ÅNDEN SOM JUBILERER ( 8.08.14 )
I 50 år har Fantomet hatt eget tegneserieblad i Norge. Det markeres med en egen jubileumsbok.
Tegneserier kommer og går. Noen varer bare noen få måneder, mens andre holder koken i årevis. 17. februar 1936 kunne amerikanske dagsaviser sette en slik tegneserie på trykk. Fantomet, eller The Phantom som den heter på originalspråket, har vist seg å være svært levedyktig. Avisserien publiseres fortsatt, og en rekke land har jevnlige Fantomet-utgivelser.
Det var syndikatet King Features som stod bak Fantomet, og seriens skaper og manusforfatter var Lee Falk. Falk hadde to år tidligere vært mannen bak tegneserien om magikeren Mandrake. Mandrake, som Falk laget sammen med tegneren Phil Davis, ble en suksess for syndikatet, og serien ga Lee Falk en piff til å skape en ny tegneserie.
Ray Moore fikk oppdraget som Lee Falks samarbeidspartner på Fantomet, og han var også tegner på søndagsserien da denne ble startet opp i 1939. Senere ble Moore erstattet av Wilson McCoy. McCoy tegnet serien frem til han døde i 1961. Da ble tegnerjobben overtatt av Sy Barry, som tegnet Fantomet til han ble pensjonert i 1994. Siden har forskjellige tegnere vært involvert i avisserien. Blant disse er George Olesen, Keith Williams, Fred Fredericks, Graham Nolan og Paul Ryan. Lee Falk tok seg av manus for Fantomet til han gikk bort i 1999. Senere har Tony DePaul overtatt det faste manusarbeidet. Også andre serieskapere har i større eller mindre grad vært involvert i avisseriene.
I tillegg til avisserien har Fantomet figurert i tegneseriehefter. I hjemlandet USA har heftene hatt relativt liten suksess. Amerikanerne har blant annet fått se avisserier på trykk. I tillegg har forlag som Gold Key, King Comics, Charlton, DC og Marvel gitt ut egenproduserte Fantomet-historier i hefteformat. Her i Norge har Fantomet gått som avisserie fra 1939, og tegneserien har også figurert i ulike blader og hefter. Blant annet hadde figuren tidvis fokus i det såkalte Fantom-heftet på femtitallet.
I 1964 startet Normic forlag opp faste utgivelser med tegneseriefiguren til Lee Falk her i Norge. Etter seks utgaver i 1964 og to i 1965, ble utgivelsesansvaret overtatt av Romanforlaget i 1966. Det kom bare to hefter dette året, men i 1967 kunne man øke utgivelsestakten til 10 hefter. Året etter kom det ut 12 hefter, og i 1969 var det 14 Fantomet-blader i salg. Fra 1970 og fremover hadde Fantomet i mange år en utgivelsestakt på ett blad hver fjortende dag, men de siste årene har heftet kommet hver fjerde uke. I tillegg til det vanlige heftet har det også vært gitt ut ulike spesialutgaver, album og bøker. Ett av disse kom i salg i sommer, og det har fått tittelen «Fantomets jubileumsbok». Den inneholder fem avishistorier av Lee Falk og Sy Barry og interessant bakgrunnsmateriale om tegneserien og utgivelser her til lands.
De fem historiene publiseres uredigert, slik at man kan lese historiene slik de ble publisert opprinnelig i avisene. Først ut er tre historier fra 1970 og 1971, som er samlet i boken med to historier fra 1989 og 1990. Boken er en interessant tidskapsel som viser en god spenningstegneserie. Det er de eldste tegneseriene i boken som er mest lesverdige, men boken i seg selv er en fin presentasjon av Ånden som går.
«Fantomets jubileumsbok» viser at forlaget Egmont har satt sammen en interessant pakke for å markere en av de mest kjære tegneserieheltene her til lands. Alle som har et godt forhold til Fantomet vil ha et utbytte av å se nærmere på denne boken.
«Fantomets jubileumsbok»
ISBN 978-82-429-5131-1
128 sider
149,90 kroner
Egmont Comics Nordic
Teksten er tidligere trykt i Lyderhorn 1. august 2014.
FANTOMET HER OG NÅ <- Eldre | Nyere -> MER ROCKY I ROCKY
Skulle ønske vi kunne dreie omtalen av Fantomet mer inn på hva som må gjøres av endringer for at Fantomet skal bli en “historisk korrekt skikkelse”. Eller en realistisk spenningsserie om du vil.
Ta noen enkle saker som har plaget Fantomet-lesere i mange år:
* Hvordan er forholdet mellom Ånden som går og de innfødte? Skal vi se bort fra den mangeårige kritikken om at Fantomet er en jungelhersker med underdannige innfødte?
* Mr. Walkers myndling, hittebarnet Rex, var en unggutt med en spennende utvikling omkring 1970. I dag har ikke så mye annet skjedde enn at han er blitt fyrste i Tåkefjellene, men har knapt vokst siden den gang.
* Tvillingene Kit og Heloise har levd i et underlig vakuum siden fødselen i 1979. De har blitt hemmet i vekst og utvikling altfor lenge. Har redselen for å trekke serien mot det 22. Fantomet (og dermed følge en naturlig utvikling) skadet mer enn det har gagnet? Det er grenser for hvor lenge dyktige tegnere skal slite med å tegne barn som aldri riktig vokser opp.
— Jostein Hansen 12. August 2014, 22:36 #
Eg meiner at ein skikkeleg Pang-start på det 22. Fantomet kunne ha vore redninga.
Samstundes som ein køyrer rett inn i ein historie med Kit og Heloise som vaksne / overgangen til det 22. Fantomet så vil det sjølvsagt framleis vere mogeleg å gå attende for å fortelje “dei siste historiane” til det 21. Fantomet.
Ein ny start vil uansett måtte hoppe 10-15 år fram i tid for Kit og Heloise, då vil der vere eit tiår med “ikkje fortalde historier” å ta av for å blidgjere fans av det 21.
Der er mogeleg å gi serien ein ny dynamikk og sterkare driv ved ei slik endring, utan å ofre det som gjer Fantomet til Fantomet, slik enkelte forsøk på Tv-seriar har gjort.
Dette er jo ei utfordring for Janne Lundstrøm og Hans Lindahl som vel no er “showrunners” for “Team Fantomen”.
— Knut Robert Knutsen 13. August 2014, 09:51 #
Absolutt gode tanker KRK!
Hva som dermed skjer med Ulv, Hero, Sala, Lily Palmer, onkel Dave, Rex, Guran, Moz, dr. Axel, Lamanda Luaga, Tara Tagama, oberst Worubu, m.fl. kan bli spennende nok.
Den som intet våger intet vinner…
— Jostein Hansen 13. August 2014, 11:49 #