FANTOMET NETTOPP NÅ (10.09.14 )
De siste to utgavene av Fantomet i Norge skiller seg markant ut fra de foregående. Heftet, som er kjent som «Bladet med de gode biseriene», har i august og september viet all plass til hovedpersonen. Er dette et riktig valg?
Hovedpersonen i bladet «Fantomet» har i en årrekke kommet noe i skyggen av svært gode biserier, eller tilleggsstoff, om man vil. Serier som ellers ikke er å få kjøpt på norsk har hatt fast plass lenger bak i bladet, vi kan nevne Jerome K. Bloche og Thorgal som to av de beste og mest populære. Nylig kunne vi notere oss for enda en «godis», svenske «The Norseman» av Henrik Jonsson. Selvsagt kan ikke et månedsblad overleve uten at hovedkarakterens historier er av noenlunde jevn kvalitet, men ettersom disse dessverre har svingt litt opp og ned noen år – er det mange som finner trøst i en god biserie eller to.
Jeg skal ikke gå nærmere inn på når hovedpersonens historier begynte å tape seg – det får være tema for en analyse en senere gang. Men noen mener at bladet mistet svært mye av sin appell da overgangen fra klassisk svart-hvitt til farger skjedde, og nektet faktisk å lese mer Fantomet etter «regnbueperioden». Jeg synes selv at historierekkene har hatt mye bra for seg i mange år, og har lest bladet noenlunde stødig i mer enn 10 år nå. Mange med meg mener at historien «Sala forsvunnet»- med den nerve og desperasjon som da kom for en dag, var noe av det beste som hadde blitt servert. Andres favoritter er «forfader-historiene», og jeg trekker da kanskje fram Kate Sommerset-historiene som noe utenom det vanlige. Felles for begge disse historiesamlingene er at de henger sammen i sitt eget «univers», der fortellingene faktisk spiller en rolle i en større sammenheng. I tillegg har de en nerve og intensitet som selvfølgelig bør være til stede i en god actionserie.
Nok tilbakeblikk! La oss kikke nærmere på august/september-utgavene (sistnevnte er i salg akkurat NÅ).
Jeg har tidligere berømmet redaksjonen for banneret øverst på forsiden, gjerne gult eller rødt, som proklamerer mengden Fantomet-innhold i heftet. Noen vil kanskje kalle dette helligbrøde, jeg ser med tilfredsstillelse at bladet blir MYE mer synlig i bladkaoset på super’n, og signalet er tydelig: redaktøren ønsker å formidle umiddelbart hva heftet inneholder.
De siste to forsidene har altså levert meldingen «Fantomet fra perm til perm», således skjønner vi at her er det KUN snakk om Mr. Walker, på godt og vondt.
August først – Er du rask kan det kanskje finnes her og der fremdeles: hovedhistorie av Lundstrøm/Felmang, den årlige fra det paret, og da vet vi hva vi får; en lang og god forfaderhistorie. Moderne fortalt og tegnet, også med nerve og høy dramafaktor. Resten av august kan kanskje klassifiseres som «skuffe-rydding», ettersom det serveres både to Graham Nolan-historier av vekslende kvalitet, og en rufsete DePaul/Olesen/Williams fra dette parets siste periode (det var som kjent de som «ghost-tegnet» Sy Barry i mange år, og på slutten av denne perioden var det så som så, dessverre.
Nolan ga seg som avistegner etter hvert, og disse to har kanskje ligget i skuffen en stund. Fast manusforfatter DePaul serverer ofte små «mysterier» for avisene, til forskjell fra mer dramabaserte intriger, som produseres for bladene av Team Fantomen. Nolans tegninger er rå og direkte, og etter min mening en flott versjon, råere, direkte, mystisk – en slags »Fantomet-Batman» (ikke så rart –Nolan tegnet også tidligere Batman i en årrekke). Her står og faller det meste på historiene, og de er av vekslende kvalitet, dessverre, spesielt «Mysteriet med Ildfjellet». Hvor mange gjemte/glemte/tapte sivilisasjoner gjemmer seg egentlig i Bengal? Her får vi nok en slik historie, og den er temmelig tynn.
Olesen/Williams har etter min mening gått noe ut på dato, og tegningene henger dårlig sammen, de etteraper Sy Barrys eminente stil men sklir fra hverandre oftere enn godt er.
Heftet introduserte også noe nytt: Tosiders humoresker uten ord – disse viser en annen side av livet i De Dype Skoger – og er slett ikke dumme. Selv om de er basert på humoristiske innslag, litt «stumfilm/slapstick». Kanskje nettopp derfor – Et lite pust av humor og hverdag innimellom de harde kampene?
Så over til det aktuelle heftet; September, med samme type innhold: altså kun Fantomet over 114 sider.
Denne gangen med KUN avis-serier, alle skrevet av Tony DePaul, og illustrert av «de faste»; Nolan, Ryan, Beatty og nok en Olesen/Williams. Men hele veien holder disse historiene et høyere nivå enn august-nummeret, så her er min vurdering:
Vi åpner med «den nye avistegneren» Terry Beatty, som har lagt seg til en strek temmelig lik både Nolan og Ryan (ikke så dumt, gitt at disse historiene skal flyte nokså uanstrengt i avisene fra dag til dag). «Møte med hevnere» Feil tittel; egentlig er dette et møte med en «hevnerinne» ettersom vi får et intenst gjensyn med den mystiske Savarna (gyllenbrun, rød prikk i panna, sexy sjøkaptein) som vi tidligere traff som et innslag i «Sala Forsvunnet». Et eksplosivt og nesten dødelig gjensyn. Bra historie, flotte tegninger!
Så er det nok et Nolan-mysterium på linje med «Ildfjellet» fra foregående hefte, et tidsparadoks ute på savannen som Fantomet må løse. Tegningene sitter bra, og disse mysteriene gir oss bladlesere et litt annet syn på Fantomet-figuren – ikke så fokusert på intriger og historie. Her er helten en klassisk mysterieløser.
DePaul skriver for det meste slike historier, og mer action får vi i «Plutoniumpiratene», tegnet av Ryan.
I et og samme nummer ser vi heltens action-evner; han opptrer som både rytter (selvfølgelig), dykker, jagerpilot(!) og fallskjermjeger. Spesielt siste sekvens der han hopper ut med Ulv i bånd og lander på et skip i rom sjø (!), er imponerende.
Siste langhistorie er som sagt tegnet av Olesen/Willimas, noe rufsete er det, grumsete tegninger kan muligens tilskrives det lille formatet disse seriene er laget for (avisene i USA) men Ryan, Nolan og nå Beatty løser dette på en bedre måte enn de to avløserne til Barry. Men historien er både fantasifull og spennende: Herr og fru Walker, på noen dagers feriekos på Eden, må gripe inn mot en skruppelløs dyresamler som har sett seg ut alle de flotte beista på Fantomets øy. Her kan nevnes sekvensen der Fantomet må rett og slett BRYTE med en oppspilt, diger tiger («Stripes»), som har blitt både nervøs og ute av sitt gode skinn pga. dyrefangeren. Imponerende!
Alt i alt er september en klar forbedring fra august, og kanskje årets beste hefte så langt. Neste utgave lover både Thorgal og The Norseman(!) – så denne anmelderen gleder seg allerede.
Norges beste actionblad holder koken og vel så det i 2014. Løp og kjøp!
—-
Fantomet 19/20 (september)
Egmont Serieforlaget 2014
kr. 61.00
HØST ER FESTIVALTID <- Eldre | Nyere -> DA LUCY MØTTE EUROPA
Enig med anmelder her på de fleste synspunkter. “Mysteriet med Ildfjellet” var en slapp historie, den dårligste i disse to bladene. Å si dette var årets beste hefte er vel å gå litt langt, men bra var det. Neste nummer blir knall!
— HG 10. September 2014, 20:54 #
Jeg er ikke begeistret for disse “bare Fantomet”. Når de ikke finner annet enn støvete serier fra avisene kan det være det samme. Og de nye er vel ikke mye å skryte av heller?
Vi trenger Thorgal & Co. :)
Men det er bra at bladet holder koken. Så får vi håpe det ikke må spares enda mer i 2015.
— Ipcomics 10. September 2014, 21:07 #
Og hvordan skulle vi ellers få lest disse “støvete” avis-seriene? Synes alle historiene hadde noe for seg. Det er synd hvis biserien Thorgal er bedre (som jo er litt sant). 21/22 blir knall da, med både Thorgal, The Norseman, avis-serie og ny Fantomethistorie skrevet av en nordmann!
— Thomas Askjellerud 10. September 2014, 21:34 #
Og angående tittelen “Møte med mordere/hevnere”, det beste hadde vel vært “Hevn i Rhodia”, direkte oversatt…
— Thomas Askjellerud 10. September 2014, 21:36 #
To nummer av bladet med de gode biseriene, uten biserier. Mehhh.. Kanskje dette var et eksperiment for å se om bladet kan klare seg uten biserier? Jeg for min del håper at dette eksperimentet viser at biseriene må være med. Det er biseriene som gjør at jeg kjøper bladet med de gode biseriene. Kanskje neste eksperiment kan være å ha et nummer med nesten bare biserier? Eler aller best ville jeg hatt et helt nytt blad med bare gode albumhistorier, og påkostet utstyr. Og nå leser jeg videre i Grandville.
— Øyvind B 10. September 2014, 22:11 #
Tittelen på søndagsserien “Møte med hevnere” er helt korrekt; den har en dobbeltbetydning, siden Fantomet i en opprinnelsesserie fra 1975/76 ble kalt “Hevneren fra havet”. Det er altså snakk om to hevnere.
For øvrig setter jeg pris på begge søndagsseriene i Fa 17-18,
og det tåles vel et innlegg i klimadebatten i “Mysteriet med ildfjellet”?
— Jostein Hansen 11. September 2014, 15:57 #
Flott anmeldelse, med en del misforståelser,som ikke gjør noe i det store bildet.
Som for eksempel var det George Olesen som alene skisset Fantometserien i mange år, Keit Williams kom inn som tusjer etter nettopp Sy Barry.
Også interessante innlegg!
Men, selv om noen her leser Fantomet på grunn av biseriene, helst Thorgal, er ikke dette opplest og vedtatt av alle kjøper/leserne.
Mange vil bare ha Fantomet i bladet og irriterer seg grenseløst over andre serier
— Bjoulv 11. September 2014, 17:14 #
Jeg syntes eksperimentet var vellykket – og det viser, som jeg påstår, at redaksjonen tenker fremover og prøver ut forskjellige ting. “Bare Fantomet” er en veg å gå, kanskje ikke den rette, men det er et valg tester ut – og står ved det.
Bladet er nå kjent for sine glimrende bi-serier, og det er noe redaksjonen skal være stolt av – når vi ser et nytt blad i hyllene vet vi at vi uansett finner noe å glede oss over.
Sjølsagt blir det litt støvsuging i arkiver når man skal fylle bladet med hele 4 forskjellige Fa-historier, og disse to heftene viste altså litt av variasjonene som kan oppstå da.
Personlig er jeg fan av de amerikanske avisstripene, med Ryan, Nolan og nå Beatty bak DePauls glimrende manus.
Det er ikke rart at disse historiene er en “smule” fjernet fra mythos’en som Team Fantomen har bygt opp i Skandinavia/Australia – disse avisstripene er jo beregnet på et amerikansk marked der leserne har et kollektivt minne på nivå med en kålorm, og har mindre forståelse for de over 70 års historie figuren har.
Og kanskje det er rett – amerikanerne er mer tjent med en actionserie som presenterer helten som en slags jungel-Batman (unnskyld uttrykket, men dere forstår) – for da får de en serie som de kan skjønne, uten all bagasjen “vår” Fantomet bærer.
Min frykt er at serien skal miste sin appell i USAs aviser og dermed forsvinner disse stripene, Fantomet gjenstår da kun som en blad/magasinhelt – etter nesten 80 år som avisstripe.
— Arild Wærness 11. September 2014, 17:57 #
Fantomet går så vidt undertegnede forstår bare i et titalls amerikanske aviser nå.
syntes dette har vært to glimrende nr av bladet, skulle gjerne sett flere nr med bare Fantomet! Men gleder meg til mer Norseman også. Fin anmeldelse, forresten!
— Paul Andreas Jonassen 11. September 2014, 21:48 #
Jo mer Fantomet det er i bladet, jo mindre sannsynlig er det at jeg kjøper det.
— Tor 13. September 2014, 01:31 #
Tor, kanskje du heller burde kjøpe bladet “Donald Duck & Co.”? Der er det lite Fantomet, etter det jeg skjønner. OK, Fantonald kan kanskje dukke opp en gang iblant, men i det store og hele er du trygg der.
— Arild Wærness 13. September 2014, 03:16 #
Tor, jeg har det akkurat som deg. Fantomet uten biserer er en ordentlig nedtur. Da går jeg på nettet og trøstekjøper noe utenlandsk. Svenskene har et nytt Dylan Dog album ute nå, nr 3. Danskene har et nytt Jeremiah (har tapt seg en del, men det er dog Herman). og Sprint; Leopardkvinnen (kommer ikke på norsk, anbefales). Og Largo Winch i album. På engelsk har det kommet en tykk omnibus med El Nino. Og på norsk har vi tross alt et nytt Walking Dead. Det finnes mye bra, men mest på utenlandsk. “Min fars dagbok” kommer på norsk. Det hjalp å liste opp noen godbiter. Vi vil altså overleve etter at vi har sluttet å kjøpe Fantomet også.
— Øyvind B 13. September 2014, 08:19 #
Fantomet er bladet for dem som liker og leser Fantomet, stoffet omkring serien, artikler, Fantometklubben og slikt.
Biseriene i bladet, er som ordet tilsier biserier.
Likevel er det både artig, til dels merkelig, men kanskje også en fjær i hatten å oppdage at Fantomet engasjerer, selv hos folk som påstår at de ikke liker serien.
Her foreligger en anmeldelse fra Arild over de to siste utgavene av Fantomet, det er den vi bør forholde oss til, i respekt for anmelderen, som har tatt seg tid til å gå gjennom bladene og historiene.
Jeg vil anta at de som leser Fantomet, og de som oppsøker denne nettsiden også leser andre serier, ja, har en generell interesse av serier.
At noen har spesiell interesse av å kjøpe utenlansk stoff, ofte slike serier som ikke har hatt livets rett i Norge, får være deres sak. Men hvorfor fortelle om sin sære interesse hver gang Fantomet er satt på plakaten?
Fantomet er et blad som feirer 50 års jubileum i år som blad i Norge, ergo har både bladet og figuren vist at den/det holder mål. Selv i norsk avisverden har serien klart å klore seg fast, blant alle vitseseriene.
Det er alltid viktig å holde seg til saken, og det kan ofte være et problem, da gjelder det å arbeide med seg selv, bli saklig – og ikke stadig framstå som usaklig!
— Bjoulv 13. September 2014, 14:26 #
Arild, hvorfor bør jeg heller bør lese Donald? Hva har i det hele tatt DD&Co med dette å gjøre? Det fins da nok av gode tegneserier å velge mellom (selv om det norske markedet ikke akkurat bugner over av dem). Fantomet er tidvis et interessant hefte fordi det av og til inneholder gode biserier. Faktisk så interessant at jeg tror det er det eneste norske serieheftet jeg har brukt penger på det siste tiåret. Og jeg leser mer enn de fleste.
— Tor 14. September 2014, 02:11 #
Bjoulv:Joda, jeg vet det er sært å lese tegneserier. Men på serienett regner jeg med at det er flere slike særinger. Og heldigvis er det ofte sære serier også i Fantomet. Det er derfor jeg liker bladet. Det er derfor jeg alltid har likt bladet, selv den gang det kun var sære serier som Texas Jim og Johnny Hazard å finne. Og heldigvis pleier bladet å ha mange flotte serier. Dersom de seriene jeg ramset opp i mitt forrige innlegg er ukjente for deg så har du ikke fulgt med. Det er kun den siste boken som ikke har vært presentert på norsk, og den kommer på norsk nå i høst. Tror nok at også du vil like denne.
— Øyvind B 14. September 2014, 09:37 #
Man kjøper da ikke et blad pga av biseriene! I så fall er det et illevarslende tegn. Men gleder meg til ny Thorgal-historie i neste nummer…
— Thomas Askjellerud 14. September 2014, 12:16 #
Jo, hvis biseriene jent over holder høyere kvalitet enn hovedserien, gjør man det.
— Tor 14. September 2014, 12:36 #
Jeg er utrolig glad over at det aldri mangler reaksjoner når jeg eller andre skriver noe om Fantomet, bladet eller figuren. Det er kanskje noe av det stoffet som ansporer til mest diskusjon her på Serienett. Akkurat dette har jo blitt markert (negativt) av folk som ikke er så begeistret for den slags serier (“Serienett? Det handler bare om Fantomet og Tex Willer, ha ha”). Det gjør ikke så mye, og sier vel helst mer om avsender enn temaet.
Men det forteller meg at folk er egentlig mer opptatt av klassiske actionserier og -hefter enn hva media og seriemiljøet ellers skulle tyde på.
Dessverre er det en aldrende gruppe mennesker (menn?) som har denne interessen, dvs. folk og fe som har opplevd de gylne 60-70-åra med Fantomet, western- og krigsserier, superhelter, Illustrerte Klassikere, skrekk og grøss, SF, undergrunn m.m.
Så vi blir kanskje stadig færre som bryr oss. Heldigvis er det lyd i fløyta fremdeles …
Ellers er det et stadig tilbakevendende tema, dette med “bladet med de gode biseriene”. Og vi anmeldere hjelper kanskje litt for mye til her. Men faktum er at Fantomet virkelig har gode biserier, og når Thorgal-universet svinger innom er det ofte fest i stua. Og når hovedfiguren kommer med noen riktig OK fortellinger så er bladet riktig fornøyelig. For de av oss som syns slikt er noe å bry seg om. Alle andre kan jo prate/anmelde noe annet – seriemiljøet vinner bare på det :)
— Arild Wærness 14. September 2014, 13:28 #
Denne tråden er på forfriskende rett spor. Nå snakkes det ikke lenger om slike avsporinger som når Fantomet skal legges ned, men en seriøs seriedebatt står i fokus.
Og som Arild helt korrekt har observert så er det de store actionseriene som skaper liv og debatt. Helt i tråd med det som ellers foregår ute i den store verden. Flere av flere av de tidløse spenningsseriene (likevel mangler fremdeles en rekke topptitler) er kommet i imponerende samlebind og diskusjonene går høyt på amazon.com og i diverse fora, mens stadig flere eventyrserier fra Frankrike/Belgia/Italia blir lansert på det engelske markedet.
Har nylig spandert på meg en samling med Terry and the Pirates 1946-1948 av George Wunder fra Hermes Press. (Formatet er stort og meget lesbart.) Det virker som det er mange årganger her som kan gi stor underholdning, så nå er det bare å fordype seg i en underkjent mester. Og for å ha historikken på plass: Terry og piratene har også gått i Fantomet, i Wunders versjon.
— Jostein Hansen 14. September 2014, 16:35 #
For min del kunne det godt vært publisert litt av gamle avisklassikere i bladet, siden jeg er ny Fantomet- og avisserie-leser. Å få et innblikk i disse klassiske avisseriene, som feks. Terry og piratene som JH nevner, hadde jo vært greit for meg. siden jeg ikke har lest det før. Men for de fleste trofaste lersere vi jo dette bare være reprise av det gamle, som bare blir kjedelig.
Men Fantomet trenger også nye biserier, ikke bare klassikere. Det har vært flott å se slike som Skorpionen og fantastiske The Norseman i bladet, noe som tyder på at dette kommer til å ordne seg fint. Dette med bare Fantomet i Fantomet spørs for meg hvordan historiene er i kvalitet, jeg er faktisk fan av Fantometfiguren. Det beste med dette nummeret var egentlig Sjefen Svarer og klubbsider, som det er altfor lite av nå. Hvilke andre biserier hadde passet i Fantomet??
— HG 14. September 2014, 21:14 #
Det store problemet (svarer her uten at jeg vet hva redaksjonen tenker) er vel at det idag ikke lenger finnes relevante avisserier som passer inn i bladet som biserie. Da sitter man igjen med komplette Euro-album, som f.eks. Thorgal, de er jo vanligvis 50 sider eller så, og tar skikkelig mye plass.
Et alternativ er å presentere en amerikansk hefteserie, de er vanligvis ca 22 sider og passer bra – MEN: for å passe inn i dagens publiseringsverden er disse heftene kun 1/5 av en større historie, altså en boksamling med hele historien – på minst 100, gjerne så mye som 150 sider.
5-6 hefters historier er normen i dag for utgivelser fra Image, DE, DH eller IDW – alle forlag som har flotte historier som passer bra i bladet.
Men det betinger at Fantomet bruke mange hefter etter hverandre for å presentere hele historien. Tror en løsning hadde vært å kjøre 2 deler i hvert blad, med ca 45 sider hver gang – det blir ikke så ulikt Thorgal. Da ville en slik serie kunne presenteres over 3 hefter, og det er ikke så ille, sjøl om det er på grensen.
Redaktørene har sannsynligvis svært god peiling på hva som finnes hos disse forlagene til enhver tid, så her er det vel mye snakk om profil, innhold og – ikke minst – lisenser, kostnader og avtaler.
Skal med glede rase ut av meg en liste over titler jeg kunne tenke meg å se i Fantomet …
— Arild Wærness 15. September 2014, 00:43 #
Fantomet bør så absolutt ta til seg nye biserier.
Ny utgave av Gulallder i salg fra i dag, som selvsagt skal kjøpes inn :)
— HG 15. September 2014, 19:58 #
I 1996 prøvde jeg å få daværende redaktør i tal på telefon, jeg tror det endte med at han var på ferie. For de som husker, da startet samkjøringen.
Uansett, personen som svarte sa at bladet gikk “dårlig” og er stadig synkende. Mon det!??
Det skal vel ikke mye fundering til for å forstå at dette nok gjelder i dag. Hva er grunnen til færre nummer? At svenskene får tynenre blad? At vi får bare Fantomet i bladet? Vi håer på testing, men …
Noen vil ha gode biserier, men de koster flesk. Særlig de gode fra Frankrike/Belgia. Dessverre nytter det ikke om serien har gått i bladet før (noen som etterspurte biserier i jubileumsutgaven), dyrt blir det uansett.
Arild har levert en god anmeldelse, og jeg føler at kjøpere/lesere av bladet liker dagens blad. Så får vi håpe at ikke økonomien fører til negativ endring.
Når ØyvindB etterlyser serier han har lest på “messopotamisk” så må han ha pris i bakhodet. Stik gjerne fingern i jorda og lukt hvor mange som leser norske serieblader.
Thorgal blir det mer av, som vi vet, og snart får vi lese om hans ungdom i bladet. Det gleder jeg meg til. :)
— Ipcomics 16. September 2014, 11:01 #
Mye fornuftig i fremlegget til ipcomics.
Hva gjelder selve Fantomet-serien har den “vinglet” litt mye de siste årene. Nivået på de beste Team Fantomen-seriene er slett ikke verst. Flere høydepunkter er å finne i manus fra Lundstrøm og Lindahl, samt Madden.
Spørsmålet er om Fantomet er kommet litt ut av kurs. Det som skapte mye av mystikken fra Lee Falks beste år, slike “elementer” som Fantometklippen, Den hviskende skogen, Keela-Wees strand, Jungelpatruljen,Hantas ruin, Zeta-Betau, Walkers klippe, sannsigeren Moz, m.m er mer eller mindre borte fra serien.
Paradokset er at avisserien holder seg mer til mystikken fra tidligere årganger, men av en eller annen grunn er ikke den svenske redaksjonen så begeistret for avisserien. (Selv om mange lesere er meget fornøyd med dePaul/Ryan.)Noe som har gjort at disse har kommet uregelmessig og blitt kjørt litt på sidelinja. Flere episoder har også blitt hoppet over, selv om de er viktige i kronologien, slik som “Crocco Island West” der Savarna debuterte. Hva som ligger til grunn for en slik utgivelsespolitikk kan man bare spekulere i. Avisseriene må også noen ganger omtegnes for å samsvare med den politiske situasjonen som råder i Team Fantomen-seriene, et godt eksempel er “I snikmorderens spor” som er omtegnet i starten av Henrik Jonsson.
— Jostein Hansen 26. September 2014, 13:36 #