FRANQUINS SISTE VIGGO ( 9.10.14 )
Danske Viggo-album 19 inneholder stoff som ikke er utgitt i albumformat her i Norge. Deriblant André Franquins siste tegneserier.
Av: Marius Hestness
At Forlaget Zoom har utgitt et Viggo-album som ennå mangler hos oss, er også hovedgrunnen til at jeg velger å anmelde “Vakse Viggo 19: Skynd dig, Viggo!”. Eneste norske utgave av dette materialet er å finne i den komplette Viggo-boksen Egmont utga i 2007, som dessverre var i forminsket bladformat, og ellers en ganske kostbar affære for de som hadde ca. 80% av innholdet i norske album. Riktignok er utsalgsprisen på Zooms hardcover-album rundt 120 kroner, men det er fortsatt en betydelig billigere sjanse til å sikre seg Franquins siste Viggo, i skikkelig lesestørrelse attpåtil.
Litt kontekst: “Gaston 19: Faites gaffe à Lagaffe” (Zoom oppgir merkelig nok ikke originaltittelen) ble opprinnelig utgitt i Belgia i 1999 som siste og avsluttende bind i den såkalte Gaston-serien, en “definitiv” nyutgivelse av Viggo. De første 18 Gaston-albumene kom i 1997 i anledning seriens 40-årsjubileum, og intensjonen med album 19 var så vidt jeg forstår å samle det siste som gjensto av Franquins produksjon (tegneren døde på nyåret 1997). Herværende danske versjon er basert på siste belgiske revidering fra 2009, som jo har en finere forside enn 1999-utgaven.
Ut fra det jeg hadde hørt, ventet jeg altså å lese Franquins siste serier – men det jeg ikke ventet var et tverrsnitt av hele Viggos karriere. Dette albumet har virkelig litt av alt, fra noen av de første sidene og halvsidene publisert i Spirou i 1957 til de siste (i et par tilfeller ufullførte), tegnet førti år senere. Jeg kan lett forestille meg en grunn til dette: Franquins produksjon mot slutten var ikke på langt nær nok til å fylle et komplett album, så løsningen ble å inkludere ekstramateriale fra seriens tidligere tiår som heller ikke var blitt samlet. Dermed får vi blant mye annet diverse enkelttegninger, en rekke reklamer for Philips-batterier, en uvanlig humorløs side tegnet for Amnesty International, en hysterisk sekvens der figurene feirer et spesialnummer av Spirou-magasinet… og i tilfelle det var noen tvil, også en god porsjon ordinære, nummererte Viggo-serier, fra nr. 13 helt til nr. 910. Her et eksempel på den rampete ur-Viggo fra plansje 16:
Redigeringen holder seg ikke alltid til en strikt kronologisk rekkefølge, så presentasjonen av de ulike innslagene kan iblant virke rotete. Fra et seriearkeologisk perspektiv ville jeg satt pris på å vite nøyaktige, opprinnelige årstall (som bortsett fra noen veldig få unntak ikke oppgis). Likevel… etter å ha lest albumet til ende følte jeg at tverrsnittet tross alt ga en verdig feiring av en av de virkelig store, fransk-belgiske humortegneseriene. Album 19 føles som en passende avslutning, et siste bukk som sveiper innom alle seriens æraer.
Så klart får sveipingen både fordeler og ulemper for kvaliteten som helhet. I sin gullalder var Franquin virkelig en mester, en virtuos tegner og oppfinnsom manusforfatter med fantastisk komisk timing. Spesielt i sidene fra 60- og 70-tallet skinner han som serieskaper. Kroppsdynamikken på figurene er vidunderlig, det samme er alle detaljene i bakgrunner og miljø. Det som lett kunne endt opp som en ordinær, rutinert kontorkomedie viser opp endeløse variasjoner over seriens grunntemaer og berømte gjennomgangsvitser (ja, det er faktisk like morsomt nesten hver gang herr Parker ikke får signert kontraktene). Og spesialhistorien hvor Viggo med de beste intensjoner hjelper til med å feire Spirou-magasinet (under) er et prakteksempel på Franquin på sitt beste. Her trykkes også hver tegning i ekstra stort format, noe som bare er en fordel.
På den andre siden av spekteret ser vi en stor tegners gradvise forfall. I sidene som ble produsert utover på 80- og 90-tallet (i hvert fall anslår jeg dem til den perioden), merkes det at Franquin er forbi toppunktet. Tusjstrekene blir løsere, ofte også tynnere; og figurene noe stivere både i mimikk og design. Men for å ta Franquin litt i forsvar: det er fortsatt ikke rutinearbeid vi snakker om her. Selv de siste sidene kan inneholde inspirerte detaljer og gags. Blyant- og tusjstrekene i den aller siste, uferdige siden er også ganske vakre å se på.
(En inkonsekvent parentes: Presentasjonen av Philips-reklamene forteller at Franquin tegnet dem i 1973, men flere av dem er utvilsomt mye nyere etter tegnestil å dømme. En interessant forskjell er forresten at de nyere reklamene gir mindre mening, i hvert fall i konteksten vi ser dem i her. Mens 1973-seriene serverer smarte, ironiske gags om Philips-batterienes styrker, er mange av de senere enkelttegningene bare absurde. Hvordan er det egentlig god reklame for batteriene at Viggo leker gjemsel med dem i parken?)
Det begynner muligens å bli en klisjé i anmeldelsene mine at siste del handler om trykkvalitet eller øvrig teknisk presentasjon, men jeg ser meg nødt til å ta det med her også. Nå skal jeg ikke si hundre prosent sikkert at det følgende problemet gjelder alle eksemplarer av albumet, men jeg tipper det: Noen mystiske, brune flekker dukker opp på flere av sidene, stort sett enten i snakkebobler eller i deler av tegningene hvor det logisk sett burde vært et lydord. Jeg vet ærlig talt ikke hva flekkene skyldes, men de ser ikke særlig bra ut. Det pikslete utseendet tilsier at de er dataskapte, og jeg mistenker at de har direkte sammenheng med den danske oversettelsen og maskintekstingen. Her er en dansk rute med flekker (istedenfor lydordet) sammenlignet med den franske originalversjonen:
Feilen forekommer heldigvis ikke i store deler av seriene, men jeg registrerte flekker i enkeltruter på side 6, 9, 22, 25, 26, 28, 34, 45 og 47 (som regel bare i én rute pr. side). Det ser ut til at flekkene markerer plasseringen av de franske originaltekstene, og åpenbart skulle de vært fjernet (eller skiftet ut med lydord) før albumet gikk i trykken. At de ennå er der, gir unektelig et litt slurvete inntrykk. Men: jeg hører gjerne fra andre som kjøper albumet og eventuelt finner ut at flekkene ikke er i deres utgave. En kan jo håpe at dette er et engangstilfelle.
Alt i alt vil jeg uansett anbefale Vakse Viggo 19 – både til komplettister og tilhengere av stort albumformat, og ikke minst til dem som lot være å kjøpe det norske bokssettet og kunne tenke seg å lese Viggo-materiale som de etter all sannsynlighet ikke har lest før.
Vakse Viggo 19 – Skynd dig, Viggo!
(Originaltittel: Gaston 19 – Faites gaffe à Lagaffe!)
Av: Franquin (og diverse medhjelpere)
44 sider
Hardcover
124 kroner (adlibris.no) / 119 kroner (cdon.no)
Forlaget Zoom (Danmark)
FROM POLAND WITH LOVE <- Eldre | Nyere -> ET UBEHAGELIG MØTE
Siden det nå er 7, snart 8, år siden Viggo-boksen, som samlet alt Viggo-materialet, kom ut (riktignok i noe forminsket format), er det kanskje på tide med en ny runde VIGGO?? I skikkelig format? Hva synes Serienetts lesere???
— Haakon W. Isachsen 10. October 2014, 09:55 #
Som leser og anmelder kan jeg si at det synes i hvert fall jeg, Haakon! :) Et forslag, hva om dere først tar albumene med stoff som ikke er utgitt på norsk ennå? Så vidt jeg forstår skulle det hovedsakelig inkludere album 19 som anmeldes her, samt album 18. (Men si fra hvis jeg glemmer noe, redigeringen i de nye, franske utgavene er jo litt annerledes enn de 18 albumene som opprinnelig kom ut i Norge…)
— Marius Hestness 10. October 2014, 18:00 #
Helt enig. På tide å få Viggo utgitt i ordentlig format. Jeg fikk dessverre ikke tak i boksen som kom for åtte år siden og nå er den ihvertfall ikke lett å få tak i.
— Raymond Bråhen 10. October 2014, 21:50 #
Helt OK at albumene har sider fra ulike perioder, men hvis det skal komme nye samlebøker bør sidene presenteres i kronologisk rekkefølge – og med ekstramateriale.
— Tore Strand Olsen 11. October 2014, 11:59 #
Da vil jeg heller ha noe annet som ikke er kommet på norsk. Det er ikke vanskelig å få tak i brukte Viggo-album. Vi har mange Corto Maltese som ikke har kommet på norsk. Og de som kom i Corto Maltese boksen hadde et tragisk lite format. Hvor blir det av Moebius, Largo Winch, XIII, Det var en gang i Frankrig, Sprint Spesial, Blake og Mortimer, Secret origin of Superman, Batman Earth one, Shazam av Gary Frank, Locke & Key, “Uti vår hage” av Krister Petersson. Kom med noe nytt!!! Ikke Viggo enda en gang.
— Øyvind B 11. October 2014, 12:40 #
Støtter Øyvind B fullt og helt i dette utsagnet.
— Arild Wærness 12. October 2014, 11:46 #
Ideen om XIII i en norsk samleboks ble luftet for noen år tilbake via Agent X9, for å lodde interessen.
Så spørs det hvor mange som skrev inn til forlaget og ga sin tilslutning og stemme til prosjektet…
— Jostein Hansen 12. October 2014, 15:36 #
Ja, det stemmer, Jostein. Vi lurte på en boks med XII, men responsen var heller laber, så… Da ble det heller til at vi fortsatte XII med spin-off seriene i X9.
— Haakon W. Isachsen 13. October 2014, 07:17 #