AGENTAR OG URBANE LEGENDER ( 1.01.15 )
Trond Sätre oppsummerer viktige hendingar og publikasjonar i teikneserieåret 2014 – og tek eit lite gløtt på framtida.
Festivalar
Krusedull var ute av dansen i år, men arrangørane forsikrer oss om at det berre er snakk om ein pause. Vi venter spent på nyheiter frå 2015. Gode, forhåpentlegvis. For øvrig gjekk OCX, Raptus og Seriefest som vanlig, mens Stribefeber prøvde å auke ambisjonsnivået, og det lovar bra. I tillegg dukka det opp to nye festivalar på den norske agendaen: Bjerkely og Animanga. Begge festivalar måtte stryke sin mest kjent gjest frå programmet grunna sjukdom, men utføringa gjekk elles prikkfritt. Bjerkely hadde fordel av eit innebygd publikum – mange av festivalgjestene var tidlegare elevar ved Bjerekly folkehøgskule si teikneserielinje – mens Animanga måtte streve litt meir med å appellere til eit breiare publikum i heimbyen Arendal. Førebels er Bjerkely bekrefta for neste år.
Norske seriar
På stripefronten har det skjedd lite nytt i løpet av 2014, men enkelte bøker og album er verdt å kikke på. Jippi, Überpress og No Comprendo var dei viktigaste utgjevarane av enkeltståande, norskproduserte teikneseriebøker. Men dei to publikasjonane som vekte mest merksemd, også i den vanlege kulturpressa, kom frå andre forlag: Den eine var Krüger & Krogh (Egmont), som eg snart skal komme tilbake til i, den andre var Geir Moens Peer Gynt (Minuskel). Sjølvsagt er det alltid lettare å få kulturpressa si merksemd når du prøver å nytolke klassikarane, men også skeptikarane var stort einige om at det var noko ekstra ved teikneserieversjonen av Peer Gynt. Før den tid var det Lene Asks Kjære Rikard, Håvard S. Johansens Stumtjener og Anna Fiskes Gruppa som vekka mest begeistring blant norske seriebøker i 2014, med sine tre svært ulike men fascinerande utnyttingar av mediet. Elles var det først ved førjulstider at Jippi verkeleg slo seg laus med eit skred av nye bøker frå kjente namn og namn på veg opp. I innspurten til Sproing-nomineringane er konkurransen skjerpa.
Store forventningar
Eg tillater meg å vere kategorisk: Krüger & Krogh: Brennpunkt Oslo var årets viktigaste norske teikneseriepublikasjon. Den sameinte kritikarar, serieinteresserte og mainstream-media på ein måte som ingen norsk teikneserie har gjort på lenge. Sjølv OCX og Raptus var saman om å hylle trioen bak serien, Kabicek, Skandfer og Agdestein, som æra gjester. Fleire bevis på seriens suksess kom med juleheftesesongen, då både Pondus julehefte og Firekanta julespesial involverte Bjarte Agdestein på ulike måtar. Vi snakkar om ein albumserie i europeisk stil, og det er eit format som lenge har vore døyande på det norske markedet. At ein noko slikt kunne bli introdusert i 2014, og få merksemd frå meir enn berre ei handfull eldsjeler, er eit viktig gjennombrot. Er det mogeleg å redde det kontinentale albumformatet i Norge? Eg håper ikkje på for mykje, men kanskje ei spire kan gro frå dette utganspunktet.
Omsette
I 2013 var Minuskel Forlag den mest spanande utgjevaren av omsett materiale, men No Comprendo Press sigla opp som den beste på dette feltet i 2014. Ikkje minst var dette takka vere forlaget sine forbindelsar med det meir alternative og kunstneriske serieskaparmiljøet i Belgia, noko som resulterte i utgjevnad av På feil Sted av Brecht Evens (også OCX-gjest i år), Kamagurka/Seeles Cowboy Henk og to bøker av Olivier Schrauwen.
Action
Eg skal ikkje rakke ned på reprint-utgåvene, som forlagsfolk gong på gong fortel oss kor nødvendige er. Årets to store nyheiter innan spenningsseriar, er Davy og Miki og Tempo-bøkene, og ja det er snakk om gammalt materiale. Men begge titlar utmerkar seg med god redaksjonell presentasjon. Målet har ikkje vore ganske enkelt å trykke opp att dei gamle blada, men heller å gi dei ut i nye utgåver der både trykk-kvalitet, språk og redigering er forbetra.
Josef Yohannes held fram med å skape medieoppslag som få andre norske serieskaparar greier. Framleis er det, korleis skal ein seie dette, ei viss dissonans mellom kor nyskapande Yohannes sjølv meiner at serien hans er og kor nyskapande kritikarane meiner den er. Men serien vert ikkje berre stadig meir profilert, men også meir tilgjengeleg: 2014 var året då The Urban Legend fekk si første samling i bokform (utgjeve av Gyldendal) og vart gjort tilgjengeleg i supermarkedhyllene takka være ein publikasjonsavtale med Bestselgerforlaget.
Og dette bringer oss elegant over på neste tema, nemlig…
Dei vanskelege superheltane
Tendensen har vore tydeleg lenge, men vart kanskje understreka meir enn nokon gong i 2014: Superheltar står sterkare utan teikneseriar. Dei dominerer stadig fleire medium, også i Norge, men vert rekna som uselgelige på det norske teikneseriemarkedet. Det nærmaste vi kom ein superheltutgjevnad i 2014 (med unnatak av de barnetilpassa blada) var et uttrykt ønske frå fleire hald om å utgi G. Willow Wilsons Ms. Marvel på norsk, noko som forlaga avviste. Moglegvis ut av bitre erfaringar.
Superheltane er imidlertid ikke heilt avgått ved døden på det norske markedet. I tillegg til The Urban Legend kom Kristoffer Lindseths superheltpastisj frå nettserier.no, Den Dødelige Nattskygge, ut på Überpress under Raptus, og på Stribefeber kom det fram at Kennth Iversen har store planar for superheltprosjektet 7
Jenteseriar
Denne sjangeren får omtale i år av berre ein grunn. Wendy går som før, men i tillegg valte Egmont å satse for fullt på Real Life, den italiensk Disney-serien som er meint å overta W.I.T.C.H. sin plass. Serien begynte nokså lovande med eit smart, interaktivt magisk realisme/high school-tema, og sjølv om eg ikkje har lest dei seinare blada i serien (ennå), følgjer eg bladet sin posisjon på markedet med ei viss interesse.
Kva skjer i 2015?
To viktige endringar for 2015 vart serie-Norge gjort oppmerksam like før jul – ein veldig spesifikk og ein veldig generell – men begge er betydelege.
Den største snakkisen i juleferien var nok at i 2015 vil Donald Duck & Co. gå over til å berre tilby kvart anna nummer i laussal. Kanskje vil dette vise seg å vere ein fornuftig markedsstrategi, då føremålet må vere å auke talet på abonnementer i forhold til talet på impulskjøparar. Men tanken som uunngåeleg melder seg at Egmont ikkje ville gjort dette om ikkje salstala ga dei grunn til uro. At Donald ikkje lenger vil kome med nytt nummer i bladhyllene kvar veke er ei ganske oppsiktsvekkande endring.
Meir oppmuntrande er signala frå Bladcentralen, som har vedteke å tilby distribusjon og salstenester også til forlag som ikkje har eigarinteresser i selskapet. Dermed kan ein kvar som har gitt ut ei bok eller eit blad forhandle om hylleplass i kioskar og daglegvarebutikkar. Nye og meir beleilige distribusjonsmoglegheiter opnar seg for uavhengige teikneserieutgjevarar.
FANTOMET NETTOPP NÅ <- Eldre | Nyere -> EN NØDVENDIG ENDRING
Flott oversikt. Slikt treng vi sjå med jamne mellomrom, for å minne oss på alt det fine som skjer i TeikneserieNoreg!
— *arild* 2. January 2015, 01:01 #
Meget bra oversikt.
— Hg 2. January 2015, 11:56 #
Jeg tar også med at Minuskel kom med to ytterligere bind av Walking Dead, og “Min fars dagbok”. Thule forlag med Lance nr 3, og ikke minst at Inka Lill kom med Miranda; Det indre monsteret.
— Øyvind B 2. January 2015, 19:47 #
Eg lurte på å nevne Minuskel sine titlar, men valgte til slutt å fokusere på No Comprendo.
— Trond 2. January 2015, 21:16 #
Det var to meget flotte tegneseriejubileum i fjor!
Det var 75 år siden Fantomet viste seg for norske lesere og Fantometbladet rundet 50 års dagen i fin form.
Agent X9-magasinet rundet 40 år, en stor begivenhet for et krim-action og spenningsserieblad.
Begge disse to jubileum ble markert med flotte jubileumsalbum, faktisk to hver!
At disse to begivenheter ikke er med i en såkalt oppsummering over hva som skjedde på tegneseriefronten i fjor, kan bare tolkes dit hen at dette ”serienettet” lever i en smalsporet boble, uten utsikt til verden omkring.
— Bjoulv 2. January 2015, 21:53 #
Bjoulf: Ettersom enkelte serier har ulike jubileum annet hvert år, er ikke disse noe å ta med i en slik oversikt om ikke det gjøres mer ut av det enn å gjenutgi materiale. Både X-9 og Fantomet kom med flere slike utgivelser, og om persentasjonen var flott, var det ikke akkurat nyskapende.
Jeg vil gjerne trekke frem en annen utgivelse av det odde slaget, nemlig “Blondie” 1930-31 som kom like før juleheftestrien satt inn og druknet litt i denne.
Avisstriper fra en mellomkrigstid, årevis før serier som Fantomet, X-9 og alle superheltene var påtenkt med en skildring av en kollisjon mellom rikfolk og “partygirls”. Dette er ikke det folk forbinder med denne serien men den litt overtydelige humoren fungerer fremdeles. De to artiklene i boken overlapper litt for mye og bruker kanskje for stor plass på seriens liv ettter at Dagobert og Blondie giftet seg et par år senere. Jeg ville i allefall satt større pris på mer stoff om tiden og kanskje også litt om hvilke serier som var aktuelle da denne kom ut.
Takk til Trond for en god gjennomgang, så kan evt. andre ildsjeler legge til utgivelser de har satt pris på i året som har gått.
— Frank Flæsland 3. January 2015, 00:53 #
Takk, Frank. Diverse jubileer var det ikkje plass til i denne oversikten. Fokuset mitt var på nye blader og nye bøker, samt medias interesse for teikneseriar (i den grad det er nokon) og litt om arrangemneter.
Ettersom Fantomet er det einaste bladet (utanom Rocky) som Serienett faktisk har prøvd å anmelde regelmessig, finner eg det frustrerande at Serienett stadig blir anklaga for overse (eller til og med “hate”) Fantomet.
Blondie 1930-31 hadde eg tenkt på å nemne, men fekk det ikkje til å passe inn i nokon kontekst. For når det gjeld stripeserair og humorseriar har det elles skjedd lite i 2014, noko eg også kom inn på i artikkelen.
— Trond Sätre 3. January 2015, 13:33 #
Hvordan “serientt” forholder seg til Fantomet vet vi lite om, men vi kan jo tolke. Arild er ofte frampå, men han er vel ikke “serientt” alene?
Desverre har ikke Bjoulv feil i sin vurdering av de som vi forbinder med “serientt”. De som må telle antall literære henvendelser for å kunne godta en serie og å vise til xx antall engelske titler de har lest (på fransk?) for å komme gjennom dagen.
Huff, dette ble vanskelig, men det er jo et vanskelig segment jeg prøver å forklare for vanlige folk, beklager.
— IpComics 3. January 2015, 13:58 #
Eg overlater omtaler av Fantomet stort sett til Arild Wærness og Marius Hestness, då dei har best peiling på Fantomet av oss.
Og nei, dei er ikkje Serienett aleine. Men det er heller ikkje eg. Denne artikkelen var om bare min oppfatninga av året som gjekk.
— Trond Sätre 3. January 2015, 14:09 #
Ser at skribentene som leverer til Serienett ofte blir fremstilt som “Serienett”. Tror både nåværende red. samt opphavsmannen Hellesund har gjort det helt klart at Serienett ønsker bidrag fra hele seriemiljøet i landet.
Når det bare er et fåtall som skriver får de som klager på innhold/nivå/holdninger ha det så godt, eller skrive sjæl, som vokalisten sa.
Og det er ingen av oss (etter det jeg vet) som må vise til XX antall engelske/franske titler for å komme gjennom dagen. Hadde vært kjekt å slippe slike slengbemerkninger i framtida…
Det som driver oss som skriver for Serienett er kjærlighet til tegneseriemediet, ikke noe annet. Har aldri mottatt en krone for å skrive her, og kommer heller aldri til å be om en (eller 100).
De som da er misfornøyd med “holdningene” til skribentene kan jo vurdere om det hadde vært bedre at vi ikke skrev noe i det hele tat. For da ville jo alle bli fornøyd?
Ellers ønsker jeg alle serieelskere et Godt Nytt År. Selv ser jeg fram til Magic Wind fra Egmont :) – når kommer den?
— *arild* 3. January 2015, 17:59 #
Arild, du skal slippe slike bemerkninge. Men jeg vil ikke slutte å “slenge” til (kanskje et fåtall) de som driver å graderer serier på Serienett! Prøver å få noen serier til å være viktigere enn andre.
Jeg fikk nylig beskjed om at Corto Maltese var en svært viktig serie, og da ikke andre kritrerie var nevndt enn diverse litterære henvisninger, vel da går jeg utra at disse er hovedsaken bak kvalitetsstemplet på den serien. Hva annet? Ikke vet jeg!
Nei, Arild, jeg oppfatter ikke deg som en del av “Serienett”.
Jeg tror heller ikke denne artikkelen er dårlig, men jeg kan jo ikke lage en egen tråd for å være enig med Kjell.
— IpComics 3. January 2015, 18:24 #
Men hva mener du Serienett er for noe, IpComics? Har du noen definisjon?
— Kristian Hellesund 3. January 2015, 18:27 #
Kjell sa det jo temmelig treffende: kan bare tolkes dit hen at dette ”serienettet” lever i en smalsporet boble, uten utsikt til verden omkring.
Det er jo litt merkelig at jeg, og sikkert veldig mange med meg, som leser serier, ikke har hørt om mer enn to av disse viktige utgivelsene.
— IpComics 3. January 2015, 19:20 #
IpComics: Jeg spurte om hvilken definisjon du hadde på Serienett. Jeg ser at du ikke har noe svar på det spørsmålet.
Da jeg var redaktør for Serienett, definerte jeg Serienett som et nettbasert, norsk tidsskrift om tegneserier. I mange år var Serienett det eneste tidsskriftet om tegneserier her til lands, men i fjor kom også Empirix til som norsk tegneserietidsskrift. Kanskje Empirix passer bedre for deg?
www.empirix.no
Ellers har Serienett i flere år hatt egen Facebook-gruppe, der redaksjonen og andre skriver om tegneseriebaserte tema. Ofte er det der de største nettbaserte tegneseriediskusjonene i Norge foregår:
Serienetts Facebook-gruppe
Her skriver folk under fullt navn (og egen Facebook-profil), og folk fronter sine egne tanker. Siden dette er Facebook, har hver enkelt redaktøransvar for det som skrives der.
— Kristian Hellesund 3. January 2015, 19:31 #
Jotakk, jeg har vært på FB – det er jo ikke noe blivende sted for en som liker forskjellige serier.
Ellers må jeg si at du, Kristian, ikke kan benekte at jeg svarte, bare fordi du ikke likte svaret.
At du påstår at serientt.no er det eneste tegneseriefora på entt (tidskrift “my a***”) får stå for din egen regning. Ipcomics har kjørt WEB, blog, Facebook i lengre tid enn Serienett.no har eksistert. Men selvfølgelig, vi måler ikke serier i akademiske vendinger og teller referanser til literatur. Da er vi som leser der annenrangs, går jeg utfra.
jaja! peis på, gjør boblen sterkere så lipper ikke der ut. like lite som vi slipper inn.
IpComics aka Ivan Pedersen
— IpComics 3. January 2015, 19:53 #
Arild, når det gjelder “Magic Wind”; følg med på den dertil egnede FB-siden. Opplysningen står der.
— IpComics 3. January 2015, 19:54 #
La meg først si at det er viktig å holde seg til saken når en diskuterer i et forum om et bestemt emne.
Mitt innlegg forholder seg til åpningen (og også fortsettelsen) til innlegget, skrevet av Trond som er redaktør for Serienett, og i denne sammenheng vanskelig kan oppfattes som annet enn Serienett selv!
Han sier:
”Trond Sätre oppsummerer viktige hendingar og publikasjonar i teikneserieåret 2014 –”
Ja, viktige hendingar og publikasjonar i teikneserieåret 2014!!!!
Hvis ikke to jubileum med fire jubileumsbøker er viktige hendelser i ett år, ja, da må Serienett tåle å få stempel på seg som å sitte i en smalsporet boble og boble for seg selv, med skylapper mot verden rundt!
Så kommer Frank til unnsetning med dette:
”Ettersom enkelte serier har ulike jubileum annet hvert år, er ikke disse noe å ta med i en slik oversikt om ikke det gjøres mer ut av det enn å gjenutgi materiale.”
Ettersom enkelte serier har jubileum????
Når utkom det fire jubileumsbøker over to serier i ett år, Frank?
Serienett syntes denne hjelpen fra Frank var så flott at Trond måtte takke og komme med:
”Takk, Frank. Diverse jubileer var det ikkje plass til i denne oversikten. Fokuset mitt var på nye blader og nye bøker, samt medias interesse for teikneseriar (i den grad det er nokon) og litt om arrangemneter.”
Diverse jubileer??? Er dette noe å feie av to viktige jubileum med, Trond??
Men så legger Trond til, jeg gjentar:
”Fokuset mitt var på nye blader og nye bøker, samt medias interesse for teikneseriar (i den grad det er nokon) og litt om arrangemneter.”
Men, kjære vene, Trond og kanskje andre (som Frank??), må du poengtere og stadfeste at du er i din smale boble?, disse to jubileumsbøkene ble omtalt i aviser landet over og også både i radio og TV.
Jeg må virkelig spørre, hvilke media følger med i, Trond?
— Bjoulv 3. January 2015, 19:58 #
Det er mogeleg at eg har undervurdert sprengkraften i dette. Bjoulv, eg har sendt deg ein mail der eg diskuterer saken litt vidare.
— Trond Sätre 3. January 2015, 20:43 #
Synes også at Serienett holdt høy kvalitet igjennom 2014. Ros til Trond og andre som bidro til dette. Jeg har mye glede av å følge med på Serienett. Håper at dere fortsetter slik.
— Øyvind B 3. January 2015, 20:59 #
IPComics, einaste grunnen til at eg kom med diverse litterære referansar etc. i forhold til Corto Maltese er at du synast å ikkje å ha tatt innover deg ein gjennomgåande ting med ALLE vestlege medieprodukt, frå musikk til prosa: Dei vert rangert, oftast av ekspertar, utifrå identifiserbare kriterier, som betyr at nokre verk vert oppfatta som “viktige”, “banebrytande” eller “av spesiell kvalitet” medan andre kanskje er gjennomsnittlege eller uinteressante.
Det gjelder ikkje berre for teikneseriar, men for alle media.
Og i teikneserier så er Corto Maltese rekna som eit viktigare, kvalitativt betre og meir innflytelsesrikt verk and Davy og Miki (som vert rekna som underhaldande dusinvare, i beste fall).
Dette er så elementært at eitkvart oppegåande menneske over tenåringsalderen er forventa å vere klar over det.
Det er ikkje min feil at dette har gått deg hus forbi.
Teikneserier som vert rekna som “Kanoniske” på dette viset vert ofte nytta som referanserammer for å plassere seriar i ein samanheng, viss ein skal gå litt i djupna når ein skriver om dei.
Nokon gonger er det greit å berre bruke dei referanserammene som er “kjend lokalt” slik at ein viser til Tommy og Tigeren meir enn ein viser til Krazy Kat for å illustrere eit surrealistisk meditativt landskap.
Men problemet med veldig mange “samtalar” med deg, IP, er at du hardnakka nektar for at slike referanserammer eksisterer fordi du personleg ikkje har fått det med deg.
Då vert det slitsamt så skulle måtte forklare grunnleggjande ting til nokon som allereie har vist at han ikkje evnar å forstå dei.
Nyutgiving av Corto Maltese er ein meir interessant sak enn nyutgiving av Davy og Miki av same grunn som at ein Bruce Springsteen konsert i Bergen er meir interessant enn ein Ole Ivars konsert i Hamar.
Når det gjelder jubileum? Er kvar einaste sak nøydd til å nemne at Fantomet har jubileum i år? Det har blitt nemnd tidlegare.
— Knut Robert Knutsen 3. January 2015, 21:18 #
Det er egentlig utrolig hvor vanskelig det er å holde seg til saken.
I et tydelig forsøk på å tåkelegge, kan Øivind at han også(!?), synes at Serienett har holdt et høyt nivå gjennom hele 2014!
Men hva har nå dette med denne saken å gjøre, annet enn å så forvirring!
— Bjoulv 3. January 2015, 21:19 #
Jeg skjønner jo at det er viktig for personene bak Serientt.no å være; et nettbasert, norsk tidsskrift om tegneserier.
Men den definisjonen holder ikke, her må det føyes til; smale serier for lesere med spesielle ineteresser og norske. For all del, dette må da Serientt.no få lov til å gjøre med som de vil, vil de være snevre i sin interesse er det helt greit. Det som provoserer meg er at de samtidig “griner på nesen” over “mainstreem” (i mangel av noe bedre) som kommer ut på norsk. Når man mener at “sine ting” er viktigst, ja da er det noe som skurrer.
Men for all del, innenfor rammen dere har satt gjrør dere en god jobb, fortsett med det, men ikke gjør dere til noe “litterært politi”!
— IpComics 3. January 2015, 21:21 #
I en privat krangel som ikke har noe med saken å gjøre kommer Knutsen inn på saken i siste linje:
”Når det gjelder jubileum? Er kvar einaste sak nøydd til å nemne at Fantomet har jubileum i år? Det har blitt nemnd tidlegare.”
I en oppsummering (legg merke til ordet, Knutsen) over årets begivenheter hører omtalen om Fantomet og Agent X9 jubileum og de fire meget spesielle jubileumsbøkene hjemme.
Jeg konstaterer at Knutsen ikke makter å følge med i hva som er vesentlig eller ikke.
Vi kan for å belære si at i en oppsummering over fotballbegivenheter i Norge i 2014, må Molde med. Det holder ikke å si at ” Det har blitt nemnd tidlegare”
— Bjoulv 3. January 2015, 21:31 #
Joda, Knut, jeg kjenner til måten å reffere til “viktige” saker på. Det du glemmer er at sikkert flere hundre anser en lansering av CM i Norge for mindre viktig enn mye annet i verden. Hva nytter det å øse ut med “referanser” da? Og hvem påstår at Springsteen i Bergen er viktigere enn Ole Ivars i Hamar? Neppe en knippe fans av Ole Ivars, som bor i Hamar. Når man skal holde forskjellige ting opp mot hverandre og måle dem, er det viktig å definere utgangspunkt og ståsted.
Derfor påstår jeg at nyutgivelse av Davy og Miki (og gjerne Tempo) har større viktighet enn Corto Maltese til Norge, spesielt for de som kjøper serier på Rema. Skal de eksluderes?
— IpComics 3. January 2015, 21:42 #
Trond skriver; Vi snakkar om ein albumserie i europeisk stil, og det er eit format som lenge har vore døyande på det norske markedet. At ein noko slikt kunne bli introdusert i 2014, og få merksemd frå meir enn berre ei handfull eldsjeler, er eit viktig gjennombrot.
OK, javel, viktig gjennombrudd for hvem? Her er det viktig å ikke dra det for langt. Det jeg (til kjedsommelighet?) prøver å slå ned på er at en selutnevndt gruppe av seriedefinister i Norge prøver definere seg som “serienorge”. Albumet K&K er et gjennombrudd for alle som ønsker seg en levende norsk produksjon av albumserier i Fransk/Belgisk stil, ikke noe annet. Man kan ikke si at det er et gjennombrudd for serielesere i Norge.
På samme måte kan man ikke si at Pondus er viktig for serieskapere i Norge, eller Per Gynt. Alt er nemlig kun viktig for dem som bryr seg. Så får “kulturnissene” holde seg til saken og ikke prøve å definere seg selv som voktere av serier i Norge.
Er det for mye å håpe på at Knut skal skjønne noe som helst, sikkert, for når han tror at Springsten er viktig for andre enn elskere av pop/rock, så er det neppe håp.
Mange er opptatt av fotball, og ville nok hevde at det hadde vært et stort tap for Norge om all fotball ble forbudt, tja, jeg ville neppe snudd meg i forbauselse.
Derfor, Knut, når du skriver, så er det du kaller for “viktig for serie-Norge” kun viktig for deg og de som er enige med deg i den saken, ingen andre. Husk det.
Derfor kan jeg trygt påstå at Tempo var viktiger i 2014 enn Corto Maltese vil bli i 2015, for meg og noen jeg kjenner. Mer tør ikke jeg påstå. Gjør du?
— IpComics 3. January 2015, 23:04 #
I si omtale av årets siste Fantomet kom Arild inn på at det hadde vore mykje bra i Fantomet i året som var gått, OK, så nemnde han ikkje at det var jubileum i år, men det var trass alt meir relevant på byrjinga av året.
At Trond Sætre, i ei oppsummering der han fokuserte på NYE serier på marknaden så er det altså “påfallande” at han ikkje nemnde at ein serie som har gått i Noreg i 50 år har jubileum?
Akkurat, ja.
Eg trur du ser litt for nærsynt på dette. Poenget var ikkje å oppsummere ALT, men å sjå på det som var NYTT.
Det handla ikkje om kven som hadde jubileum (ganske mange i år, faktisk).
— Knut Robert Knutsen 3. January 2015, 23:05 #
Klippe, klippe, Knutsen!
Sitat:
” Trond Sätre oppsummerer viktige hendingar og publikasjonar i teikneserieåret 2014”
Men klippe, klippe, og omskrive til:
” At Trond Sætre, i ei oppsummering der han fokuserte på NYE serier på marknaden ”
Å, hvor står dette i innledningen??
Nærsynt er ikke et noe ord å bruke, Knutsen, hvis du skal bli tatt seriøst, prøv å opptre med null personangrep, prøv å holde seg til saken, ikke å omskrive den for å tilpasse ditt tull!
Ok, det kan være vanskelig for deg. Knutsen, men det er aldri for sent til å begynne å være saklig!
— Bjoulv 3. January 2015, 23:17 #
Bjoulv: Alt han ramser opp er nye ting. Til og med reprint-seriane er “nye”. Han nemner ikkje Pondus, Nemi, Kollektivet, Lunch, Rutetid, Billy, Donald (utanom det nye utgivingsformatet) og anna vanleg Disney etc. sjølv om det er ting som kjem ut kvar månad.
Det står ikkje EKSPLISITT i teksten, men det er IMPLISITT i det som faktisk står der.
Viss han hadde nemnd Donald sitt 80-årsjubileum eller Batman sitt 75-årsjubileum og hoppa over Fantomet så hadde du nok hatt eit poeng.
Når eg seier at du ser for “nærsynt” på det, så er det fordi du berre la merke til at Fantomet ikkje var nemnd og ikkje la merke til kva anna som ikkje var nemnd. Nemleg alt av faste, etablerte utgivingar som kjem ut på regelmessig basis.
Han har oppsummert årets “Nyhende”. Fantomet er sopass gamalt no at det har 50-årsjubileum i eige blad og 75-årsjubileum som sundagsstrip i Noreg i 2014, 70-årsjubileum for dagsstriper i Noreg i år, 2015, og 80-årsjubileum for den amerikanske dagsstripa i 2016, så 40-års jubileum for bryllaupet i 2017 (eller 2018), deretter jubileum for Kit og Heloises fødsel og så køyrer ein alt opp att med 5 års mellomrom.
Det er vel meir nyhende viss det IKKJE er eit Fantomet-jubileum eit år.
— Knut Robert Knutsen 4. January 2015, 01:08 #
Det er litt morro å lese slikt. Du er jo flink til å beskrive deg sjøl, Imlisitt, så slipper jeg.
— Ipcomics 4. January 2015, 10:49 #
Selv om debatten har sporet en del av berører kjernen ganske så viktige saker å gripe tak i.
Fordi det er på høy tid at vi rokker ved det som er “etablerte sannheter”, og “hvem skal bestemme hva som er virkelig verdifulle serier”.
Linken til musikkens verden er interessant. Også her er det et slags “musikkpoliti”, noen få sentrale aktører som er de såkalte “rettroenede” som styrer dagsorden for hvilke artister som er “viktige” eller ei. Dermed skaper de en “etablert” eller falsk sannhet om at noen fortjener mer omtale og oppmerksomhet enn andre artiser, med andre ord er de mer verdifulle. Selv om disse er noen ganske få sjeler som ofte ikke er i takt med det store publikum, som verdsetter og lytter på helt andre artister. Jfr. Bruce Springsteen; hvem har “bestemt” at han er mer verdifull enn andre, og på hvilket grunnlag? Jeg personlig lytter på artister som er “mye bedre” og “mye viktigere”; forstå meg rett. Det finnes en historie ved siden av historien der ute som mange går glipp av, fordi “de retttroede” forteller deg hva du skal like eller ikke. The Beatles er også i den kategorien; det er nesten farlig å si at det finnes andre grupper som er vel så gode og viktige. Min favoritt- gruppe har vært mer viktig for populærmusikken enn Beatles, hevder jeg (og veldig mange andre) men mange musikkjournalister (ikke alle, heldigvis) mangler kunnskap nok til å se historien i det rette lys, noen ganger er det rett og slett historieløse. Der er litt skummelt når rene fakta (ved siden av smak og behag) omkring salgstall, cover-innspillinger osv. blir totalt ignorert. Historien skrives ofte av de som har makt og posisjon (og de er neppe “nøytrale”), ikke av deg og meg. Og hvordan skal vi egentlig måle “viktighet”?
Slik er det også med tegneserier, der Fantomet ofte har blitt oversett som en viktig serie i de “finere” kretser, fordi de rettroende har bestemt eller etablert en slags sannhet om at andre serier er mer verdifulle. På hvilket grunnlag? Ta f.eks. “Medborger Walker” i Jubileumspesialen: Hvem har fått med seg at seriemediet i dette tilfellet kan benyttes til en fortelle en engasjerende historie i “underholdningsjangeren”, men SAMTIDIG peke på viktige sosiale skillelinjer og skjevheter i samfunnet. En slags protest mot vår underlige “sivilisasjon”, som kan nå mange lesere. Er ikke det et viktig budskap å ta med seg, og bør ikke serien i seg selv (som aldri tidligere er utgitt i komplett form) være viktigere enn om det er et jubileumsår? Fortellingen med Ånden som går fra 1974 må sikkert være i Springsteens ånd, for de som liker arbeidergutten som er blitt millionær (i likhet med Fantomet).
— Jostein Hansen 5. January 2015, 10:46 #
Jaha, sånn kan det også sies.
— Ipcomics 5. January 2015, 11:51 #
Jostein, meiner du at vi framstår som eit smakspoliti om nokon av oss, eg til dømes, støttar eit syn der Corto Maltese er ein meir viktig serie enn korkje Davy og Miki og at gjenutgiving av den serien i eit betre format er meir interessant?
Ja, ofte kan det vere mykje urimeleg synsing om kva som er viktig og kva som ikkje er det, der ting vert “dømd” på feil premisser.
Sjølvsagt er det ein risiko, men eg meiner ikkje det er tilfellet her, og eg har prøvdå forklare noko av bakgrunnen til kvifor det er.
Og du kan ha rett i at kanskje ei anna gruppe er meir viktig for populærmusikken enn Beatles, men her gjer du deg skuldig i ei kardinalsynd:
Du seier at du hevder at di favorittgruppe er meir viktig enn Beatles, og eg skulle gjerne ha sett meg inn i denne gruppa, sett på deira plass musikkhistorien og deretter høyrd på dine argument og gått inn i ein meiningsfull debatt (sjølv om eg er lite musikkinteressert) men du seier ikkje kven denne gruppa er.
Når du ikkje seier kven denne gruppa er så kan eg korkje vere einig eller ueinig med deg i at den gruppa er viktig, men eg veit at Beatles til ei viss grad er det.
Så det du seier er totalt verdilaust for meg.
Akkurat som IP sine utsagn oftast er verdilause for meg fordi han ikkje er villig til å seie noko om sine eigne preferanser eller kriterier for kvalitet.
Ja, eg rangerer serier og reknar enkelte ting for viktigare enn andre, men eg meiner sjølv at det er etter opne og etterprøvbare kriterier (sjølv om eg av og til opplever å verte tildelt meiningar om serier som eg vitterleg ikkje har.)
Og ja, sjølvsagt kan Fantomet fortelje engasjerande historier som peiker på viktige sosiale skillelinjer og skeivheiter i samfunnet og det kan nok vere viktig.
Men no har eg lese mange amerikanske avisseriar som går meir i djupna enn Fantomet dag ut og dag inn. Det som var ei “spesiell” historie med Fantomet er daglegdags for enkelte andre.
Kva har det å seie for korleis ein vurderer ei slik historie?
Ein ting vi har diskutert ofte innad her på Serienett er det at vi ikkje skal vere eit “seriepoliti” og bestemme at enkelte typer serier , generelt sett, er meir verdt enn andre.
Men det betyr ikkje at alle standardar er ute av vindauget.
Vi seier ikkje noko om kva som er best av action og humor, kommersielle underhaldningsserier eller eksperimentelle kunstserier etc.
Målet vårt er å peike på korleis kvar enkelt serie forholder seg kvalitetsmessig til sin eigen genre eller “type”.
Corto Maltese og Davy/Miki er omtrentleg av ein genre. Det er standard Italiensk “Boy’s adventure” historier i ein historisk setting. Hugo Pratt gjer det berre så mykje betre.
Og som eg har sagt tidlegare, Pratt har påverka hundrevis av serieteiknarar med sin stil og hans serier har inspirert tusener av fans, den er sentral for mykje av utviklinga innanfor eit visst område av Europeiske og (Sør-og-Nord-) Amerikanske serier.
Davy/Miki? Tidtrøyte.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 13:11 #
Å påstå at Serienett er “ei boble” for “den gode smak”, når det her stadig vekk skrives om for eksempel Fantomet, som jo av noen oppfattes som forthatt av Smakspolititet, som Serienett visstnok tilhører, henger ikke på greip.
Og å si at “Pondus [ikke] er viktig for serieskapere i Norge” vitner om kunnskapsløshet om hvordan norske tegneserier har vokst fram fra undergrunnen de siste 15 eller så åra.
Samtidig ser jeg jo av denne debatten at man her er inne på noen av de samme problemstillinger som moderne kunst skaper: Hvordan skal man bedømme hva som er “bra” utover personlig smak og evt markedsverdi? (Selv ser jeg litt meta på dette: Diskursen omkring tegneserier synes her å komme på samme nivå som kunst generelt, noe som kanskje bare er positivt…)
Selv tenker jeg at tegneseriemediet fortjener bedre enn å kun bedømmes ut fra personlig smak og evt salgstall. Som innen musikk og bildekunst finnes det noen verker og noen tegneserieskapere som har markert seg kreativt på en slik måte at det løfter mediet videre på et eller annet vis. Å underslå dette fordi man enten ikke forstår det, liker det eller fordi dette ikke samsvarer med ens personlige smak blir i mitt hode rimelig håpløst. Da ender man bare opp med å sitte i sandkassa og rope “Pappaen min er sterkere enn pappaen din”.
Samtidig er det selvsagt helt ok å lese og elske ting som Smakspolitiet (hvem de nå enn er) ikke setter pris på. Selv leser jeg både trash og juveler, og kan sette pris på begge deler, om enn av ulike grunner.
Forøvrig syns jeg det er kjekt at Serienett eksisterer, og jeg setter pris på Empirix. De to nettstedene har ulik profil, og utfyller således hverandre syns jeg. Og så er det kjempebra at det finnes mer nisjerettede nettsider som kan holde fram Fantomet, Kaptein Miki, Ørn Bjørn & Jørn, eller hva det nå enn skal være. Sammen er disse nettsidene med på å få fram informasjon og nyheter om et medie vi alle er glade i. Smilefjes :)
— Lien 5. January 2015, 14:16 #
Knut: Akkurat som IP sine utsagn oftast er verdilause for meg fordi han ikkje er villig til å seie noko om sine eigne preferanser eller kriterier for kvalitet.
Kriteriene mine er sikkert de samme som dine, når det gjelder kvalitet. Men jeg vil ikke påstå at en serie med kvalitet bedre fortjener å bli opptrykt i Norge enn en serie som blir lest som “tidtrøyte”, som du sier. Dersom det er lesere/kjøpere til seriene, så peis på. Når et nettsted som Serienett blir så “viktig” at de skal prøve å bestemme slikt blir det feil.
Lien: Selvsagt er Pondus viktig i seriesammenheng i Norge. Det viser at det går for en nordmann å lage en serie, men den det ble mye “humorstriåer” av veldig varierende kvalitet ut av det, og få serier med spenning og handling. Hvor viktig har Pondus vært for den typen serier i Norge de siste 15 årene?
Det er mulig at jeg mangler kunnskap, men jeg kan altså ikke peke på en eneste norsk serie jeg ville savnet, fra de siste 15 årene. Hvilke framhever du? Pondus er litt morro, det er så, men savnet ville ikke blitt stort uten.
Akurat som med kunst, man trenger ikke å kjenne noen kunstnere for å ha gleden av pene bilder, trenger man ikke kjenne norsk tegneseriemiljø for å ha gleden av å lese en god tegneserie.
Mulig at jeg er “kunnskapsløs”, men jeg sover godt for det. Noe kunnskap klarer man seg uten.
— IpComics 5. January 2015, 15:08 #
“Men jeg vil ikke påstå at en serie med kvalitet bedre fortjener å bli opptrykt i Norge enn en serie som blir lest som “tidtrøyte”, som du sier”
Det har heller ingen her påstått. Uttrykk som “fortjener” har fint lite å gjere med kva som faktisk vert utgitt.
Vi har kun påpeikt at kvaliteten er grunnen til at nyhendene om den utgivinga vart møtt med større entusiasme av ein del personar, nokon av dei involvert med Serienett.
Det er DU som krever at vi skal vere entusiastiske i forhold til Davy/Miki serien.
Då er det jo òg relevant å påpeike at det er du som er oversetjar på utgivinga og at det er “din” serie.
Du er sur fordi nokon likte Corto Maltese betre enn den serien du har jobba med. Skjønner den.
Men du må jo skjønne at vi ser nokre av desse argumenta i ljos av at du har ei personleg interesse i merksemd om og suksess for den serien som du klagar over at vi overser kvalitetane til.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 19:37 #
Jeg hadde tenkt å legge inn årene i denne tråden, for jeg har jo sagt mitt!
Likevel, det er dem som ynder å tåkelegge, tillegge påstander som aldri har vært uttalt.
Kanskje det står om lesekunnskaper også.
Hvem har sagt eller påstått ” Å påstå at Serienett er “ei boble” for “den gode smak”, Lien?
Dikter du bare opp noe, for å polemisere mot ditt eget dikt, eller hva er det?
Jeg har uttalt at denne tråden innledning, første linje for å lede deg til utsagnet, ”oppsummerer viktige hendingar og publikasjonar i teikneserieåret 2014” må være fra en som sitter i en smalsporet boble og verken ser til høyre eller venstre, når han ikke får med seg i sin viktige hendinger og oppsummering to jubileum i år (Fantomet og Agent X9), og som har resultert i fire flotte jubileumsbøker.
Når det gjelder referanser for hva som er best er den sikreste referanse, leserne! En serie som har beholdt leserne i snart 80 år (som Fantomet), har altså den beste referanse.
Selvfølgelig kan en ramse opp referanser, spesielt for Fantomet, side opp og side ned, med ”betydelige” personer, media og slikt for å underbygge.
Men det er unødvendig, serien har på egen hånd, fått den beste referanse.
En ”udødelig” serie (eller helt) er også laget etter samme lest, det er den serien som i årtider klart å holde taket i den jevne leser, og innarbeidet sitt eget navn, nærmest som et varemerke i folks bevissthet. Det er referanse, det!
I et slikt udødelig kult – kulturperspektiv er selvsagt Davy/Miki himmelvid bedre enn Corto Maltese, hvor sistnevnte er nærmest for en døgnflue å regne.
Om jeg regner og liker Davy/Miki bedre enn Corto Maltese eller motsatt, betyr lite. Om jeg mener at Corto Malteses referanser er bedre enn kaptein Miki sine, eller motsatt, betyr også svært lite.
Om jeg mener at Corto Maltese burde gjort det bedre fordi den er bedre, betyr også lite, fordi det er ikke meg som avgjør det hele, det er faktisk folkedypet, inkludert en mengde tilfeldigheter, som sitter med nøkkelen til suksess.
Så er det dem som er representert her som mener at den og den som liker de seriene er fordi alle andre gjør det, altså de har ikke smak, personlig smak.
Og så mener de videre, at da er slik som jeg/vi, som liker de andre seriene, som ikke har den popularitet i folkedypet, men som er spesielle, som vanlige folk ikke forstår, slikt som bare jeg/vi forstår som har greie på det!.
Slik gjør ofte folk som vil ha ”viktig” stempel på serier som ikke har særlig annet å fare med. Da blir disse seriene viktige og betydelige å skilte med, for personer som da tror i egne øyne at deres særegenhet er overlegent den almene hop.
Og vips, så er vi tilbake i dagens virkelighet i Serienett
— Bjoulv 5. January 2015, 20:10 #
Knut sier; Det er DU som krever at vi skal vere entusiastiske i forhold til Davy/Miki serien.
Det har jeg aldri ment/påstått. Derimot mener jeg at alle serier bør få samme sjanse hos Serinett.no, enten de heter Davy og Miki eller Corto Maltese.
Det med å trekke min deltakelse på D&M inn er diverse ufint, Knut. Hvor lenge har jeg jobbet med serien for Egmont? Noen måneder! Hvor lenge har jeg postet her og prøvd å få “serientt” til å forstå at det finnes serier som leses av alle, og kanskje fortjener et opptrykk, selv om det ikke virker slik på serienett sine sider.
Skam deg, Knut, du er vel bedre enn det??
— IpComics 5. January 2015, 21:07 #
Tåkeprat.
Først og fremst er ikkje Fantomet ein serie som har beholdt lesarane i 80 år, noko dei stadige nedskjæringane er eit klart vitne på.
Fantomet har på det jamne eit mindre opplag enn slike plastinnpakka serier som Ole Brumm.
Ifølge SSB sitt mediebarometer har Fantomet gått frå å verte lese av 13% av norske teikneserielesarar i 1991 til å sveve rundt 1% i 2013.
Og det er samstundes som talet på teikneserielesarar totalt synast å skrumpe inn.
Eg har ikkje dei nyaste opplagstala til Fantomet, dei er ikkje av utstillingseksempla til Egmont, men bladet og karakteren er langt frå så rotfesta i folks medvete som du synast å tru.
Det som reddar Fantomet på statistikken er at dei som leser det, oftast kjøper kvart sitt eksemplar. I motsetnad til Donald og andre hefte som ofte har mange fleire lesarar på kvart blad.
Referanser til folkedypet og salstal som du trekker fram som “hedersteikn”, Bjoulv, er irrelevante for oss som anmeldarar, fordi dei ikkje har noko med serianes kvalitet å gjere. Viss så var tilfelle så kunne vi berre ha publisert månadens salstal og rekna det som fullgode anmeldingar.
Men mest av alt, Bjoulv, så burde du av alle menneske vere på knærne takknemleg over at salstal og “folkedypets interesser” ikkje bestemmer kva som vert omtalt og anmeldet på Serienett eller i aviser og andre tidsskrifter, for viss det var tilfellet så kunne vi ikkje ha forsvart å skrive om Fantomet i det heile tatt.
La meg gjenta det, Bjoulv: Viss dine popularitetskriterier hadde blitt lagt til grunn så hadde det moderne Fantomet-bladet blitt forbigått i knugande, lett skamfull stillheit.
Så er du ikkje glad for at vi ikkje høyrer på deg?
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 21:40 #
IP, det er ikkje “diverse ufint” av meg å påpeike at du har vore involvert i produksjonen av Davy/Miki boka når du trekker den fram i samanlikning med andre seriar. ^
Faktisk så vert det rekna som ei elementær etisk retningslinje når ein i ein debatt omtalar noko som ein sjølv har vore involvert i å erklære slike tilknytningar slik at dei andre involverte kan vurdere habiliteten i argumenta på bakgrunn av det.
Eg veit jo sjølvsagt at du er involvert i Davy/Miki boka, då du nemnde det for meg for over halvanna år sidan, men det er det ikkje alle som gjer.
Og viss du synast det er ufint å påpeike dette, så kan eg berre peike på at slike etiske retningslinjer ikkje berre bør følgjast av journalistar.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 21:53 #
nei, for all del, nevn hva du vil. Men å påstå at jeg ikke kan være med i en generell debatt, det er litt på kanten.
jeg tror forresten ikke at jeg har nevndt Davy og Miki særlig mye her, men heller snakket om alle serier på Rema. Er ikke det lov heller? Du er ute på tynn is nå.
Jeg har likt Davy og Miki i over 40 år. Det faktum at jeg har vært innvolvert med den for Egmont i noen måneder (faktisk begynte jeg med den etter ferien, halvannet år, det er nok kun i din fantasi.) skal vel ikke gjøre at jeg skal slutte å like serien.
Kan vi ikke diskutere fritt her uten å måtte vise fram skatteseddelen? Tøv.
— IpComics 5. January 2015, 22:15 #
Eg kan vise deg ein 19 månader gamal e-mail der du diskuterer med meg ei språkleg utfordring du støytte på i di oversetjing av desse seriane.
Altså kun i min fantasi, dette?
Og er ikkje ein ganske så stor andel av seriane anmeldt på Serienett, ofte positivt, ting som ein kjøper på Rema?
Eg må innrømme at eg ofte sliter med å finne slike ting som Tex Willer, Fantomet og Davy/Miki på Rema, men nokon stader finner ein dei vel der.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 22:29 #
Knut; Eg kan vise deg ein 19 månader gamal e-mail der du diskuterer med meg ei språkleg utfordring du støytte på i di oversetjing av desse seriane.
Det kan du sikkert, jeg har drevet med å oversette fra fransk/italiensk i flere år. Hva har mitt arbeide for Egmont med det å gjøre? Trenger du flere opplysninger om “arbeid” jeg har gjort for egen fornøyelse? Fyr løs! Det er nok å ta av. :)
— IpComics 5. January 2015, 22:33 #
Bjoulv: Jeg skrev setningen jeg skrev for å få fram et poeng. Forstod du det ikke kan jeg bare beklage. Følte du deg truffet, selv om jeg ikke nevnte deg med et ord, tolker jeg det som at jeg kanskje har rett.
(Men jeg kal selvsagt også ta feil, kanskje på grunn av mine “lesekunnskaper”.)
Dette med “boble” er nevnt av både deg og IP opptil flere ganger her. At Serienett (dvs flere av de som skriver her) syns å mene at CM er en kvalitativ bedre serie enn endel andre serier blir flere ganger her sett på som noe elitistisk. Blant annet av deg i ditt siste innlegg her:
“Slik gjør ofte folk som vil ha ”viktig” stempel på serier som ikke har særlig annet å fare med. Da blir disse seriene viktige og betydelige å skilte med, for personer som da tror i egne øyne at deres særegenhet er overlegent den almene hop.”
Jeg bryr meg jo strengt tatt minimalt om hva du eller andre her som ikke kjenner meg personlig måtte mene om meg. Men jeg står altså fast ved det jeg skrev. Jeg er ikke tilknyttet Serienett utover å være en vanlig leser og av og til deltaker i debattene her, på lik linje med deg. Men mener fortsatt at tegneserier må kunne bedømmes kvalitativt på samme måte som andre kreative uttrykk. Uten at noen tolker det som at jeg “i egne øyne” tror at min “særegenhet er overlegent den almene hop.”
— Lien 5. January 2015, 22:35 #
“syns å mene at for eksempel CM er en kvalitativ bedre serie enn endel andre serier” skulle det stå.
— Lien 5. January 2015, 22:37 #
Forøvrig så syns jeg at de som er misfornøyde med dekningen her, og ikke nøler med å gi uttrykk for det, kanskje kan sette seg ned og skrive noe selv? Så vidt jeg forstår tar Serienett imot bidrag fra andre enn de faste skribentene, eller tar jeg feil?
— Lien 5. January 2015, 22:44 #
Lien; At Serienett (dvs flere av de som skriver her) syns å mene at CM er en kvalitativ bedre serie enn endel andre serier blir flere ganger her sett på som noe elitistisk.
Det er vel ikke tvil om at CM har betydd mye mer for europeiske serier, og særlig F/B album, enn Davy&Miki, og derfor er en “viktig” serie. Det har ikke jeg benektet.
Derimot nekter jeg å være med på at denne “vikitgheten” gir noen rett til å hevde at man må framheve et reprint av CM i Norge som mer “verdig” enn en reprint av en serie som Præriebladet.
Det jeg reagerte på var at “hylekoret” (ned med D&M, og Tempo reprint) stilnet når en reprint av CM ble diskutert. For den er jo så “viktig” og bør heller reprintes og selges på nett, slik at bare noen får (some hører til en “elite”?) kan kjøpe den. Fri oss fra en reprint som mange vil kjøpe og lese, for den er bare “dusinvare”. Hva er det som gir noen rett til å bestemme slikt for serielesere?
Selvsagt er CM en stor og viktig serie, men for alle som aldri har hørt om den og gjerne ser D&M (og Tempo) reprintet, er det andre serier som er viktige.
For den jevne serieleser i Norge er det faktisk bare to av seriene på denne siden som er kjente, hvilke er viktige da?
Mitt poeng er at et “kvalitetstempel” fra Serienett ikke gir en serie mer rett til å bli reprintet eller utgitt, enn andre serier.
Jeg kunne godt ha nevndt andre serier, siden det regnes som ufint at jeg bruker en serie jeg jobber med som eksempel, men siden disse to seriene (Davy og Miki og CM) ble diskutert på serienett i den rekkefølgen, begge som ny utgivelse i Norge, da er det vel naturlig at jeg bruker disse? Ufint eller ei.
Så kan jeg jo sitere som det står i “skriften”; den som er helt uten “synd” kan kaste den første sten!
Har ingen som skriver noe her noensinne hatt noe som helst å gjøre med utgivelser av tegneserier? Da beklager jeg.
— IpComics 5. January 2015, 22:53 #
Forøvrig så syns jeg at de som er misfornøyde med dekningen her, og ikke nøler med å gi uttrykk for det, kanskje kan sette seg ned og skrive noe selv? Så vidt jeg forstår tar Serienett imot bidrag fra andre enn de faste skribentene, eller tar jeg feil?
Det tror jeg du gjør, ingen har nevnt det som jeg vet.
— IpComics 5. January 2015, 22:54 #
Det har blitt nemnt, både her på nettstaden og på facebook, til det keisamelege, at Serienett gjerne tek imot anmeldingar etc. viss det er nokon som meinar at det er noko som manglar.
Det skal mykje til at ein finner akkurat ein slik kombinasjon av bidragsytarar at ein har folk som likar absolutt alt som vert utgitt.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 23:02 #
Det er jo selvfølgelig sørgelig at en kar som Knutsen gir seg ut som anmelder, har en slik innsnevret oppfatning om forståelsen av Fantomet som serie, men, ok, det finnes jo mange slags typer i alle yrker!
Som en anmelder til en annen skal jeg prøve å hjelpe Knutsen noe, Fantomet har beholdt sin vitalitet blant leserne i 80 år, det er det ingen tvil om.
At Knutsen ikke forstår det, og trekker inn opplaget til det norske Fantomet-bladet som sannhetsvitne på at Fantomet som serie ikke har beholdt sine lesere gjennom 80 år, er så dumt at jeg gidder ikke surre med han om dette videre.
Hvor rotfestet Fantomet er i folks bevissthet kan enhver etterprøve, det er bare å ta en spørrerunde blant folk flest på gata eller lignende, for å bli overbevist, hvis det skulle herske tvil!
Som anmelder i inn- og utland i mange år, ikke bare tegneserier- men også litteratur, som romaner, dokumentar, samt filmanmelder og anmelder på idrettsstevner, som fotballkamper, med mange år ansettelse i tippebladet Tips, er det min klare oppfatning at du har mye å lære , Knutsen, først må du kaste skylappene, og sette strek over din meget innskrenkede oppfatning om hva som er relevant eller irrelevant.
Kvalitet kan være så mangt, og i alle fall vil det være av stor nytte forståelse av område å vite hva som er populært innenfor sjangeren, skal en lage en god anmeldelse.
For det finnes også kvalitet innenfor anmeldelser, men det visste du vel, Knutsen!
Når det gjelder Fantomet og hans like innenfor populærkulturen så har han og disse opparbeidet seg en referanse – et pre – som topp – som ikke kan la seg rokke av diverse periferie Kuntsener – som dessverre for dem selv, stiller i vektklasse mygg!
— Bjoulv 5. January 2015, 23:15 #
Når det gjelder opptrykk, så er kritikken meir nyansert enn du framstiller den.
Det gjelder ikkje berre kva som vert opptrykt, men korleis det vert opptrykt og marknadsført.
med “Tempo” så var enkelte meir interessert i opptrykk av heile serier, slik at ein til dømes fekk heile bøker med kun Comanche istadenfor at ein fekk bøker med tre forskjellige serier i kvar bok.
Eit anna poeng er at opptrykk kjem i staden for satsing på godt, ofte betre, materiale som enno ikkje er utgitt.
Dette er til dømes grunnen til at det vart kritisert at ein nytta Tex Willers tilsynelatande styrke i marknaden til å utgi mykje reprints, både av Tex og Pioneer serien, istadenfor å satse på andre av Bonelli sine utmerka Western-serier (som “Magic Wind” som no kjem under “Tex Willer Presenterer”
Det er fleire som meiner at den norske marknaden kannibaliserer seg sjølv ved å ha mange nyutgivingar av gamalt materiale som er retta meir mot ein nostalgimarknad enn mot å rekruttere nye lesarar.
Nye lesarar rekrutterar ein ved å satse på kvalitet og/eller materiale som er moderne nok i forteljarstil og innhald til å konkurrere med andre media der historieforteljarteknikkane òg har hatt ei rivande utvikling dei siste tiåra (i dei beste eksempla, sjølvsagt, ikkje i alt).
Corto Maltese er rekna som ein kvalitetsserie som i eit godt format vil kunne appellere til nye lesarar (som ikkje les så mykje serier til vanleg) og gjenvekke interessa for nokon som har falt frå. nostalgi er berre ein liten del av det.
Medan med ein serie som Davy/Miki så er nostalgimarknaden hovedmålgruppa. Det same gjelder mange andre opptrykk.
Dei gjer ikkje noko nytt for marknaden, dei fyller ikkje nokon funksjon i så måte, dei tek berre plass.
Ja, ein burde kanskje akseptere at der er rom for materiale som berre fyller eit tomrom, men vi står overfor teikneserier i ei lita omstillingskrise der talet på lesarar stadig synker.
Ein god publikasjonsstrategi burde difor handle om å skaffe nye lesarar, som betyr ein større “pott” for alle saman, istadenfor å berre sleppe nostalgiserier som kjempar om å få største biten av den stadig krympande “potten”.
Klagen over reprints som Davy/Miki handlar ikkje om at ein hatar serien, men om at det er del av ein defaitistisk utgivingsmodell.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 23:21 #
Bjoulv, det var du som trakk inn salstal når du snakka om at Fantomet hadde “Beholdt sine lesere” dei siste 80 åra.
Det er eit faktum at det har han ikkje, det er det salstala viser.
Det er du som snakkar om “popularitet i folkedypet”. Verkeleg? Ikkje alle nordmenn er teikneserielesarar og av dei som er teikneserielesarar så er det kring 1% som les Fantomet.
Er det verkeleg popularitet i folkedypet?
Viss det verkeleg stemte at Fantomet har ein slik stor “popularitet i folkedypet” medan salstala er miserable og synkande så må det vere fordi det “folkedypet” som hungrar etter sitt populære Fantom ikkje finn det att i heftene.
I såfall ein ansvarleg utgjevar sparke heile Fantomet-redaksjonane og finne folk som faktisk produserer det vedlig populære Fantomet som “folkedypet” er så entusiastiske i forhold til.
Igjen, Bjoulv, det er ikkje eg som trekker inn salstal eller popularitet, det er du som implisitt refererte til det.
Eg berre viste til at Fantomet ikkje har beholdt sine lesarar og han er ikkje lenger populær i folkedypet. Uansett kva du måtte ynskje og tru.
— Knut Robert Knutsen 5. January 2015, 23:31 #
Jada, Knut, alt dette er riktig. Og det hadde selvfølgelig vært enda mer relevant dersom forlagene fikk betalt for å gi ut “kvalitet” istedet for noe som selger.
Nå er ikke jeg overbevist om at noen av reprintseriene vil selge til den store gullmedaljen, men jeg “vet” at Corto Maltese vil gå dårlig. :)
— IpComics 5. January 2015, 23:32 #
Sett strek nå – denne diskursen er uverdig!
Seriehilsen Arild
— *arild* 5. January 2015, 23:40 #
Det skal vi, arild, men …
Knut, pråv å nevne CM, Fantomet og Miki for en person du treffer, og som har levd en stund og som du ikke tror leser serier fast. Ok, vi venter på resultatet.
— Ipcomics 5. January 2015, 23:57 #
Ok, Arild!
Men kanskje dette viser dette serienettets indre liv. Jeg håper ikke det, men jeg kan også undres!
Jeg som startet baletten, med å kraftig kritisere Serienetts redaktør med sin oppsummering over viktige hendelser og utgivelser i 2014, må dessverre bare riste på hodet.
Selvsagt burde redaktøren, raskt kommet inn og beklaget, eller fastholdt med forklaring!
Dermed er arenaen overlatt til denne merkelige diskusjonen, jeg trakk meg raskt unna, men falt for fristelsen til å si noe, da denne Lien hadde dukket opp med en forvridd påstand, rene diktet, kunne jeg ikke dy meg. Det beklager jeg, likeså at jeg lot meg provosere av Knutsen, der han skulle belære meg om anmelder-rollen.
Så herved er saken avsluttet fra min side!
— Bjoulv 6. January 2015, 00:07 #
Denne Lien sitter nå her og syns mye som er skrevet her er… Vel, Denne Lien skal være klok og holde munn, og ikke utgyte mer av sine forvridde påstander som forårsaker hoderisting.
La oss heller røyke fredspipe, og håpe tegneseriene atter kan tordne fritt over prærien.
Denne Lien har talt. Ugh!
— Denne Lien 6. January 2015, 01:33 #
Godt talt, Lien.
Den kardinalsynden som er nevnt kan jeg rette opp litt senere, men litt av poenget var å unngå å spore av for mye i musikkens verden.
Bare oppklare i denne omgang at Fantomet går som daglig avisserie i et betydelig antall norske aviser, ved siden at eget blad (som også leses på ulike bibliotek), opptrykk i GULLALDEREN og to Jubileumsbøker 1964-2014 (med komplette klassikere). Dessuten finnes et stort antall Krønikebøker som er til flittig utlån ved bibliotekene i Trondheim (og andre steder). Det leses fortsatt aviser i dette landet, noe som understrekes ved at det kommer opprørte innlegg hver gang en avis forsøker å fjerne Fantomet som daglig stripe. Antall lesere kan ikke bare måles i antall solgte eks., så det er et stort antall norske lesere som fortsatt følger med på Fantomets videre skjebne.
Den lesermålingen som er nevnt må være fullstendig på vidvanke.
Så må jeg ikke glemme å nevne at Corto Maltese er en av mine store favoritter, ved siden av andre mesterverk fra Hugo Pratt, som “Fort Wheeling” og “Saint-Exupery”. Hvorfor kan jeg utdype ved en annen anledning…
— Jostein Hansen 6. January 2015, 14:30 #
Sjølv om dette er underhaldande lesing viser debatten, nok ein gong, kor polarisert Teikneserienoreg er. Kjerna i debatten er at Serienett er skulda for å vere eit elitistisk (!) forum som rakkar ned på den vesle mannen sin smak. Ein klassisk kamp mellom Fantomet sine ringar! Kvar er Mandrake når ein treng han?
Det er kanskje relevant å minne om at det i samband med utgjevinga av Dongeryboksen for eit par år sidan, oppstod ein debatt der påstanden var diametralt motsett. Då vart Serienett skulda for å vere idiotar som hadde ramla i superheltgryta då dei var små og ikkje skjøna seg på kva som faktisk var relevante og gode teikneseriar.
Damned if you do, damned if you don’t…
— Asle Sætre 8. January 2015, 12:25 #
Denne debatten utviklet seg kanskje uverdig på tegneseriemediet sine vegne, men viser vel bare “Serienorge” sitt sanne ansikt…..
— David Frøystad 8. January 2015, 13:28 #
Tegneseriens tid som folkekjært breddefenomen er stort sett over – men noen få unntak, som f eks Pondus og julehefter. Nå gjelder det å nå mange små og svært ulike grupper med interesserte, og da er alle forsøk verdifulle. Vi i Egmont får ofte kjeft for å være kjedelige og kommersielle i våre valg, og det kan sikkert vært berettiget til tider. Det blir spennende å se om åpningen av BC fører med seg mer uortodokse forsøk fra andre. Jeg ser ikke bort fra at vi som driver i dag kan lære noe av nye krefter som eventuelt kommer på banen. Samtidig tror jeg at disse nye kreftene kanskje vil få en aha-opplevelse når de oppdager hvor mye man faktisk må selge for å holde det gående med utgivelser gjennom BC. Men alt i alt – konkurranse er bra og tegneserier har ennå mange gode år fremfor seg.
— Kjetil Johnsen 8. January 2015, 17:50 #
Flere aviser og magasiner har de senere år satt opp en årskavalkade som viser de beste kulturinnslagene – 10 på Topp med filmer, bøker og musikk.
I Vårt Land for 30/12-2014 fant jeg dette årsoppgjøret der også Tegneserier har funnet sin plass:
1. Lene Ask – Kjære Rikard (Sterk og formfullendt gjengivelse av den unge gutten Rikard Jakobsens brevveksling med misjonærfaren på Madagaskar.)
2. Mette Hellenes – Kebbelife. Man søkes. Helst uten sjarm (Frekt og stilsikkert skråblikk på det norske kultur- og samfunnslivet.)
3. Bjarte Agdestein, Ronald Kabicek og Endre Skandfer – Kruger og Krogh: Brennpunkt Oslo (Glitrende actionserie som gir oss nye perspektiver på et ytre sett realistisk 1960-talls Oslo.)
4. Josef Yohannes – The Urban Legend
5. Ibsen/Moen/Mairowitz – Peer Gynt
6. Anna Fiske – Gruppa
7. Tor Ærlig – Hele greia
8. Xue Ting Yang – Et annet sted
9. Brecht Evens – På feil sted
10. Børge Lund – Lunch. Sykt travelt
— Jostein Hansen 21. January 2015, 00:12 #
Veldig bra liste! Er det noen vi savner her? Fyr løs!
— *arild* 21. January 2015, 00:59 #
Drabant 2,
Stumtjener,
Da Pønken kom til Lefsevika,
Amundsen gjennom Nordvestpassasjen,
Nattskygge,
Du snakker med Feil person,
Og det er berre nokre av teikneseriebok-utgivingane av norske serieskaparar.
Mykje bra norsk i samlebøker, album, hefter og på nett i år, samt mykje bra oversett.
(og for Ivan Pedersen: Dag Frognes og Kari Leppanen sin “Nouvelle France”)
— Knut Robert Knutsen 21. January 2015, 11:43 #
I denne lista ynskjer eg faktisk to jolehefte; Donald på norsk og Flåklypa. Begge to er eksempel på glimrande seriekunst. Av flauheit vil eg ikkje nemne Varg Veums Jol.
— *arild* 21. January 2015, 15:11 #
- Miranda; Det indre monsteret – Peer Gynt
— Øyvind B 21. January 2015, 22:45 #
Varg Veum er uten tvil en av mange gode fjorårskandidater.
Arild, du nevnte for øvrig noe om salgstall for julehefter i en annen tråd.
Når disse foreligger, er det mulig å lette litt på sløret…?
— Jostein Hansen 22. January 2015, 13:50 #