Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

OPPVÅKNING I ROMANIA (13.05.15 )

Søstrene Maria og Ileana Surducan ønsker å gjenskape en rumensk tegneseriekultur.

Av: Trond Sätre

Med støtte fra det rumenske kulturinstituttet var søstrene på Stockholm Internationella Seriefestival til å fortelle om sine egne kunstneriske karrierer, men også for å gi det nordiske publikum et innblikk i hjemlandets tegneseriekultur.

Selv om de er søstre og kom hit sammen, jobber Maria og Ileana hver for seg. Tegneseriene deres har likevel visse fellestrekk, og tyder på et slags samarbeid. Begge fikk først oppmerksomhet i vesten da de fikk utgitt hver sine tegneseriebøker på fransk: Ileana med “Le cirque – journal d’un dompteur de chaises” som er lagt til et gammeldags sirkusmiljø, og Maria med “Foire de Nuit”, som er lagt til et gammeldags tivolimiljø.

Maria måtte ty til folkefinansiering (på internasjonalt fagspråk kalt «crowdfunding») for å få utgitt sin første tegneserie, en gjenfortelling av det rumenske folkeeventyret «Prislea den Tapre og de Gyldne Eplene». Da hun hadde skrapt sammen nok penger til et opplag på 300, ble boka tatt inn av en forlegger. Hennes nyeste tegneserie handler om byggingen av den rumenske kongefamiliens slott, og den tsjekkiske arkitekten som ledet prosjektet, Karel Liman – Hvilket er grunnen at serien blir finansiert av den tsjekkiske ambassaden i Bucuresti. Vrien er at byggearbeidet blir fortalt av en turist, utelukkende via Facebook-oppdateringer.

I senere år har forlagshusene i Romania ikke bare fått ny interesse for å barnebøker, men også for vakre barnebøker, virkelige kunststykker, ved hjelp av lokale kunstnere. Det forteller Ileana om hvordan hun slo gjennom. Av den grunnen fikk hun også eksperimentere med nye teknikker; hun lagde keramikkdokker og brukte dem som modeller og referanser da hun tegnet. Veldig tidkrevende, innrømmer hun, men også veldig tilfredsstillende og en glede. Hun kom inn i bransjen på rett tid; i mange år nøyde rumenske forlag seg stort sett med å importere og oversette. I likhet med søsteren har hun fått tsjekkisk støtte, til en historie om seks tsjekkiske landsbyer i Romania som har holdt på hundreårige, nasjonale tradisjoner – Tradisjoner som også er døende hjemme i Tsjekkia. Disse landsbyene eksisterer visstnok, og prosjektet har fått god mottakelse av befolkningene der.


Le Cirque

Utenom sine egne serier kunne også søstrene bidra med historikk om det obskure serielandet Romania. – Tegneserier var veldig profilerte i kommunisttida, forteller Ileana, fordi kunsten i galleriene var så strengt sensurert. Tegneseriehefter ble et alternativ medium der kunstnerne kunne utfolde seg friere og lage vakker kunst. Heftene hadde dessverre den svakheten som preget mye av produksjonen i østblokklandene: Publikasjonene ble holdt kunstig i live av regjeringen; det var ikke noe profitt i dem. Serier for litt eldre lesere var stort sett propaganda, særlig krigsserier om heltemodige kommunister som kjemper mot nazister.


(f.v.) Maria og Ileana Surducan

Den rumenske revolusjonen i 1989 førte derfor til en stans i produksjonen av seriehefter, ettersom kunst og underholdning for barn ikke ble regnet som lønnsomt, og tegneseriebransjen lå brakk i 15 år. At bransjen har bedre tider skyldes delvis forbedring av økonomien generelt, og delvis framveksten av en ny generasjon av foreldre som har fått bedre utdannelse, og er mer smaksbevisste. Smaksdannelsen førte i første omgang til bedre illustrasjoner; først i de siste 3-5 årene har forleggeren vært villige til å satse på forfattere med nye historier.


Prislea den Tapre

Som vi ser av søstrenes beskrivelse blir tegneserier særlig forbundet med barn i Romania, før og nå, men de prøver å nyansere dette. – Vi bruker mye tid på å forklare at de ikke er bare for barn, sier Maria, men jeg tror at fordi den nye generasjonen av serietegnere begynte å tegne for seg selv, ikke for publikum, vil de lage mer serier for voksne. Og nå tenker vi at for å få et voksent publikum må vi oppdra barna først. Vi må få barna hekta på tegneserier, og deretter kan vi selge dem til voksne også.

divider
  1. Fantastiske bilder og en gripende historie de har å komme med. Jeg gjentar: disse vil jeg se (og prate med!) på Raptus!


    *arild*    13. May 2015, 14:43    #
  2. Det foregår veldig mye spennende utenfor den engelsk- og franskspråklige tegneserieverdenen. Dette er dessverre ikke noe vi finner igjen i norske tegneseriehyller. Derfor er det flott at Oslo Comics Expo har sin årlige satsing på tyskspråklige tegneserier og at det innimellom dukker opp spennende serieskapere norske tegneserielesere ellers aldri ville møtt på både Raptus og OCX. Surducan-søstrene er et funn, og det blir spennende å se hvilken norsk tegneseriefestival som presenterer en av dem (eller kanskje begge?) først!


    Kristian Hellesund    17. May 2015, 20:34    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)