MORO OG SAMFUNNSKRITIKK (25.08.14 )
Flu Hartbergs andre samling med «Fagprat» turer frem der den første stoppet. Nok en gang byr serieskaperen på morsomheter og tematiske skråblikk på hverdagen.
Du har sikkert sett de daglige enruterne med merkelige mennesker i Dagbladet. Under tittelen «Fagprat» møter vi underfundige situasjoner der karakterene rett og slett kan kalles stygge. Mannen bak «Fagprat» er Flu Hartberg, som er en av landets ledende serieskapere. Hartberg slo gjennom med tegneserieheftene «Hygiene» på Jippi forlag. Senere gjorde han seg bemerket med oppvekstskildringen «English Conversation», og så kom tegneseriene «Odd» og «Horgan». Flu Hartberg har også arbeidet som illustratør, og på egenhånd har han gitt ut myldreboken «Borte vekk i byen». I Dagbladet kan man hver lørdag lese føljetongen «Moderator», som Hartberg også står bak. I tillegg til dette er Flu Hartberg en del av tegneseriekollektivet Dongery, som har fått mye oppmerksomhet for sine prosjekter.
«Fagprat: Tegneserier til ettertanke» er andre bok i Hartbergs bokserie. «Fagprat» omtales av og til som en tegneserie, men det er den ikke. Enruterne er i aller høyeste grad vitsetegninger, selv om Flu Hartberg bruker tegneseriens formspråk. Han har til og med brukt animasjonssekvenser i en «Fagprat»-sekvens publisert på nettsidene til Dagbladet. Det er ingen faste karakterer eller handling fra rute til rute. I stedet slår Flu Hartberg seg løs med hverdagsbetraktninger og ironiske og sarkastiske funderinger om samfunnet rundt oss. I boken har man valgt å dele vitsetegningene inn i tema, og denne tematiske presentasjonen er en stor fordel.
Stilen til Hartberg baserer seg på overtegning og overdrivelser. De stygge karakterene er allerede nevnt, og kombinasjonen gir ham et spennende særpreg. Det er lett å kjenne igjen Flu Hartbergs arbeid, og siden han er en stor humorist er det lett å le av «Fagprat».
Flu Hartberg har servert enda en flott samling med «Fagprat: Tegneserier til ettertanke». Den bør ikke leses fra perm til perm, men i stedet i bruddstykker – gjerne tema etter tema. Her hjemme er Flu Hartberg en av våre mest interessante serieskapere, og det viser også denne samlingen.
«Fagprat: Tegneserier til ettertanke»
Av: Flu Hartberg
ISBN 978-82-02-40392-8
172 sider
229 kroner
Cappelen Damm
Anmeldelsen er tidligere trykt i Lyderhorn 15. august 2014.
TO KRIGER <- Eldre | Nyere -> GEIR MOENS PEER GYNT
Nå må jeg bare si det: Kan ikke Flu Hartberg få et eget blad? Mannen er jo åpenbart genial. På sitt beste er han nesten like bra som Pyton i deres glansdager. Har dere ikke sett de trynene han tegner i Fagprat, eller? Og poengene i Fagprat er så avanserte. Flu pendler mellom humor og ikke-humor i rutene, så det krever intellekt å henge med i svingene. Man vet aldri om det er meningen om man skal le eller ikke, men jeg tipper at Flu selv vet det. Og han har intigritet. Han kommer fra undergrunnen sammen med Dongry-gjengen, og de folka skyr kommersialisme. De går sine egne veier. Vil de tegne poengløs tull og tøys, og gi det ut, ja så gjør de det. Flu og de andre i Dongry-gjengen lar seg ikke rævkjøre av storkapitalen som Pondus, og Lunch og ikke minst Nemi. Kan ikke Egmont kutte ut Nemi og heller gi ut et Flu Hartberg blad? Det er bare gamle grisegubber og gothjenter som liker Nemi, og de har ikke peiling på tegneserier. Folk må jo innse hva som er kvalitet, og det krever faktisk litt kunnskap. Nemi-bladet suger, det er bare Bizarro som er bra, og siden Øystein Runde har samarbeidet med Ida Neverdahl, så må jo hun også være bra. Men uansett, Flu er den beste. Hallo, han har jo fått Sproing-prisen. Det er jo ikke alle som får den, for å si det sånn.
— Gustav 25. August 2014, 11:41 #
Flu? Er det deg? :)
— Knut Robert Knutsen 26. August 2014, 05:17 #
Hahahahaha :D
— Lien 27. August 2014, 19:05 #
Hmmm…dette virker litt selvmotsigende.
Hvis nå Egmont kutter ut en serie som Nemi (både hun og Lise har intigritet, det handler om kunnskap)og utgir et Flu Hartberg blad så skjer nettopp det at også den gode Flu blir kommersialisert, med den følge at det blir straks verre å skrive en slik rosende omtale…
— Jostein Hansen 28. August 2014, 15:09 #
Altså, Jostein, hvis du ikke selv ser svakheten i den argumentasjonen, gidder ikke jeg å påpeke den for deg. Det er ikke du og gothjenter og gamle gubber som bestemmer at Nemi har intigritet, men folk som har greie på tegneserier. Og Flu blir aldri kommersiell, for han, i motsetning til Lise Myhre, Frode Øverlid osv., lager ikke serier for at de skal selge. Han driter i om noen leser det han lager. Da ville han laget serier som appelerer til de store massene, og ikke de smale intellektuelle greiene han lager nå.
— Gustav 3. September 2014, 09:58 #
Den som driter i om noen leser det han lager, kan bare slutte å lage noe som helst.
For: ! Det som ingen vet, kunne likegodt ikke vært til!
Kunsten er å lage noe noe som selger, noe som fenger, enten det nå er for små eller store masser, men helst store! Og det er en vanskelig kunst, det vet alle som prøver seg i tegeseriebransjen.
Mange er kallet. Men få er utvalgt!
Også Flu vil opp og fram, alternativet er ned og vekk!
Heller ikke reven nådde fram, da tøstet han seg med at høyt henger de og sure er de!
Å betegne Jostein som ”gothjenter og gamle gubber”, virker lite saklig, og likner til forvekslig på en slags rasismeutskjelling, er det altså visse som ikke har meningsrett, altså ikke for sine meninger, men for det de er, eller utskjelt for å være? Da var det var godt han ikke var same og alenemor i tillegg.
— Bjoulv 8. September 2014, 21:13 #
Ok, du spiller rasismekortet? Men nå er det vel engang slik i tegneserie-Norge at det fins tre kategorier. Den første er de gode. Som Flu, Dongry-gjengen, Håvard Johansen, Øyvind Lauvdahl, Sigbjørn Lilleng, Tor Ærlig med flere pluss noen få kvinner, (som hun med Jesus og Hitler og hun som tegner ganske dårlig, men forteller bra). De som lager kvalitetsserier som alle elsker, men ingen leser. (Her tar jeg ikke med Jason, for han bor i Frankrike). Så har vi dritten, det er alle kommærse stripeserier som Pondus og Kollektivet, serier som de uvitende massene leser og elsker, men som de ikke ville elsket hvis de bare visste det vi som har greie på tegneserier vet. (det fins unntak, som M (RIP), som var skikkelig kvalitet ettersom den var rettet mot oss tegneserievitere). Men den verste serien av dem alle er Nemi. Ikke nok med at skaperen er et kvinnfolk, men hvordan våger hun lage en serie som “alle” elsker og som er superpopulær, når vi som har greie på tegneserier konstant påpeker hvor dårlig den er! Flu brukte sin tid i NRK’s “Skammens bokhylle” til å slakte Nemi. Det sier litt om hvor forferdelig den må være. Han pekte på hvor rare hender Lise Myhre tegnet osv. Den tredje kategorien er resten av seriene i Norge, som er i mellomsiktet. Sånn midt på tre. Uberpress-utgivelsene, Steffen Kvernland og sånn.
Ja, har jeg ikke rett kanskje?
— Gustav 11. September 2014, 20:49 #
Ok, Gustav, det var nå din mening, forferdelig rotet, spør du meg!
Men, om du har rett??
Rett i hva?
Din rotete framstilling er det ikke greit å ha noen formening om, annet enn at den er rotet!
— Bjoulv 12. September 2014, 00:32 #
Som svar på ditt siste spørsmål Gustav: Ja, du har ikke rett. Dine tre kategorier: 1. “De gode” Her er det mye avantgarde. 2. “Dritten”, Jeg vil vel heller kalle dette “populære serier”. Må tilstå at jeg leser mye av disse. 3. “Sånn midt på tre”. Jeg fikk ikke helt tak i hvilke serier dette er. Men Steffen Kverneland burde komme i en kategori “som “De gode”, eller en helt ny kategori som “De riktig gode”. Hva med serien Miranda? Burde den gå i kategorien “Flotte album som burde solgt mye bedre”. Eller “Min fars dagbok”, eller ……?
Ikke ta min kommentar for seriøst. Vi har riktignok talefriet, men jeg burde nok oftere ha lyttet til det gamle ordtaket “Taushet er gull”, slik som kanskje også flere burde.
— Øyvind B 12. September 2014, 18:24 #
Til Bjoulv og Øyvind B og resten. Takk for respons. Beklager rotete budskap, eller er det for avansert fremstilt budskap. Det får andre dømme. Men til saken: Det er ikke jeg som bestemmer hvordan det funker i tegneserie-Norge, jeg bare sier det som det er. Norge er et lite land i tegneseriesammenheng, men vi vil gjerne være gode. Men hva er god kvalitet? Umulig å definere, men vi i (beklager selvskrytet) tegneserieeliten (altså de som har greie på tegneserier) har skjønt at det som går hjem hos de store massene, som populære stripeserier, ikke kan være god kvalitet. Sånn er det jo i det fleste kunstarter. I stedet må det som er vanskelig tilgjengelig, det som ingen skjønner noe av, eller det som man ikke vet er morsomt eller ikke, som Flu sine serier, ja, da må det være god kvalitet. Krüger og Krogh må i lys av dette bli dårligere desto mer populær og mer lest den blir. Bare vent, snart kommer en glimrende skrevet artikkel om hvorfor Krüger og Krogh ikke er så bra som alle skal ha det til. Jeg beklager hvis noen syns at dette er urettferdig, men det er jo sånn tegneserie-Norge funker. Vi har et lite tegneseriemiljø, men vi kan ikke drive å støtte og være positive til hverandre, som en sosialdemokratisk barneskoleklasse. Nei, vi må slakte de som de store massene liker (de kommærse) og fremheve de som vi går ut fra lager kvalitetsserier, i forhold til europeisk målestokk. På den måten kan vi oppnå anerkjennelse. Tegneserier er alvorlige saker som ikke kan bli overlatt til amatører.
— Gustav 15. September 2014, 08:45 #
“ som en sosialdemokratisk barneskoleklasse”
Hva slags type boble er det, Gustav? Det hadde vært kjekkere hvis du holdt deg til tegneserier og ikke gikk langt utpå vidder som du øyensynlig virker ukjent med! Eller har du vært lærer der?
— Bjoulv 16. September 2014, 00:23 #
Gustav, er du ikke sarkastisk her så er du noe veldig mye verre!! Makan!! “Vi som har greie på …”, jo det må være tøys! Ingen skriver slikt og er alvorlig samtidig. Jaja, noe skal man jo le av. Takk for den! :)
— Ipcomics 16. September 2014, 11:44 #
Bjoulv, greit, jeg skal holde meg til tegneserier. I motsetning til deg er jeg ikke helt ukjent med barneskoler, nei – jeg har nemlig vært elev ved en.
Ipcomics, ;)
— Gustav 16. September 2014, 13:16 #