TID FOR TEMPO! ( 7.05.15 )
Bok # 6 i rekka er en markant forbedring, og viser tydelig at valg av serier bestemmer om dette er noe å bry seg om eller ikke.
Redaktør Hege Høiby er selve Jernkvinnen i dette prosjektet – hun har vist at man fremdeles kan få noe til i tegneseriebransjen dersom man har tilstrekkelig tro på det. Ved å tilby eldre utgaver av serien (dvs. at hun redder dem fra returmakuleringen) sørger hun for at nye lesere eller samlere kan få fatt i hele serien selv om de ikke har fulgt med fra begynnelsen. Dette er nye tanker, sikkert ikke noe som tallknuserne fra BI syns noe om, men en måte å bygge salg og interesse over tid. Hun har sikkert andre gode jern i ilden. Bravo! I tillegg finnes andre muligheter for å skaffe de eldre utgavene, bl.a. via «IP-Comics». Så foreløpig ser det ut som om serien overlever nedgangstidene. Og da hjelper det med utgaver som har gode serier å by på, ikke bare samler/nostalgimateriale.
Siste utgave har tre OK/gode serier å by på, tre klassikere fra den fransk/belgiske seriehistorien; Allan Falk, Red Kelly og Bruno Brazil. Detektiver, cowboys og action/agenter i skjønn blanding.
Bortsett fra Red Kelly er seriene svært mye barn av sin tid, både Falk og Brazil er som spyttet ut av tidsånden 1965-75. Allan Falk, for eksempel, var en gøyal detektivserie, en slags modernisert Tintin, full av mysterier og dramatiske øyeblikk. I dag kan den leses som et tidsdokument, intrigene er rimelig enkle, men illustrasjonene er en slags «retro-futurisme» med raske biler og fly mesterlig illustrert, med innslag av tidens mote i klær og arkitektur som er kostelig. Spesielt for Falk var mysterieskurkene, forkledningsmestere som skjulte sin identitet bak solbriller, skjerf og hatter. Og hvis ikke det var nok er rutene full av lampeskjermer, gardiner og løsøre som «tilfeldigvis» skjuler mysteriepersonens ansikt – inntil det avsløres som….. DU!!!! Albumets episode er et godt eksempel på dette, der dobbeltgjengeren er én slik, skurken en annen. Prepare to be surprised!
Bruno Brazil er også av sin tid, agentserie med lanternekjevemenn og smekre damer som i klassisk James Bond-stil løser problemer som er for vanskelige for vanlige lovens håndhevere. William Vance tegner mesterlig men forholdsvis kjedelig, serien er som å lese en glorifisert versjon av «Kamp-serien» fra SE-Bladene.
Albumets absolutte høydepunkt er Red Kelly, med episoden «Red Dust», en tidlig (1971) utgave, altså ur-Hermann. Illustratøren bærer fakkelen videre fra Giraud og Jijé med deres fabelaktige westernserier, syttitallet må være det absolutte høydepunkt innen denne sjangeren, og Red Kelly hører hjemme blant de absolutte mesterne.
Jeg skjønner at kjendiser selger produkter, men møtet med Herreavdelingens helter Friis og Bjelke i en uinspirert mimrestund omkring deres forhold til gamle Tempo-blader virker nokså malplasert. Sist gang var det Hoel og Albrigtsen som mimret. Er dette så interessant å meddele, da? Skjønner at disse kara har vært i radio og slikt, men må absolutt alle uttale seg om alt, bare for kosens skyld? Denne gang har de heller ikke det store forholdet til Tempo-Magasinet heller, men mimrer om andre serier de leste som barn. Der har vi vært, alle sammen – jaja, det hører vel med. Regner med å få se «Jens og Jonas» på det gamle gutterommet, der de mimrer om da de var små og leste tegneserier….
Albumserien Tempo holder koken, og anbefales både for samlere, nostalgikere, de som elsker gamle gutters mimring – men mest av alt for tegneserie-elskere.
Tempo-album # 6
120 sider
kr. 159,90
Egmont
TO FANTASY-DRONNINGER SLÅR TIL IGJEN <- Eldre | Nyere -> OVERSETT: JORDNÆR SCIENCE FICTION
Styrken til gamle Tempo var nettopp det at av de 5-6 seriene i et blad var det alltid noe som var av interesse. Svakheten at man måtte lese mange hefter før hele historien var ferdig (med sporadiske unntak for kortere serier), og gikk du glipp av et nummer, mistet du tråden i historiene.
Personlig synes jeg at de redaksjonelle sidene burde handle mer om seriene og serieskaperne enn mimring om tidsepoken, spesielt siden “tempo-generasjonen” stort sett består av menn i 50-60 årene. Men når serier som Allan Falk blir gjengangere, blir det kanskje litt lite nytt å skrive om serien. Men kanskje de kan skrive om aktuelle nyere serier i stedet for, spesielt det som kan ha tilknytning til det gamle bladet (serie, serieskapere eller generell stil).
— Frank Flæsland 9. May 2015, 01:39 #
Det kan være mye spennende å skrive om disse seriene. Det ryktes nå at det skal lages nye historier med Allan Falk med nye tegnere.
— Øyvind B 9. May 2015, 13:25 #
Ja, nei til mer gammelguttmimring! Vi har hørt historiene allerede! Vi vet nå hvilken tyggis dere likte, hvilken sykkel som var tøffest i gata og hvilket popband som var kulest i by’n.
— *arild* 9. May 2015, 17:10 #
Av Allan Falk er det vel 20-30 album som enda ikke er utgitt i norge enda, så da kommer nok ikke evt. nye serier på norsk med det første heller…
— Frank Flæsland 10. May 2015, 21:19 #
Selv om vi ikke får se de nye Allan Falk historiene på norsk ennå, så hadde det vært mer interessant med artikler om dette istedenfor ren mimring. Det er heller ikke umulig at noen av disse historiene kommer i danske album. Og så er det lov å drømme om at danskene også kan utgi noe på norsk. Vi ser allerede at danske forlag utgir album på svensk. (Det kunne man også skrevet artikler om)
— Øyvind B 10. May 2015, 22:18 #
Ja, guttemimring er ufarlig og kosete, men går fort ut på dato. Redaksjonelle sider med mer interessant stoff hadde vært bedre.
Hvorfor ikke en oversikt over Hermanns lange karriere? Var det ingen som snakket med denne berømte serieskaperen da han var på Raptus? Han tegnet jo til og med plakaten det året!
— *arild* 11. May 2015, 10:22 #
Joda, jeg snakket med Hermamn på Raptus i 2007 og fikk signert det ypperlige albumet AFRIKA, ledsaget av en flott illustrasjon.
Så vidt jeg forstår ligger det mye bra TEMPO-stoff og venter på publisering, bl.a. en gjennomgang av fransk-belgiske tegneserier i Norge før Tempo-tiden.
Personlig har jeg litt sansen for mimring omkring gamle serieutgivelser. Men det finnes jo mange serieringrever fra 60- og 70-tallet som kan intervjues og tilføre rikelig farge, dybde og anekdoter til Tempo-seriene i en slik sammenheng.
— Jostein Hansen 11. May 2015, 16:28 #