet, selv om det kanskje ikke blir det FØRSTE de satser på. Kanskje norske forlag kan gjøre forsøk med utgivelser der papirutgavene ikke lenger er tigjengelige, men fremdeles aktuelle?
— Frank Flæsland 14. July 2014, 15:28 #