NASJONALE PRØVER OG TEGNESERIER I GRUNNSKOLEN (27.10.14 )
Den niende kunstart er definitivt inne i varmen i norsk grunnskole. Årets nasjonale prøve i lesing for 5. trinn inneholdt en tegneserie for å måle elevenes lesekompetanse.
Denne måneden har alle landets femteklassinger lest en tegneserie. Som en del av den nasjonale prøven i lesing, måtte elevene lese en søndagsside fra 1942 med «Donald Duck» i tillegg til en afrikansk fabel, en reportasje om førstehjelp og faktatekster om skjelettet og Christopher Columbus.
Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn i lesing, regning og engelsk. I følge en veiledning for skoleeiere og skoleledere, er formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolene lykkes i å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. De nasjonale prøvene i lesing for femte trinn er utviklet i tråd med læreplanens mål etter fjerde trinn, og de gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing.
Det er første gang det brukes en tegneserie på en nasjonal prøve for femte trinn. «Donald Duck»-søndagssiden var laget av Bob Karp og Al Taliaferro, og den var i hovedsak uten tekst. Tegneserien viser Donalds utfordringer med å skaffe seg et alternativt transportmiddel når bilen hans er punktert. Elevene må svare på oppgaver om tegneserien, og for å svare på disse må elevene både sette seg inn i handlingsforløpet og detaljer i enkeltruter. Underveis må også skilt og plakater leses av elevene for å kunne være i stand til å gjøre oppgavene.
Den gjeldende læreplanen for grunnskolen og den videregående skolen er «Kunnskapsløftet», som ble innført i 2006. Læreplanen har en viktig endring i forhold til tidligere planer, der den uttrykker kompetansemål elevene skal ha etter 2., 4., 7. og 10. trinn. Dette handler om at læreplanen har et fokus på konkret læring i skolen i motsetning til opplisting av emner og læringsaktiviteter i klasserommet. Mønsterplanen fra 1987 (M-87) inneholdt treårsbolker med lister over lærestoff som det skulle undervises i, mens «Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen» fra 1997 (L97), hadde årlige lister over lærestoff. I tillegg har «Kunnskapsløftet» et fokus på grunnleggende ferdigheter, som etter den siste læreplanrevisjonen i 2013 deles inn i «muntlige ferdigheter», «å kunne skrive», «å kunne lese», «å kunne regne» og «digitale ferdigheter». Grunnleggende ferdigheter er gjennomgående for alle fag i skolen, og de inngår som en del av fagkompetansen. Dermed er en nasjonal prøve i lesing ikke en prøve i norsk, men en prøve i lesekompetanse på tvers av alle skolefagene.
Bruken av tegneserier i grunnskolen har vært veldig varierende opp gjennom årene. Første gang tegneserier var nevnt spesifikt i en læreplan, var i forbindelse med L97. Den gang var tegneserier nevnt i norskfaget for 8. trinn, og det het at elevene i opplæringen skal «arbeide med teikneseriar, vurdere tekst og bilete, også med vekt på det estetiske, lage teikneseriar sjølv og prøve ut noko av kunnskapen sin om sjangeren». Før og etter dette har mange lærebøker hatt undervisningsstoff om den niende kunstart, og det har vært utarbeidet ulike temahefter og undervisningsopplegg om tegneserier av forskjellige aktører.
I den gjeldende læreplanen for grunnskolen er det kun ett sted at begrepet tegneserier nevnes i forbindelse med elevenes kompetansemål. Under emnet visuell kommunikasjon i faget Kunst og håndverk etter 7. trinn heter det at målet for opplæringen er at eleven skal kunne «lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film». I tillegg kan tegneserier inngå i norsk ut fra målene etter 2. og 4. trinn. På 2. trinn i emnet skriftlig kommunikasjon er det et mål at elevene skal «arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing», mens de på 4. trinn skal «finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir».
Utover dette inngår tegneserier i såkalte «sammensatte tekster». Dette er et utvidet tekstbegrep, der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. For undervisningen innebærer dette at elevene kan arbeide med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.
Selv om tegneserien har lite fokus i «Kunnskapsløftet», innebærer årets nasjonale prøver at tegneserien skal ha noe plass i undervisningen. Det er en sammenheng mellom ferdighetene som etterspørres i en nasjonal prøve i lesing og tekstene som elevene skal ha møtt på skolen i ulike fag og undervisningsøkter. Utdanningsdirektoratet slår implisitt fast gjennom årets nasjonale prøve i lesing for 5. trinn at elevene blant annet skal kunne enkel bildeanalyse, forstå tegneseriens eget formspråk, være i stand til å tolke handlingsforløp, kode grafemer og lese ord i en tegneserie. Dette er en seier for den niende kunstart her til lands. Tegneserier i skolen er ikke bare underholdning eller arbeidsoppgaver i en undervisningstime. Elever trenger ferdigheter som gjør dem i stand til å lese tegneserier som en del av sin generelle lesekompetanse.
TIL TEGNESERIENES FRAMTID <- Eldre | Nyere -> ALLTID FORAN MED ROCKY
Takk for grundig og opplysende sak om hva som rører seg omkring tegneserier i grunnskolen i undervisningsøyemed.
Hva med videregående skole? Så vidt jeg forstår skal “The Urban Legend” være en del av pensum for noen klasser det første året?
— Jostein Hansen 29. October 2014, 19:05 #
At noe er tatt inn i en lærebok, betyr ikke at det er pensum i norsk skole. Lærerne underviser etter kompetansemålene i gjeldende læreplan, Kunnskapsløftet. Der er verken The Urban Legend eller noen andre tegneserier nevnt. Lærebøkene kan være et hjelpemiddel i undervisningen for å nå kompetansemålene, men det er ikke riktig å sette likhetstegn mellom innholdet i en lærebok og pensum. Den offentlige godkjenningsordningen for lærebøker er for lengst tatt bort, og en lærebok må sees på som lærebokforfatternes tolkning av hva som skal til for at en elev skal oppnå nok ferdigheter til å nå de ulike kompetansemålene.
— Kristian Hellesund 18. July 2015, 12:11 #