FANTOMET NETTOPP NÅ (12.10.14 )
Oktobernummeret er stappfullt av høstknask til fansen; «Forfar-Fantomet», Thorgal, The Norseman og «Avis-Fantomet». Mye på en gang!
Det er kanskje flere med meg som har en følelse av at omleggingen til tjukke månedshefter bare er av det gode, for årgangen 2014 ser etter min mening ut til å bli en av de beste. Ved årets slutt skal jeg foreta en liten «rankingliste» og et tilbakeblikk på årets tolv hefter, og nå nærmer vi oss slutten av dette gode året, med inneværende # 21/22. Et innholdsrikt, bra nummer, med mange høydepunkter!
På omslaget øverst troner det nå innarbeidede tekstbanneret, som denne gang proklamerer: «Norsk manus!» Inni bladet finner vi ut at den etablerte norske tegneren Dag Frognes har skrevet historien «Nouvelle-France», som tar oss med til nybyggertidens nordlige Amerika. På den tiden (1600-1700) var dette et omstridt område, der både engelske og franske interesser gjorde seg sterkt gjeldende (og livet dermed surt for urinnvånerne, populært kalt «rødhudene»).
«Forfar-historier» har aldri egentlig vært denne anmelderens greie, der parykker, blå briller, nikkers, hoffintriger, korrupte tjenestemenn og onde prester har preget en endeløs rekke med historier fra disse århundrene (1600-1800) der vår helts forfedre kjemper mot urettferdighet og overgrep. Jeg synes vi har lest den samme historien alt for mange ganger, og overraskende grep er det få av.
Så også i denne historien, en klassisk hoffintrige som involverer Fantomets slekt i Frankrike. Historien tar først av da vår mann reiser på oppdagelsesferd til (det området som skal bli) Canada, på jakt etter en utvandret slektning. Her viser tegneren Kari Leppänen sin styrke; fantastiske illustrasjoner av villmark, sletter, elver og skoger – og nok en gang får vi illustrert hvor Fantomet egentlig hører hjemme: ikke i byer og tettsteder, men i villmarka (jungelen). En flott tegnet historie, dessverre med et litt slapt manus.
Litt pirk: jeg irriterer meg ofte over det generelle media-begrepet «tegneserieaktig», som visstnok skal bety at det nyttes enkle forklaringer og lettkjøpte løsninger for å fortelle en historie kort og kjapt. Denne gangen må jeg dessverre være delvis enig; hvor andre steder enn i en tegneserie skjer dette: En helt krysser havet og reiser langt inn i et uutforsket og vilt område av en ufattelig størrelse, på jakt etter én mann. Etter dager og uker gjennom skog, villmark og elver, via kano over store avstander, støter de på noen som torturerer en kar inni en skog. Da de redder offeret viser det seg at … joda, det er mannen som Fantomet har reist helt fra Paris for å finne. Jaja, litt flaks skal man ha …
Perlen i heftet er (nok en gang) et nytt kapittel i den lange sagaen om Thorgal. Yves Sente på manus, med tegninger (flott utført!) av Rosinski. Historien følger Thorgal på sin lange ferd som slave/fanget, der han søker etter sin sønn Aniel. Mye ørken, karavaner, trolldom, kalifer og haremskvinner; en ekte ørken-western. En litt støvete og uoversiktlig historie, reddet av flotte tegninger som virkelig hadde fortjent bedre papir og stort format… Jeg synes hovedpersonen er mindre interessant enn hans mektige avkom, for ikke å snakke om hans erkenemesis Kriss – der har du saftige historier! Men sagaen fortsetter altså, og redaksjonen skal ha all ære for at de utgir en av Europas klassiske album/actionserier komplett på norsk (dette diskuteres forresten nøye i den redaksjonelle avdelingen).
Gjensyn med The Norseman, javisst! Dessverre bare noen få sider, en liten «stikker» mens vi venter på Henrik Jonssons neste langnovelle om sin svenske Norseman. Vi fikk en lignende smakebit for noen hefter siden, det er godt at Jonsson holder oss varme, men nå vil vi snart ha hovedretten!
Heftet avsluttes meden fersk avisstripe over 25 sider, forfattet av DePaul og tegnet av den nå faste tegneren Beatty. Historien viser en nokså annerledes helt enn den vi er vant med fra den nordiske redaksjonen – her er han en skyggenes mann, grim, nådeløs og kontant. Fra Boomsby-fengselet (alltid kjekt med et gjensyn!) via en falskmynterliga til et brutalt oppgjør i Morristowns kalde havneløp … en flott historie.
Fantomet nr. 21/22 2014
Egmont Kids Media
114 s.
kr. 61,-
DEN PRAGMATISKE FORTELJAREN <- Eldre | Nyere -> A/S SUPERHELT & CO.
God anmeldelse,enig med de fleste uttalelser. Gleder meg til årsanalyse!
Knallbra nummer, mer av slikt!
— HG 12. October 2014, 18:50 #
Enig, liker best den amerikanske versjonen av Fantomet. Vår helt viser seg mer som en tøffel. Knallbra forside, dette blir vel beste forside? Var skeptisk til månedshefter, men de har vist seg å være overraskende gode.
— Thomas Askjellerud 12. October 2014, 21:38 #
Thomas: skjønte ikke helt “tøfffel” ? ….
Forsida av Sal Velluto er helt fantastisk og ligger godt an til å bli årets.
Egmont er en kjempe som beveger seg s-a-k-t-e, sannsynligvis for ikke å tråkke noen på tærne. Det må være snart 10 år siden (første år på Serienett?) at jeg foreslo overgang til tjukke månedshefte/album istedet for de noe rotete 14-daglige av-og-til utgivelsene på den tiden.
Med en samlet høyere kvalitet, godt redaksjonelt innhold og gode biserier virket månedshefter som en no-brainer for meg. Det tok tid, men det har fungert.
Det eneste jeg savner fra mitt gamle forslag er stivere omslag, tenk Viggo/Smult/Tusj, med firkantrygg og tekst. Jeg kjenner en smule til trykkeribransjen, og et slikt omslag koster ikke mye ekstra – men hadde forsvart noen kroners påslag i prisen -og flere hadde kjøpt slike “minialbum”, det er jeg sikker på.
Med så høy kvalitet på innhold ville enda flere “investert” i noe slikt, for min del ville det ha blitt lettere å vende tilbake for f.eks. å gjenlese en serie, eller en savnet Thorgal-episode.
Hvorfor ikke prøve i 2015, i ett år?
— Arild Wærness 12. October 2014, 23:54 #
Spesielt to spørsmål reiser seg når vi går det aktuelle nummeret nærmere etter i sømmene:
*Hvorfor er ikke Thorgal annonsert på forsiden?
*“Tysteren” er en topp søndagsserie, slik jeg ser det, med det mystiske Fantomet i fokus, slik Arild helt riktig påpeker. Men faktum er altså at den svenske redaksjonen vegrer seg for å bruke de am. avisseriene, fordi de visstnok er dårligere enn de som lages av Team Fantomen…Hvorfor ikke la leserne bestemme hva de synes er bra eller dårlig?
— Jostein Hansen 13. October 2014, 11:31 #
Jostein: det samme tenkte jeg. Kanskje de syntes det var nok på forsida? Den er jo temmelig full av illustrasjon og informasjon. Men “Thorgal!” på forsida er et godt salgsargument.
Også tilbøyelig til å være enig med deg om USA-striper kontra Team Fantomen. Spesielt forrige nummer viste full bredde av hva avisene har trykket de siste åra, med gode serier tegnet av Ryan, Nolan og Beatty. Disse seriene er jo myntet på en annen gruppe lesere enn de tradisjonelle kjøperne av Fantomet.
Spørsmålet er da: med synkende salg (som jeg regner med har stoppet opp nå, og er stigende!!!) – er det ikke naturlig å spørre hvilke serier som “selger” best i bladet?
Jeg føler at “Forfarhistoriene” er gått litt ut på dato i dagens marked, det er liksom VELDIG 80-talls og tilbakeblikk på de (på den tiden populære) svart-hvite heftene.
Dagens lesere tror jeg ønsker mer action og mystikk, ikke parykker, nikkers og blå briller. Men jeg kan ta feil. Uansett er det verdt en grundig diskusjon!
— Arild Wærness 13. October 2014, 13:36 #
Arild: Synes generelt at den europeiske versjonen har vært altfor bløt. Fantomet skal være en hevner, ikke en politisk korrekt familiefar. Og Tysteren appellerer nok til flere, enn disse forfedre-historiene. Avisseriene er veldig opp og ned i kvalitet, noen egner seg absolutt ikke til å bli blåst opp, tenker på Graham Nolan og George Olesen/Keith Williams. Men det er sikkert fordi jeg ikke liker tegnestilen. Thorgal burde vært annonsert på forsida ja, istedenfor The Norseman.
— Thomas Askjellerud 13. October 2014, 17:13 #
Tror det er viktig å presisere at Team Fantomen ikke bare er Team Fantomen, for å si det slik.
På den ene siden har vi de mer utradisjonelle seriene av Hans Lindahl, som gir mer liv og dybde til spesielle karakterer, “små og store”, med særtrekk. Ånden som går har her mer mystikk enn vi er vant til fra andre skandinavisk produserte serier, bla. opptrer Fantomet mer i Mr. Walker-drakten, noe som gjør at Fantomet-skikkelsen blir mer dramatisk og effektfull når Lindahl først lar ham slippe til. Hvis (de yngre) leserne klager over at Fantomet i den blå drakten er sjelden å se, er det et godt tegn…
På den andre siden har vi de mer tradisjonelle seriene som ofte handler om et historisk Fantomet og som er mer forutsigbare. Viktige unntak her er mesterverkene Janne Lundstrøm har gitt oss. Samtidig har Claes Reimerthi forsøkt å gå nye veier med spennende innfallsvinkler til egyptisk mytologi. Isolert sett er disse på et høyt nivå, selv om Fantomet er mer i bakgrunnen.
De amerikanske seriene av DePaul gir sjelden en historisk setting, selv om en del “flashbacks” forekommer. Men variasjonen i plottene her er imponerende, og episodene holder seg tett opp til det miljø og de karakterer Lee Falk skapte, uten at det virker påtrengende.
Både Ryan og Noan er meget dyktige tolkere av Ånden som går, og personlig har jeg aldri forstått kritikken mot Nolan. Beatty har en spesiell stil som det kan ta tid å venne seg til. Han kan virke noe stiv, men samtidig er han en mester til å skape effektfulle vinklinger til dramatiske sekvenser.
— Jostein Hansen 14. October 2014, 10:43 #
Liker “råheten” og den direkte handlingen i avisstripene, Jostein. Og er enig med deg; både Ryan og Nolan hadde bedre linjer enn Beatty. Men så har han ikke vært der så lenge, da. Får håpe han får sitte en stund – noen hvisket meg at Fantomet kun går i 10 USA-aviser! Det kan vel ikke stemme, for da hadde de nok kuttet serien?
Eller skjer det jo ting i USA med figuren; både Hermes Press og Dynamite Entertainment har blader på gang med vår mann!
— Arild Wærness 14. October 2014, 12:52 #
Og jeg venter spent på heftene fra Hermes! Dette ser ut som Fantomet i min stil. Fantomet lenge leve!
— Thomas Askjellerud 14. October 2014, 22:32 #
Etter min mening skjøt syndikatet seg selv i foten da de la opptil at serien skulle krympes i format på avissidene etter at Sy Barry trakk seg som tegner. Med bare to ruter (som dagsstripene har nå…) hver dag har både historiene og tegningene blitt skåret inn til beinet. Noen historier fungerer greit på denne måten, men mer kompliserte intriger kan fort bli vanskelig å lage, spesielt uten at avisleserne faller av lasset.
Ellers vil nok avisserier generelt slite mer og mer etterhvert som avisdøden sprer seg, spesielt i USA. Noen av disse vil kanskje kunne overleve som tilleggstoff for nettaviser, men om evisene skal kutte kostnader, vil nok tegneseriene være ganske lett å kutte i. Og i USA har de ikke seriehefter basert på striper, men kun samlebøker med en enkelt serie som tilleggspublisering (i tillegg til annen kommersialisering av disse, selvsagt…). Dette kan føre til at kun de mest populære serieskaperne ikke vil tjene nok til å kunne fortsette med dette.
Jeg er ikke glad i avissyndikatenes måte å jobbe med tegneserier på, men dette vil også si at det vil bli mindre sjanse for at serier som “Knøttene” og “Tommy & Tigeren” kan dukke opp i fremtiden.
— Frank Flæsland 16. October 2014, 17:24 #