MIN ANDRE UNGDOM (26.10.15 )
Denne bokhøsten er en ny tegneserieroman fra Jiro Taniguchi ute på norsk. Men kan den måle seg med fjorårets?
“Min Fjerne Barndoms By” er Minuskel forlags andre norske oversettelse av Taniguchis verk, og for en som kun leser Taniguchi på norsk er det et gledelig gjensyn med serieskaperens strek og historiefortelling. Dog ikke like bra som “Min Fars Dagbok” (vinner av beste oversatte under Sproingprisen i 2014).
En middelaldrende mann ved navn Hiroshi Nakahara er på vei hjem fra forretningsreise i Kyoto. Med tungt hode etter en fyllekule dagen før roter han seg bort og setter seg på feil tog, et tog som går til Kurayoshi, barndomsbyen hans. Fyllesyk traver han rundt og ser seg om i det som en gang var et gjenkjennelig nabolag, og etter litt ender han opp ved morens gravsted. Før han vet ordet av det har han sovnet, og våkner opp igjen i sin 14 år gamle kropp, med alle minner intakt.
Min Fjerne Barndoms By er en interessant oppveksthistorie da den fortelles i en 48 år gammel manns retroperspektiv, samtidig som han må forholde seg til ting i nåtiden som 14-åring. Drivkraften i historien blir fort hvordan Nakahara kan forhindre at faren hans forlater dem (beleilig nok er han transportert tilbake noen måneder før farens forsvinning), men samtidig er det nyvunnet kjærlighet og nye vennskap som formes. Tidvis blir vi som leser minnet på det underlige paradokset av at Nakahara er lykkelig i fortiden, men at han også har en familie i nåtiden. Som Tørring (oversetteren av boken) påpeker i etterordet, er det fristende å trekke noe selvbiografisk ut av det Taniguchi skriver. Konseptet med å ha et familieliv og å bli så trukket inn i nye kjærlighetsinteresser eller late dager med venner er et tilbakevennende tema i boken.
Et undertema til dette er lykke – Er Nakahara lykkelig i sitt nåværende liv? Er faren lykkelig? Er det på bakgrunn av lykke, eller rettere sagt mangel på det, at man søker disse kortvarige lykkene andre steder? Jeg skal ikke spekulere så veldig mye i dette, men som Tørring nevner, det er fristende å se biografisk på denne boken.
Taniguchis tegninger er upåklagelige og omgivelsene i rutene sine er tegnet med nitidig presisjon, Taniguchi er også den serieskaperen som en gang for alle har drept myten om at manga bare er store øyne og overdreven mimikk. Hva fortellerteknikk angår, får tegningene hans historien fremover på en sømløs og utrolig vakker måte, men historien syntes jeg er noget tynn og slitsom. Premisset med å reise tilbake i tid er greit nok, men noe malplassert i en tegnestil som er ganske tett opp mot virkeligheten. Om man også ligger til identitetskvalene som kommer når du lever lykkelig i en pubertetsrus som 14-åring, men samtidig har en familie som venter på deg hjemme, blir det slitsomt i lengden. Om lykke, som jeg snakket om i avsnittet over, er den moralske tematikken her, hadde det ikke vært nødvendig med 404 sider for å få dette frem.
Når det er sagt er boken så mye mer enn det og absolutt en bok jeg vil anbefale alle å lese, og jeg håper Minuskel fortsetter å satse på denne serieskaperen.
Min Fjerne Barndoms By
Av Jiro Taniguchi
ISBN 9788292796320
406 sider
299 kr.
Minuskel Forlag
INNTRYKK FRA MØTEFABRIKKEN <- Eldre | Nyere -> FANTOMET I HURTEN OG STURTEN