ARKITEKTENS INNGANG TIL SERIENE (29.10.15 )
Utstillingen «Arkitekturstriper» kunne også friste med et symposium der man gikk i dybden på to kunstnere som har vært både arkitekter og serieskapere.
Dette symposiet ble satt sammen med utgangspunkt i utstillingen “Arkitekturstriper”. I panelet var Mattias Gnehm og Joost Swarte, og Melanie van der Hoorne var moderator. For ordens skyld vil ikke symposiet bli gjengitt i sin opprinnelige form, da jeg personlig syntes det var i overkant mye hopping frem og tilbake mellom Gnehm og Swarte. Derfor har jeg valgt å gjengi det på denne måten.
Van Hoorne kjenner både Swarte og Gnehm fra tidligere arbeider. Hun møtte Gnehm for første gang i forbindelse med boken “Bricks and Balloons.” og Swarte under arbeidet med boken “Indispensable Eyesores”. Panelet er et interessant et, da Swarte startet som tegneserieskaper og nå gjør arkitektarbeid, mens med Gnehmer det motsatt. Dette gir et godt utgangspunkt for symposiets fokus, nemlig å gå dypere inn i tematikken som “Arkitekturstriper” presenterer.
Gnehm forteller:
Han hadde alltid lyst til å bli tegneserieskaper og spurte faren sin om han fikk lov. Faren sa at Gnehm måtte få seg en “ordentlig” jobb, så derfor ble han arkitekt. Lysten til å lage tegneserier har altså være til stede i Gnehm ganske lenge, og han var derfor veldig glad da han fikk muligheten til å lage sin første tegneserie, “Paul Cork´s Geshmackt”, sammen med en kamerat som er skribent.
Side fra Gnehms “Death of a Bankier”
Den visuelle teknikken i denne og i hans neste bok, “White Mystery”, er ganske like. De tok bilder og “malte” bildet i photoshop. Begge disse bøkene har arkitekturen i fokus. Det er selvsagt en historie bak det hele, men hovedintensjonen med disse to verkene var å vise arkitekturen. Både arkitekturen slik den ser ut, og arkitektur slik den kunne sett ut, og på dette punktet ser Gnehm en av mange fordeler med sjangeren. I “Paul Cork” reiste de innom mange Europeiske byer, og når man tegner kan man da inkludere broer eller bygninger som var planlagt en gang i tiden, men aldri ble bygd. Han trekker sammenligning til arkitektoniske plantegninger og presentasjoner. Teknologien er kommet langt, men disse tegningene laget av arkitekter har et sterilt utseende i motsetning til tegneserier. Dette gir en liten del av svaret på spørsmålet som utstillingen stiller: “trenger arkitektur tegneserier?”
I sine to neste verkene tok Gnehm hånd om både det litterære og det visuelle, noe som viste seg og være en utfordring. Gnehm forteller at han bruker mer tid på å skrive enn å tegne.
Både Gnehm og Swarte mener tegneserier også en god måte å presentere kritikk på, da det blir lettere å svelge. De går videre med å forklare at det er en viktig balanse mellom humor og kritikk. Som Gnehm sa: “Om man ler med munnen, kommer sannheten inn.”. Med dette går Gnehm inn på sine mer kritiske verk, henholdsvis “Death of a bankier“1, “Die Bekehrung“2 og “Die Kopierte Stadt“3.
Swarte forteller:
Han bruker selv arkitektur mye i sine verk. En tegnet side er todelt, noe skjer i forgrunnen (karakterene) og noe annet i bakgrunnen(omgivelsene). Dette er en sammenheng han selv benytter seg av når han tegner. Han lagde en gang historie om middelalderen, og ved å bruke forgrunn og bakgrunn aktivt endte denne historien på seks sider. Han forteller videre at omgivelsene karakteren lever i hjelper å gi leseren et inntrykk av hvordan karakteren er. Det samme gjelder “etableringsbilder” i tegneserier; bilder som viser hvor handlingen tar sted, noe som er viktig for historien.
Swarte bruker mye tid på vise frem flotte tegninger som han lagde for en utstilling, og det kommer frem at han legger mye research i en tegning. Han sier selv at når han lager historier kommer ting av seg selv. I sin nyeste historie, om Jopo de Pojo, fikk han ideen fra en telefonsamtale han selv hadde med et telefonselskap, og en telefonsamtale syntes han var en passende start på en historie. Han forteller videre at telefonsamtalen Jopo får er fra de som eier bygningen han bor i. De forteller at han må flytte ut på grunn av renovasjon i bygningen og dette vil vare i tre måneder. Enn så lenge vil eierne bidra med en container Jopo kan ha tingene sine i og til og med bo i. I denne perioden finner Jopo kasser fulle av gamle minner.
Swartes tegning til teatersalen i Harleem
På spørsmål fra en publikumer sier Swarte at det vil ta to måneder å gjøre ferdig historien og den vil mest sannsynlig ende på 4 sider.
Swarte fortsetter med å fortelle om sine arkitekturprosjekter. Der Swarte er fra(Harleem i Nederland) hadde ikke byen råd til arkitekter til å utforme byens nye teater. Derfor spurte de Swarte om han kunne tegne noe. Swarte svarte selvsagt ja, og etter flere måneder med hemmelighetskremmeri ble planen fremvist og godkjent. Bygget ble reist, og med det startet Swarte sin arkitektkarriere. Etter dette har han vært involvert i mange bygningsprosjekter og har blant annet jobbet mye med fargede glassvinduer.
Swartes tegning til teatersalen i Harleem
Nasjonalmuseet satt sammen et interessant og informativt symposium, men for å resitere en medpublikummer jeg pratet med å vei ut: Det hele føltes mer som en presentasjon av Swarte og Gnehms verk enn et dypdykk og videre utforskning av korrelasjonen mellom tegneserier og arkitektur.
Trenger arkitektur tegneserier?
1: En bok som kritiserer det sveitsiske bankvesenet. Omhandler en bankmanns død og hvordan de rundt ham kan tjene penger på dette. Løsningen blir et gandiost bygg like ved en innsjø i Zürich.
2: Denne tar for seg hvordan byer har vært, er og burde være. Gnehm ser her for seg en løsning med mer konsentrerte byer, som gir mer rom for natur og friluft rundt. Han sier selv at dette aldri vil gå i Sveits, der så store landområder er privateid.
3: En arkitekt får i oppdrag å lage en eksakt kopi av Zürich i Kina.
HUNDRE ÅR MED KONGESERIAR <- Eldre | Nyere -> TØYSERADIOEN