FANTOMET I HURTEN OG STURTEN (27.10.15 )
En nødvendig påminnelse om at man bør løpe og kjøpe Fantomet #11 i denne siste salgsuka.
Bladet inneholder første Fantometserie fra en lovende svenske, og første del av en lengre historie hentet fra avisene.
Hvorfor så sent ute? Kort og godt fordi en etterlengtet ferieavvikling skulle tas, og dessverre maktet ikke min «Fantomet-avløser» å sende inn en omtale, slik jeg håpet på.
Forsiden denne gang er dramatisk, tegnet av Henrik Jonsson, som også har illustrert hovedhistorien. Forsiden gjenspeiler da også den, riktig dramatisk, vi gir den karakter 5.
Bladets leder er glimrende, ikke minst fordi Sjefen gir en grundig og god innføring i meksikansk fribryting. Dette pga. den før omtalte avisstripen som faktis skal gå over tre nummer. I den sammenheng er jeg bare nødt til å dele vedlagte tegning som jeg fikk fra ingen ringere enn Sergio Aragonés i 1999, da han bodde en natt i min leilighet etter Raptus det året. Mens han satt og tegnet en helside for GROO kom praten inn på helter og slikt, og jeg nevnte at mine favoritter var Fantomet, Batman og Spider-Man, i den rekkefølge. Han sukket tungt, grep et stykke papir og 10 sekunder etterpå (Sergio er regnet som verdens raskeste tegner!!!) ga han meg denne, og utbrøt: «De karene er bare smågutter sammenlignet med El Santo! Han banker alle tre samtidig!». Legg forresten merke til Ulv, stum av respekt griper han ikke innfor å redde sin herre.
Sjefens Leder får selvfølgelig 6!
Hovedhistorien så vi alle frem til med spenning, svenske Jonssons første historie om Fantomet. Glimrende tegnet – spesielt ansiktsuttrykk og bakgrunner er fabelaktig bra utført. Stilen er actionfylt og «amerikansk», fargeleggingen er flott, og historien, av Reimerthi, er av rimelig bra kvalitet. Men her er det tegneren som skinner. Jeg håper virkelig at det finnes rom for flere Henrik Jonsson-sider i kommende Fantomet, for dette var glitrende bra håndverk.
Karakter? Ja, hvorfor ikke 6?
Så kommer en lang og dessverre kjedelig historie om politiheltene Mildh & Fromm. Svensk forfatter, italiensk tegner. Alt for lang etter min mening, og verken intrige eller persongalleri ga meg noe som helst. Karakter, dessverre 3.
Nytt møte med trollet Prasselsork, som man enten hater eller elsker. Jeg havner nok midt i mellom, historiene fra de skandinaviske trollskogene er et morsomt avbrekk fra bladets actionserier. Dessverre: fargene er grelle og det er tydelig at denne serien er laget «på skjerm», ikke papir. Men morsom og annerledes! Karakter: 5!
Heftet avsluttes med en avisserie fra DePaul og Ryan, den foregår i Mexico og tar for seg organisert kriminalitet, politispaning og spektakulær fribryting. Første del av en trilogi som avsluttes i # 13 i år, så her må man få med seg alt.
Jeg er veldig begeistret for dette kreative paret, og håper de får fortsette så lenge det er liv i serien. Karakter: 5!
Beklager kort og summarisk omtale av dette bladet, men her må man handle raskt, som Fantomet alltid gjør. Må kjøpes før nytt hefte kommer til helga, spesielt for Jonssons serie og Mexico-trilogiens første del!
Totalkarakter for heftet: 5 + 6 + 6 + 3 + 5 + 5 > 30 : 6 = 5. Veldig bra!
Fantomet 11/2015
98 sider
65 kr.
Egmont
MIN ANDRE UNGDOM <- Eldre | Nyere -> HUNDRE ÅR MED KONGESERIAR
Ifølge bekreftede rykter blir det flere historier av Henrik Jonsson. Den amerikaniserte tegnestilen kan nok være hard å svelge for de mest konservative, men jeg synes det var en frisk pust. Spesielt Fantomets ansiktsutrykk var bra, man ser stemningen og ubehaget. Spesielt når han må true til seg motorsykkelen på side 21, sier ansiktet hans at han egentlig ikke vil gjøre det. Legg også merke til at fingeren ikke er på avtrekkeren. Glimrende tegninger og vinklinger, selv om noen vil nok synes at det er litt kantete.
Og når du syns dette nummeret var bra, så kommer du nok til å bli overveldet av det neste!!
— Thomas Askjellerud 27. October 2015, 22:53 #
Må si at dette var en frisk pust!
Mere Henrik til folket :)!
— Jonas Olsson 29. October 2015, 09:53 #
Ja, den svenske redaksjonen skal virkelig ha stor ros for satsninga på egenutviklet stoff. Prasselsork, Fantomet, Mildh & Fromm, SF-seriene (kommer visstnok enda mer i neste nr.) osv. osv.
Og Henrik Jonsson er virkelig et stort talent. Skulle ønske han kunne komme til Raptus i 2016 :)
— *arild* 29. October 2015, 12:15 #
Kommende februar er Fantomet 80 år som serie. her kommer en svensk artist, utvilsom en dyktig tegner, men dessverre vil han ikke tegne Fantomet slik det har blitt gjort tidligere.
her på siden kaller man det “en frisk pust”, jaja, da har altså Fantomet blitt tegnet feil i 80 år? Hvordan har dere da blitt fans, mon tro?
Nei, dette må rettes på, selv den dyktigste kan trenge en liten innføring i hvordan man lager noe som kan gjenkjennes og i faste former. En mal må en tegneserie ha.
Ellers, glimrende arbeid av Jonsson, men trene på Fantomets ansikt må han gjøre.
— IpComics 2. November 2015, 10:42 #
IpComics: Fantomet har vært tegnet forskjellig av ulike tegnere. Personlig setter jeg stor pris på både Ray Moore og Sy Barry, selv om både stil og uttrykk er forskjellig. Det er en stor styrke med tegneserien, for da kan ulike tegnere vise frem ulike sider ved karakteren og tegneserien.
Andre favoritter utenom Team Fantomen og den originale avistegneserien er Luke McDonnells og Jim Aparos Fantomet. Aparo er best kjent for sitt arbeid med Batman, men han hadde en periode der han tegnet Fantomet for forlaget Charlton i USA på en utmerket måte. Jeg likte også veldig godt McDonnells tegninger på Fantomet-versjonen publisert i USA av DC Comics i 1989-1990. Sammen med manusforfatter Mark Verheiden laget han en meget interessant Fantomet-tegneserie. Heldigvis er noen smakebiter av denne publisert på norsk, men vi kunne godt få se resten også.
— Kristian Hellesund 2. November 2015, 15:35 #
Det er en tegneseriefigur vi har sett i mange forskjellige drakter og inkarnasjoner som snart feirer 80 år (+ 400). Om den ikke hadde tilpasset seg ville den neppe fortsatt ha eksistert. Forandring er en viktig del av figurens tradisjon, noe en også tydelig ser ved å lese Lee Falk.
— Herbert 2. November 2015, 16:44 #
Poenget er, som dere tydeligvis ikke har forstått, at det viktigste kjennetegnet ved figuren, maske og hette, har blitt tegnet likt i alle år. Aldri før har masken gått opp i en spiss midt på. At denne lille, men veldig betydningsfulle detaljen, ikke kan forbli slik de neste 80 år, er en gåte for meg.
— Ipcomics 2. November 2015, 20:31 #
Nå skal jeg ikke uttale meg altfor definitivt, men jeg har da sett en og annen Fantomet-tegneserie der vi også har sett øynene til hovedpersonen. Masken har altså ikke blitt tegnet likt i alle år. Det finnes sikkert også andre eksempler.
Poenget mitt er at det er sunt å se flere grafiske fremstillinger av Ånden som går. Personlig foretrekker jeg Ray Moore som tegner, men det betyr ikke at andre kan tegne Fantomet på en flott måte.
— Kristian Hellesund 2. November 2015, 21:36 #
Om øynene vises har ikke noe med formen på masken å gjøre. Dessuten bli sikkert også disse “feilgrepene” korrigert i en fei, av trofaste fans, de forsvant jo fort.
Håer at denne måten å “jåle til” Fantomet på en DC/Marvel/Moonstone-aktig måte også forsvinner fort, men da må fansen kjenne sin besøkstid.
Finnes det en fan i her?
— IpComics 2. November 2015, 21:59 #
IpComics er inne på noe viktig her, nemlig dette:
På tross av at Fantomet har vært tegnet ulikt av mange ulike tegnere har figuren beholdt sin maskeidentitet mer eller mindre uberørt, i motsetning til figurer fra DC og Marvel, der forlagene har ønsket å eksperimentere mye mer.
Det handler om tonen i dialogen og i miljøskildringene, men også om masken og den milde kontra den aggressive fremtoningen.
Sy Barry tegnet et Fantomet der “masken” ofte fremhevet et tillitvekkende smil. Ikke en dyster hevners smil men et smil fra Ånden som går.
— Jostein Hansen 2. November 2015, 23:30 #
Det er så lite som skal til, nemlig.
— Ipcomics 3. November 2015, 01:04 #