STREIFTOG GJENNOM HISTORIEN ( 6.10.15 )
Minuskel har nå gitt ut de to første albumene i Hugo Pratts 12-binds katalog om den ikoniske karakteren Corto Maltese.
Minuskel har valgt å gi dem ut i en rekkefølge som følger Cortos liv, i motsetning til de opprinnelige, sporadiske utgivelsene. Opprinnelig er “Balladen om det salte hav” den første utgivelsen om Corto og “Unge år” en av Hugo Pratts siste bøker om karakteren. Minuskels valg om å utgi “Unge år” først kan sikkert erfarne Corto-lesere mene mye om, men for en fersk leser som undertegnede er det veldig fint med et kronologisk handlingsløp.
“Unge år” foregår i 1904-1905 i det nordøstlige Kina, hvor Corto Maltese gjør seg kjent med krigskorrespondenten Jack London og den underlige og komplekse karakteren Rasputin. I boken er ikke Corto en hovedperson i det hele tatt, men en figur som brukes for å få Rasputin ut av det krigsherjede området.
På grunn av uenigheter med avisen som “unge år”-stripene gikk i, avbrøt Pratt serien. I Minuskels utgivelse har de lagt til skisser til en fortsettelse som ble funnet etter Pratts død, og i forordet til disse står det også hvordan Pratt hadde tenkt å fortsette historien. Tross i at verket blir noe mystisk og lunefullt da det ikke finnes noen avslutning på det, er det en fin introduksjon til Corto som karakter, i alt hans nyanserte vesen.
“Balladen om det salte hav”(som har den kuleste introduksjonen undertegnede har sett i en tegneserie) starter med at Corto blir funnet av Rasputin flytende på havet. Herfra går historien videre til kidnapping, hemmelige øyer, mystiske skurker, mystiske venner, maktspill og kjærlighet. Alt med oppløpet til første verdenskrig som bakteppe.
Hvor “Unge år” er en lettbeint, men god introduksjon til Pratts stil er “Balladen om det salte hav” et mesterstykke. Disse sidene formelig lukter blekk og bare Pratts vid-ruter med silhuettene av båter, flaksende albatrosser og følelsen av en stille bris som blåser forbi gjør det lett å forstå at han er en høyt elsket kunstner innenfor feltet.
De visuelle aspektene ved Corto er selvforklarende bra. Pratt går fra velkalkulerte streker til, tilsynelatende, sporadiske blekklatter for å skape landskap og tekstur. Dette gjør stilen stemningsfull og skaper vakre, dynamiske ruter.
Et annet aspekt ved Pratts stil er hans karakterer. Alle karakterene har en personlighet, og ingen er overflødige. Selv biroller har tilsynelatende nøye uttenkte og komplekse personligheter. Jeg setter også pris på at Pratt holder seg unna stereotypier hva kjønn og forskjellige folkeslag angår. Alle karakterene er tenkende vesener med personligheter som driver historien. Som Dominique Petitfaux skriver i etterordet i “Unge år”: “Og endelig finnes det kvinner med kompleks psykologi”. Og Jon Rognlie i forordet: “Han tegner innfødte, urfolk og kannibaler som er velformulerte, tenkende, kloke aktører(….)”. Dette er jo selvfølger i dag, men om man ser på Tintin til sammenligning var det ikke nødvendigvis det i etterkrigstidens eventyr-historier.
Om man leser om Pratts liv kan man se hvordan hans egne “eventyr” har påvirket stilen hans, spesielt hva karakterer og historiene angår, og det er dette jeg sitter mest pris på med Corto Matlese. De komplekse karakterene er plassert i historisk korrekte rammer.
Minuskel har med disse to bøkene gjort noe som gamle Corto-fans har antageligvis har ventet lenge på: En verdig oversettelse i god minuskel stil, med informative og interessante forord og etterord. I samme slengen har de også gjort undertegnede Corto-frelst.
Corto Maltese: Unge år
Av Hugo Pratt
60 sider
Kr. 169
Minuskel Forlag
Corto Maltese: Balladen om det salte hav
Av Hugo Pratt
172 sider
Kr. 269
Minuskel Forlag
GJENSYN MED ET IKON <- Eldre | Nyere -> ALLE ELSKER PONDUS
Har veldig sansen for denne nye Corto Maltese-serien, både form og innbinding er i tråd med et virkelig storverk. Men har også sansen for fargeutgavene fra Cappelen/Egmont.
Så det ene behøver slett ikke å utelukke det andre. Tidligere utgaver har også vært meget solid oversatt og med innholdsrike presentasjoner.
Så kan man undre seg, som man gjør fra tid til annen, hvorfor ikke Corto Maltese i Sibir (1986/2006, sort-hvitt + farger), Det gylne hus i Samarkand (1987, sort-hvitt), Tango (1988, sort-hvitt), I stenbukkens tegn (1990, farger), Balladen om det salte hav (2006, farger), Makt og magi (2006, farger), De søte drømmers lagune (2006, farger) og Keltiske drømmer (2006, farger)…hvorfor ingen av disse mesterverkene har kapret SPROING-prisen.
Forstå det den som kan.
— Jostein Hansen 8. October 2015, 11:17 #
Eller “Eventyr i Venezia” (Egmont Serieforlaget, utgitt i Serieverket 2006, farger) som naturligvis hører med til listen ovenfor.
— Jostein Hansen 8. October 2015, 11:23 #
Takk for anmeldelsen! Jeg skulle gjerne også se en sammenligning med tidligere utgivelser, og med de danske og amerikanske utgavene.
— GH 10. October 2015, 13:15 #
NRK: Ikonisk rebell seiler igjen
— Øyvind B 12. October 2015, 22:13 #