FEM FAVORITTER (RUNDE 2) (25.01.15 )
Vi har spurt diverse ildsjeler innen tegneserie-Norge om hva som var deres favoritter fra året som gikk. Denne runden: Øyvind Holen og Kristian Hellesund.
Øyvind Holen (journalist og forfatter)
Øyvind ba om å få gjøre in egen vri. I stedet for en topp fem-liste har han utropt vinnere i fem «kategorier»:
Årets comeback: Stray Bullets: Killers av David Lapham.
Årets sakprosa: Hip Hop Family Tree Vol. 2: 1981-1983 av Ed Piskor.
Årets manga: Showa 1944-1953: A History of Japan av Shigeru Mizuki.
Årets tankevekker: Kunnskapens frukt av Liv Strömquist.
Årets begivenhet: Christopher Nielsen på Henie Onstad.
**
Kristian Hellesund
2014 har vært et godt og spennende tegneserieår her til lands. Norske serieskapere har stått bak mange og gode tegneserieutgivelser, og selv om jeg godt kunne tenke meg mange flere oversettelser av utenlandske titler, har vi også fått enkelte fine utenlandske tegneserier på norsk.
I denne oversikten burde det vært med flere utgivelser, og siden jeg også får lov til å ta med utenlandske utgivelser er det ekstra vanskelig å begrense seg.
Lene Ask: «Kjære Rikard»
Dette er en av fjorårets beste tegneserieutgivelser her til lands. Lene Asks tegneserieroman med basis i korrespondansen mellom en misjonær på Madagaskar og sønnen hans i Stavanger, er gripende lesning.
Lene Ask viser frem en side fra «Kjære Rikard» under tegneseriefestivalen Krusedull i Harstad i 2012. (Arkivfoto: Kristian Hellesund)
Realismen i møtet mellom detaljerte blyanttegninger, autentisk håndskrift og et universelt budskap om kjærlighet, avstand og savn er både rørende og til ettertanke. Det er flott å vite at boken snart skal utgis på engelsk i regi av forlaget Centrala.
Håvard S. Johansen: «Stumtjener»
«Stumtjener» er også en av fjorårets beste norske tegneserieutgivelser, og det er denne boken som blir det Håvard S. Johansen skal måles mot som serieskaper i fremtiden. De tre tegneserienovellene skildrer livet som menneske i ulike faser i både liv og samfunn. Det slående er det grafiske. Johansen våger å være eksperimentell og antydende med sine svarte streker, og han får betalt med en utgivelse som skal sette sine spor hos leseren.
«Comic Atlas Finnland»
Finnene er flinke til å promotere tegneseriene sine utenlands, og gjennom bokserien med «Finnish Comics Annual» har utenlandske lesere fått mulighet til å sette seg inn i finsk tegneseriekultur på en flott måte. Mens de første årbøkene har vært på engelsk og fransk, var årboken for 2014 på tysk og utgitt i samarbeid med forlaget Reprodukt. Her bidrar serieskapere som Matti Hagelberg, Roope Eronen, Mika Lietzen og Jaakko Pallasvuo til en meget lesverdig antologi innen flere genrer og uttrykk. Personlig satte jeg mest pris på bidragene til Reetta Niemensivu, Jarna Latvo-Nikkola og Amanda Vähämäki. Niemensivus skildring av en midtsommerfeiring er både sentimental og stemningsrik, mens Latvo-Nikkolas burleske humor og menneskeskildringer er fabelaktig lesning. Denne antologien viser at vi trenger flere finske tegneserier oversatt til norsk, men den viser også en mulighet for hvordan man kan presentere norske tegneserier i utlandet.
Rutu Modan: «The Property»
Joda, «The Property» utkom i 2013, men jeg leste ikke boken før i forbindelse med tegneseriefestivalen i Warszawa i mai 2014, da den israelske serieskaperen var blant gjestene. Rutu Modan har laget flere gode tegneserier, og hun er en serieskaper vi definitivt trenger i norsk språkdrakt.
Rutu Modan tegner og signerer på tegneseriefestivalen i Warszawa i 2014. (Arkivfoto: Kristian Hellesund)
«The Property» er historien om en jødisk kvinne som sammen med barnebarnet sitt reiser tilbake til Polen etter å ha bodd i Israel etter andre verdenskrig. Sammen prøver de å finne ut hvordan det ligger an med eiendomsretten til en bygård i nåtiden. Underveis får vi skildringer av jødisk liv i Polen, det moderne Warszawa og en oppklaring av ulike familiehemmeligheter. «The Property» er en sterk bok, som forteller historier på flere plan og stadig byr på tematikk til ettertanke. Anbefalt!
Matt Fraction, David Aja m.fl.: «Hawkeye: Mein Leben als Waffe»
Enda en kritikerrost tegneserie som jeg ikke leste før i fjor. Dog var det den tyske samleboken fra august 2014 jeg plukket opp, og den inneholder mer materiale enn den første amerikanske boken. I Matt Fractions utgave av «Hawkeye» er superheltelementene tonet kraftig ned. I stedet er det heller livet til Clint Barton som skildres, der han opplever hverdagens trivialiteter og superheltvirksomhetens påvirkning på dagliglivet. Fraction blander dette med noen gode deler humor og solide doser medmenneskelighet. Det er i samarbeid med tegneren David Aja at «Hawkeye» fungerer best. David Aja har et usedvanlig talent for design, og både sidelay-out og fortellerteknikken er utmerket. Aja arbeider faktisk så godt at det irriterer å se andre tegne enkeltavsnitt med «Hawkeye» i samleboken.
FEM FAVORITTER (RUNDE 1) <- Eldre | Nyere -> FANTOMET NETTOPP NÅ
Det sitter en person, et sted som jeg ikke vil si, og tegner en serie som ingen får se, og slett ikke blir gitt ut. Men jeg vet den er god. Det er min favoritt!
— IpComics 6. February 2015, 15:52 #