FEM FAVORITTER (RUNDE 4) ( 2.02.15 )
Vi har spurt diverse ildsjeler innen tegneserie-Norge om hva som var deres favoritter fra året som gikk. Denne runden går til Arild Wærness.
Jeg velger å fokusere på serier/samlinger i stedet for enkelte bøker. Dette er et forsiktig utvalg av fjorårets mange gode serier:
• Fantomet
Som anmelder og fast leser har jeg fått et bedre kjennskap til heftet enn før, og må ettertrykkelig slå fast at redaksjonen gjør en fabelaktig jobb med bladet. Gode historier med hovedpersonen avløses av glitrende bi-historier (nåja, «bi» er et feil uttrykk, de fyller mer en halve bladet) om fantasyfiguren Thorgal og hans familie og verden. Seriekritikere, serieskapere og fans av alternative tegneserier kan velge vekk Fantomet så mye de vil, bladet står igjen som et av markedets få tilbud med action/eventyrserier, og skal man først ha en helteserie er ikke Fantomet det dårligste valget akkurat nå.
• Lazarus (Image Comics)
Fra Image kommer mange av USAs mest spennende actionserier, og forlaget viser at det er ikke bare superhelter som produseres i Amerika. Denne serien er ren SF, en historie om et framtidig USA eid av en liten gruppe familier som har delt det enorme landet mellom seg. Familiene styrer alt, resten av befolkningen er livegne slavearbeidere som sliter for eierne og for å overleve. Familiene har tilgang til svært moderne teknologi og utvikler egne supersoldater, «Lazarus»er, som utfører skittarbeidet for dem. «Vår» Lazarus er en ung kvinne som slites mellom pliktfølelse til familien og ubehag over voldsutgytelsene hun er med på. En flott serie som absolutt burde kunne oversettes for et voksent publikum her hjemme.
• Norske julehefter
Som anmelder for NRK får jeg tilsendt mange slike hefter, og 2014-årgangen var kanskje den aller beste noensinne, i hvert fall når det kommer til originale norske historier. Feinschmeckere kan irritere seg over all media som juleheftene blir til del, vi andre får heller glede oss over den årlige anmelderbonanzaen Norge rundt, med et årlig fokus på tegneserier som bransjen og miljøet kan være nokså takknemlig for. Jeg nevner her de fem besteutgivelsene; julehefter som anmeldere var nokså enstemmige i sin begeistring for:
- Donald på Norsk – en salgssuksess som fikk velfortjente oppslag i media. Nærum/Løkling og Midthun har for lengst befestet sin rolle som noen av Europas (verdens?) ledende produsenter av arven etter Carl Barks. Om historiene (og juleheftet også) mangler det lille ekstra udefinerte som gjorde Barks til kunst får så være – dette er mer enn godt nok.
- Ruffens jul – egentlig en «Dark Horse» solgt utenfor det etablerte juleheftemaskineret, derfor også ignorert av mange «ledende» anmeldere i større aviser. Et fantastisk hefte, paperbackutgave med hyggelig pris av en to år gammel bok fra Thore Hansen. Hansen; ingen over – ingen ved siden, når det gjelder norske fantasyillustrasjoner og –serier.
- Kollektivets Jul – Torbjørn Liens Magnum Opus som kanskje bærer bud om andre serier enn «bare» humorstripene fra Kollektivet. En seier for kreativ frigjøring og arbeidsinnsats.
- Flåklypa – jevnt over blant de beste fem juleheftene hvert eneste år, så også i 2014. Og en utrolig prestasjon, når man tenker over det faktum at man har mistet to glitrende tegnere på like mange år – det skulle egentlig være umulig å komme tilbake med et hefte som ikke står noe tilbake fra de tidligere. Dette må nok tilskrives forfatter og primus motor for heftet; Haakon Isachsen og hans glødende kjærlighet til Aukrusts verden. Og den nye tegneren; danske Henrik Kim Rehr, løser altså oppdraget på utmerket måte.
- Å velge blant Haakon Åsnes’ mange hefter er en nødvendig jobb hvis man skal velge ett. Denne gangen falt valget på Smørbukk, som fremdeles holder seg vital og morsom. Det er forunderlig hvor tidsaktuell Åsnes farger denne karen, som på mange måter oppsummerer norsk tegneseriehistorie, med legender som Nilssen og Muren Sanden som tidligere penneførere. Forlagets valg ved å putte inn en 50 år eldre historie som «vedlegg» viser hvor mye denne serien egentlig kan by på.
• Ms. Marvel (Marvel Comics)
Første hefte kom for et knapt år siden, og figuren har allerede etablert seg som et av de friskeste pustene i en nokså stagnert superheltindustri. Man har i årevis etterlyst superserier med tilbud til mer enn hvite gutter, og i ett hefte har man nå slått mange effektive fluer: kvinnelig hovedperson, muslimsk og ikke-hvit. Men serien er ikke et politisk korrekt tilbud; den er underholdende, spennende og morsom. Karakteren Kamala Khan er en av de beste nye figurene fra Marvel. Hun har rukket å bli så populær at mange er sikre på at hun vil overleve den kommende endringskrigen «Secret Wars» eller Battleworld, der et nytt Marvelunivers visstnok skal tre frem i etterkant. Serien Ms. Marvel står som manges kritikerfavoritt fra 2014, og jeg er en av dem
• «Kontrafaktiske underholdningsserier»: Legenderry” og *King’s Watch (begge Dynamite)
I 2014 kom forlaget Dynamite med to vidt forskjellige versjoner av kjente helter og figurer i nye settings. Dette er noe som forlaget har spesialisert seg på, ettersom de ikke eier sine egne karakterer (som DC/Marvel) men «leier» figurene fra rettighetshavere. Det dreier seg mye om eldre avisfigurer, men også nyere karakterer, mest er kjent fra serieheftenes verden. For oss garvede seriefans er det morsomt å se kjente figurer i nye settings og konstellasjoner, således kan man oppleve gode, gamle Fantomet i begge disse seriene. «KW» er omtalt og anbefalt tidligere på Serienett, «Legenderry» er forfattet av «Fabler»-Bill Willingham som gjør en steampunk-vri på en fantastisk paralellverden der Røde Sonja, Vampirella og Fantomet bl.a. kjemper i et visuelt spennende univers der man like godt bruker sverd som strålepistoler. Morsomt og underholdende!
NOSTALGIENS FARGERIKE FLAGGBORG <- Eldre | Nyere -> NOSTALGISK STEMNING
Hva, ingen Varg Veum??
Men takk for fine ord om Flåklypa. Henrik Rehr har der gjort en kjempejobb. Og hyggelig at Håkon Aasnes får velfortjent ros!
— Haakon W. Isachsen 3. February 2015, 07:39 #
PS: Og kan ikke noen bevege Thore Hansen og Gyldendal til å lage mer Ruffen?! Salget var ikke overvettes, men med bedre distribusjon og PR, kan det bli liv laga.
— Haakon W. Isachsen 3. February 2015, 07:47 #
I god norsk husmannsånd unnlot jeg å nevne Veum, som tross alt var det heftet som skåret høyest i samlede omtaler. Som delvis bakmann der er jeg ganske så inhabil, selv om jeg har notert meg rosen med glede :)
Hadde bestemt meg for å nevne 5 julehefter, og da falt valget lett og naturlig på disse.
Håkon gjør en kanskje vel så god innsats på 91 Stomperud, men magefølelsen sier at Smørbukk er et bedre blad. Spesielt med Solveigs 50-årsbidrag.
Når det gjelder Thore Hansen så er din kommentar strålende. Gi mannen mer å fortelle/tegne! Han er en nasjonalskatt.
— *arild* 3. February 2015, 12:37 #