KELLERMAN, KORT OG GODT (17.10.15 )
For andre gang i år samles Martin Kellermans enrutere i eget hefte.

I anmeldelsene mine har jeg ofte vært inne på at Rocky er en svært verbal tegneserie. Ord, ord og atter ord. Det ville kanskje være naturlig om Martin Kellerman noen ganger sier til seg selv: Bare kom til poenget! Eller kanskje han lager disse enruterne fordi han har en masse ubrukte vitseideer som ikke passer inn i Rocky. Uansett, resultatet er«Kellermannen», en enruterserie som eksisterer parallelt med den mer kjente stripeserien fra samme tegner, ikke ulikt Frode Øverlis «Rutetid» og Nils Axle Kantens «Firekanta». Sistnevnte har som kjent allerede en viss fartstid i Bestselgerforlagets spesialer. I 2015 har Kellermannen fulgt etter.
«Enrutere» er forresten et teknisk sett feil begrep ettersom Kellerman faktisk ikke bruker ruter i denne serien. Kanskje det mest korrekte ordet er «vitsetegninger», selv om det kan høre litt gammeldags ut.
Kellermannen-gagsene har ofte uvanlige og overraskende vinklinger, men det er likevel visse tema og situasjoner som går igjen: folk som blir imponerte over ting som ikke burde imponere noen, folk som prøver å overgå hverandre på ethvert tenkelig felt og framfor alt: De sære, og for utenforstående meningsløse, intrikate resonnementene i sin alminnelighet.

Alt dette henger sammen med at selv i denne serien er Martin Kellerman først og fremst en verbal komiker. Ordstrømmen og de outrerte resonnementene er den viktigste kilden til humor, her som i Rocky. I hele heftet er det mindre enn ti gags som er avhengig av et visuelt virkemiddel for å bli forstått. Og fire av disse er av typen «er det ikke teit at alle bestandig har nesa si i smartphonen nå om dagen?» – Som dermed blir det nærmeste man kommer en running gag i heftet. Like fullt er tegningene en umistelig del av helheten, takket være ansiktsuttrykkene som varierer fra absurd rolige og likegyldige til maniske.
I den grad det er noen forskjell på dette og det forrige Kellermannen-heftet så er vitsene er litt mer grovkornet denne gangen (det kan være tilfeldig, ettersom vitsene hans ofte er litt på kanten uansett) og det er mindre redaksjonelt materiale: Bare en kunngjøring av hvem som vant oversettelseskonkurransen fra sist hefte, og en «Mine Favoritter»-spalte. Børge Lund har fått velge favoritter denne gangen. Dette er et innlysende valg, ikke bare fordi bladet Lunch har Kellermannen som fast biserie, men fordi Lund og Kellerman drar på årlig villmarkstur sammen hver høst. God tur, gutter!

Et sjeldent eksempel på at Kellerman tegner en menneskefigur. Kanskje for å øke gjenkjenneligheten; vi har alle vært borti mennesker med innbilt ydmykhet.
Av naturlige grunner byr en Kellermannen spesial bare på en brøkdel av lesetiden til et nummer av Rocky. Men her blir kvantitet i stor grad kompensert av kvalitet: Kellermannen byr på like mange latterbrøl, og de er gjerne høyere og mer spontane.
Kellermannen 2 – Går inn i mørket
Av Martin Kellerman
52 sider
Kr. 64,50
Bestselgerforlaget

CORTO MALTESE ER TILBAKE <- Eldre | Nyere -> KAMPEN MOT TYNGDELOVEN




