EN FULLSTENDIG OVERSIKT OVER ROCKENS HISTORIE I LEFESVIKA KOMMUNE* (18.01.15 )
Etter et år som renessansemann er Christopher Nielsen tilbake til 80-tallet, til Hold Brillan og til tegneseriene med Da pønken kom til Lefsevika.
Christopher Nielsen forsøker som kjent å komme i Guinness rekordbok for fleste kunstneriske uttrykk på ett år (8 av 9). Så travelt fikk han det at kunstformen som han er mest kjent for – tegneserien – ikke ble fullført før mot slutten av 2014, og utgitt nå i januar. Men det er et viktig verk: Bind to i den planlagte trebindstrilogien om Hold Brillan. Nielsen har skapt et tegneserieunivers som er for omfattende og mangefasettert til bare å holde seg på Oslos østkant. Det trønderske bygdedyret Julius, alias «Hold Brillan» (som han sier hver gang han skal til å starte et slagsmål) har blitt en av hovedpersonene i Nielsens mørke, men fascinerende verden.
Det som slår meg, er at de to albumene utgitt så langt har svært ulike i uttrykksformen. Første album, Bygdegutar (2008), var visuelt, actionfylt og satirisk. Dette albumet er mer dialogbasert, noe som kan skyldes at det er bygget opp som en kriminalroman. Jeg-personen er privatdetektiven Halvor Hals (og ja, det er en referanse til Harry Hole, noe serien er raskt ute med å påpeke selv), som får i oppdrag å etterforske en gammel selvmordsak. Klienten er en vakker kvinne og moren hennes som av religiøse årsaker ikke kan slå seg til ro med at halvbroren/sønnen skulle ha begått selvmord. Offeret, Stian, viser seg å ha vært en helfrelst punkrocker som da han døde i 1981, var medlem av punkebandet Kaillkjæft i bygda Lefsevik i Nord-Trøndelag. Hold Brillan var også medlem.
Der Bygdegutar minnet om en film, er Lefsevika mer som klassisk Nielsen. Jeg likte Bygdegutar fordi den føltes ny og frisk, men Nielsens mer kvasi-intellektuelle fortellerstil er likevel et velkomment gjensyn. Han har plassert albumet inn i en kulturell kontekst som han kjenner godt. Vi er tilbake på 80-tallet, der Nielsen kan kose seg godt med kjente og mindre kjente musikalske referanser. Det er musikken dette handler om, og Nielsen er i sitt ess når han han kan fordype seg i temaet. Engasjementet skinner gjennom. De musikalske preferansene er historiens alfa og omega; de er ytterst viktige for hvordan Halvor Hals behandler saken, og essensielle for Stian. Selv om han er offeret, er Stian en vaskeekte antihelt i god Nielsen-tradisjon: Aggressiv, påståelig og fullstendig oppslukt av det mange andre vil kalle for et smalt interessefelt. Hans puristiske forhold til punken er direkte sykelig. Fyren er nesten blottet for sympatiske trekk, unntatt skaperkraften som springer ut av et glødende engasjement. Hans mest irriterende trekk blir derfor også hans mest forsonende trekk.
Hvor kommer så Hold Brillan inn i bildet? I Bygdegutar var han den definitive hovedpersonen, og historien ga ham atskillig med dybde. Her er det meste av historien sett fra Hals’ synsvinkel, og derfra framstår Hold Brillan som lite annet enn en tanketom, voldelig muskelbunt. I alle fall en stund. Hold Brillan er mer sosiopatisk denne gangen, og det tar tid før vi får et ordentlig inntrykk av ham, men til sist er det likevel ham det handler om.
For akkurat som i første album tar historien om Lefsevika noen litt overraskende omveier mot slutten. Halvor Hals’ konklusjon kan føles bisarr, men gir mening etter å ha fått et helt album til å sette seg inn i hans logiske sans og hans kultursyn. Likevel føles han mest av alt som en kuriøs bifigur, enda han er jeg-personen. Hold Brillans historie er den som vil bli husket, og den peker mot et tredje og siste bind som kan bli episk.
Hold Brillan album 2: Da pønken kom til Lefsevika
Av Christopher Nielsen
Fargelagt av Espen Schei, dialekthjelp og annen konsultasjon av Dag Rønning og Morten Haugdahl
ISBN 978-82-8255-041-3
140 sider
Kr. 280 (veil.)
No Comprendo Press
*Fritt etter Ragnar Hovland
OVERSETT: FATHERLAND <- Eldre | Nyere -> DONALD DUCK NETTOPP NÅ
Mulig det er fordio jeg leste albumet i flere omganger på bussen, men jeg forstod ikke hvorfor ikke Halvor Hals ikke sa sannheten om drapet til Stians sster (eller politiet)
Og hva er det med dette si si si som stian hele tiden sier?
— Klinke Hans 22. July 2015, 09:35 #
Mange skrivefeil og tvilsom bruk av ordet “ikke” her. Til mitt forsvar vil jeg si at jeg ikke har sovet på et døgn =(
— Klinke Hans 22. July 2015, 09:37 #