VOKTERNES DUNKLE FORTID ( 1.08.14 )
Serienett markerer agurktid og verdenspremiere på Guardians of the Galaxy ved å grave dypt etter norske Guardians-opptredener.
Guardians of the Galaxy er den første Marvel-serien hvis premiss virker som det er i alle fall delvis utviklet med en spillefilm i tankene. Opprinnelig var de en kosmisk superheltgruppe i det 31. århundret, og således en åpenbar imitasjon av DC Comics’ Legion of Superheroes (også kjent som Rommets Helter på norsk). Men premisset som ligger til grunn for filmen ble utviklet av Dan Abnett og Andy Lanning i 2008 – Samme år som Marvels cinematiske univers ble grunnlagt med filmen Iron Man.
Ronan evaluerer menneskeheten. Høres ut som vi får terningkast tre, som i alle fall er mer enn hva de fleste utenomjordiske sivilisasjoner gir oss
Dog er de aller fleste figurene i filmen mye eldre enn det. Noen av dem er så gamle at det er en viss statistisk mulighet for at de kan ha dukket opp i en norsk utgivelse. Ronans første opptreden ble f.eks. gjengitt i Marvel Pocket 2: De Fantastiske Fire (1985), og Taneleer Tivan/Collector dukket opp i en høyst forglemmelig crossover-historie i Edderkoppen nr. 5/1987. Men denne artikkelen handler om en mer uskyldig tid – Atlantic-perioden – og om det spesielle sammentreffet at de to karene som Marvel håper skal bli årets radarpar på film dukket opp i samme blad, samme år, i to fullstendig urelaterte historier!
Vi begynner med Hulk nr. 2/1983. Dette er et «ekstra tykt vinterferienummer», og siste kapittel er klippet og oversatt fra Incredible Hulk # 271. Bård Ose ville elsket å analysere denne historien, med dens tette bånd til en låt fra The Beatles’ album «The Beatles» (populært kalt The White Album, 1968). Rocky Racoon er en parodisk cowboyballade, kreditert Lennon/McCartney, men i realiteten skrevet av Paul McCartney alene. Navnelikheten med vaskebjørnen er selvsagt ikke tilfeldig, noe som framgår av denne historien.
Hulk er i rommet (…slik han iblant er; å forklare hvorfor han er det denne gangen ville være å gå for langt i detalj), og ender opp bevisstløs på et sted kalt Halv-Verdenen i Keystone-kvadranten. Der han blir funnet av Rocket, som har fått det norske navnet Rakett-Rocky og hans kompanjong Wal Rus, som har fått det norske navnet Valle Ross.
Og hvis en vaskebjørn som heter Rocket Racoon og en hvalross ikke er nok Beatles-referanser – Det kommer mer. Originalhistorien har den fulle tittelen:
Now somewhere in the black holes of Sirius Major
there lived a young boy name of ROCKET RACOON.
Dette er en lett omskriving av den første verselinja fra Beatles’ sang:
Now somewhere in the black mountain hills of Dakota
There lived a young boy named Rocky Raccoon.
Jeg vet ikke om oversetteren skjønte referansen, men selv om han så gjorde, så han nok at det ikke nyttet å fornorske det. Så den norske tittelen er:
Det var en gang en fjern stjerne der det bodde et merkelig folk. En av dem var…RAKETT-ROCKY!
Historien er skrevet av Bill Mantlo og tegnet av Sal Buscema, og man aner at Mantlo hadde sterk personlig interesse av å få den ut. Den bryter nemlig med kontinuiteten, og for Hulk virker episoden som en helt unødvendig omvei. Men saken er at Mantlo, sammen med Keith Giffen, skapte Rocket Racoon i 1976 (Marvel Preview # 7), og i den aktuelle Hulk-historien leker Mantlo seg med det lille universet som han har skapt for vaskebjørnen. Resultatet er bisart, og igjen, det ville være å gå alt for langt i detalj å skulle forklare handlingen (jeg kan nevne moderklovner og stumfilmpoliti, og da har jeg bare såvidt begynt). Men i korthet handler det om jakten på Keystone-kvadratens store kloke bok, som heter Gideons Bibel. Enda en Beatles-referanse.
Rocket fikk sin egen miniserie få år senere, der Keystone-kvadratens hemmeligheter forklares mer i detalj. Men den omflakkede Hulk må videre, og med hans avskjed så heller ikke norske lesere mer til den pelskledde eventyreren.
Men som sagt, ved en kuriøs tilfeldighet møter Hulk Rockets kompis Groot kort tid etter. Kort tid i norsk kontinuitet, altså. I amerikansk kontinuitet er denne historien flere år eldre (Incredible Hulk Annual # 5 fra 1976). Og skal vi være helt ærlige så er det ikke den, «ekte» Groot han møter. Mer om det om et øyeblikk. Vi er kommet til juli, og Atlantic lokker med et «STORT samlenummer!» (i stedet for sommernummer). Historien «Angrep fra alle kanter» ble skrevet av en ung Chris Claremont, og er tilsynelatende uhyre enkel – Hulk møter en serie med bisarre monstre og slår dem alle etter tur mens han klager over at han ikke får være i fred. Men bakgrunnen for historien er litt mer spesiell: En ukjent fiende har klonet fem utenomjordiske slåsskjemper, og vil teste dem ved å sende dem ut for å drepe Hulk. Felles for disse skapningene er at de alle sammen dukket opp i Jack Kirbys monsterblader tidlig på 60-tallet. Selv i USA var det nok få som husket disse i 1976. Men med denne historien blir altså Kirbys gamle pulp-monstre en del av Marvel-kanonen.
Han er Groot. Eller egentlig ikke.
(Den ukjente fienden viser seg å være – spoiler alert! – et sjette pulp-monster fra tidlig 60-tall)
Groot er det tredje monstret Hulk møter, men som sagt, det er bare en kloning. Noe som kanskje forklarer hvorfor det er uproblematisk at Hulk slår ham til pinneved. Bokstavelig talt.
At Groot – på en måte – dukket opp i Marveluniverset samme år som Rocket Racoon er nok et pussig sammentreff. At Sal Buscema tegnet begge historiene jeg har omtalt her, er ikke fullt så pussig. Hulk var Buscemas personlige favoritt, og han tegnet figuren i ti år. Nordmenns bilde av Hulk er i stor grad definert av ham.
Guardians of the Galaxy har premiere 1. august.
LENGSEL OG AVSTAND <- Eldre | Nyere -> FANTOMET HER OG NÅ