ET TEGNESERIESKATTKAMMER? (25.08.15 )
Egmont satser på tegneserienostalgi med bokserien «Serieskatter». Men holder innholdet mål i 2015?
«Serieskatter» er en ny bokserie fra Egmont. Første bind kom i salg nå i sommer, og bokserien skal i følge forlaget samle «seriene som dominerte sin i samtid, og var etterlengtede høydepunkter i tilværelsen for både store og små».
I første bind presenteres en rekke førsteutgivelser fra femti- og sekstitallet. Her er reproduksjoner av «Fantomet» nr. 1/1964, «Sheriff» nr. 1/1959, «Helan og Halvan» nr. 1/1963, «Jukan» nr. 1-6/1959 og «Toppserien» nr. 15/1965, som i praksis er det første «Tarzan»-heftet her til lands. Tegneserien var dog tidligere publisert i Norge i blant annet julehefter og ukeblader. «Serieskatter»-utgivelsen har godt bakgrunnsstoff rundt både utgivelsene og tegneseriene, der man også har sett litt på utgivelseshistorikken i våre naboland.
Hovedfokuset er satt på jungel- og westerntegneserier. «Helan og Halvan» virker litt malplassert i boken, selv om innholdet i heftet er småmorsomt med flere artige slapstickøyeblikk. «Toppserien»-heftet er en blanding av «Tarzan»-relaterte historier og ulikt bakgrunnsstoff. En kuriositet er første del i en serie om «Tarzans hemmelige språk», som ganske sikkert en og annen gutt på sekstitallet satte sin ære i å lære seg. Tegningene er av kjente «Tarzan»-tegnere som Jesse Marsh og Russ Manning. Manning er en personlig favoritt, og det er fint å se tegneserier tegnet av ham på norsk nå i år.
«Jukan» er en italiensk «Tarzan»-pastisj, som her i Norge er utgitt både under navnet «Jukan» og med originaltittelen «Akim» på syttitallet. Den eldste publiseringen av «Jukan» her til lands var i likhet med italienske tegneserier som «Kaptein Miki» og «Davy Crockett» i det såkalte sjekkhefteformatet. Det betydde for «Jukan» sin del tyve striper per hefte og en veldig episodisk presentasjon. Tegneserien er godt tegnet, men den kan i dag virke teksttung med lange forklaringsruter og tankebobler.
«Fantomet» nr. 1/1964 har den svenskproduserte hovedhistorien «Dobbeltgjengerne» av Bertil Wilhelmsson. Den er flere ganger tidligere utgitt på norsk, og det hadde vært bedre om forlaget heller hadde satset på en reproduksjon av «Fantomet og dyrenes konge»-utgivelsen fra 1949.
Det ble også plass til to historier av den svenske westerntegneserien «Texas Jim» av Göte Göransson i «Fantomet» nr. 1/1964, men de taper seg sammenlignet med innholdet i «Sheriff» nr. 1/1959. Westernhistorien der – skrevet av Zane Grey – har sine melodramatiske og kjisjépregete øyeblikk, men den er underholdende.
«Serieskatter» er en flott bok med en samling tegneseriehefter som har vært viktig i norsk tegneseriehistorie. I etterkant kan man se at «Fantomet» har gått kontinuerlig som tegneseriehefte siden 1964, «Tarzan» holdt det gående fra 1965 til 1990, «Jukan» har hatt 756 hefter på norsk og «Helan og Halvan» kan skilte med 294 blader i Norge. Innholdet er noe varierende, og enkelte tegneserier virker noe daterte i dag. Likevel er nok dette en flott samling for nostalgiske tegneserielesere.
«Serieskatter» bind 1
Av: Diverse serieskapere
ISBN 978-82-429-5158-8
208 sider
365 kroner
Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 18. august 2015.
TILGJENGELIG BARNEOPPDRAGELSE <- Eldre | Nyere -> FØRSKOLE-BATMAN?
Tja, her ramses det opp. Hva mener egentlig “anmelder” om serien?
— IpComics 28. August 2015, 15:19 #
“En flott samling for nostalgiske serielesere.” Er det kun nostalgikere som leser tegneserier lenger? Det kan virke slik om vi ser på bokutgivelsene til Egmont.
Jeg fant denne bokens innhold temmelig uinteressant, og det er ikke ofte at det første nummeret av en tegneserie er høydepunktet for denne.
Dersom serien følgere i samme fotspor, med å kombinere løst og fast i samme bok, vil jeg nok ikke kjøpe noen av disse.
— Frank Flæsland 29. August 2015, 19:06 #
Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner, Frank? Hva skal man forvente i en serie med serieskatter? “Løst og fast” og fast? Hva legger du i det?
— IpComics 30. August 2015, 15:39 #
Serieskatter kan være så mangt, men Helan & Halvan rager vel ikke så høyt på noens lister, tror jeg. Det samme gjelder den svenske versjonan av Fantomet fra #1.
Dermed blir dette en underlig bok, fylt av tildels uinteressant seriemateriale som kun inkluderes pga. at de er “sjeldne” og gamle.
Er en serieskatt et verdifullt hefte (altså på bruktmarkedet)? Da er det mye rart som må med, ikke nødvendigvis gode serier eller historier heller.
Jeg ville heller hatt en bokserie som presenterte genuine serieskatter med utrolig gode (og sjeldne) serier.
— *arild* 30. August 2015, 21:49 #
Jeg mener at det ikke er noen rød tråd med de ulike utgivelsene som er samlet i hver bok, enten det er en tidsperiode, sjanger eller andre likhetstrekk. Når det i tillegg ikke er kvaliteten på seriene, men at disse tilfeldigvis var med i heftets “første” nummer som er kriteriet for å ta med innholdet, blir dette for overfladisk for meg.
“Første” skriver jeg fordi det her presenteres Toppserien nr. 15, noe som bryter litt med “nummer 1”-konseptet. Jeg går ut fra at det er kun fordi Fantom-serien, der Fantomet for første gang fikk en hel historie, er samlet i bokform fra før at et hefte derfra fikk repersentere Fantomet.
Det eneste som kunne vært interessant for meg i denne første boken, er eventuelt å lese bakgrunnsstoff om heftene, men det blir ærlig talt for dyrt å kjøpe boken bare for dette.
— Frank Flæsland 31. August 2015, 02:04 #
At boken blir for dyr er neppe noe godt argument for om innholdet er greit i forhold til tittelen.
Serieskatter er noe man har et forhold til og/eller setter høyt. Altså en veldig subjektiv vurdering. Siden det er vanskelig å forestille seg hva andre ønsker, “må” man sette et par kriterier. Starten på serier er en mulighet. At vi ikke hopper like mye i taket nå som da første nummer av disse bladene ble persentert får så være, skatter er det uansett. Jeg tror boken er laget for alminnelige mennesker som kanskje har sett disse bladene hos eldre slektninger eller eid dem selv.
Men OK, både Arild og Frank er i et skikt der man betrakter vanlige blader som overfladisk er greit nok. Jeg lurer bare på hvem som er taperne her. :)
— IpComics 31. August 2015, 09:34 #
Delvis enig med Frank. Helan og Halvan er det neppe mange som ønsker å lese igjen, Jukan kan jeg også spare meg for. Det redaksjonelle stoffet er det mest interessante og jeg hadde håpet at det var mye mer av dette. Mere stoff om tegnerne, hvordan forlagene jobbet, mer om de originale seriene som man hentet seriene fra, osv.
Toppserien nr 15, er da også Jungelserien nr 1, så denne passer absolutt her, og er nok et av høydepunktene i boken.
— Øyvind B 31. August 2015, 19:43 #
Den røde tråden i den første boken er naturligvis at de fem seriene som er kommet med representerer ulike sjangre som har dominert det norske markedet i flere tiår, og at det er umulig å unngå den innflytelsen f.eks. Fantomet og Tarzan har hatt på unge (og eldre) guttesjeler.Det handler om mye mer enn nostalgi, men nostalgi er heller ikke farlig i seg selv.
Samtidig får vi en liten konflikt fordi enkelte voksne serieeksperter i dag vurderer serier kun intellektuelt, forståelig nok, og “glemmer” andre sider ved historiene og serienes betydningsfulle historikk.
I neste bind er det en mer markert rød tråd, Superheltserienes inntog i Norge.
Bakgrunnsmaterialet er det red. som bestemmer. Flere sider ble kuttet fra første bind, det har vel med en utprøving for å finne ut hva publikum ønsker. Hvor mye er “passende”?
— Jostein Hansen 1. September 2015, 09:36 #
Det at jeg ikke liker innholdet i boken har ikke så mye med serienes type, som at jeg ikke finner dette interessant å lese lenger. Jeg leser gjerne gode eldre serier, men utvalget i denne boken er ikke interessant som tidtrøyte en gang.
Når det gjelder konseptet for denne bokeserien er jeg mer skeptisk. De historiene som kom i de første nummeret av en serie er sjelden de beste, noe som gjelder både norske og utenlandske utgivelser. Da hadde jeg mer sans for “Klassikerserien” som kunne plukke gode historier uten å tenke på hvor i serien de kom fra.
Og om Superhelt-boken bruker de gamle helftene i svart-hvitt (evt. med rødt i tillegg) som utgangspunkt, vet jeg heller ikke hvor lesverdig dette blir.
— Frank Flæsland 1. September 2015, 17:31 #
Hvis en slik bokserie skulle valgt spredte nummer av en serie ville nok mange lesere protestert.
På samme måte som en del var misfornøyd med at bare utvalgte episoder kom med av bl.a. Steve Canyon og Terry og Piratene. Da var de mer fornøyd med Modesty Blaise som fulgte kronologien. Så her er sterke ønsker omkring hva som skal velges ut. Og hvordan skal et utvalg av “de beste historiene” foretas?
Nei, her er det nesten umulig å unngå første nummer av en serie. I Serieskatter finnes flere gode serier, men noen lider naturligvis under at ikke sammenhengen i episodene følges opp. Brødre av Spydet er en episk serie som gir stor gevinst i et samlet verk. Men det er annet av interesse her som det undrer meg at Frank ikke ser.
På samme tid vet vi at Sproing og prisutdelinger ikke verdsetter en rekke toppserier fra folkelesingen, så måten å lese en serie på gir ulike erfaringer og inntrykk.
— Jostein Hansen 2. September 2015, 16:13 #