ER SPIDER-MAN JØDISK? (21.10.14 )
Serienett har snakket med komiker og skribent Arie Kaplan, forfatter av boka «From Krakow to Krypton: Jews and Comic Books»
Arie Kaplan er litt av alt: komiker, vitsetegner, journalist, foredragsholder og tegneserieforfatter. Som foredragsholder har han også besøkt Norge, nærmere bestemt i samband med den jødiske kulturfestivalen i Trondheim 2011.
Men det er tegneseriene som ligger hjertet hans nærmest. Han har skrevet to bøker om tegneserienes historie: Masters of the Comic Book Universe Revealed! (2006) og From Krakow to Krypton: Jews and Comic Books (2008). Det er særlig den siste boka som var utgangspunktet for intervjuet. Jødiske serieskapere er så tallrike (selv om en ser bort fra de europeiske, som René Goscinny) at selv denne ganske omfangsrike boka ikke nevner alle. Er det noen han gjerne skulle ha intervjuet, men ikke fikk med?
- Arnold Drake, som var med på å skape Guardians of the Galaxy (det første teamet) i 1969 og Doom Patrol. Jeg ville intervjue han, men jeg rakk det ikke og nå er han ikke blant oss lenger. Will Elder ble også nevnt.
Hva ville han lagt til hvis han fikk utgi boka i ny utgave nå?
- Det har jo utkommet andre tegneseriehistorier om jøder siden den tid. Kanskje ville jeg brukt mer av materialet som han fikk da han intervjuet Will Eisner. Noen jødiske figurer har siden 2008 dukket opp fra DC og Marvel, som jeg gjerne ville snakket om. Batwoman, for eksempel. I det nåværende DC-universet er hun jødisk.
Batwoman
Jeg nevner the Atom for Kaplan, også han en DC-superhelt. Men mange personer har hatt identiteten til the Atom, og den nåværende er visst asiatisk, Ryan Choi. Kaplan innrømmer at han ikke er sikker på hvilken Atom som var jødisk. Han innrømmer også at selv om han vet det er laget tegneserier ikke bare av, men også om jøder siden 2008, kommer han ikke på noen i farten.
I From Krakow to Krypton prøver han også å analysere Spider-Man for å finne ut om noe er jødisk med figuren.
Andrew Garfield
- Litt, men siden den gang har jeg mer tenkt over dette, fordi jeg ble hyrt inn av Slate Magazine tidligere i år for å skrive en artikkel om dette. De sa til meg: Andrew Garfield, stjernen i Amazing Spider-Man-filmene er selv jødisk, og i intervjuer han gjorde til promoteringen [av Amazing Spider-Man 2 i vår] har han sagt at Spider-Man er jødisk. Det skjedde etter boka kom ut, så jeg kunne helt sikkert ha snakket om det. Filmprodusenten Avi Arad hadde visstnok sagt det samme. Avi Arad er også jøde, han er fra Israel. Det fikk meg til å tenke: Kanskje det er noe i dette. De fikk meg inn på en visning av filmen, jeg så den, jeg likte den, tok mye notater, og en ting som slo meg som subtekstuelt jødisk, og som jeg var overrasket over at ikke flere hadde snakket om, var bruken av tradisjonell jødisk humor hos Spider-Man. Peter Parker/Spider-Man spøker med alt mulig, for å unngå anspenthet.
Jeg må si meg enig. En av de tingene som gjorde at jeg virkelig fikk sansen «Edderkoppen» som barn.
- Og jeg tror det er en av grunnene til at han overlever som en populær figur, istemmer Kaplan. – Barna elsker det, og det er også grunnen til at voksne elsker han så mye. Han tar ikke seg selv for høytidelig, det gjør ham mer menneskelig. Ikke at jøder har monopol på humor, men den typen humor som Spider-Man benytter seg av er tradisjonelle Borscht Belt –replikker som ikke ville vært malplassert i et Don Rickles-komedienummer på 50/60-tallet. Jeg synes det er interessant at forfatterne alltid gir Spider-Man slike replikker. Og det begynte med Stan Lee, som også er jødisk. Jeg har intervjuet Stan Lee, men ikke snakket med han om nettopp dette, for det er noe som slo meg mer nylig. Hvis jeg fikk en sjanse til å intervjue ham igjen ville jeg nok spørre ham om det. Vi skriver det vi kjenner. Lee vokste nok opp med mye Borscht Belt-humor og jødisk humor generelt.
Ville det være mulig å gjøre Spider-Man jødisk etter at figuren har vært i omløp i så mange år, spør jeg meg selv. Det er i alle fall gjort før. Chris Claremont gjorde Magneto jødisk over ti år etter at figuren først dukket opp. Som «From Krakow to Krypton» kan fortelle er Claremont halvt jødisk, og han tilbrakte to måneder på en kibbutz i Israel etter sin første lærlingperiode hos Marvel. X-Men-historiene hans, særlig fra 80-tallet, er til en viss grad påvirket av denne bakgrunnen.
Men kanskje den aller største «kjendisen» blant jødiske superhelter er Ben Grimm, alias Tingen i de Fantastiske Fire, som fikk sin etnisitet nesten 40 år etter at han først dukket opp! I en historie fra 2002, som Kaplan drøfter grundig i boka, blir Ben for første gang identifisert som jødisk når han møter Mr. Sheckerberg, en kjenning fra sin gamle menighet i Bronx. Ben forteller at han tidligere har vært redd for å snakke høyt om sin etniske bakgrunn fordi han er redd det spesielle utseendet hans skulle bli brukt i antisemittisk propaganda.
- Da Ben Grimm ble skapt i 1963 var det uvanlig at figurer hadde en gitt etnisitet eller en gitt religion, forklarer Kaplan. Tidlig på 60-tallet hadde tv bare så vidt begynt å utforske flerkultur og mangfold, og det var det samme med tegneserier. Da han ble skapt hadde heller ikke Ben Grimm noen gitt etnisitet. men det er vanskelig å se på figuren og hvordan han ble skrevet uten å se ham som jødisk, fordi han har så klare likhetstrekk med Jack Kirby, som også var jødisk. Begge har bakgrunn fra New Yorks østkant, Ben snakker som Kirby, og begge røykte sigarer.
Tilbake til X-Men og Claremont. Selv hadde jeg lenge trodd at Kitty Pryde (en av Claremonts skapninger, visstnok basert på en søt men tøff militærkvinne han så i Israel) var den første jødiske superhelten som var ment å være jødisk helt fra begynnelsen . Men Kaplans bok antyder at det kan ha vært Ragman) fra DC. En gang for alle, hvem var først?
Ragman
Kaplan tenker tilbake på et intervju han gjorde med Joe Kubert (som var med på å skape Ragman). – Det er komplisert, sier han, for selv om Ragman var ment å være jødisk så snakket ikke Kubert selv så mye om det. Senere forfattere har gjort mer ut av Ragmans etnisitet. – Jeg tror han var den første superhelten som var ment å være jødisk, konkluderer han litt nølende. – Han ble skapt på 70-tallet, da forfattere og tegnere fikk friere tøyler til å gjøre sånt. Trolig var det Ragman som var først. Men det var så mange forlag på den tida, og mange av dem finnes ikke lenger i dag. Så det er vanskelig å få sett gjennom alt. Den første jeg kunne finne, er trolig Ragman, men jeg kan ikke være sikker.
Arei Kaplan vet altså mye om tegneserier, men hva gjør han av tegneserier? Først og fremst jobber han i MAD, noe han også fikk god respons på da han gjestet Norge. Å jobbe for MAD har han beskrevet som «en drøm», men har han noen ufullførte ambisjoner inne tegneseriefeltet?
Denne parodi-posteren fra MAD er en av Arie Kaplans arbeider
Ja, noen få. Jeg ville gjerne skrive en Conan Barbaren-historie, en Spider-Man-historie, en Batman-historie, Green Lantern, Wonder Woman…det er mange figurer jeg gjerne ville prøve meg på. Å skrive en Catwoman-historie ville være veldig artig. Jeg skulle gjerne prøvd meg på X-Men, Teen Titans..det er mange figurer der ute.
Veldig mange superhelter på ønskelista, altså. Vi har snakket mye om tegneseriehefter. Grunnen til at tegneseriestriper ikke er med i From Krakow to Krypton er enkel: Det er langt færre jødiske serieskapere innen stripeformatet. Dette er fordi seriebladbransjen, i likhet med Hollywood, ble grunnlagt av jøder, og jødiske utøvere ble derfor ikke diskriminert der. Kaplan forklarer dette; han innrømmer samtidig at saken er litt mer komplisert enn som så, men det er hovedårsaken. Men boka begynner med en interessant opplysning om bruken av tegneseriestriper, en som også angår det skandinaviske markedet i høyeste grad: Den jødiske forleggeren Max Gaines (far til William Gaines) var den første som kom på ideen med å samle avisstriper og selge dem i bladform. Det var «Famous Funnies» # 1 i 1933. Metoden som Gaines brukte for å fylle opp heftet på er foreldet i USA, men fortsatt høyst levende i Norden.
Forfaren til alle “stipeserieblader”
Jeg vender tilbake til seriehefteformatet avslutningsvis og utfordrer Kaplan til å fortelle meg, en gang for alle: Hvem er den viktigste jødiske serieskaperen, Will Eisner eller Jack Kirby? Han er egentlig ikke i tvil:
- Jeg vil ikke underkjenne hva Will Eisner har gjort. Men det rene antallet figurer, konsepter og fortellervirkemidler som Jack Kirby var en pioner innen, er bare overveldende. Jeg mangler ord. Michael Chabon sa at han er tegneserienes Shakespeare eller Cervantes, og jeg er enig.
Arie Kaplan er først og fremst skribent, men driver også med vitsetegning. Her viser han fram en variant av Skrik (se utsnitt under)
«BANG-BANG – YOU’RE DEAD!» <- Eldre | Nyere -> (BAR)BARE MORO