INNTRYKK FRA STRIBEFEBER, DEL 1 (12.09.15 )
Et internasjonalt program preger Stribefeber i år, men lokale innslag er fortsatt svært populære.
Festivalkoordinator Kim Bredesen har lagt opp til et mer utvidet tegneseriebegrep på årets festival, der temaer som animasjon og dataspill skal være involvert. Stribefeber hadde derfor invitert gjester som har kjennskap til “hybridisering” og digitale teknikker. Deriblant den ukrainske forleggeren og manusforfatteren Maxim Prasolov, som har eksperimentert med digitale oppgraderinger av tegneseriene sine. Mer om han senere.
Kristian Hellesund fikk de første trykte eksemplarene av Bobla 150 til festivalen akkurat i tide til presentasjonen av bladet på fredag ettermiddag. I denne ekstra tjukke utgaven, som Hellesund selv er redaktør for finner vi, i tillegg til diverse artikler, vinnerne av Stribefebers tegneseriekonkurranse og et utvalg med internasjonale bidrag. Noen av disse kommer fra årets utenlandske gjester, andre kommer fra øst-europeiske serieskapere som Hellesund har knyttet kontakt med i årenes løp.
Øyvind Holen er aktuell med boka «Tegneserienes Historie», men den er ikke klar fra forlaget Cappelen Damm før i slutten av oktober. Derfor brukte han også tid på å snakke om Donald-Landet. Den er gammelt nytt, men viktig i denne konteksten. Ikke så mye har endret seg i Donalds verden siden boka kom ut, men Holen spår at i år vil opplaget til DD & Co. for første gang synke til under 1948-nivå. Andebys befolkning har lenge hatt en sterk interesse for italiensk kultur i de italienske Donald-historie, og Holen spår at den slags «provinsialisme» vil ble mer og mer vanlig også i skandinaviske Donald-historier. Vi ser flere eksempler på det allerede, jamfør Arid Midthuns forrige julehefte. «Men kommer det til å snu opplagstallet?» spør Holen retorisk. «Jeg tviler».
Tegneserienes Historie begynte med at Cappelen Damm ville ha Øyvind Holen til å lage en bok om rockens historie. Det var «forhandlingskortet» hans, og han gikk visstnok med på forslaget forutsatt at han fikk lage en bok om tegneserienes historie først. Boka kommer ikke til å bruke for mye tid på definisjoner, for det blir for tørst, og norske tegneseriehistorie vil utgjøre ca. 20 % av boka. For øvrig er den inndelt geografisk i Europa, USA, Japan og som sagt Norge. Tore Strand Olsen illustrerer, fordi Holen ser på ham som en «tegnekamel» som kan tegne i mange ulike stilarter.
Ellers benyttet Holen benyttet anledningen til å klage over norske forleggeres manglende evne til å sørge for at albumseriene forblir tilgjengelige. Klassikere som Tintin, Sprint, Viggo osv. blir ikke lenger trykt i nye opplag, unntatt som dyre bokserier for samlere.
Den norske superheltserien 7 (som også kommer til å ha en lokal tilsnitt for Kristiansandsfolk) er fortsatt ikke klar – Faktisk blir den neppe klar til neste Stribefeber heller; jula 2016 er et mer sannsynlig utgivelsestidspunkt. Og serieskaperne hadde ikke så mye nytt å fortelle om serien annet enn at tegningen av første bind var så godt som ferdig. Tegner Kenneth Iversen mente han burde greie det til tirsdag. Likevel var det stor interesse og tilnærmet fullt lokal da Iversen og manusforfatter Ole Tellefsen skulle presentere serien klokka ti om kvelden på fredag (medforfatter Kristian Landmark var ikke til stede)
Tallet 7 viser både til at det er sju barn som har fått superkrefter, at de representerer hver av de sju fargene i regnbuen, og at hvert barn som får disse kreftene bare har dem i sju år
Første bind i 7-serien blir på drøyt 100 sider, og utgiveren Cappelen Damm satser stort på den. Planen er å utgi serien parallelt i Frankrike og Skandinavia, og en engelsk oversettelse er aktuell. Forlaget sørger også for å finne en fargelegger, som formodentlig kommer til å sette i gang med oppgave sin snart.
FORSIKTIG, MEN OPTIMISTISK START <- Eldre | Nyere -> INNTRYKK FRA STRIBEFEBER, DEL 2