FANTOMET NETTOPP NÅ ( 7.01.16 )
Et kraftig brudd med sedvane – Er dette for revolusjonerende for det stødige actionheftet?
Fantomet #1 2016 sender flere kraftige signaler om at man tenker nytt og annerledes i dagens redaksjon. Forsiden viser faktisk en lilla trikotkledd helt, noe som bryter totalt med sedvanen i Skandinavia. Den lilla fargen er et signal om at historien er produsert i USA, der denne fargen er den «normale». Vanligvis blir amerikanske serier omfarget for skandinavisk bruk, slik at lilla = blå. Denne gang har man droppet hele den prosessen, og Fantomet beholder sin lilla trikot gjennom hele åpningshistorien.
Omslaget er hentet fra «Kings Watch», og viser en energisk situasjon der Fantomet kjemper sammen med Lyn Gordon. Lilla drakt til tross, det man først merker seg er heltens ansikt; ubarbert, forvridd og kanskje både eldre og mer «slitt» enn det man forventer. Dette bærer bud om at vi får møte en «annerledes» helt innenfor. Nettopp derfor signaliserer også den lilla fargen at dette ikke er «vår» Fantomet. Karakter: 5
Så blir vi kastet hodestups inn i del 2 og 3 av Kings Watch, og for de av oss som fikk med seg del 1 i fjorårets siste hefte er dette en dramatisk videreføring inn i det finurlige «King’s Syndicate»-universet, der Lyn Gordon/Gerd Arden, Lothar/Narda/Mandrake og Fantomet møtes i kamp mot Lyn Gordons erkefiende: Keiser Ming av Mongo.
For nye lesere må man spørre seg om dette blir for kaotisk, ettersom de går glipp av den informerende og litt myke oppstarten. Uansett, her er det action fra første sekund. Mange karakterer å holde rede på, og man griper seg av og til å lure på hvem er hvem av Narda og Gerd, eller om Professor Zarkov og Mandrake er en og samme mann. Tegneren Marc Laming har en flott strek, men karakterene har altså en tendens til å bli for like.
Kampene forflytter seg til flere steder på kloden, og heldigvis for vår del, kulminerer dette midt i Afrika; Fantomets rike. Vår rufsete helt spiller en mindre fremtredende rolle i disse to episodene, som ender med at Ming den Grusomme forbereder invasjon av Jorden. Jeg kan love at Fantomet får en mye viktigere rolle i avslutningen, som kommer fordelt på de to neste numrene. Denne «nye» utgaven av Fantomet er på mange måter en fin vinkling på legenden, og man savner så absolutt ikke blå trikot.
Slik disse to episodene fungerer i heftet her blir det en smule for kaotisk til å oppnå topp karakter, derfor gir jeg en bra 5’er.
Resten av bladet presenterer et fullt Europeisk western-album; «Undertaker». Historien om en begravelsesagent og hans eventyr i de solsvidde og støvete områdene i Vesten. En kompleks og tett historie, der tegningene delvis minner om klassisk «Blueberry», altså av aller beste merke. Sidene er kanskje for tettpakket med informasjon, ettersom dette er nedfotografert fra albumformat så blir historien veldig kompakt. I tillegg blir teksten i minste laget. Overføring fra albumpapir til teknisk dårligere og matt Fantomet-papir gjør at mange detaljer forsvinner i de tette og mørke sidene. Men dette er bare tekniske minus, historien «Undertaker» er en utmerket, voksen Western som bør glede alle som ønsker slike historier i farger, ikke bare i Tex Willer-svart/hvitt. Litt trekk for den tekniske løsningen gir karakter 4.
Bladet har også med en utgivelseskalender for inneværende år – jeg pleier ikke å nevne slike bilag, men denne gang må jeg trekke fram illustrasjonen – fra kanskje den aller beste «nye» Fantomet-illustratøren, Henrik Jonsson. Veldig bra. Jeg gleder meg STORT til neste gang vi får en Jonsson-saga i bladet, om det er The Norseman eller Fantomet spiller ingen rolle. Karakter: 6!
Bladet får en god snittkarakter på 5. Det mest bemerkelsesverdige med utgivelsen er at man satser på kun to historier, en Western og en Fantomet – midt i en fortsettelse – og gir oss en annen helt enn den vi er vant med. Dette vil nok spore til en del diskusjon… men redaksjonen skal ha skryt for å våge å prøve nye løsninger!
Fantomet nr. 1/2016
98 sider
67 kr.
Egmont Publishing
PÅ SKOGSTUR I TYSKLAND <- Eldre | Nyere -> MOT EN BARRIERE AV HØFLIGHET
Ja, det blir spennende å se om Jonsson greier å tilnærme seg stilen som gjelder på Fantomet, slik at vi slipper å lese historiene med bind for øynene.
Undertaker er bar. Jeg synes ikke du skal gi karakter for bladets tekniske nivå, dette er gitt på forhånd og gjelder faktisk alle utgaver av Fantomet. Du vurderer vel bladene mot hverandre og ikke mot høytekniske album?
— IpComics 7. January 2016, 23:01 #
En lilla fargen har vært brukt altfor mange ganger; 15 – 2002, 22 – 2002 (også med grå/blå striper), 6 – 2003, 25 – 2003, 8 – 2004, 10 – 2004, 3 – 2005, 24 – 2007, 3 – 2008, 24 – 2008, 11_12 – 2009 og sikkert mange til.
Men det var kanskje den totale Amerikanske fargevarianten du mente? Det er første gangen.
— IpComics 7. January 2016, 23:11 #
“For nye lesere må man spørre seg om dette blir for kaotisk, ettersom de går glipp av den informerende og litt myke oppstarten.”
Vet ikke om jeg helt ser dette argumentet. Føljetonghistorier er føljetonghistorier – de er ment å leses fra starten, og man kan ikke forvente at hvert eneste kapittel skal være like lett å hoppe inn i for nye lesere. I anmeldelsen av forrige nummer applauderte du bladet for å inneholde STARTEN på en historie, nemlig “Kings Watch” del 1. Det er så klart vel og bra… men det fører jo uunngåelig til at neste nummer som fortsetter historien ikke kan inneholde starten.
— Marius Hestness 7. January 2016, 23:36 #
Synes Kings Watch er en underholdende historie, men jeg synes at den ikke skulle vært hovedhistorie. Friskt med en ubarbert Fantis på forsida, for den som ikke har lest Fantomet på lenge er det nok uvant. Kanskje man skulle gjort som i Sverige, med egne bilag for Kings Watch. Da hadde vi fått de stilige forsidene og friskere farger på høyglanset papir.
Undertaker er en bra western, mørke og fine tegninger. Kjekt å lese hele historien på en gang. Året begynner bra!
Neste Fantomet er bare Fantomet i Fantomet,en ny historie, retro og Kings Watch.
— Thomas Askjellerud 8. January 2016, 00:55 #
Selvsagt må det tekniske tas med i vurderingen. Det er alltids rom for forbedringer. Det trenger ikke koste mer enn en liten innsats for å få det bedre. Noen justeringer i mørke og kontrast, så kan resultatet bli et helt annet.
Dessuten kommer denne westernhistorien som ekte album på dansk. Da kan man oppgradere til en bedre leseopplevelse.
Fransk utgave funnet på nett:
Tilsvarende hentet fra Fantomet:
— Øyvind B 8. January 2016, 17:33 #
Da er det nok å si at Fantomet er et teknisk dårligere blad enn et album, så vet vi det til de bytter papir.
Du kan heller ikke sammenligne utgaver på dett, der lyset slipper gjennom rutene, men en trykket utgave. Sidene er de samme fra forlaget (fransk), så blir de forskjellige på grunn av papir og trykk (trykkeri). Poenget mitt er at anmelder får holde seg til det som kan forventes innenfor de gitte rammer når han anmelder historier.
Du hjelper heller ikke det norske markedet i særlig grad ved å stadig henvise til de bedre (?) utgivelsene i våre naboland. Men du har gjerne aksjer der?
— IpComics 8. January 2016, 17:40 #
Det var da fælt til syting om trykktekniske ting! Hadde det ikke vært for Fantomet hadde vi aldri fått sett mange glimrende serier. Og hvilket annet blad publiserer en full albumhistorie? Hvordan skulle vi ellers fått Thorgal? Tror man at Egmont kommer til å gi ut disse seriene i album? Agent X9 var i glossy papir, så igjennom siste nummer som ble publisert, ble ikke imponert.
— Thomas Askjellerud 9. January 2016, 01:58 #
Enig med deg, Thomas, luftslott er ikke mye å satse på. Men, litt bedre papir hadde gjort trykken bedre, ingen tvil. Men det koster.
— Ipcomics 9. January 2016, 09:44 #
Jeg tror nå at man kunne ha fått et bedre resultat uten at det hadde kostet noe som helst. Dersom man hadde gjort fargene litt lysere så hadde alt sett mye penere ut, og vært lettere å se. Trykkeriet eller forlaget burde enkelt ha fått til det dersom de prøvde. Man kan ikke forvente at alle skal kjøpe Fantomet fordi det er det eneste vi har (selv om jeg og dere andre som er akkurat her gjør det). Et bedre produkt vil holde på flere lesere. Og jeg har ikke noe håp om at Egmont kommer med dette i album. Det er derfor jeg kjøper både norske Fantomet og danske album. Og hadde Fantomet hatt en bedre teknisk standard så hadde jeg spart utgiften til danske album
— Øyvind B 9. January 2016, 11:12 #
Nedfotografering fra albumstørrelse til standard bladsize medfører enda et potensielt problem: fonter i bobler blir veldig små. Man setter selvsagt tekst på norsk her hjemme, men ettersom de ferdige boblene ikke kan tegnes på nytt må teksten tilpasses redusert boblestørrelse. Eller – man tekster i originalene og så reduseres siden mellom 30 og 40%. Begge metoder gjør at bokstavene blir vanskelige å lese.
Spesielt for oss godt voksne (over 45) som ofte må bruke lesebriller.
Dette gjøre lesingen tung og omstendelig, man kan ikke oppfattte teksten umiddelbart slik man gjør til vanlig, men må studere hver boble for innholdet. I mitt tilfelle skjedde det med Undertaker. Når så ruter og sider gjengis for mørke (detaljer forsvinner) blir leseopplevelsen kraftig redusert.
Slikt synes jeg bør tas med i en anmeldelse, det har ingenting med teknisk utførelse å gjøre, det er ren leseopplevelse.
Tisvarende “reduserte” albumserier, som Thorgal, sliter av og til med mørke ruter og sider, men er satt med så stor font (god plass i boblene) at den norske teksten er relativt lett å lese.
Albumserier som oversettes til bladformat med dertil svakere papirkvalitet kan bli riktig bra likevel – man letter fargemetningen i redaksonen/setteriet før filene oversendes til trykker. Ser man tilløp til mørke felter som blir “kladdige” på Fantometpapir, kan man f.eks. vurdere å lysne 10%.
— arild 9. January 2016, 12:06 #
Arild, ikke misforstå, alt bør tas med. Men ikke tilmdet kjedsommelige. Du anmelder vel Fantomet mot Fantomet, slik at bi kan vurdere helheten etter et år. Så lenge ikke papir og størrelse blir endret er dette en konstant faktor. Vi vet det er slik. Vil du derimot vurdere utgivelsen av Undertaker i Fantomet opp mot en albumutgivelse av samme, da er det jo greit, men det oppfatter jeg ikke du har som mål med anmeldelsene dine, eller …?
— Ipcomics 10. January 2016, 11:36 #
Det med fonten synes jeg derimot er helt på sin plass, dette har åpenbart endret seg i Fantomet.
— Ipcomics 10. January 2016, 11:37 #
Lilla fargen på forside ble første gangen brukt i 17/1970.
Ellers gøy at folk debatterer den “amerikanske” versjonen. Fantomet som tegneserie kommer jo fra USA, det er vel heller vi som har “eurofisert” den…
— Thomas Askjellerud 16. January 2016, 00:35 #
Godt poeng, Thomas! Og i mine øyne har Team Fantomen noen ganger laget en versjon av Ånden som går som ikke er så interessant. For eksempel må det være begrenset med ukjente steder i Bengal… :-)
Ellers har jeg en forkjærlighet for DC Comics’ versjon av Fantomet laget av meget dyktige serieskapere som Mark Verheiden og Luke McDonnell. Vi har fått noen smakebiter på norsk, men det hadde vært flott om resten kunne blitt trykt. Eller enda bedre: Tenk om Team Fantomen kunne utfordret Verheiden til å lage nye Fantomet-manus. De var ekstremt gode og knyttet opp til tidsrelevante tema i sin tid. Jeg tror Verheiden med sin kompetanse er rett mann for dette. Sannsynligvis er dette karen som kan sende Tony De Paul i skammekroken…
— Kristian Hellesund 16. January 2016, 10:46 #
Thomas, det med fargen i 1970 er ikke riktig. Dette skyldes en feil fra trykkeriet, set kan du se på de grønne stripene i buksene til Fantomet.
Joda, Kristian, mange kan sikkert sende Tony i skammekroken, men det har ikke det såkalte “team Fantomen” noe med. Fantomet i Sverige/Norge har neppe så dyp pengebok at de kan “bestille” hvem det skal være til jobben, eller interesse av det. Jeg har før påpekt litt vel mye bruk av lokale krefter, og det har ikke endret seg særlig mye.
— IpComics 16. January 2016, 14:46 #
Ja, IpComics, men fargen er lilla, utilsiktet eller ikke. Hva med 2/1976 da? Der er man sikret med tre forskjellige farger. Men 20/1978 må vel sies å være den første?
Synes De Pauls historier svinger mellom det banale og de virkelig gode. Han skriver jo tross alt både dags- og søndagshistoriene. Alle historiene til Lee Falk er jo ikke helt topp heller. De aktuelle stripene som går nå, både dags- og søndags synes jeg er bra, Mandrake og mange kjente fjes er samlet.
http://comicskingdom.com/phantom/2016-01-14
— Thomas Askjellerud 16. January 2016, 16:26 #
thomas, du er jo ellers en ganske så fornuftig kar, så …
— IpComics 16. January 2016, 20:00 #
Av de 13 historiene av Mark Verheiden og Luke McDonnell (comic books no 1 til no 13) er det trykket ni i norsk Fantomet. Det er litt drøyt å betegne 9 av 13 som noen smakebiter, Kristian.
No.9, 10, 12 og 13 er ikke publisert.
Disse DC utgavene gikk inn i USA etter 13 utgivelser, de solgte dårlig.
Fantomets publisering av disse ni vakte ikke den største begeistring , snarere tvert i mot, derfor Kristian, forslaget ditt er ikke av beste merke!
— Bjoulv 16. January 2016, 20:20 #
Takk for innspillet, Bjoulv. Slik jeg har blitt informert av folk tett på DC Comics, solgte Verheidens The Phantom såpass dårlig i 1989/1990 at forlaget måtte legge ned heftet. Hadde The Phantom blitt gitt ut av forlaget i dag med samme salgstall, hadde DC Comics hatt tegneserieheftet som fast utgivelse.
Uansett står min vurdering av disse Fantomet-historiene fast. Dette var meget gode tegneserier!
— Kristian Hellesund 16. January 2016, 20:32 #
Dette var meget gode tegneserier! Ja, det var det, Kristian, og Fantomet tok inn de ni beste! Dessverre falt de ikke i flertallet av lesernes smak!
— Bjoulv 16. January 2016, 21:23 #
Og det er uansett en god jobb av den norske Fantomet-redaksjonen. Men jeg tror at norske lesere ikke ville hatt vondt av å lese Verheiden-historiene som ikke er utgitt i Norge. Selv de dårligste historiene til Verheiden/McDonnell holder i mine øyne en meget høy standard.
— Kristian Hellesund 16. January 2016, 21:40 #
Dette kan være en interessant meningsutveksling. Kristian. For faktum er at historiene til Verheiden/McDonnell er i samme gate som de skandinaviske.
De tar opp problemer som ikke er vanlig i amerikanske tegneseriehefter, der handlingen er fjernt fra den virkelige verden, og de utfordringer/problemer folk der møter.
Jeg heller til den oppfatningen, at det var årsaken til at de amerikanske publikum vendte serien ryggen, her var jo lite av den overmektige superhelten som hamlet opp med absurde skurker.
For her møtte de en helt som slet med de samme problemene de selv møtte i hverdagen, og ble altså ikke denne virkelighetsflukten som kjennertegner amerikanske comic books serier.
Avisserien med Fantomet og også andre amerikanske såkalte realistiske serier, både dem som går i dag, og de som har sluttet (X9, Rip Kirby, Steve Canyon med videre), har en annen tilnærming til leseren, enn amerikanske comic books serier.
Dermed blir kritikken din om de skandinaviske produserte og amerikansk avisserie med DePaul kontra Mark Verheiden og Luke McDonnell noe merkelig og uforståelig!
— Bjoulv 16. January 2016, 23:04 #
Jeg er ikke uenig med deg, Bjoulv. Strengt tatt står vi for det samme synet. Forskjellen er at jeg setter Fantomet-tegneseriene til Mark Verheiden og Luke McDonnell noe høyere enn det mange andre gjør. Jeg tror også at Verheiden ville gjort en bedre jobb som manusforfatter enn den Tony De Paul gjør, men det betyr ikke at De Paul er elendig. Snarere tvert imot!
Jeg tror du har helt rett i din analyse av hvorfor salgstallene til DC Comics’ The Phantom-blad var som de var, og jeg tenker også at tankene dine om amerikanske avistegneserier er riktige.
— Kristian Hellesund 17. January 2016, 12:04 #
Tony skriver for KFS, der har de halt andre rammer enn både DC og Egmont. Stramme rammer.
— Ipcomics 17. January 2016, 13:55 #
Tenkte ikke over før nå at Frew nummer 1456 har et blått Fantomet på forsida og baksida. Verden er liten!
— Thomas Askjellerud 23. January 2016, 22:44 #