JULEHEFTER 2015: NORSKE EVENTYRERE (21.12.15 )
Jula er også tida for store eventyr, og ikke bare de som går på kino og er skapt av Tolkien eller Lucas. Vi ser på noen av de lengre og (kanskje) mer spennende juleheftehistoriene.
Av Trond Sätre og Andreas Emil Lund
Varg Veum: Ung Pike Forsvunnet
Årets hefte handler om en ung pike som er forsvunnet og et band med samme navn, og dop, og en masse bergensreferanser. Siden det er krim skal ikke for mye avsløres, men de vanlige Varg Veum-ingrediensene er på plass. Og ingrediensene kokes sammen til en middels spennende historie, men det også det eneste med dette heftet som er spennende.
Tegningene til Collins gjør på ingen måte ære på manuset av Staalesen og Wærness. Tegningene hans er tidvis bra, men vanligvis ikke. Det tas mange snarveier når det kommer til det visuelle, noe som ofte er helt okay og ikke uvanlig. Men når snarveiene er så synlige som her, veier det veldig ned. Tekstboksene er alt for små og med dataskrevet tekst, anatomien til mennesker er ikke på plass og uoverensstemmelsen mellom Veums kroppsspråk og det som faktisk skjer er alt for stor til ikke å legge merke til. Et kjapt Google-søk avslører at dette, under ingen omstendigheter, er Collins beste verk. Om det rett og slett er trang tidsfrist og hastearbeid som skinner gjennom er ikke godt å si, men visuelt sett vil jeg si at dette heftet er dårlig oftere enn det er bra.
Som nevnt, historien er helt greit spennende, om den ville vært bedre eller dårligere uten Collins’ strek er vanskelig å si, da tekst og bilde henger så tett sammen i et tegneseriehefte. Varg Veum skrives frem som en karakter med glimt i øyet og en klassisk privatetterforskers selvironi, og et krimhefte lagt til julen er en god ide, for er det en ting julehefter trenger så er det variasjon i sjangrene som gis ut. Beklageligvis blir dette en mislykket utgivelse, mye takket være Collins.
(AEL)
Skrevet av Gunnar Staalesen og Arild Wærness, tegnet av Mike Collins
36 sider
Kr. 58,90
Egmont Kids Media Nordic
Stomperud på Eventyr Julen 1915: Kongesverdet
For andre år på rad prøver Egmont å modernisere Stomperud – Ved å ta ham tilbake i tid. Så langt har det vært et ganske vellykket eksperiment. Formatet og premisset tillater forfatter Terje Nordberg å leke seg med figurene, og fortelle de historiene han har lyst til. Igjen er premisset at «vår» Stomperud forteller historien om en av sine forfedre – at forfaren tilfeldigvis også var i hæren, og at han tilfeldigvis hadde en militærkompis som var en av 87s forfedre, er selvsagt en konvensjon som vi bare er med på.
I dette tilfellet er det snakk om August Stomperuds oldefar Sigurd Stomperud, som hadde nøytralitetsvakt i 1915, under 1. verdenskrig. Tyskerne ønsker å bruke det magiske sverdet Balmung som sitt hemmelige våpen. De sender eventyrerarkeologen Niedersachsen Schultz, åpenbart en tysk Indiana Jones-etterlikning, til Sørum, der sverdet etter sigende skal være gjemt (jeg trenger ikke å forklare det ironiske ved en tysk Indiana Jones, trenger jeg vel?)
Magne Taraldsens tegninger er fortsatt litt ujevne. I de rene komediescenene virker han veldig trygg, men han sliter med actionsekvensene, særlig nærkampscenene. Historien er en smule mer ambisiøs enn i fjorårets, med blant annet mye historisk satire over datidens aksjespekulanter i tillegg til en stadig mer komplisert og farseaktig hovedhistorie. «Kongesverdet» kunne lett blitt overlesset, men den jevnt stigende spenningskurven og den humoristiske timingen gjør dette heftet til en særs underholdende affære. Ikke helt ulikt den fransk-belgiske fortellermåten på, faktisk. For oss som ikke har et veldig nostalgisk forhold til det tradisjonelle 91 Stomperud julehefte er dette en frisk og kreativ anvendelse av figuren.
(TS)
Skrevet av Terje Nordberg, tegnet av Magne Taraldsen
Forord av Haakon W. Isachsen
36 sider
Kr. 58,90
Egmont Kids Media
Ingeniør Knut Berg
Ingeniør Knut Berg lages ikke lenger, og årets og fjorårets hefter er derfor opptrykk fra gamle hefter, henholdsvis fra 1944 og 1945. Fordi sidetallene fra de gamle heftene ikke samsvarer med de nye, er de seks siste sidene fra fjorårets historie(1944) starten på dette heftet og resten er fra 1945-heftet. Årets hefte mangler dog de seks siste sidene fra 1945 heftet, som kommer til neste år.
Ja, det høres ut som et salig rot, men siden Knut Berg er en pågående serie som, tilsynelatende bare fortsetter og fortsetter uten noen logisk konklusjon i sikte, ligger ikke denne uoverensstemmelsen med sidetall noen demper på lesegleden.
Heftet starter med en saftig gjennomgang av hva som skjedde i forrige hefte, og det blir derfor en lett sak å hoppe rett inn i historien. Historien i heftet svirrer rundt Knut Berg, Tala og prinsesse Aima som blir bortført av dverger og brakt til hulen til en ond konge. Herfra går historien alle veier, med steppebrann, drager, bombefly og utallige fangenskap og like mange rømminger.
Knut Berg er utvilsomt et action/eventyr-blad og hovedpersonen er nok et symbol på den særnorske landsmann: Staut, sterk og flykter aldri fra en kamp. En kjernekar. Med første utgivelse i 1941 kan man utvilsomt spekulere i at Knut Berg absolutt var et resultat av sin samtid.
Historien er spennende og fantastisk, akkurat sik en eventyrhistorie skal være. Heftet avsluttes med en redegjørelse av Ole Didrik Lærums (norsk ingeniør) fantastiske liv. Men hoveddelen av heftet er det som er verdt å få med seg her, og selv om historiene er 70 gamle er de på ingen måte utdaterte!
(AEL)
Skrevet av Vigleik Vikli, tegnet av Ronald Stone
36 sider
50 kr.
Fonna Forlag
Flåklypa (Aukrusts Jul)
Fjorårets Flåklypahefte ble nominert til Sproing-prisen for beste norske tegneserie, og spenningen var derfor stor da jeg åpnet årets hefte. Det lever tidvis opp til forventningene.
Flåklypa kommune velges ut til et prøveprosjekt hvor alle griser skal registreres for å vurdere effektiviteten av griseholdet i landet. Blodstrupmoen, lite vitende at mørkere hensikter står bak, tar jobben på strak arm. Oppi det hele viser det seg også at det spøker i Flåklypa kirke, og Solan Gundersen blir leid inn som privatdetektiv for å komme til bunns i saken. Det trengs neppe å sies at komplikasjoner oppstår, og at ingenting går helt etter planen.
Historien er skrevet av Håkon W. Isachsen og er tegnet av Thierry Cappezone og også dette heftet har et nyttig og gøyalt forord med en introduksjon i Aukrusts univers. Manuset er morsomt og det er et morsomt format å se Aukrusts karakterer i. Det brukes også referanser nordmenn tar(f.eks. at tv-serien «Åndenes Makt» blir involvert); det setter historien i hjemlige omgivelser og gjør heftet enda gøyere og sprøere.Det som trekker heftet ned er Thierrys fortellerteknikk. Ting går rett og slett for fort. Fra en rute til en annen ha karakterene rukket å gå fra å gjøre en ting til noe helt annet. Om dette er fordi Thierry ikke mestrer litt roligere overganger fra rute til rute, eller om det ha noe å gjøre med føringer fra Egmont hva sidetall angår, er uvisst. Uansett er det noe som trekker ned en ellers fantastisk utgivelse.
(AEL)
Skrevet av Haakon W. Isachsen, tegnet av Thierry Cappezone
Forord av Haakon W. Isachsen (ikke kreditert)
36 sider
Kr. 58,90
Egmont Kids Media Nordic
FORTREFFELIG FRISK FEIRING AV DEN 9. KUNSTART <- Eldre | Nyere -> JULEHETER 2015: NORSKE KLASSIKERE
Jepp, forordet til Flåklypa er skrevet av meg.
— Haakon W. Isachsen 21. December 2015, 22:04 #
Flåklypa ser veldig spennende ut i år og jeg gleder meg storligen til å lese et nytt eventyr fra Aukrusts univers.
Varg Veum har allerede blitt lest og sjelden har jeg vært mer uenig med en anmelder.
Min opplevelse av tegningene er at Mike Collins har en rekke spennende billedløsninger og en levende og frisk tusjlinje. Fargeleggingen er også et stort pluss, noe som merkelig nok ikke blir nevnt med ett ord i anmeldelsen. Og det rareste av alt: Tekstingen i boblene er meget pent og elegant utført, med en stilig font, og ligger tett opp til en så smukk håndtekst som mulig er. Det er mange andre julehefter (og andre serier)som har en mindre heldig og mer forstyrrende teksting enn tilfellet er med VV.
— Jostein Hansen 22. December 2015, 00:31 #
Tror anmelderen referer til tekst i “forteller-rutene”, dvs. Veums interne monolog. Dette er jo Gunnar Staalesens faste fortellerstemme i bøkene, og det er noe vi har tatt med i tegneseriene, fra og med 7 Fjell Bok 1.
I juleheftene har jeg (som tekster) redusert fontstørrelse noe, og etter redaksjonsns ønske, endret fonten jeg benyttet i 7F. Jeg måtte også gå opp en fontstørrelse i prateboblene, i hh. til forlagets krav.
Sammenligner man med fontstørrelse i tilsvarende utgivelser ser vi at vi bruker mye mindre font. Det er en god del tekst i Veum (det er en litterær serie) og det skal være plass til alt.
Når det er sagt skal jeg revurdere fonttype og størrelse i neste års utgivelse.
Alt kan forbedres! Men jeg er uening i anmelderens krasse kritikk av tegningene, det må være lov å si…
— arild 22. December 2015, 14:41 #
Varg Veum: Ja teksten i fortellerrutene er altfor liten. Det er nesten ikke mulig å lese dette. Fargene redder en del av tegningene, men en god del av tegningene fungerer også bra. Men jeg skulle gjerne sett at Collins la ned litt ekstra jobb i noen av rutene. Som i denne hvor dama til venstre sitter i løse luften. Figuren med hatten ser rett ut på leseren. Den høyre dama mangler kropp under puppene. Og er det en stolrygg eller ølglass vi ser på/ved bordet?
— Øyvind B 23. December 2015, 17:14 #
Må innrømme at jeg tenkte mye det samme som AEL om Collins’ tegninger til Varg Veum da jeg leste fjorårets hefte. Jeg vet jo at Collins’ VV-tegninger har sine fans, men jeg klarer ikke å bli en av dem.
— Marius Hestness 24. December 2015, 00:00 #